A hevdet at Universitetet i Tromsø ikke har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging for henne som student med nedsatt funksjonsevne. A anførte at hun ikke fikk tilrettelegging for hennes dysleksi ved skriftlige eksamener. Videre hevdet A at universitetets ordning med å forbeholde 75 % av plassene ved psykologistudiet for studenter med tilknytning til Nord-Norge er i strid med diskrimineringslovens forbud mot diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse.

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte med at Universitetet i Tromsø hadde oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 annet ledd. Kvoten forbeholdt søkere til psykologistudiet med tilknytning til Nord-Norge ble ikke ansett å være i strid med diskrimineringsloven § 4.

• Saksnummer: 12/286
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet § 4, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12
• Dato for uttalelse: 3. september 2013

Saken ble behandlet i Likestillings- og diskrimineringsnemnda 21. mars 2014. Nemnda kom til samme konklusjon som ombudet.

Les nemndas uttalelse her.

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

A er student ved Universitet i Tromsø (UiT), og har tatt eksamener på årsstudiet i psykologi. A har dysleksi. Hun mener at UiT ikke har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging for henne i forbindelse med eksamen i emnene under årsstudiet.

Etter årsstudiet i psykologi konkurrerer studentene om plasser på profesjonsstudiet i psykologi. A mener at UiTs ordning med å forbeholde 75 % av plassene ved profesjonsstudiet i psykologi for studenter med tilknytning til Nord-Norge strider mot forbud mot diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse.

Årsstudiet i psykologi består av emnene PSY-1000 Fenomenbeskrevet psykologi (10 studiepoeng), PSY-1001 Innføring i generell psykologi (20 studiepoeng) og PSY-1002 Psykologisk metodologi (10 studiepoeng).

UiT har redegjort for eksamensform i de ulike psykologiske emnene (ombudet har tatt ut opplysningene som er relevante for denne saken):

PSY-1000

Eksamen består av ett spørsmål fra hvert at de fire temaene på emnet. Alle de fire spørsmålene skal besvares med en kort tekst (på ca. 2-4 sider).

PSY-1001

Eksamen består av to deleksamener:

1. Fire timers skriftlig eksamen med 100 flervalgsspørsmål.
2. Fem timers skriftlig eksamen av typen kortsvar (besvar 6 av 10 spørsmål)

Resultatene fra de to eksamenene blir slått sammen og danner grunnlag for en felles karakter.

PSY-1002

Det er ett arbeidskrav knyttet til PSY-1002.

[…]

Eksamen er av flervalgsvarianten, som innebærer at hvert spørsmål presenteres med flere plausible svaralternativer, hvorav ett er riktig. Eksamen består av 70 spørsmål.

UiT har vist til følgende aktuelle tilretteleggingstiltak ved eksamen for studenter med dysleksi:

• Ekstra tid
• PC med retteprogram
• Anonymisert kopi av PPT-attest til sensor
• Endre eksamensform dersom dette er faglig forsvarlig
• Opplesing av oppgavene på lydfil
• Lengre skrivetid på hjemmeeksamen

A søkte om følgende tilrettelegging:

«Hvis det er høve til munnlige eksamener i psykologi, er det en ønskelig eksamensform for meg, eller en kombinert munnlig og skriftlig eksamensform. Om ikke søker jeg på:

• Utvidet eksamenstid
•  Anonymisert kopi av min PPT attest som legges ved eksamensbesvarelsen
• PC med retteprogram
• Tillretteleging under heimeksamen, forlenget tid, eller innlevering to ganger, slik at en får bestått.»

A fikk ikke innvilget muntlig eksamen, men fikk innvilget tilrettelegging ved skoleeksamen ut studietiden, jf. brev av 7. oktober 2010. Tilretteleggingen ved skoleeksamen besto av følgende:

• ekstra skrivetid med 20 minutter på eksamener med varighet inntil tre timer, 30 minutter på eksamener fra tre til fem timer, og 1 time på skoleeksamen med varighet på fem timer eller mer
• PC med retteprogram
• anonymisert attest på dysleksi lagt ved eksamensbesvarelsen

På hjemmeeksamen fikk hun ikke innvilget ekstra tid.

Sensor skrev følgende i sin begrunnelse for As resultat på eksamen i PSY-1001 våren 2012:

«Selv om en skriftlig eksamen tester kandidatens kunnskap i faget, og ikke generelle skriveferdigheter, så vil språket være viktig fordi kunnskapen formidles gjennom det. Noen skrivefeil er ok, men dersom det blir mange av dem, og viktige fagord brukes feil, så fører det til at besvarelsen blir vanskelig å lese og at viktige sammenhenger ikke kommer frem for sensor. Det er også en del setninger som er uforståelige. Her kan man dessverre ikke som sensor legge godviljen til og anta at svaret egentlig er bra. Jeg tror du har god kunnskap om stoffet, men det kommer dessverre ikke klart frem i denne skriftlige besvarelsen.»

Gjennom resultatene ved årsstudiet i psykologi konkurrerer studentene om plasser på profesjonsstudiet i psykologi. UiT har 46 studieplasser ved profesjonsstudiet. 75 % av disse er forbeholdt søkere med nord-norsk tilhørighet, herunder inntil to plasser til søkere med samisk bakgrunn. De resterende 25 % av plassene tildeles på bakgrunn av karakterer fra årsstudiet i psykologi. A ønsker å få plass på profesjonsstudiet i psykologi.

Partenes syn på saken

A:

Tilrettelegging:

Universitetet i Tromsø har ikke oppfylt sin tilretteleggingsplikt. Tilretteleggingen UiT har innvilget i eksamenssituasjonen har ikke vært basert på det faktiske behovet for tilrettelegging, og tilretteleggingen kompenserer ikke tilstrekkelig for hennes nedsatte funksjonsevne. Dette vises for eksempel ved at A på eksamen av flervalgsvarianten oppnår karakteren A, mens på skriftlig eksamen kun oppnår karakteren C. Hun behersker altså faget, men begrenses av sin evne til å fremstille dette skriftlig. Strenge krav til skriftlig fremstilling er en indirekte diskriminering av studenter som har begrensninger i sitt skriftspråk.

Sensors begrunnelse viser at skriveferdigheter teller med i sensors vurderinger av kandidatens fagkunnskaper, og de tar ikke hensyn til dysleksirapporten som er lagt frem fra PPT. Universitetets klagenemnd rettet ikke opp dette.

Den tilretteleggingen A har fått har kun vært av generell art, og ikke tilpasset henne spesielt. Da hun gikk på X videregående skole fikk hun tilpassete prøver muntlig. Det er UiT sitt klare ansvar å i samarbeid med A tilrettelegge på en slik måte at hun på linje med andre studenter kan dokumentere sine kunnskaper. Hun har ikke fått likeverdige opplæringsmuligheter.

Det ville være en fordel for psykologyrket å ha psykologer med forståelse av hva det vil si å ha en funksjonsnedsettelse. I praksis som klinisk psykolog er det muntlig samtale som står sentralt, og derfor er muntlig eksamen en god måte å teste kunnskap på. UiT kan ikke høres med at å avholde muntlig eksamen er for ressurskrevende, det er ikke snakk om å endre eksamensformen for alle studentene, kun for dem som har behov for dette som et tilretteleggingstiltak. Man burde da kunne bruke samme eksamensspørsmål som det på skriftlig eksamen. Høgskolen i Lillehammer tilbyr dette for studenter med dysleksi i årsenheten i psykologi.

Nord-Norgekvotering

Kvotesystemet hvor 75 % av studieplassene er forbeholdt studenter fra Nord-Norge er diskriminerende overfor studenter fra andre landsdeler enn Nord-Norge. Studenter fra andre landsdeler stilles dårligere når det er færre studieplasser for dem å konkurrere om, og lokale studenter kommer inn med lavere karaktersnitt. Dette oppleves særskilt diskriminerende overfor A, og gir inntrykk av at UiT ikke ønsker studenter med dysleksi.

Det må være et reelt samfunnsbehov for slik kvotering, og dette innebærer at det må dokumenteres et underskudd på psykologer i Nord-Norge, samt at man har garanti for at studenter som får plass i en slik kvote forblir i Nord-Norge etter endt utdanning. Dersom man skal kvotere grupper inn på psykologistudiet ville det for øvrig være mer nærliggende og i tråd med myndighetenes målsettinger å opprette egne kvoter for personer med funksjonsnedsettelser. Dette er en gruppe som er underrepresentert både i høyere utdanning og i arbeidslivet.

Universitetet i Tromsø:

Tilrettelegging

Plikten til individuell tilrettelegging overfor A er oppfylt. Plikten rekker ikke så langt at hun har krav på muntlig eksamen i stedet for skriftlig. A fikk ikke endret eksamensform fra muntlig til skriftlig av faglige årsaker, fordi skriftlig fremstilling av psykologisk kunnskap er sentralt i utdannelsen av psykologistudenter, slik det er nedfelt i emnebeskrivelser og studieplaner. Av studieplanen av 2012 fremgår et av målene med studiet slik: «Kommunisere effektivt og i tråd med alminnelige og faglige konvensjoner og tradisjoner både muntlig og skriftlig.». Et minimum av eksamener på årsstudiet i psykologi må derfor besvares skriftlig, og dette gjelder også for andre programmer i psykologi. Den anonymiserte PPT-attesten gjør sensor oppmerksom på at kandidaten har dysleksi. A har ellers fått den tilrettelegging hun har søkt om.

Universitetets klagenemnd har behandlet As klage på manglende tilrettelegging og konkluderer med at «skriftlig formidling av kunnskap er sentralt i psykologistudiet, slik at sensoren derfor ikke kunne se bort i fra språklig fremstillingsevne ved sensureringen av As besvarelse».

Det er en helhetsvurdering hvilken eksamensform som benyttes i de enkelte emnene. Eksamen skal være et verktøy for å måle studentens læringsutbytte, og faglig programledelse vurderte i dette tilfellet at studentens læringsutbytte ikke kunne måles ved muntlig eksamen i disse fagene, fordi skriftlig fremstillingsevne er en del av læringsutbyttet som skal vurderes i emnet. Flere av eksamenene er imidlertid flervalgsvarianten hvor studenten kun skal krysse av, og man slipper dermed å skrive lange tekster.

Universitetet har mye informasjon om muligheter for tilrettelegging tilgjengelig på sine nettsider, og A har hatt samtaler med studiekonsulent om dette. Hennes gode resultater fra avlagte eksamener gav ingen grunn til å tro at hun ikke ble hjulpet av de tilretteleggingstiltakene hun fikk innvilget. Universitetet hadde ingen plikt til å foreta seg noe ytterligere.

Det er ut fra dagens ressurser ikke mulig å avholde muntlig eksamen for hundrevis av studenter på årsstudiet og bachelorprogrammet. Det er også problematisk å vurdere resultatene fra muntlig eksamen. Alle studentene bør få samme spørsmål, slik at vurderingen blir gjort på samme grunnlag. Det blir den ikke ved muntlig eksamen. Hvilket opplegg de har for eksamen på andre skoler kan ikke UiT svare for.

Nord-Norgekvoten

Kvoten ble tilrådet av Nasjonalt fagråd i psykologi i 1995 i forbindelse med en gjennomgang av opptaksreglementet for profesjonsstudiet i psykologi. Bakgrunnen for kvoten er i stor grad samsvarende med begrunnelsen for oppretting av UiT som sådan. Kvoten skal sikre et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag blant nordnorsk ungdom til særskilte studier, og særlig de tradisjonelle profesjonsstudiene. Det antas at det er mer sannsynlig at søkere som opprinnelig er nordfra forblir i Nord-Norge også etter endt utdanning, og slik bidrar kvoten til å sikre akademisk arbeidskraft og å fremme sosial og økonomisk utvikling i landsdelen.

Rettslig grunnlag

Diskrimineringsombudsloven

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloveneller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Det alminnelige forbud mot diskriminering

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. § 4 annet ledd.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre, jf. § 4 tredje ledd.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her, jf. § 4 fjerde ledd.

Plikt til individuell tilrettelegging

Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 annet ledd.

Plikten omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene og virksomhetens ressurser, jf. § 12 femte ledd.

Plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 er en presisering av det generelle vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, slik at brudd på tilretteleggingsplikten utgjør diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 sjette ledd.

Av forarbeidene, Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 184, følger det at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 annet ledd ikke stiller større krav til individuell tilrettelegging enn det som følger av universitets- og høyskoleloven (univl) § 4-3 femte ledd. Det følger av denne bestemmelsen: «Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.»

Regler om bevisbyrde

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Diskrimineringsloven

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt, jf. diskrimineringsloven § 4 første ledd.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles anses ikke som diskriminering, jf. § 4 fjerde ledd.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Universitetet i Tromsø har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 annet ledd overfor A.

Ombudet skal videre vurdere om det å forbeholde 75 % av plassene

 ved studiet for studenter med nordnorsk tilknytning er diskriminering overfor studenter fra andre landsdeler, i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse mv. etter diskrimineringsloven § 4.

Spørsmålet om tilrettelegging

Ombudet vil innledningsvis slå fast at det ikke er tvilsomt at dysleksi utgjør en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. Ombudet slår videre fast at det er enighet mellom partene om at A har krav på tilrettelegging i eksamenssituasjonen. Spørsmålet er om A har fått den tilrettelegging hun har krav på som følge av sin dysleksi.

Det følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 at dersom det er omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted brudd på tilretteleggingsplikten etter § 12 annet ledd, vil det være opp til innklagete, UiT, å sannsynliggjøre at det likevel ikke er handlet i strid med loven.

A hevder at hun ikke har fått den tilrettelegging hun har krav på ved UiT når hun ved årsstudiet i psykologi har måttet avlegge enkelte eksamener kun i form av egen skriftlig fremstilling. A begrunner dette med at hun ikke har fått innvilget endret eksamensform til muntlig eksamen, som er hennes foretrukne eksamensform, eller til en kombinert muntlig og skriftlig eksamensform. Hun har også vist til at hun på flervalgseksamen, hvor skriftlig fremstillingsevne er mindre avgjørende, har fått klart bedre karakterer enn på eksamen hvor det kreves egen skriftlig framstilling. Disse forholdene er etter ombudets mening ikke i seg selv tilstrekkelige til å gi grunn til å tro at tilretteleggingsplikten er brutt. 

A har imidlertid også vist til uttalelse fra sensor på eksamen i PSY-1001 våren 2012, som er gjengitt ovenfor under sakens bakgrunn. Ombudet mener at denne uttalelsen kan tilsi at As besvarelse er preget av hennes dysleksi og at dette har hatt innvirkning på sensors vurdering av hennes eksamensbesvarelse. Ombudet mener at disse forholdene til sammen tilsier at det kan være grunn til å tro at UiT ikke har oppfylt tilretteleggingsplikten overfor A, ved at UiT ikke sørget for en individuell tilrettelegging ved eksamen som i rimelig grad kompenserer for hennes dysleksi.

Ombudet har etter dette kommet til at det er grunn til å tro at tilretteleggingsplikten ikke er oppfylt, og det er dermed opp til UiT å sannsynliggjøre det motsatte, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Ombudet vil først klargjøre vurderingstemaet i saken.

Målet med individuell tilrettelegging ved eksamen er at også studenter med dysleksi skal få likeverdige muligheter til utdanning. Ombudet legger imidlertid til grunn at bestemmelsen om tilrettelegging ikke er en regel om positiv særbehandling, og at studenter med nedsatt funksjonsevne altså ikke skal stilles bedre enn andre studenter ved tilretteleggingen. Dette er uttalt for tilrettelegging i arbeidslivet, jf. forarbeidene til tilretteleggingsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven (se Ot.prp. nr. 104 (2002-2003) side 327), og videreført materielt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 første ledd.

Videre fremkommer det av lovens forarbeider at tilretteleggingsplikten etter diskriminerings-og tilgjengelighetsloven ikke rekker lenger enn plikten til tilrettelegging etter universitets- og høyskoleloven § 4-3 femte ledd. I lovteksten i universitets- og høyskoleloven er det nedfelt at tilretteleggingen ikke må føre til «en reduksjon av de faglige kravene som stilles ved det enkelte studium». I Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 23/2012, som gjaldt en student ved Universitetet i Oslo som på grunn av dysleksi ønsket hjemmeeksamen fremfor skoleeksamen, ble dette uttrykkelig slått fast.

På bakgrunn av UiTs redegjørelse av 26. september 2012 legger ombudet til grunn at det ble foretatt en individuell vurdering av As behov for tilrettelegging ved eksamen. Ved vurderingen ble det tatt utgangspunkt i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø § 31 om spesifikke lese-, skrive og matematikkvansker samt universitetslektor Espen Bjørkedal sin faglige vurdering av om eksamensformen kan endres fra skriftlig til muntlig.  

På bakgrunn av vurderingen fikk A innvilget tilretteleggingstiltak ved skriftlig eksamen som skulle kompensere for hennes dysleksi. Hun fikk imidlertid ikke innvilget endret eksamensform til muntlig eksamen, eller en kombinert muntlig og skriftlig eksamen, som kunne gitt ytterligere kompensasjon. Spørsmålet er etter dette om det medfører en faktisk reduksjon av de faglige kravene til A dersom hun hadde fått innvilget muntlig i stedet for skriftlig eksamen, eller en kombinert muntlig og skriftlig eksamen.

UiT har anført at skriftlig fremstilling er en del av psykologifaget, og en nødvendig del av studentenes læringsutbytte. Ved sin faglige vurdering av om eksamensformen kunne endres fra skriftlig til muntlig skrev universitetslektor Espen Bjørkedal følgende:

«Likevel er noe av hensikten med å ha en eksamensform at studentene skal testes i sin evne til skriftlig formidling. Psykologier, som alle andre vitenskaper, helt avhengig av skriftspråk og skriftlig formidling av faget. Skriftlig fremstilling av psykologisk kunnskap er dermed helt sentralt i utdannelsen av psykologistudenter. Derfor har vi også nedfelt dette i emnebeskrivelser og studieplaner. Som en del av dette ønsker vi eksamensformer som kan teste studentenes evne til skriftlig formidling. På bakgrunn av dette er det vår oppfatning at et minimum av eksamener på årsstudiet i psykologi MÅ besvares skriftlig. Dette gjelder selvfølgelig også for andre programmer i psykologi»

I vedtak av 30. august 2012 behandlet UiTs klagenemnd klage fra A over formelle feil ved gjennomføring av sensur i emnet PSY-1001 våren 2012. Klagenemnd uttalte da at de er enige i at skriftlig formidling av kunnskap er sentralt i psykologistudiet. Klagenemnda anses her som en sektormyndighet som skal ivareta tilretteleggingsbestemmelsene etter universitets- og høyskolelovens bestemmelser, og en slik uttalelse fra en faginstans må ha betydelig vekt i ombudets vurdering, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 182. 

Ombudet er enig med A i at kunnskap kan fremstilles på ulike måter, både skriftlig og muntlig, og har merket seg As anførsel om at arbeidet som klinisk psykolog stiller store krav til muntlige egenskaper. Ombudet legger likevel til grunn, i tråd med anførslene fra UiT, at skriftlig fremstilling av faglig kunnskap er en del av det studentene skal lære på psykologistudiet. Ombudet legger i denne sammenheng til grunn at det også vanligvis vil stilles visse krav til skriftlig fremstillingsevne i arbeidslivet, og at det for universitetet dermed er saklig begrunnet og nødvendig å ha en viss andel av eksamener skriftlig. Ombudet er etter dette kommet til at tilretteleggingsplikten overfor A ikke kan strekkes så langt som til å omfatte endret eksamensform fra skriftlig fremstilling av faget til muntlig fremstilling, fordi dette ville medføre en reduksjon av de faglige kravene ved studiet.

A søkte imidlertid også om en kombinasjon av skriftlig og muntlig eksamen, og ombudet ser at en slik eksamensordning ville kunne bidra til at A fikk ytterligere anledning til å fremstille sine faglige kunnskaper. Så lenge det legges til grunn at skriftlig formidling av den faglige kunnskapen er en viktig del av det som skal prøves ved den aktuelle eksamen, kan ombudet likevel ikke se at tilføyelse av en muntlig eksamensdel vil kunne kompensere for dette.

Ombudet har i sin vurdering av om tilretteleggingen overfor A er rimelig også sett hen til at deler av eksamineringen ved årsstudiet i psykologi ved UiT gjøres gjennom flervalgseksamen, som ikke stiller samme krav til studentenes evne til selvstendig skriftlig fremstilling.

Ombudet er på denne bakgrunn kommet til at UiT har oppfylt sin tilretteleggingsplikt etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 annet ledd overfor A.

Spørsmål om Nord-Norgekvoten

Etter årsstudiet i psykologi konkurrerer studentene om plasser på profesjonsstudiet i psykologi. Det neste spørsmålet ombudet skal ta stilling til er om ordning med å forbeholde 75 % av plassene ved profesjonsstudiet i psykologi for studenter med tilknytning til Nord-Norge er diskriminerende overfor søkere fra andre landsdeler.

A mener hun er utsatt for diskriminering fordi hun er fra en annen landsdel enn Nord-Norge ved at hun er utelukket fra å søke på disse plassene. Diskrimineringsloven § 4 første ledd gir vern mot diskriminering blant annet på grunnlag av etnisitet, nasjonal opprinnelse og avstamning. Spørsmålet er om et av disse vernede diskrimineringsgrunnlagene kan tolkes slik at de omfatter opprinnelse fra en annen landsdel.

Ombudet mener det aktuelle grunnlaget i denne sammenhengen måtte være nasjonal opprinnelse. Ombudet mener imidlertid det her må være klart at opprinnelse fra ulike deler av Norge ikke faller inn under begrepet nasjonal opprinnelse i lovens forstand. Ombudet peker på borgere fra ulike deler av Norge har samme nasjonalitet. Følgelig har man ikke lovvern mot forskjellsbehandling på grunn av tilhørighet til landsdel etter diskrimineringsloven.

Konklusjon

Universitetet i Tromsø har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging for student med nedsatt funksjonsevne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 annet ledd overfor A.

Universitetet i Tromsø sin kvote forbeholdt studenter med tilknytning til Nord-Norge til profesjonsstudiet i psykologi er ikke i strid med diskrimineringsloven § 4.