Ombudet konkluderte med at bankens vilkår ikke var i strid med diskrimineringsloven § 4. Ombudets uttalelse ble ikke brakt inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Kvinnen mente at bankens vilkår om norsk statsborgerskap for å få forbrukslån var indirekte diskriminerende på grunn av etnisitet. For det første pekte hun på at man kan flytte utenlands selv om man er norsk statsborger. Norsk statsborgerskap er derfor ingen garanti for større tilknytning til Norge. For det andre mente kvinnen muligheten for å drive inn penger var like gode i Norden som i Norge. Banken har dermed ikke saklig grunn til å nekte nordiske statsborgere forbrukslån. For det tredje avviste kvinnen at andre banker stiller krav til statsborgerskap. Ifølge kvinnen stiller andre banker kun krav om permanent arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge.

Banken avviste at vilkåret om norsk statsborgerskap var i strid med forbudet mot indirekte diskriminering. Vilkåret har et saklig formål; å sikre inndriving av lån som blir misligholdt. Mulighetene for inndriving av krav fra andre enn norske statsborgere varierer kraftig avhengig av hvilket land det handler om.

Ombudet uttalte at forskjellsbehandling på grunn av statsborgerskap i utgangspunktet ikke er vernet gjennom diskrimineringsloven. Vektlegging av statsborgerskap kan likevel innebære indirekte diskriminering på grunn av etnisitet. Ombudet la til grunn at vilkåret kunne virke ekskluderende på grunn av etnisitet og viste til Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 18/2006 som gjaldt utleie av bolig hvor det ble stilt krav om norsk statsborgerskap.

For at en praksis utenfor arbeidsliv skal regnes som indirekte diskriminerende på grunn av etnisitet, er det et krav om at den stiller personer særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Det ombudet måtte ta stilling til, var graden av belastning for dem som rammes av bankens praksis. I tillegg måtte ombudet ta i betraktning hvor stort problem det ville være for Bank Norwegian å endre på sine vilkår, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 96.

Ombudet uttalte at personer som ikke får forbrukslån på grunn av kravet om norsk statsborgerskap ikke stilles særlig ufordelaktig. Ombudet fant at usikrede forbrukslån ikke er et gode alle har krav på, til forskjell fra for eksempel boliglån eller en brukskonto. Hver eneste søker blir underlagt en kredittvurdering. Samlet sett gjør dette at en rekke søkere, uavhengig av statsborgerskap, ikke får forbrukslån i Bank Norwegian. Ombudet fant på denne bakgrunnen at kravet om norsk statsborgerskap ikke fører til at personer med en annen etnisitet enn norsk stilles særlig ufordelaktig. Kravet var dermed ikke i strid med diskrimineringsloven § 4.

Saksnummer: 08/1659
Diskrimineringsgrunnlag: etnisitet
Lovanvendelse: diskrimineringsloven § 4
Ombudets uttalelse av 28. mai 2009;

Uttale i sak om vilkår om norsk statsborgerskap for å få forbrukslån

Sakas bakgrunn

Partanes utsegner

A hevdar at kravet om norsk statsborgarskap er i strid med forbodet mot indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, jf. diskrimineringsloven § 4 første ledd, jf. tredje ledd første punktum. A har for det første gjort gjeldande at sjølv om ein er norsk statsborgar kan ein flytte utanlands, også utanfor Europa.

Norsk statsborgarskap er derfor ikkje nokon garanti for større tilknyting til Noreg. Tilknytingshensynet gjeld først og fremst norske statsborgarar som er født i Noreg og som har familie her. Ein innvandrar med norsk statsborgarskap vil ikkje alltid ha familie her og heller ikkje ha same tilknyting til Noreg. For det andre har A halde fram at moglegheitene til å krevje inn pengane er like gode innanfor Norden som i Noreg.

Bank Norwegian har dermed ikkje saklig grunn for å nekte nordiske statsborgarar forbrukslån. A avviser for det tredje at andre bankar også stiller krav til statsborgarskap. Ho hevdar andre bankar berre har krav om permanent arbeids- eller opphaldsløyve i Noreg. Kravet om norsk statsborgarskap er ikkje naudsynt i teorien og diskriminerande i praksis.

Bank Norwegian AS avviser at kravet om norsk statsborgarskap for å få usikra forbrukslån er i strid med forbodet mot diskriminering på grunn av etnisitet. Verksemda grunngjev sitt syn med at kravet om norsk statsborgarskap har eit saklig føremål; å sikre inndriving av lån som blir misleghalde. Bank Norwegian viser til at dei er nøydd til å ha effektive og velfungerande moglegheiter for inndriving i samband med lån utan sikkerheit.

Utlånsverksemd av usikra lån inneber ein vesentleg større risiko for økonomisk tap enn andre lån. Moglegheitene for inndriving frå norske statsborgarar, også dei som bur i utlandet, er veldig gode fordi Noreg har eit velfungerande inkassoregelverk.

Moglegheitene for inndriving av krav mot andre enn norske statsborgarar, som for eksempel flyttar til Noreg før nedbetaling av lånet har skjedd og misligheld lånet, varierar kraftig, avhengig av kva land det er tale om. Utanfor Europa er for eksempel langt vanskelegare å drive inn pengar enn innanfor Europa. Men inndriving kan og vere vanskelig innanfor Europa.

Det er altså ein vesentleg større risiko å gi usikra lån til personar utan fast tilknyting til Noreg enn til norske statsborgarar. Den økte risikoen må alternativt bli kompensert gjennom høgare utlånsrente. Dette vil gi negativt utslag for konkurranseevna til banken. Banken meiner derfor at det ligg føre eit legitimt behov for å stille krav om norsk statsborgarskap ved usikra lån.

Rettslig utgangspunkt

Diskrimineringsloven § 4 første ledd sett forbod mot indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Med indirekte diskriminering meiner ein ei kvar tilsynelatande nøytral føresegn, vilkår, praksis, handling eller unnlating som fører til at personar på grunn av etnisitet o.a. blir stilt særleg ugunstig samanlikna med andre, jf. diskrimineringsloven § 4 tredje ledd.

Forskjellsbehandling på grunn av statsborgarskap er som utgangspunkt ikkje verna av lova. Vektlegging av statsborgarskap kan likevel innebere indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, avstamming eller nasjonalt opphav, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 88.

Likestillings- og diskrimineringsombodet kan gi uttale om eit forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikkje, jf. diskrimineringsombodsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Likestillings- og diskrimineringsombodets vurdering

Ombodet skal vurdere om bankens vilkår om norsk statsborgarskap er indirekte diskriminerande på grunn av etnisitet o.a.

Ombodet legg til grunn at vilkåret kan virke ekskluderande på grunn av etnisitet og/eller nasjonalt opphav, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemnda sin sak 18/2006 som gjaldt utleie av bustad der det blei stilt krav om norsk statsborgarskap. Nemnda kom fram til at: ”EØS-borgere må derfor tas ut av sammenligningen etter diskrimineringsloven § 4 tredje ledd.

Den gjenstående delen av førstegenerasjonsinnvandrerne uten norsk statsborgerskap vil i det vesentlige bestå av personer med en etnisk bakgrunn som klart omfattes av diskrimineringsgrunnlagene i diskrimineringsloven § 4.” Det er som nemnt over eit krav om at ein person vert stilt særleg ufordelaktig samanlikna med andre. Det blir altså stilt krav om ein kvalifisert dårlegare behandling.

Det er mellom anna grunngitt i Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 96 ut frå at: ”En lav terskel for å komme inn under handlingsbeskrivelsen for indirekte diskriminering, slik utvalget foreslår, vil kunne få uforutsette konsekvenser. Når loven omfatter et vidt spekter av områder kan det virke urimelig om nærmest enhver forskjell i bestemmelser, betingelser mv. skal innebære indirekte diskriminering.”

Det ombodet skal ta stilling til, er graden av belastning for dei som vert ramma av praksisen. I tillegg må ombodet ta omsyn til kor stort problem det vil vere for Bank Norwegian å endre sin praksis, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 96. Ombodet meiner at personar som ikkje får forbrukslån på grunn av kravet om norsk statsborgarskap, ikkje vert stilt særleg ugunstig.

Ombodet meiner at usikra forbrukslån ikkje er eit gode som alle har krav på, til forskjell frå for eksempel bustadlån eller tilgang til brukskonto. Kvar einskild søkar blir i tillegg underlagt ei kredittvurdering. Samla sett gjør dette at ei rekke søkarar, uavhengig av statsborgarskap, ikkje vil få forbrukslån i banken. Ombodet finn på denne bakgrunnen at kravet om norsk statsborgarskap ikkje fører til at personar med ein anna etnisitet o.a. blir stilt særleg ugunstig samanlikna med etnisk norske personar.