Yrkesskadeerstatning og belastningsskader

Departementet varsler at spørsmålet om å innlemme belastningslidelser i yrkesskadeordningen skal utredes, noe som også har fremgått av høringsdokumentene.

Belastningsskader er særlig utbredt i blant annet helsesektoren og innen renhold, som er kvinnedominerte yrker, og gir ikke rett til yrkesskadeerstatning. Hvis vi ser på dem som er sysselsatt 4. kvartal 2006, er 91 % av alle sykepleiere kvinner, og av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne er kvinneandelen 78 %. Innen renhold er det 74 % kvinner.

Til sammenligning kan vi se hen til bygg- og anleggsbransjen, hvor yrkesskader typisk oppstår mer akutt og plutselig, og gir rett til yrkesskadeerstatning. Bygg- og anleggsbransjen er sterkt mannsdominert. Av vei- og anleggsarbeidere er det 99 % menn. Blant tømrere og snekkere er det 98 % menn.

Ombudet har allerede under høringen av de organisatoriske spørsmålene knyttet til den nye yrkesskadeordningen gitt uttrykk for at dagens regelverk etter vårt syn innebærer en forskjellsbehandling av kvinner og menn, et standpunkt som også det tidligere Likestillingsombudet inntok.

Dagens rettstilstand begrunnes særlig med at det kan være vanskelig å fastslå en klar årsakssammenheng mellom belastningslidelsen og de faktorene man er utsatt for under utførelsen av arbeidet, samt at belastningslidelser kan skyldes samvirke av yrkesbetingede faktorer og fritidsaktiviteter. Innlemmelse av belastningslidelser anføres derfor å få store administrative og økonomiske konsekvenser.

Ombudet finner det uholdbart dersom økonomiske hensyn skal medføre at kvinner ekskluderes fra retten til å få sine belastningslidelser godkjent som yrkessykdommer. Kriteriene som skal ligge til grunn, som for eksempel økonomiske og administrative hensyn, må avveies, tolkes og praktiseres slik at vi i realiteten oppnår en likebehandling av kvinner og menn. Det er ikke tilfelle i dag.

Slik ombudet ser det, må hensynet til årsakssammenheng, og det forhold at muskel- og skjelettlidelser kan ha utviklet seg over tid og ha sammensatte årsaker, praktiseres slik at det ikke virker kjønnsskjevt og medfører at kvinner stilles dårligere. Ombudet viser særlig til forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade, gitt med hjemmel i folketrygdloven, § 1 bokstav f). Etter denne bestemmelsen skal sykdommer i armer og hender framkalt av vibrasjoner fra maskiner, pressluftverktøy, bankehammere m.v. likestilles med yrkesskade.

Gjennom denne bestemmelsen har lovgiver besluttet at belastningslidelser som følge av faktorer arbeidstakere utsettes for i mannsdominerte yrker gir rett til økonomisk kompensasjon. Ombudet forventer en grundig og saklig begrunnelse dersom belastningslidelser knyttet til de kvinnedominerte yrkene skal stilles i en annen og dårligere stilling.

Ombudet vil også påpeke at spørsmålet om å likestille belastningslidelser med øvrige yrkessykdommer har vært oppe til politisk behandling tidligere. Ombudet vil særlig vise til dokument nr. 8:54, fremmet av blant annet den gang storingsrepresentant Kristin Halvorsen i 1998, om endring av folketrygdloven og forskriften slik at slitasje- og belastningslidelser som er yrkesbetinget blir sidestilt med øvrige yrkessykdommer. Forslaget fikk flertallets oppslutning i sosialkomiteen, og ble herunder støttet av representantene fra både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, jf Innst. S. nr 157 (1997-98).

I innstillingen ber Stortinget regjeringen fremme forslag om endring i folketrygdloven og forskriften, slik at slitasje- og belastningsrelaterte lidelser som er yrkesbetingede blir sidestilt med øvrige yrkessykdommer.

I innstillingen uttaler komiteens flertall følgende:

”..forekomsten av yrkesskader og de godkjente yrkessykdommene ser ut til å være høyere i mannsdominerte enn i kvinnedominerte yrker, samtidig som yrkesbetingete slitasje- og belastningslidelser synes å være mer utbredt i de tradisjonelle kvinneyrker. Flertallet understreker således at spørsmålet om å likestille slitasje- og belastningslidelser med listesykdommene i realiteten også har et likestillingsperspektiv.

Komiteen er inneforstått med at det er relativt store avgrensningsproblemer knyttet til spørsmålet om likestilling av belastningssykdommer med yrkesskade. Komiteen er også oppmerksom på at Rikstrygdeverket har vesentlige administrative innvendinger, og at Yrkesskadedekningen i folketrygden vil få et helt annet omfang enn i dag, samtidig som det vil få konsekvenser for yrkesskadeforsikringen. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser imidlertid det urimelige i at folketrygdlovens bestemmelser på dette området ikke synes å ha tatt høyde for yrkessykdommer som særlig mange kvinner utsettes for.”

* * *

Ombudet ser frem til fremleggelsen av den varslede utredningen, og forventer at departementet prioriterer arbeidet. Jo lenger tid det tar før regelverket endres, dess flere vil rammes av dagens diskriminerende og urimelige yrkesskadeordning.