Vanlige spørsmål om etnisk diskriminering

Kan en arbeidsgiver kreve at jeg snakker perfekt norsk? Må jeg sende med bilde av meg selv i en jobbsøknad?

I en annonse for en stilling som elektriker sto det at søkere må beherske perfekt norsk, muntlig og skriftlig. Er dette lov?

Dersom kunnskaper i norsk er nødvendig for å utføre jobben, kan arbeidsgiver kreve det. Som elektriker har du kanskje kontakt med kunder, slik at du må kunne litt norsk. Å stille krav til perfekt norsk, både muntlig og skriftlig, høres likevel strengt ut, og da det kan hende at denne arbeidsgiveren krever for mye.

Er det lov å kreve at en jobbsøker må sende bilde av seg selv i søknaden?

Det er ingen regler som forbyr arbeidsgiver å kreve bilde. Spørsmålet er hva arbeidsgiver skal bruke det til. Hvis det er for å unngå å ansette noen som ikke ser ”norske” ut, er det ikke lov.

Jeg snakker gebrokkent norsk. Da jeg ringte på en boligannonse fikk jeg beskjed om at leiligheten var utleid. Men da min norske venn ringte, fikk han tilbud om å komme på visning. Jeg tror det er fordi jeg snakker norsk dårligere. Har utleieren lov til dette?.
Utleiere har ikke lov å diskriminere deg fordi du ikke er norsk. Men hvis det dreier seg om å dele en leilighet med utleier, der dere for eksempel har felles inngang, bad og kjøkken, regnes det som et ”rent personlig forhold”. Da gjelder ikke loven.

Har jeg rett til fri på mine religiøse helligdager?
Kristnes høytider og helligdager er offisielle fridager her i landet, da de fleste innbyggerne har fri.


Mennesker med annen religion, som f.eks. muslimer og jøder, vil ha behov for flere fridager. Deres høytider og helligdager er ikke samtidig med offisielle fridager i Norge.

”Lov om trudomssamfunn og ymist anna” gir mulighet for opptil to slike fridager i forbindelse med religiøse høytider per år. Loven gjelder ikke nasjonale høytidsdager. I loven står det: ”den som ikkje høyrer til Den norske kyrkja har rett til fri frå arbeid, skulegang, tenesteplikt og liknande i opp til to dager kvart år i samband med religiøse høgtider etter vedkomande sin religion”. 


Det er ikke noe krav om at arbeidstakeren må dokumentere at dagen eller dagene er religiøse høytidsdager. En arbeidstaker som ønsker å bruke denne retten til fridager, må si fra til arbeidsgiver 14 dager før høytidsdagen. Men arbeidsgiver har rett til å kreve at arbeidstakeren arbeider inn disse dagene. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal skrive en avtale om hva de blir enige om.


Arbeidsmiljøloven § 10-10 (5) bestemmer at ”arbeidsgiver og arbeidstaker kan slutte skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i denne paragraf, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag.”


Et spørsmål er dersom arbeidsgiver nekter å gi noen fri på religiøse høytidsdager, og om det kan være i strid med diskrimineringslovens forbud mot forskjellsbehandling på grunn av religion. Ombudet har ikke behandlet en slik sak ennå, men ser at å nekte noen slike ekstra fridager, kan være i strid med loven. Her må ombudet se på både  arbeidstakerens - og arbeidsgiverens interesser.