Klinikken la ut skinner for at rullestolbrukere skulle få tilgang til klinikken. Personalet kunne deretter hjelpe rullestolbrukere inn på klinikken.

Ombudet fant at til tross for at klinikken la ut skinner, var klinikken ikke universelt utformet. Ombudet mente ordningen med skinnene var stigmatiserende.

Ombudet fant imidlertid at det ville være uforholdsmessig byrdefullt for klinikken å utbedre klinikken. Klinikken hadde lagt frem regnskap som viste at klinikken gikk i underskudd, det var betydelige ombygginger som skulle til for å gjør klinikken universelt utformet. Ombudet fant derfor at klinikken ikke brøt loven.

Saksnummer: 09/1925
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Dato: 21. juni 2010.

SPØRSMÅL OM UNIVERSELL UTFORMING AV KOSTHOLDSKLINIKK

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A  av 14. september  2010.

A mener Dr. Fedon Lindbergs klinikk i Oslo ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fordi virksomhetens lokaler ikke er universelt utformet. A viser til at det er et høyt trappetrinn ved inngangspartiet. Det er ikke installert permanent rampe. En må også opp en bratt trapp med fem trappetrinn for å komme til selve klinikken.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at klinikken ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler i Oslo, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt A mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Dr. Fedon Lindbergs klinikk i Oslo tilbyr blant annet kostholdsveiledning. For å komme til klinikken må en først opp et trappetrinn ved inngangsdøren. Innendørs er det en trapp med fem trappetrinn opp til klinikken. Det er ikke installert trappeheis, men klinikken kan legge ut mobile skinner på trappene ved behov. Klinikkens ansatte kan hjelpe til med å trille/skyve de pasientene som trenger det opp og ned skinnene.  Skinnene er levert av firmaet Handicare.

Partenes syn på saken

A hevder at Dr. Fedon Lindbergs klinikk i Oslo ikke er universelt utformet. A viser til at det er et høyt trinn ved selve inngangsdøren hvor det ikke er montert permanent rampe. Det er også en innendørs trapp på fem trappetrinn en må opp for å komme til klinikken. A mener det er umulig for rullestolbrukere å komme inn i klinikken da det verken finnes trappeheis eller ramper. A viser til at skinnene som klinikken kan legge ut for rullestolbrukere er til liten hjelp da det vil bli alt for bratt, og at  hun ikke er villig til å risikere livet sitt for behandling på klinikken.

Dr Fedon Lindberg klinikk mener at klagen er basert på uriktige opplysninger. Det vises til at klinikkens ansatte kan legge ut skinner fra firmaet Handicare ved behov, og at klinikkens ansatte kan trille/skyve rullestolbrukere opp og ned skinnene ved behov.  Klinikken opplyser at det brukes to sett med skinner: et til hovedinngangspartiet, og et som brukes fra første etasje til 5. trinn.  Klinikken viser til at Handicare har bekreftet at slike skinner er godkjent. Klinikken anfører at en ordning som sikrer permanent adkomst for rullestolbrukere ikke er mulig. Grunnen til dette er at det ikke er klinikken som eier bygget, og at klinikken ikke har mulighet til å gjøre bygningsmessige endringer. Klinikken påpeker samtidig at klinikken holder til i et gammelt bygg hvor det må gjøres store inngrep for å sikre universell utforming av adkomsten til klinikken, som vil ta mye tid, og være svært kostbare.

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.
Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene, pasientene), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13 vil det være opp til innklagede å sannsynliggjøre at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven, dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis fastslå at Dr. Fedon Lindbergs klinikk er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (pasienter, kunder eller andre) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service. Plikten omfatter universell utforming av inngangsparti, og å sikre at det er mulig for rullestolbrukere å komme seg inn i virksomheten på egenhånd.

Er Dr Fedon Lindbergs klinikk i Oslo universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om Fedon-klinikken tilfredsstiller kravet til universell utforming. Klinikken anfører at ordningen med skinnene fungerer helt fint, og at dette sikrer tilgjengelighet for rullestolbrukere til klinikken.

Fotografier av klinikkens inngangsparti viser at en må opp et høyt trappetrinn for å komme til klinikken. Inni selve bygget må en opp fem trappetrinn for å komme til klinikken. Likestillings og diskrimineringsombudet har i sak 09/376 slått fast at adkomst via trapper ikke anses som universell utforming. Et inngangsparti med to trapper som er for høy til at rullestolsbrukere kan komme inn, er ikke universelt utformet.

Dr. Fedon Lindberg klinikken har etablert en løsning som skal sikre tilgjengelighet til klinikken for personer med nedsatt bevegelsesevne. Løsningen består i at ansatte ved klinikken kan legge ut skinner i trappene, og hjelpe rullestolbrukere inn i klinikken ved behov.

Ombudet ser at dette er en løsning som gjør at rullestolbrukere får tilgang til klinikken med hjelp av andre. Klinikken har på fotografier vist hvordan skinnene legges ut i begge trappene. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravene til universell utforming at en virksomhet er tilgjengelig. Plikten til universell utforming innebærer at det etableres en inkluderende løsning, som ikke bærer preg av en særløsning for en bestemt gruppe. Det er hovedløsningen som skal tilrettelegges.

Ombudet understreker at løsninger hvor betjeningen må tilkalles for at en rullestolsbruker kan komme inn i lokalet ikke er å anse som universell utforming. Ombudet har blant annet i klagesak om manglende tilgjengelighet på restauranter (sak 09/360 og 09/361) uttalt at ordninger hvor betjeningen må tilkalles for å legge ut skinner slik at besøkende får tilgang til lokaler og handikaptoalett ikke tilfredsstiller kravet til universell utforming. Ombudet la vekt på at betjeningen til tider kan være opptatt med andre kunder, slik at rullestolsbrukere må vente en stund før de slippes inn. Videre vil en tilkallingsordning kunne føles som stigmatiserende og gi en følelse av å være til bry. Disse betraktningene gjør seg også gjeldende her.

På bakgrunn av dette finner ombudet at løsningen med plassering av skinner, hvor rullestolbrukere må få hjelp til å komme inn i klinikken ikke er en universelt utformet løsning etter diskriminerings - og tilgjengelighetsloven § 9.

Vil krav om UU være uforholdsmessig?

Ombudet må deretter vurdere om Dr. Fedon Lindberg klinikken har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av klinikken. Det er Fedon - klinikken som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre klinikken universelt utformet.

Ombudet må her veie den positive effekten og viktigheten av tilrettelegging mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører for klinikken. I uforholdsmessighetsvurderingen skal det legges vekt på tilretteleggingens effekt, om virksomheten er av offentlig art, kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Virksomhetens art er også av betydning i uforholdsmessighetsvurderingen. Dr. Fedon Lindberg klinikken er en privat kommersiell klinikk. Klinikkens resultatregnskap for 2008 viser imidlertid at klinikken hadde et årlig underskudd på -140 873 kroner. Klinikken har ikke innhentet kostnadsoverslag fra fagpersonell for hvor mye utbedring av lokalene vil koste. Basert på fotografier av klinikken, ser ombudet imidlertid at det er mye arbeid som må gjøres for at klinikken skal bli tilgjengelig for rullestolbrukere. Det er liten plass foran inngangsdøren, og inni selve bygget er det trangt. Både inngangspartiet og trappen innendørs må bygges om, for at lokalene skal bli universelt utformet. Ombudet ser at ombygging av inngangspartiet og trappen innendørs vil bli kostbart.

Resultatregnskapet til klinikken viser at klinikken på nåværende tidspunkt ikke har råd til vesentlige ombygginger av klinikkens inngangsparti. Ombudet mener
derfor at det på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt å kreve universell utforming av Dr. Fedon Lindberg klinikken i Oslo.

Klinikken tilbyr kostholdsveiledning, og har vist til at mange av kundene er rullestolbrukere. Ombudet mener det er viktig at virksomheter hvor mange av kundene har nedsatt bevegelsesevne, ivaretar hensynet til tilgjengelighet for alle. Ombudet har i sine tidligere uttalelser vist til at dersom det er uforholdsmessig byrdefullt med universell utforming, så bør virksomheten søke å finne det nest beste alternativet for å sikre tilgjengelighet. Ombudet oppfordrer derfor Dr. Fedon Lindberg klinikken til å finne en løsning som også kan sikre tilgjengelighet for blant annet personer med nedsatt bevegelsesevne.

Ombudet ser at det er flere virksomheter som leier lokaler i samme bygg som klinikken. Ombudet oppfordrer klinikken til å gå i dialog med de andre virksomhetene som holder til i bygget, og diskutere om virksomheten kan gå sammen om å gjøre inngangspartiet og resten av bygget tilgjengelig for rullestolbrukere. Dersom flere virksomheter går sammen om kostnadene mener ombudet utbedring vil være mulig å gjennomføre. Et annet alternativ for klinikken kan være å flytte til mer egnede lokaler.

Konklusjon

Ombudet konkluderer med at Dr. Fedon Lindberg klinikken i Oslo ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings - og tilgjengelighetsloven § 9, da utbedringene på nåværende tidspunkt vil være en uforholdsmessig byrde for klinikken. Ombudet ber om tilbakemelding fra Dr. Fedon Lindberg klinikken på ombudets oppfordring, om å arbeide for å sikre tilgjengelighet for alle, innen 31. august 2010.