Smusstillegg var diskriminerende

Vaskeriansatte i Stangekommune, som i hovedsak er kvinner, fikk ikke smusstillegg slik ansatte i andre etater fikk. Ombudet ga Fagforbundet medhold i at kommunen indirekte diskriminerte kvinnelige vaskeriansatte.

Ansatte i andre etater, blant annet i Kommunalteknikk, som i hovedsak består av menn, fikk et slikt tillegg med hjemmel i hovedtariffavtalen. Men altså ikke de vaskeriansatte. Fagforbundet mente derfor kommunen praktiserte tariffavtalen på en kjønnsdiskriminerende måte.

Kommunen kan etter en skjønnsmessig vurdering bestemme hvilke typer arbeidsoppgaver som kvalifiserer for smusstillegg. Fagforbundet viste til at andre sammenlignbare kommuner hadde innvilget smusstillegg for vaskeriansatte.

Stange kommune mente arbeidet i vaskeriene kunne omfattes av ordningen, men at det var vanskelig å skille hvilke arbeidsoppgaver som skal gi smusstillegg og hvilke som er en del av det daglige arbeidet. Arbeidsoppgaver som gir smusstillegg må være ekstraordinære og særskilt ubehagelige på grunn av lukt, støv eller varme, forklarte kommunen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet la til grunn at partene var enige om kjønnsfordelingen i de aktuelle etatene og at vaskeriansatte kan ha krav på smusstillegg.

Andre kommuner utbetaler smusstillegg til vaskeriansatte. Dette styrket ombudet i synet på at Stange kommune ikke hadde foretatt en konkret vurdering av om de vaskeriansatte kvalifiserer til smusstillegg etter hovedtariffavtalen.

Ombudet kan vanskelig se at tilsynelatende ulike prinsipper for praktisering av smusstillegg i forskjellige etater kan ha saklig formål.

Konklusjon

Ombudet uttalte derfor at kommunens praktisering av smusstillegg kan medføre indirekte diskriminering av tilsatte i vaskeriene. Ombudet ba kommunen igangsette arbeid for å hindre at praktiseringen av smusstillegg ikke rammer kvinnedominerte yrkesgrupper særskilt.

Diskrimineringsgrunnlag; Kjønn.
Saksnummer; 06/23.
Lovanvendelse; Likestillingsloven § 3, tredje ledd.