Ombudet slo fast at inngangspartiet ikke er universelt utformet. Ombudet konkluderer likevel med at Kafe Knøderen ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens inngangsparti, fordi en utbedring vil være uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten. Ombudet la vekt på Knøderens negative egenkapital fra 2007 og 2008, samt at en utbedring vil kunne medføre flere uforutsette kostnader.

Saksnummer: 09/1666
Lovanvendelse: diskeriminerings- og tilgjengelighetsloven §9.
Hele uttalelsen, datert 04.06.2010:

Manglende universell utforming av inngangsparti - uforholdsmessig byrdefullt å utbedre

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Hordaland av 7. august 2009.

FFO Hordaland hevder at Kafe Knøderen ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9, fordi dørterskelen i inngangspartiet er ca. 20 centimeter høy, og hindrer rullestolbrukere i å
komme seg inn i kafeen.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Kafe Knøderen ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra mottakelsen av ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Partenes syn på saken

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Hordaland (heretter FFO Hordaland) har klaget inn Kafe Knøderen i Lyder Sagens gate 22 i Bergen, for manglende universell utforming av virksomhetens inngangsparti. FFO Hordaland påpeker i sin klage av 7. august 2009, at Knøderens inngangsparti består av en 20 centimeter høy dørkant, som hindrer rullestolbrukere i å komme seg inn i kafeen.

X har redegjort på vegne av Knøderen. Knøderen erkjenner, i sin redegjørelse av 9. september 2009, at kafeens hovedinngang har en dørkant som er ca. 20 centimeter høy, noe som hindrer rullestolbrukere i å komme seg inn i lokalet. Faktum i saken er derfor ubestridt.

Knøderen hevder på sin side at en tilrettelegging av virksomhetens inngangsparti, ved å bygge rampe, vil være uforholdsmessig byrdefullt. Knøderen viser både til økonomiske forhold og praktiske hindringer som kafeen mener vil gjøre det uforholdsmessig tyngende for virksomheten å sikre universell utforming av inngangspartiet.

Knøderen har vært i kontakt med Bergen Medikal og Bergen kommune for å undersøke muligheter for tilrettelegging med rampe. Bergen Medikal er leverandør av ramper til dørterskler. Bergen Medikal har vist til to mulige løsninger for tilrettelegging med rampe. Den ene løsningen innebærer at fortauslegemet av brostein foran inngangsdør heves med 10 cm, noe som medfører at trappetrinnets høyde reduseres til 10 cm. Denne terskelen kan deretter avhjelpes av en kortere terskelrampe. Alternativ kan det lages et repos av betong eller aluminiumelementer foran inngangen, samt at man støper eller monterer kjørebro i aluminium langs husvegg på den ene siden. På den andre
siden lages et trappetrinn for gående.

Knøderen har ikke innhentet opplysninger om hvor mye det vil koste å tilrettelegge med rampe. Ombudet har derfor tatt kontakt med Øyvind Skaar i Bergen Medikal. Bergen Medikal har uttalt at deres dyreste rampe koster 1500 kroner. Bergen Medikal uttaler imidlertid at det kan påløpe andre utgifter dersom fortauet må heves og de må innhente en entreprenør. Noen eksakt sum kunne Bergen Medikal ikke oppgi.

Saken er også forelagt Deltasenteret for å få en vurdering av muligheten for å lage en rampe til inngangsdøren, samt en tilbakemelding på kostnadene knyttet til dette. Deltasenteret er et statlig kompetanseorgan for universell utforming. Deltasenteret kunne imidlertid ikke foreslå en mulig løsning for Kafe Knøderen eller komme med et kostnadsoverslag.

Knøderen hevder at en prosess for å sikre tilrettelegging av inngangspartiet til kafeen vil være svært ressurskrevende. Knøderen viser til at kafeens åpningstider er fra klokken 11.00 til 19.00, og at søknader og annet som inngår i en tilretteleggingsprosess, må behandles utenom kafeens åpningstid. De viser videre til at dette vil føre til økte lønnskostnader for virksomheten. Ved installering av rampe på fortauet, eller ved heving av fortauet, må virksomheten søke Bergen kommune om tillatelse til å foreta endringene.

Kafeen viser til at det først må søkes om byggetillatelse i henhold til plan og bygningsloven § 93 og 95 for å sette opp rampe. Siden en rampe vil komme i konflikt med regulert formål 1 Fortau og kommune delplan for Sentrum, § 6.2 Fotgjengerstandard må det deretter søkes om dispensasjon fra reguleringsformålene.

Deltasenteret opplyser at det ikke kan forventes at virksomheten selv må utføre prosjekteringen og eventuelt søknadsprosesser mot kommunen. Utbedringen av dørterskelen er en tradisjonell arkitekturprosjektering, altså en tjeneste man kan kjøpe. Det opplyses videre at det ikke er en stor prosjekteringsoppgave, men det er viktig å finne rådgivere som kan universell utforming. Samlet sett mener Knøderen at den totale summen en tilrettelegging medfører, vil overstige kafeens disponible midler. Knøderen har dokumentert årsregnskap for 2007 som viser et udekket tap på 304 696 kroner og en negativ egenkapital på 204 696 kroner. Årsregnskap for 2008 viser at Knøderen har et udekket tap på 387 093 kroner, samt en negativ egenkapital på 287 093 kroner.

Knøderen hevder på denne bakgrunn at det vil være uforholdsmessig byrdefullt for deres virksomhet å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjonsevne skal få adgang til kafeen.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings1 og tilgjengelighetslovens § 9. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene, pasientene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig kan benytte disse. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører.

Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer
(nytte vs. kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13 vil det være opp til innklagede å sannsynliggjøre at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven, dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.

Ombudets vurdering

Det er ikke tvilsomt at Knøderen er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet, jf. diskriminerings-  og tilgjengelighetsloven § 9. Det er heller ikke tvilsomt at inngangspartiet ikke er universelt utformet. Spørsmålet for ombudet er derfor om det vil være uforholdsmessig byrdefullt for Knøderen å endre inngangspartiet, slik at kravet til universell utforming oppfylles, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd.

Det er Knøderen som må sannsynliggjøre at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å utbedre inngangspartiet, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

For at inngangspartiet skal bli tilgjengelig for rullestolbrukere, må terskelen fjernes. Spørsmålet er om kostnader og andre former for belastning tilsier at det vil være uforholdsmessig for Knøderen å utbedre kafeens inngangsparti?

I Ot.prp. nr. 44 (200712008) s. 261 følger det at de faktiske kostnadene ved Tiltaket, og virksomhetens økonomiske situasjon står sentralt i vurderingen. Videre står det at loven som utgangspunkt ikke pålegger en så vidtgående plikt til kostbare tilrettelegginger at pliktsubjektet må legge ned sin virksomhet. Terskelen skal imidlertid ikke være så lav at tilrettelegging som ville vært nyttig for store grupper mennesker, og som det er rimelig at virksomheten utfører, faller utenfor under henvisning til rene fortjenestehensyn.

Knøderen har dokumentert sitt årsregnskap for 2007 og 2008. Årsregnskapet for 2007 viser et udekket tap på 394 696 kroner, og en negativ egenkapital på 204 696 kroner. Årsregnskap for 2008 viser at Knøderen har et udekket tap på 387 093 kroner, samt en negativ egenkapital på 287 093 kroner. De hevder på denne bakgrunn at den totale summen en tilrettelegging medfører, vil overstige kafeens disponible midler.

Ettersom Knøderen ikke har innhentet opplysninger på hvor mye det vil koste å tilrettelegge med rampe, så har ombudet tatt kontakt med Bergen Medikal. Bergen Medikal har uttalt at deres dyreste rampe koster 1500 kroner. Bergen Medikal uttaler imidlertid at det kan påløpe andre utgifter dersom fortauet må heves og de må innhente en entreprenør. Noen eksakt sum kunne Bergen Medikal ikke oppgi. Ombudet mener at prisen på 1500 kroner, som Bergen Medikal har oppgitt for bygging av rampe, er lav. Å gjøre kafeen tilgjengelig vil også være positivt for kafeen da den vil bli mer tilgjengelig for flere kunder, og samtidig gi økt kundekrets.

Ombudet har også bedt Deltasenteret om en vurdering av muligheten for å lage en rampe til inngangsdøren. Deltasenteret opplyser at utbedringen av dørterskler er en tradisjonell arkitekturprosjektering, altså en tjeneste man kan kjøpe. Deltasenteret opplyser videre at det ikke er en stor prosjekteringsoppgave, men det er viktig å finne rådgivere som har kompetanse på universell utforming. Deltasenteret vurderer det slik at det ikke kan forventes at virksomheten selv må utføre prosjekteringen og eventuelt søknadsprosesser mot kommunen. Deltasenteret kunne ikke oppgi noen eksakt sum for hva det vil koste å leie et entreprenørfirma som skal prosjektere en løsning for utbedring av inngangspartiet.

Ombudet ser det som rimelig og rettmessig at kafeer må kunne forutse og bære risikoen for søknadsprosser i forbindelse med lovendringer som forutsetter endringer i kafeens bygning. Men slik ombudet vurderer saken, ut fra opplysninger fra Bergen Medikal og Deltasenterets, så vil utbedringen av inngangspartiet kunne medføre flere uforutsette kostnader. Sett hen til Knøderens økonomiske situasjon, med en relativ stor negativ egenkapital og et udekket tap både i 2007, og 2008, så har ombudet kommet til at det på
nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt for Knøderen å utbedre inngangspartiet.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Kafe Knøderen ikke bryter plikten til å sikre generell tilgjengelighet av virksomhetens inngangsparti etter diskriminerings1 og tilgjengelighetsloven § 9.

Virksomheten plikter likevel å sette ut en mobil rampe ved behov, samt å finne praktiske løsninger for å betjene kunder som ikke kan komme seg inn i lokalet. Dersom kafeens økonomi bedrer seg vil kafeen kunne pålegges å utbedre inngangspartiet.

Ombudet ber derfor om at kafeen sender inn årsregnskap for 2009 innen tre uker fra mottakelsen av ombudets uttalelse.