Den 19. november 2010 foretok ombudet en ny vurdering av saken på bakgrunn av klage fra Baker Hansen AS. Oslo kommune Samferdselsetaten opplyser at de av sikkerhetsmessige hensyn ikke innvilger tillatelse til å bygge permanent rampe i tilfeller hvor gjenværende bredde på fortauet er mindre enn to meter.

Ombudet fant dermed grunnlag for å omgjøre sin uttalelse, og konkluderte med at det av sikkerhetsmessige hensyn vil innbære en uforholdsmessig byrde for virksomheten å bygge en permanent rampe. Virksomheten har sikret tilgjengelighet ved hjelp av en ordning med en mobil rampe.

Saksnummer: 09/1959
Lovanvendelse: Diskriminerings- tilgjengelighetsloven § 9
Ombudets omgjøring av 19. november 2010:

OMGJØRING AV UTTALELSE - UNIVERSELL UTFORMING AV INNGANGSPARTI

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage, fra Baker Hansen AS på ombudets uttalelse av 15. juni 2010.

Baker Hansen klager på ombudets konklusjon om at bakeriet bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 for manglende utbedring av inngangsparti ved ikke å bygge en fast rampe for å sikre tilgjengelighet for rullestolbrukere.

Bakeriet har i brev av 17. juli 2010 lagt frem nye opplysninger i saken om at det av sikkerhetsmessige grunner vil være uforholdsmessig byrdefullt for deres virksomhet å utbedre inngangspartiet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet omgjør tidligere uttalelse, fordi Baker Hansen nå har sannsynliggjort at det av sikkerhetsmessige hensyn vil være uforholdsmessig byrdefullt å utbedre inngangspartiet. Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at bakeriet ikke bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.

Uttalelsen kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda for vurdering innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet. Se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte i uttalelse av 15. juni 2010 med at Baker Hansens AS filial på Adamstuen bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, fordi inngangen til virksomheten ikke er universelt utformet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet fant at Baker Hansen ikke er universelt utformet. Mens saken var til behandling hos ombudet  skaffet virksomheten seg en mobil rampe og en ringeklokke. Når noen ringte på ringeklokka kom personalet med rampa slik at de som hadde behov for bistand kunne komme inn.

Etter ombudets vurdering oppfylte ikke denne løsningen  lovens krav til universell utforming.  Det er hovedløsningen som skal tilrettelegges. Når man må ringe for å få hjelp, og det legges ut en midlertidig rampe, er dette en særløsning som er stigmatiserende for de som har behov for bistand.

Bakeriet  argumenterte ikke for at det ville være uforholdsmessig byrdefullt for bakeriet å utbedre inngangspartiet. Ombudet konkluderte derfor med at bakeriet bryter plikten til universell utforming.

Bakeriet klaget inn ombudets uttalelse den 17. juli 2010. Bakeriet hevdet at det av sikkerhetsmessige hensyn ikke er mulig å bygge en permanent rampe utenfor bakeriet på Adamstuen.

Baker Hansen viser til at fortauet utenfor butikken er 3,15 meter bredt. Bakeriet mener at dersom de skulle laget en fast rampe utenfor bakeriet så er det et krav om stigningsgrad på 1:20. Med en trapp som er 35 centimeter høy ville rampen da bli syv meter lang, og den må gå langs bygget. I tillegg til rampen må det bygges et repos der deres kunder i rullestol må svinge 90 grader for å komme seg inn i bakeriet. De viser til at det er et krav til at repos skal ha følgende mål: 1,5 x 1,5 meter.

Baker Hansen opplyser at de har vært i kontakt med Oslo Kommune. Kommunen henviser til at det er et krav til at fortau skal ha minst to meter fri bredde for å sikre fremkommelighet for forbipasserende. Bakeriet påpeker at med et repos som bygger 1,5 meter ut fra fasaden og et fortau som er 3,15 meter bredt så er det ikke mulig å lage en fast rampe utenfor bakeriet. I tillegg viser bakeriet til at fasaden frem til nabobutikken er 2,9 meter på venstre side av døren og 5 meter på høyre side av døren. Bakeriet mener derfor at det ikke vil være plass til å sette opp en rampe på syv meter langs fasaden.

Baker Hansen har lagt ved bilde av fortau utenfor butikken og en tegning med mål som viser hvordan løsningen ville ha blitt dersom de hadde bygget en rampe.

Bakeriet mener på denne bakgrunn at de ikke bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, og at ”Com-in” er den beste mulige løsning for å sikre tilgjengelighet til bakeriet.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr.

DTL § 9 fastslår at det ikke regnes som diskriminering når ”virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming”.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Baker Hansens filial på Adamstuen har sannsynliggjort at det av sikkerhetsmessige grunner vil være uforholdsmessig byrdefullt for deres virksomhet å utbedre inngangspartiet.

Baker Hansen har vært i kontakt med Oslo kommune som uttaler at det er et krav til at fortau skal ha minst to meter fri bredde for å sikre fremkommelighet for forbipasserende. De påpeker at bygging av fast montert rampe vil innebære at fortauet blir smalere enn to meters kravet, fordi fortauet i utgangspunktet er 3,15 meter, og rampen vil bli 1, 50 meter ut fra bygget med de krav som stilles til repos.

Bakeriet har ved bilde av inngangspartiet dokumentert at fortauet er smalt. Norsk standard (NS) 11001 – 1:2009 gir nærmere veiledning om løsninger som kan sikre tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. I NS pkt. 5.5. fremgår det at utvendige ramper skal utformes etter blant annet følgende kriterier:

• stigningen skal ikke være brattere enn 1:20, unntaksvis for lengder mindre enn tre meter kan den være brattere, men ikke brattere enn 1:12
• foran og etter en rampe skal det være et hinderfritt areal på minst 1600mm x 1600mm.

I tillegg fremgår det av departementets rundskriv om universell utforming at hensynet til fordelene ved tilrettelegging må veies opp mot hensynene til sikkerhet, som i et konkret tilfelle kan være tungtveiende. Absolutte krav til sikkerhet kan ikke settes til side ved universell utforming.

Ombudet mener at et fortau som er smalere enn hva som er forskriftsmessig bestemt, vil kunne fremstå som en fare for andre forbipasserende, særlig personer med nedsatt syn. Ved stor trafikk og mange fotgjengere vil smale fortauer kunne presse enkelte ut i veibanen, og dermed kan det oppstå farlige situasjoner.

Konklusjon

Ombudet omgjør sin uttalelse av 15. juni 2010, og konkluderer med at Baker Hansen AS ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighets-loven § 9, da Baker Hansen AS Adamstuen nå har sannsynliggjort at det av sikkerhetsmessige hensyn vil være uforholdsmessig byrdefullt å utbedre inngangspartiet.

Ombudets tidligere uttalelse, datert 15. juni 2010:

Manglende universell utforming av inngangsparti

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra x av 16. september 2009.

X mener at bakeri Y i Oslo ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, fordi inngangen til virksomheten har en trapp som gjør at personer med rullestol ikke kommer inn.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Y bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt partene mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

X har klaget på manglende universell utforming av flere butikker og kafeer i Oslo sentrum. Denne saken gjelder bakeriet Y i Oslo.

X mener at inngangen til virksomheten ikke er universelt utformet. Inngangen har en trapp som gjør at personer med rullestol ikke kommer inn. Likestillings- og diskrimineringsombudet har i sitt brev av 16. desember 2009 informert Y om den nye loven, og anmodet om en redegjørelse.

Ombudet fikk i e post av 11. januar 2010 tilbakemelding på henvendelsen fra bakeriet Y. Y opplyste at virksomheten ville foreta en nærmere vurdering av mulighetene for å tilrettelegge inngangspartiet, og avklare med kommunen om hvor stor del av fortauet som kan benyttes til rampe eller lignende.

På grunn av manglende tilbakemelding, tok ombudet på ny kontakt den 22. mars 2010. Z hadde overtatt ansvaret for saken etter Æ. Hun opplyste i e post av 31. mars 2010 at Y hadde installert en ”Com in” løsning i deres filial.

Y bestilte og fikk levert ”Com in” løsningen fra Handicare. Konseptet består av en trådløs ringeklokke på stativ, et klistremerke med logo til butikkens inngangsdør og en sammenleggbar rampe. Handicare beskriver at konseptet er ment å fungere slik: ”Den trådløse ringeklokken står plassert ved butikkens inngangsdør, og er konseptets ansikt utad, og står ute på fortauet i butikkens åpningstid. Dersom en rullestolbruker vil inn, ringes det med klokken og butikkpersonalet vil komme ut og slå opp rampen. Rampen ligger ikke ute permanent, men brukes ved behov.”

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings  og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings  og tilgjengelighetslovens § 9. Diskriminerings  og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører.

Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:
1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte
vs kostnad)
1. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
2. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
3. virksomhetens ressurser
4. sikkerhetsmessige hensyn
5. vernehensyn

Etter diskriminerings-  og tilgjengelighetslovens § 13 vil det være opp til innklagede å sannsynliggjøre at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven, dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis fastslå at Y er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings-  og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av kundene på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Er bakeriet universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om YAS sin filial på Oslo tilfredsstiller kravet til universell utforming av inngangspartiet. Likestillings  og diskrimineringsombudet har i sak 09/376 slått fast at adkomst via trapper ikke anses som universell utforming. Et inngangsparti med en trapp som er for høy til at rullestolsbrukere kan komme inn, vil følgelig ikke være i tråd med standarden universell utforming.

Y har, etter at ombudet tok kontakt i 2009, etablert en løsning som skal sikre tilgjengelighet til bakeriet for personer med nedsatt bevegelsesevne. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravene til universell utforming at en virksomhet er tilgjengelig. Plikten til universell utforming innebærer at det etableres en inkluderende løsning, som ikke bærer preg av en særløsning for en bestemt gruppe. Det er hovedløsningen som skal tilrettelegges.

Ombudet vil understreke at løsninger hvor betjeningen må tilkalles for at en rullestolsbruker kan komme inn i lokalet ikke er å anse som universell utforming. Ombudet har blant annet i klagesak om manglende tilgjengelighet på restauranter (sak 09/360 og 09/361) uttalt at ordninger hvor betjeningen må tilkalles for å legge ut skinner slik at besøkende får tilgang til lokaler og handikaptoalett ikke
tilfredsstiller kravet til universell utforming. Ombudet har lagt vekt på at betjeningen til tider kan være opptatt med andre kunder, slik at rullestolsbrukere må vente en stund før de slippes inn. Videre vil en tilkallingsordning kunne føles som stigmatiserende og gi en følelse av å være til bry. Disse betraktningene vil i stor grad også gjøre seg gjeldende i denne saken.

I det konkrete tilfellet er det etablert en løsning som fremstår som en særløsning for en bestemt kundegruppe. Ombudet kan heller ikke se at tilretteleggingen med en mobil rampe oppfyller standarder for universell utforming med henhold til stigningsgrad, håndlister, bredde og manøvreringsplass foran døren. Løsningen med en ringeklokke og mobil rampe er derfor ikke en universelt utformet løsning etter
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9.

Vil krav om universell utforming være uforholdsmessig?

Ombudet må derfor vurdere om Y har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av inngangspartiet. Det er Y som har bevisbyrden for at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å gjøre inngangspartiet universelt utformet.

Ombudet må her konkret veie den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører for Y. I vurderingen av om det er uforholdsmessig å kreve universell utforming skal det legges vekt på bl.a. tilretteleggingens effekt, om virksomheten er av offentlig art, kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Y har allerede installert en løsning (”Com in”) som sikrer tilgjengelighet for personer med nedsatt bevegelsesevne, etter råd fra selskapet Handicare. De ble anbefalt ”Com in” løsningen, som de bestilte og fikk installert, angivelig i den tro at dette konseptet tilfredsstiller kravene til universell utforming av inngangspartiet. Gjennom dette konseptet har Y sikret at personer med bevegelseshemminger kan komme inn i deres lokaler i Oslo.

Selv om YAS har iverksatt tiltak for å få til en løsning som er i samsvar med krav til virksomheten etter diskriminerings  og tilgjengelighetsloven § 9, har virksomheten endt opp med en løsning som ikke er å betrakte som universelt utformet i lovens forstand. Det er i utgangspunktet opp til en hver virksomhet å sette seg inn i konkrete forpliktelser som følger av de lover og regler som gjelder for den virksomheten som drives.

Ettersom løsningen i dette tilfellet er etablert etter at loven trådte i kraft, hadde virksomheten et klart incitament til å sette seg inn i de nærmere forpliktelsene som diskriminerings  og tilgjengelighetsloven innebærer for en virksomhet som YAS. I denne sammenheng vil det også være av betydning at YAS er et større konsern, og at det må forutsettes at konsernet har både kompetanse og ressurser til å sette seg inn i de reglene som gjelder for deres virksomheter. YAS har ikke satt seg inn i de standarder og veiledninger for universell utforming som er utarbeidet, bl.a. veileder utgitt av Byggteknisk Etat og Husbanken. Det er heller ikke opplyst om de har tatt kontakt med offentlige etater med kompetanse på området.

I vurderingen av om krav om universell utforming medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten må ombudet derfor se bort fra de ressurser og midler som YAS har investert i en løsning som de burde vite at ikke er i tråd med lovens krav til universell utforming. Ettersom Y allerede har etablert en tilgjengelig løsning for personer med nedsatt bevegelsesevne, vil en ombygging til universell utforming ha mindre betydning for bevegelseshemmedes tilgang til den tjenesten bakeriet tilbyr enn om lokalene var helt utilgjengelige. Der er imidlertid fortsatt slik at den løsningen som nå er etablert, har et stigmatiserende preg. Kunder i rullestol risikerer å måtte vente den tiden det tar før betjeningen kan avse tid til å legge ut rampen, og den tiden det tar å faktisk legge ut rampen. Kunden er da henvist til vente ute på gaten.

YAS har ikke fremsatt noen anførsler om at virksomheten ikke har økonomi til å foreta universell utforming av inngangsparti, eller vist til andre forhold som sannsynliggjør at det vil medføre en forholdsmessig byrde for virksomheten å sikre universell utforming av inngangspartiet til bakeriets filial i Oslo.

Ombudet finner derfor ikke at YAS har sannsynliggjort at det vil medføre en uforholdsmessig byrde for virksomheten å sikre universell utforming av inngangspartiet til virksomhetens filial i Oslo. Ombudet er kjent med at YAS har mange filialer, blant annet i Oslo. YAS må på sikt planlegge og iverksette tiltak for å sikre universell utforming av alle sine filialer.

Installering av ”Com in” løsning i de øvrige av bakeriets filialer vil ikke anses som en universelt utformet løsning. En slik løsning, som bare sikrer tilgjengelighet til bakeriene, vil bare oppfylle lovens krav i de tilfeller der det vil være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av filialen.

Konklusjon

Likestillings  og diskrimineringsombudet konkluderer med at Y, filial, ikke er universelt utformet, og at det dermed foreligger brudd på kravet om universell utforming, jf diskriminerings  og tilgjengelighetsloven § 9.

Ombudets uttalelse er ikke rettslig bindende. Ombudet vil likevel oppfordre Y til å sikre universell utforming av bakeriet.

Dersom Y ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings  og diskrimineringsnemnda.

Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Y ikke følger et pålegg fra Likestillings. og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.
***
Ombudet ber om Y sin tilbakemelding på om de vil rette seg etter ombudets uttalelse, hvilke tiltak som skal iverksettes, samt når de antar at tiltakene vil være gjennomført. Frist for tilbakemelding er 1. august 2010.