Det ble hevdet at Vitus Apotek AS ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 fordi både skranker/disker samt kø-lapp automatene er for høye. I tillegg er det plassert hyller i forkant av skranken hvilket hindrer rullestolbrukere å kunne betale på en likeverdig måte.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Norsk Medisinaldepot AS, som eier av Vitus Apotek AS, ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens fysiske miljø, herunder skranker/disker og kø-lapp automater da kostnadene ved utbedring vil innebære en uforholdsmessig byrde, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Ombudet finner at vareplasseringen foran skrankene ikke er tilpasset rullestolbrukere, men at kostnadene ved utbedring vil innebære en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd.

• Saksnummer: 13/1810
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Dato for uttalelse:14. mai 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Norges Handikapforbund Trondheim hevder at Vitus Apotek sine dkranker/disker og kø-lapp automater er i strid med kravet til universell utforming.

Vitus Apotek AS eies av Norsk Medisinaldepot AS.

Partenes syn på saken

Norges Handikapforbund Trondheim:

Norges Handikapforbund hevder at Vitus Apotek sine nye skranker er ca 130 cm høye og i tillegg er det plassert hyller i forkant av skranken hvilket gjør det enda vanskeligere for rullestolbrukere å nå frem til skranken for å betale. Det vises til Norsk Standard for universell utforming (NA 11001-1) hvor det anbefales en betjeningshøyde på mellom 800 – 1100 med mer og rekkehøyde opptil 1200 med mer. Det påpekes at de nye diskelementene ble installert etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft. Norges

Handikapforbund reagerer også på at kø-lapp automatene er 130 cm høye.

Norsk Medisinaldepot AS:

Norsk Medisinaldepot AS opplyser at de nye skrankene i deres apotek ikke skal heves til mer enn maks 107 cm over bakken. Løsningen anses derfor å være innenfor veiledningen for universell utforming. Når det gjelder kø-lapp automatene som Vitus bruker i dag er det 115 cm fra gulvet og opp til der hvor trykknappen sitter. Det opplyses at køsystemet er basert på samarbeid/diskusjon med synshemmede og handikappedes foreninger, og det bemerkes at dette er den samme standarden/høyden på kø-lapp automater som leveres til kunder i Skandinavia, EU og globalt.

Når det gjelder plassering av hyller i forkant av skranken opplyser virksomheten at de gjennom 2013 investerte mer enn 5 millioner kroner i utrulling av deres nye diskresjonselement og en fjerning vil således gjøre at denne investeringen er tapt. I tillegg vil virksomheten få et ukjent million beløp som kostnad for å fjerne disse elementene fra deres 200 apotek. Virksomheten vil da måtte sende ut montører for å gjøre denne jobben, og sørge for destruering av alle elementene og etterbehandling av diskene for skader som følge av demonteringen av elementene. Dette vil også berøre Ditt Apotek kjeden som har ca 50 apotek med samme løsning. Dette er frittstående drivere som vil få en økonomisk ekstrabelastning her som vil være tung for dem å ta. Norsk Medisinaldepot erkjenner at denne løsningen kan være litt vanskeligere tilgjengelig for rullestolbrukere. Ledningene på bankterminalene er derfor justert slik at de kan strekkes ned til fanget på rullestolbrukere. Det er også opprettet informasjonsrom hvor rullestolbrukere lett kan komme til og betale på vanlig måte.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis fastslå at Vitus Apotek AS er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (kunder eller andre) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service. Vitus Apotek AS eies av Norsk Medisinaldepot AS.

Ombudet tar ikke stilling til om virksomheten som sådan er universelt utformet.

Det ombudet skal ta stilling til er om de påklagede forhold, skranke/disk og kølappautomatene ved Vitus Apotek, tilfredsstiller kravet til universell utforming. Er høyden til skranke/disk og kø-lapp automatene i strid med kravet til universell utforming? Standard Norge har utarbeidet veileder for utforming av nye byggverk. Standarden er ikke rettslig bindende, men ombudet ser hen til disse anbefalingene i sin vurdering av hva som er universell utforming. Når det gjelder høyden på Vitus Apotek sine skranker gir tillegg A til NS 11001-1:2009 noen grunnprinsipper for løsninger som ivaretar selvstendig deltakelse.I henhold til tilleggets punkt A.3 skal betjeningshøyde være på mellom 800 mm og 1100 mm.

Norsk Medisinaldepot AS har opplyst at i henhold til retningslinjene skal ikke skrankene heves mer enn maks 107 cm.

Ombudet finner på denne bakgrunn at høyden på skrankene ikke er i strid med kravet til universell utforming.

Når det gjelder høyden på kø-lapp automatene har Norsk Medisinaldepot AS opplyst at fra gulvet og opp til der hvor trykknappen sitter er det 115 cm. Det fremgår av Norsk Standard NS 11022:2013 punkt 4.2, som omhandler betjeningshøyde på automater for allmenn bruk, at «Dersom betjeningshøyden ikke kan tilpasses den enkelte bruker (heve-/senkemekanisme eller tilsvarende), skal betjeningselementene ha en vertikal plassering tilsvarende NS 11001-1». I standardens tillegg punkt A.4 fremgår det at rekkeøydemål for personer i rullestol skal være mellom 400 og 1200 mm.

Ombudet finner på denne bakgrunn at høyden på kø-lappautomatene ikke er i strid med kravet til universell utforming.

Det neste ombudet skal ta stilling til er om plasseringen av varer foran diskelementet gjør at skranken er mindre tilgjengelig for rullestolbrukere og i strid med kravet til universell utforming.

Plassering av varer foran skranker/disker 

Når det gjelder krav til innredning av skranke/disk vises til Direktoratet for byggkvalitet sin veileder til Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) § 2-5 fjerde ledd hvor det fremgår at:

«(4) Byggverk for publikum skal ha planløsning og fordeling av rom som fører til at flest mulig på en likestilt måte har tilgang til og kan bruke alle deler av byggverket som er åpne for publikum, for eksempel at innredning av skranker og tekniske installasjoner er tilpasset personer med funksjonsnedsettelser.»

Ombudet har sett hen til vedlagte bilder i saken og legger til grunn at skrankene/diskene ikke er tilpasset rullestolbrukere ettersom vareplasseringen foran skrankene/diskene medfører at det blir vanskeligere for rullestolbrukere å nå frem til skranken (for å kunne betale på en likeverdig måte.) 

Ombudet har merket seg Norsk Medisinaldepot sine opplysninger om at ledningen på bankterminalene er justert slik at de kan strekkes ned til fanget på rullestolbrukere, og at det er opprettet et informasjonsrom som er tilrettelagt for rullestolbrukere. Ombudet har tidligere i sin praksis lagt til grunn at særløsninger ikke er i tråd med kravet til universell utforming. Det er hovedløsningen, her skranke/disk, som skal være universelt utformet, uavhengig av utformingen av informasjonsrommet og bankterminalen.

Ombudet må derfor vurdere om Norsk Medisinaldepot har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av skranker/disker. Det er virksomheten som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming.

Det følger av loven at det ved uforholdsmessighetsvurderingen særlig skal legges vekt på følgende; tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs. kostnad), om virksomhetens funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Listen med momenter utelukker ikke at det også kan legges vekt på andre relevante hensyn, jf. Ot.prp. nr. 44 Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (2007-2008) s. 261. 

Virksomheten har opplyst at de gjennom 2013 investerte mer enn 5 millioner kroner i utrulling av nye diskresjonselement og en fjerning vil således gjøre at denne investeringen er tapt. I tillegg vil virksomheten få et ukjent million beløp som kostnad for å fjerne disse elementene fra deres 200 apotek. Virksomheten vil måtte sørge for destruering av alle elementene og etterbehandling av diskene for skader som følge av demonteringen av elementene. Dette vil også berøre Ditt Apotek-kjeden som har ca. 50 apotek med samme løsning. 

Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sin praksis lagt til grunn at fram til det foreligger forskrifter med krav om oppgradering av eksisterende bygninger til en standard som svarer til universell utforming, så er det kun mindre tiltak som kan pålegges etter § 9. I sak 40/2010 uttaler Nemnda: 

”[…] forarbeidene er svært klare på at lovgiver ønsker en skrittvis oppfyllelse av kravet om universell utforming. Etter Nemndas oppfatning får dette først og fremt betydning for anvendelsen av forholdsmessighetsbegrensingen i dtl. (av 20. juni 2008) § 9, ved at de tiltak som kan pålegges for eksisterende bygninger, må være enkle tiltak.»

I uforholdsmessighetsvurderingen av hvilke tiltak som kan pålegges virksomheter i eldre bygg, la nemnda blant annet vekt på at tiltakene vil måtte kunne oppfylles uten større økonomiske investeringer og uten de samfunnsmessige prioriteringene som skal foretas ved utarbeidelsen av forskrifter etter plan- og bygningsloven.

Ombudet har i sin vurdering sett hen til at saken gjelder innredning av skranker i eksisterende bygning, samtidig som diskelementene ble installert etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft og det forelå forskrift på området, nemlig TEK 10. Sistnevnte taler for at det skal noe mer til før utgiften medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.

Ombudet finner at utbedring av skranker/disker vil innebære en betydelig utgift for Norsk Medisinaldepot. Virksomheten har anslått at fjerning av diskelementene vil innebære en utgift i millionklassen.

Ombudet har på denne bakgrunn kommet til at en utbedring av skranker/disker på nåværende tidspunkt medfører en uforholdsmessig byrde for Norsk Medisinaldepot, jf. dtl § 13 tredje ledd.

Selv om en utbedring er uforholdsmessig i dette tilfellet er ikke Norsk Medisinaldepot fritatt for å sikre best mulig tilgjengelighet.

Ombudet viser til forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Ot.prp. nr 44 Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne) side 138, hvor det fremgår at:

«Departementet vil fremheve at kravet til universell utforming ikke bortfaller dersom hovedløsningen ikke kan tilrettelegges, for eksempel dersom dette er nærmest teknisk umulig, eller på annen måte er uforholdsmessig. Som utvalget har fremhevet kan plikten til universell utforming i slike tilfeller være ivaretatt dersom den beste av mulige løsninger er valgt. Departementet vil imidlertid presisere at det i slike tilfeller ikke vil være tilstrekkelig å sikre tilgjengelighet. Den beste løsningen vil i slike tilfeller bety den mest inkluderende og minst stigmatiserende alternative løsningen innenfor rammene av hva som er forholdsmessig.»

Ombudet har tidligere påpekt at det at bankterminalene er justert slik at de kan strekkes ned til fanget på rullestolbrukere, og at det er opprettet et informasjonsrom som er tilrettelagt for rullestolbrukere, er særløsninger som ikke er i tråd med kravet til universell utforming. Ombudet ber Norsk Medisinaldepot gjennomgå sine apotek og se om noen hyller kan flyttes på slik at tilgjengeligheten bedres så langt som mulig.  

Ombudet vil oppfordre Norsk Medisinaldepot til å over tid gradvis bytte til tilgjengelige løsninger, og vil påpeke at det ved flytting og/eller åpning av nye apotek så vil kravet til universell utforming i loven gjelde fullt ut.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Norsk Medisinaldepot AS, som eier av Vitus Apotek AS, på nåværende tidspunkt ikke bryter plikten til å sikre universell utforming av Vitus Apotek sine skranker/disker og kø-lapp automater, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Ombudet finner at vareplasseringen foran skrankene ikke er tilpasset rullestolbrukere, men at kostnadene ved utbedring vil innebære en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd.