Høringssvar - forslag til endringer i utlendingsloven og -forskriften om omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i mottak mv.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til høringsbrev av 12. desember 2020 om endringer i utlendingsloven og forskriften om omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i mottak mv, med høringsfrist 6. mars 2020. Etter forespørsel fikk LDO ny høringsfrist til 13. mars 2020.
Ombudets rolle
LDOs mandat er å jobbe for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Vi veileder enkeltpersoner om deres rettigheter etter likestillings- og diskrimineringsloven og fører tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), FNs rasediskriminerings-konvensjon (CERD) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), jf. diskrimineringsombudslovens § 5 i tredje ledd.
Departementets forslag
Forslaget innebærer lov- og forskriftsfesting av omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Departementet slår i høringsnotatet fast at det er klare forskjeller på tilbudet i omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og tilbudet som gis i mottak til dem over 15 år. Det er tillatt med lavere bemanning på mottak enn på omsorgssentre, og det er færre ansatte med barnefaglig kompetanse på mottak enn på omsorgssentre. I tillegg kan tilbudet i mottak være dårligere når det gjelder lokaler og utstyr m.m. Dessuten vil bruk av tvang overfor barna i mottak og myndighetenes plikt til å føre tilsyn ikke være rettslig regulert, fordi tilbudet ikke omfattes av barnevernloven.
Det fremgår av høringsnotatet at formålet er å kodifisere gjeldende praksis, og at forslaget ikke innebærer noen «nivåheving», det vil si at gjeldende standard på mottakene skal opprettholdes. Dette innebærer at ulikhetene i omsorgstilbudet til enslige mindreårige over og under 15 år opprettholdes.
Diskrimineringsvernet
Ombudets bekymringer knyttet til omsorgstilbudet for mindreårige asylsøkere og deres diskrimineringsvern ble framhevet i ombudets høringssvar av 26. oktober 2016 til ny lov om omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere.
FNs konvensjon om rasediskriminering artikkel 5 slår fast at diskriminering på grunn at etnisitet er forbudt, og konvensjonen forpliktar statene til å forebygge og hindre alle former for slik diskriminering. CERD-komiteen, som fører tilsyn med konvensjonen, uttaler i sin generelle kommentar nr. 30 at forskjellsbehandling på grunn av oppholdsstatus kan utgjøre ulovlig diskriminering, med mindre forskjellsbehandlingen har et sakleg formål, og behandlinga er nødvendig for å oppnå dette føremålet.[1] Forskjellsbehandlingen må heller ikke være uforholdsmessig for den som rammes. CERD-komiteen har ved flere anledninger uttrykt bekymring for hvordan enslige mindreårige asylsøkere blir behandlet i Norge.[2]
Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av alder og etnisitet. Forskjellsbehandling som har et saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig overfor de det rammes, er likevel tillatt.
En praksis hvor omsorgstilbudet som gis tar utgangspunkt i alder, og som er annerledes enn det tilbudet som gis til andre mindreårige under statens omsorg, vil kunne være problematisk i et diskrimineringsrettslig perspektiv.
Vi kan ikke se at departementet redegjør godt for at det foreligger saklige grunner for denne ulike behandlingen, annet enn at det er et alderstilpasset tilbud. Det vises til at det ikke er diskriminering å bruke flere ressurser på de yngste barna, så lenge alle enslige mindreårige asylsøkere gis et tilstrekkelig omsorgstilbud ut fra alder.
Det er på det rene at ulike omsorgsbehov begrunnet i for eksempel alder etter omstendighetene kan utgjøre en saklig grunn for ulik behandling. Ombudet savner likevel at departementet gir en grundigere og mer konkret begrunnelse for det ulike tilbudet, med utgangspunkt i faglige vurderinger og forskning på feltet. Vi etterlyser en vurdering både med hensyn til grensen ved 15 år, og skillet mellom enslige mindreårige i aldersgruppen 15 til 18 og andre barn staten har omsorg for i samme aldersgruppe.
Enslige mindreårige asylsøkere er en i særlig sårbar situasjon uavhengig av alder. Mange er traumatiserte, og det er store individuelle forskjeller knyttet til hva de har behov for av omsorgstilbud.
Ombudet savner også en vurdering av forholdsmessigheten ved en slik forskjellsbehandling. Det vil være meget inngripende for det enkelte barn å få et dårligere omsorgstilbud, alene begrunnet i barnets alder eller oppholdsstatus.
Konklusjon
I utgangspunktet er det ikke problematisk at omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 blir regulert i lov, men ombudet er kritiske til at forslaget innebærer en fortsatt forskjellsbehandling av disse barna. Prinsipielt mener ombudet at enslige mindreårige mellom 15 og 18 år må omfattes av barnevernet og barnevernloven, slik at de får et barnefaglig forsvarlig og likeverdig omsorgstilbud på linje med andre barn staten har omsorg for.
Vennlig hilsen
Hanne Bjurstrøm
likestillings- og diskrimineringsombud
Shorish Azari
rådgiver
[1] The Committee on the Elimination of Racial Discrimination, General Recommendation nr. 30 Discrimination against non-citizens (2004) pkt. 4.
[2] The Committee on the Elimination of Racial Discrimination, Concluding observations on the reports of Norway (2015) pkt. 35 og 36 og concluding observations (2011) pkt. 12.