Den mannlige klageren hevdet han var bedre kvalifisert enn kvinnen som ble utnevnt til sorenskriver. Klager viste til at han hadde bedre eksamenskarakterer og lengre og bredere arbeidserfaring. Klager mente dette, i tillegg til at han var åtte år eldre enn kvinnen som ble utnevnt, gjorde at han var utsatt for diskriminering på grunn av kjønn og alder.

Justisdepartementet mente at forskjellene i karakterer og arbeidserfaring var så små at de ikke kunne tillegges avgjørende vekt ved utnevnelse av sorenskriver. På bakgrunn av intervju og innhenting av referanser mente Justisdepartementet at kvinnen i større grad enn klager hadde et større potensial for ledelse av domstolen. Departementet viste også til at en mannlig søker på klagers alder opprinnelig var innstilt til embetet, men at han hadde trukket søknaden. Dette viste at verken alder eller kjønn var vektlagt.

Ombudet kom til at departementets kvalifikasjonsvurdering verken fremstod som urimelig eller uforsvarlig, og fant at det ikke forelå omstendigheter som ga grunn til å tro at kjønn eller alder var vektlagt ved utnevnelsen. 

Saksnummer: 10/624
Lovanvendelse: Likestillingsloven §§ 3 og 3a, arbeidsmiljøloven §§13-1 og 13-6
Hele uttalelsen, datert 4. august 2010:

Spørsmål om forbigåelse ved utnevnelse av sorenskriver

Sakens bakgrunn

Med søknadsfrist 1. desember 2009 ble det utlyst embete som sorenskriver ved X tingrett fra 1. august 2010. Ved søknadsfristens utløp var det registrert åtte søkere, blant annet A. Det ble gjennomført intervju med fem aktuelle kandidater, herunder A.
 
På bakgrunn av en totalvurdering av søkernes utdanning, erfaring og personlige egenskaper innstilte Innstillingsrådet for dommere C som nummer èn. De øvrige innstilte var henholdsvis B og D. Etter at innstillingen ble oversendt Justisdepartementet, trakk C sin søknad, og var dermed ikke lenger aktuell for embetet. B, som var innstilt som nummer to, ble i statsråd 12. februar 2010 utnevnt til embetet som sorenskriver ved X tingrett.

I brev av 6. april 2010 klaget A utnevnelsen inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at han var bedre kvalifisert på alle eller de fleste kriterier som skal legges til grunn ved vurderingen av søkerne.

I sammenligningen med B trekker A frem at han har tre års lengre eksamensansiennitet, bedre eksamenskarakterer og to års lengre dommererfaring enn B. Videre viser A til at han har 12 års erfaring som privatpraktiserende advokat med praksis fra de fleste rettsområder, mens B har 10 års erfaring som advokat i et forsikringsselskap med et langt snevrere saksfelt. A opplyser også at han har ledererfaring fra X tingrett, næringsliv og organisasjonsliv, mens B ikke har tilsvarende ledererfaring.

Dette, sett i sammenheng med at A er en 60 år gammel mann, mens B er en 52 år gammel kvinne, gjør at A hevder utnevnelsen er i strid med forbudene mot diskriminering på grunn av kjønn og alder.

Justisdepartementet:

Justisdepartementet avviser at kjønn og/eller alder er vektlagt ved utnevnelsen av sorenskriver ved X tingrett.

I denne saken har departementet fulgt Innstillingsrådets innstilling, og viser derfor i hovedsak til det som fremgår av Innstillingsrådets ”Innstilling til Kongen i statsråd” og tilleggsuttalelse av 7. mai 2010.

I Innstillingsrådets innstilling heter det blant annet:

"Innstillingsrådet finner at alle fem søkerne som var intervjuet, er kvalifiserte til stillingen. Innstillingsrådet finner [C] utvilsomt best kvalifisert til embetet. […] Når det gjelder den videre rangeringen har Innstillingsrådet vært mer i tvil.[…] Det er først og fremst [B] som kan vektes mot [D]. Hun har ikke erfaring fra personalledelse, men har ledererfaring både gjennom rettsmeklingsprosjektet og forskjellige prosjekt som advokat i Hydro, hvor hun får svært gode skussmål. Også hun beskrives som en engasjert person, opptatt av faglig kompetanse og organisasjonsutvikling. Det kan hevdes at hennes engasjement for rettsmekling er litt "smalt". På den annen side har hun gjennom dette prosjektet vist evne og vilje til å utvikle et fagfelt, og Innstillingsrådet betviler ikke at hun har evne også til å vise engasjement på andre områder. Hun fremstår også som en samlende person, som har evne til å få folk til å "trekke sammen". Etter en samlet vurdering finner Innstillingsrådet således at hennes personlige egenskaper innebærer at hun er bedre egnet enn [D] for stillingen, og at hun således bør innstilles som nr 2.

Både [A] og [E] har fungert som nestledere ved sine embeter. Slik situasjonen er beskrevet er deres ledererfaring imidlertid begrenset. De vurderes begge å kunne gjøre en god jobb som sorenskrivere, men etter intervjuene fremstår de begge som mer tradisjonelle dommertyper som i mindre grad enn [D] og [B] evner å tilføre domstolene noe nytt. Innstillingsrådet finner således at de ikke kan nå opp i den foreliggende konkurransesituasjon.

På bakgrunn av klagen til ombudet ba departementet Innstillingsrådet om en tilleggsuttalelse knyttet til innstillingen. I tilleggsuttalelsen heter det blant annet:

”Som det fremgår av innstillingen, vurderte Innstillingsrådet alle de fem intervjuede søkerne som innstillbare til sorenskriverstillingen. Alle er meget dyktige jurister og dommere; antakelig med [E] på topp rent juridisk faglig. I karakter til juridikum, var skillet mellom [A] (2,49) og [B] (2,56) så minimalt at det normalt ikke vektlegges av Innstillingsrådet ved vurdering til en lederstilling. [A] har ca. 28 års praksis etter eksamen, mens [B] har ca. 24 års år praksis. Med så vidt lang praksis, tillegges heller ikke slik mindre differanser særlig vekt. De har begge vært lenge i dommerstilling og to år i [As] favør, betyr mindre.

Ved innstilling til lederstillinger — som her sorenskriverstilling — legges betydelig vekten på søkernes ledererfaring eller antatte lederpotensiale (som i all moderne ledelsesutvelgelse). Det nytter ikke bare å telle antall år i forskjellige stillinger. Det vises om dette til Innstillingsrådets praksis-/polycynotat og DA'styrets vedtatte lederkriterier (praksis-/policynotatet er nå under ajourføring). For lederstillinger blir intervju og referanseinnhentinger særlig viktige grunnlag ved kvalifikasjonsbedømmelsen.

Dette medfører at det etter Innstillingsrådets mening, bør legges betydelig vekt på at det kun er Innstillingsrådet som har kontakt med søkerne gjennom intervjuprosessen og kontakt med referansepersonene gjennom referanseinnhentingen. Intervjugruppen består av 3-4 personer og da bør det også telle tungt dersom intervjugruppen og deretter Innstillingsrådet, har en samstemt vurdering av egnethet og potensiale til å bekle lederstillinger.

Blant søkerne var det bare [C] og [D] som reelt sett hadde erfaring fra domstolllederstillinger og derved kunne vise til lederresultater. De øvrige hadde heller ingen annen tung ledererfaring. Nærmest en formalisert lederfunksjon er [E], som er utnevnt i statsråd til nestleder i [Y]tingrett.

[A] har hatt en internt - av sorenskriveren tildelt - funksjon som leder for "rettsavdelingen". Innholdet i denne posisjonen er nærmere beskrevet av tidligere sorenskriver [F] i hans referanseomtale av [A]. Funksjonen har bare i begrenset grad omfattet personalansvar. [A] har også fungert som domstolleder i sorenskriverens fravær. [B] har hatt en del prosjektlederfunksjoner.

For Innstillingsrådet var det umiddelbart klart, at [C] var en ener ut fra ledererfaring og oppnådde lederresultateter (selv om han hadde dårligere karakter til juridikum enn de andre fire). For Innstillingsrådet var det videre klart (basert på inntrykk under intervju og referanseuttalelser), at lederpotensialet, særlig med sikte moderne ledelse av domstoler, var klart større hos [B] og [D], enn hos [E] og [A] (selv om de siste to er utmerkede fagpersoner). Slik Innstillingsrådet så det, uten at det kom direkte til uttrykk i innstillingen, var det [E]og ikke [A] som var nærmeste en plass på innstillingslisten.

Det vanskelige valget for Innstillingsrådet var den interne rangeringen mellom [B] og [D]. De fremsto begge med et klart lederpotensiale, med utgangspunkt i de vedtatte lederkriterier og basert på referanser, inntrykk under intervju, domstolledererfaring for [Ds] vedkommende og innholdet i søknadene i øvrig. Valget falt på [B], slik det er redegjort for.

Innstillingsrådet anvender alltid moderat kjønnskvotering i favør av kvinnelige søkere i forhold til mannlige, der det er aktuelt, d.v.s. der søkerne er noenlunde likt kvalifisert. Dette fremgår uttrykkelig av Innstillingsrådets praksis-/policynotat, som alle søkere informeres om og har tilgang til.

I foreliggende sak var [C] så klart best kvalifisert, at det ikke var aktuelt eller nødvendig å diskutere kvotering i forholdet mellom han på den ene siden og [B] og [D] på den andre siden. På samme måte ble både [B] og [D] vurdert som klart bedre til en lederstilling enn [E] og [A]. Derfor ble heller ikke dette eksplisitt omtalt i innstillingen. Hadde de blitt vurdert mer likt, ville kvotering, ut fra rådets generelle praksis/policy, uansett slått ut til fordel for [B] og [D] (og da ville det også blitt omtalt).

[A] har også reist spørsmål om ev. aldersdiskriminering. Som det fremgår av praksis-/policynotatet, er Innstillingsrådet vel kjent med forbudet mot aldersdiskriminering. At [C] på 57 år ble innstilt som nr. 1, er et klart uttrykk for at Innstillingsrådet ikke har diskriminert ut fra alder, verken når det gjaldt [C] eller [A]. Alder var aldri noe tema under sakens behandling.”

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven og/eller arbeidsmiljøloven kapittel 13, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1 og 4.

Usaklig forskjellsbehandling på grunn av kjønn og/eller alder er forbudt, jf. likestillingsloven § 3 og arbeidsmiljøloven § 13-1.

Særbehandling som bidrar til å fremme likestilling og likebehandling er ikke i strid med forbudene mot diskriminering på grunn av kjønn og/eller alder, jf. likestillingsloven § 3a og arbeidsmiljøloven § 13-6.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven § 16 og arbeidsmiljøloven § 13-8.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om kjønn og/eller alder er vektlagt i strid med likestillingsloven og arbeidsmiljøloven ved utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett. 

Det første spørsmålet for ombudet er om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at kjønn og/eller alder er tillagt vekt ved utnevnelsen.

A hevder han er bedre kvalifisert enn B. Vurderingstemaet for ombudet er om departmentets/Innstillingsrådets kvalifikasjonsvurdering fremstår som urimelig eller uforsvarlig, jf. dom i Oslo tingrett av 8. juli 2010 (saksnr. 10-007432TVI-OTIR/01). I kvalifikasjonsvurderingen skal søkernes utdanning, erfaring og personlige egenskaper vurderes.

Når det gjelder karakter til juridikum har A 2,49, mens B har 2,56. Ombudet er enig med departementet/Innstillingsrådets vurdering av at dette er en så liten forskjell at det ikke kan tillegges avgjørende vekt ved vurdering til en lederstilling. Ombudet er også enig med departementet/Innstillingsrådet i at forskjellen i As og Bs praksis (henholdsvis 28 og 24 år) er så liten at den ikke kan tillegges særlig vekt.

Som fremhevet av departementet/Innstillingsrådet var det vurderingen av søkernes personlige egenskaper for en lederstilling som var avgjørende for rangeringen av søkerne. Dette er skjønnsmessige vurderinger som ombudet har begrenset kompetanse til å overprøve. Ombudet kan imidlertid ikke se at vurderingen bygger på grovt misvisende faktiske opplysninger og den skjønnsmessige vurderingen av søkernes personlige egenskaper fremstår som saklig og relevant.

Uten at det er tillagt avgjørende vekt vil ombudet vise til at Innstillingsrådet innstilte C, som er av samme kjønn og på samme alder som klager, som nummer èn. Selv om dette ikke utelukker at kjønn og/eller alder er vektlagt, styrker det i alle fall ikke As påstand om at kjønn og alder er vektlagt ved utnevnelsen.

Ombudet er etter dette kommet til at det ikke foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at kjønn eller alder er vektlagt ved utnevnelsen av sorenskriver ved X tingrett.

Konklusjon

Utnevnelsen av sorenskriver ved X tingrett var verken i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn eller alder.