Ansattes rettigheter etter likestillingsloven

Kvinner og menn skal behandles likt ved ansettelser. Det er ikke lov å vurdere søkere med ulikt kjønn forskjellig. Alle  søkere har krav på en personlig vurdering. Forbudet mot diskriminering gjelder alle typer stillinger.

Arbeidsgiver må ikke:

• ansette noen fordi han eller hun tror at en type arbeidsoppgaver passer best for ett av kjønnene. Et eksempel kan være å mene at kvinner passer best til å lage mat.
• la være å ansette en kvinne fordi arbeidsgiver tror at en kvinne ikke er like sterk som en mann.
• ansette bare kvinner eller bare menn på grunn av forhold på arbeidsplassen. Et eksempel på slike forhold kan være at bedriften bare har én garderobe og ett toalett for ansatte.
• gjøre forskjell på kvinner og menn i forbindelse med permitteringer eller oppsigelser.

Noen gode grunner

Til helt spesielle stillinger kan kjønn bety noe. Det gjelder for eksempel rollene til en spillefilm. Pasienters eller klienters spesielle behov kan også være en god grunn til å søke etter personer av et bestemt kjønn, for eksempel som personlig assistent eller som skuespiller til en filmrolle. I slike tilfeller vil arbeidsgiver ha en saklig og lovlig grunn til å velge ett kjønn framfor et annet.

Arbeid i private hjem

Likestillingsloven gjelder alle områder i samfunnet, også i privatlivet. Men ombudet passer ikke på at loven holdes i private forhold. Ansetter du noen som skal jobbe og bo i hjemmet ditt, er det et personlig forhold der ombudet ikke har myndighet til å gjøre noe.

Kvotering og positiv særbehandling


Arbeidsgiver kan velge søkere av ett kjønn dersom det fører til mer likestilling. Da må personen som arbeidsgiver ønsker å ansette være likt, eller tilnærmet likt, kvalifisert som søkeren av det motsatte kjønn. Slik særbehandling må bidra til å rette opp en skjev kjønnsfordeling. For eksempel har et firma med bare mannlige ingeniører lov til å foretrekke en kvinnelig ingeniør.

Offentlige virksomheter og en del private bedrifter har inngått avtaler om kvotering med arbeidstaker-organisasjonene. Ombudet kan ikke løse uenighet om hvordan avtalene skal forstås. Men ombudet kan vurdere om en slik avtale er i strid med likestillingsloven.