12.03.2007
Om LDO
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, språk, religion, seksuell orientering og alder.
Ombudet ble opprettet 1. januar 2006 ved en sammenslåing av Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering. Ombudet er faglig uavhengig, men administrativt underlagt Barne- og likestillingsdepartementet.
Pådriver
Ombudets pådriverarbeid skal bidra til økt likestilling i samfunnet som helhet. Det innebærer blant annet å:
- avdekke og påpeke forhold som motvirker likestilling og likebehandling
- bidra til bevisstgjøring og være en pådriver for endring i holdninger og atferd
- gi informasjon, støtte og veiledning i arbeidet for å fremme likestilling og motarbeide diskriminering
- gi råd og veiledning om etnisk mangfold i arbeidslivet til arbeidsgivere i offentlig og privat sektor
- formidle kunnskap og utvikle dokumentasjon om likestilling og overvåke art og omfang av diskriminering
- være et møtested og informasjonssentrum som tilrettelegger for samarbeid mellom aktuelle aktører
Lovhåndhever
Ombudet skal håndheve:
Ombudets lovhåndheverrolle innebærer å avgi uttalelser i klager om brudd på lover og bestemmelser under ombudets virkeområde, og å gi råd og veiledning om dette regelverket.
Klager på diskriminering
Alle som mener seg diskriminert skal kunne legge fram saken for Ombudet, som vil be om opplysninger fra begge parter, foreta en objektiv vurdering av saken og avgi en uttalelse om hvorvidt diskriminering har foregått. Ombudets uttalelse kan klages inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.
Kan jeg være anonym? Forholdet til offentlighetsloven
Alle kan henvende seg til ombudet, og ombudet kan gi veiledning selv om du ikke oppgir navn og adresse. Hvis vi skal behandle din sak som en klagesak, må vi ha kontaktopplysninger fra deg.
Siden ombudet er et forvaltningsorgan, er ombudet bundet av offentlighetsloven. Det betyr at alle brev som kommer inn til ombudet og alle brev som sendes ut herfra, skal føres i en offentlig postjournal. Alle som ønsker det, kan be om innsyn i de dokumentene som er oppført i postjournalen. Offentlighetsloven slår fast at i noen tilfeller kan man nekte innsyn. Det vil for eksempel gjelde opplysninger om personlige forhold. Ombudet har taushetsplikt om personlige forhold. Som ”personlige forhold” regnes blant annet opplysninger om familieforhold, fysisk og psykisk helse, om man mottar sosial stønad fra det offentlige osv. – altså forhold det er vanlig å ønske å holde for seg selv. Hvis du kontakter ombudet og for eksempel skriver om eventuelle problemer du har med din arbeidsgiver, så vil vi regne dette som ”personlige forhold”. Vi vil da unnta alle opplysninger som kan identifisere deg, dersom noen ber om innsyn i ditt brev.
Hvis du derimot sender oss en e-post eller et brev der du for eksempel spør hvilke regler som gjelder for uttak av foreldrepenger, eller du gjør oss oppmerksom på en stillingsannonse som kan være i strid med loven, så vil din e-post/brev og vårt svar til deg være offentlig tilgjengelig.
Hovedregelen er altså at det som sendes inn til oss blir unntatt fra offentlighet dersom det dreier seg om personlige forhold. I slike saker vil kun saksnummer og dokumentnummer fremgå av postjournalen, samt første tittellinje i brevet. Andre brev kan leses direkte fra postjournalen.
Veiledning i rettigheter
Ombudet har dessuten plikt til å gi veiledning i diskrimineringssaker som omfattes av andre regler enn de ombudet håndhever. For eksempel i forbindelse anmeldelse av rasistisk motivert kriminalitet, oppsigelsessaker som behandles etter andre bestemmelser enn arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel eller ved søknad om fri sakførsel.
Internasjonale konvensjoner
Likestillings- og diskrimineringsombudet ønsker å utveksle erfaringer nasjonalt og internasjonalt. Ombudet skal påse at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon.