Ombudet kom til at Drammen kommune hadde utsatt ungdommen for indirekte forskjellsbehandling ved at de serverte lik mat til alle på institusjonen, uavhengig religion. Kommunen hadde vist til at de ikke kunne favorisere en religiøs gruppe, og at de ønsket å respektere alle ungdommenes religiøse overbevisning. De hadde opplevd konflikter som følge av at de tidligere hadde forsøkt å servere halalkjøtt. Under vurderingen av om forskjellsbehandlingen var lovlig, kom ombudet til at kommunen ikke trengte å favorisere en religiøs gruppe. Kommunen kunne servere religiøstilpasset mat til også andre ungdommer med en annen religion. Kommunen hadde ikke anført at en slik løsning ville være uforholdsmessig vanskelig. Ombudet kom derfor til at forskjellsbehandlingen ikke var nødvendig for å oppnå formålet. Den indirekte forskjellsbehandlingen var dermed ikke lovlig.

Kommunen opplyste etter ombudets uttalelse at de hadde lagt om praksisen. De serverer nå religionstilpasset mat til ungdommene som bor i institusjonene i kommunen.

• Saksnummer: 14/787
• Lovgrunnlag: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn av 21. juni 2013 nr. 60
• Dato for uttalelse: 1. oktober 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken gjelder en klage på matserveringen i et bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger i Drammen kommune. En av flyktningene som bor i bofellesskapet klager fordi han ikke får servert halalkjøtt ved bofellesskapet. På det tidspunktet han sendte inn sin klage bodde det fem muslimer i bofellesskapet.

Partenes syn på saken

A v/verge B:

A hevder at han er diskriminert på grunn av sin religion. Han er muslim. Han bor i bofellesskapet sammen med fem andre muslimer, men likevel serveres det ikke halalkjøtt. Han viser til at de ansatte er klar over problemet, og forsøker å servere fisk flere ganger i uken. Likevel mener han at han blir diskriminert på grunn av sin religiøse tro. Klageren mener at det er praktisk mulig å legge til rette for alles religiøse overbevisning, og at Senter for oppvekst må være kreative for å imøtekomme de ulike behovene i bofellesskapet.

Senter for oppvekst, Drammen kommune:

Senter for oppvekst viser i sin redegjørelse til at det bor ungdommer fra forskjellige land og med forskjellig religiøs bakgrunn i de tre bofellesskapene de driver. Det er sjelden at alle i bofellesskapet er fra samme land eller har samme tro. Det hender at det i korte perioder bare bor ungdommer med samme religion/livssyn, men siden det er hyppig inn- og utflytting forandres sammensetningen hele tiden. Kommunen ønsker så langt det er mulig å legge til rette for at hver enkelt skal kunne praktisere sin religion eller livssyn. De feirer id og andre muslimske høytider like mye som jul og påske. Senter for oppvekst har etter forespørsel fra sine muslimske ungdommer skaffet halalkjøtt. Dette skapte reaksjon fra flyktninger med annen religiøs bakgrunn. Eksempelvis er det forbudt for kristne (fra andre land), buddister og sikher å spise halalkjøtt. Senter for oppvekst hevder at det er vanskelig å kreve at andre skulle rette seg etter muslimske skikker. De ville heller ikke servere halalkjøtt mens det utelukkende bodde muslimer i bofellesskapet. Dette var fordi erfaringer tilsa at en slik ordning førte til konflikter. Når en ny ikke-muslimsk ungdom flytter inn, vil personen bli sett på som den som hindret videre servering av halalkjøtt. De har også erfaring med gruppepress for at halalkjøtt skal aksepteres av de som ikke er muslimske. Senteret har derfor valgt å servere fisk flere ganger i uken. Dette kan alle spise. Dersom det var mat noen ikke kunne spise, ble det alltid servert tilbehør, brød og pålegg. Eksempelvis hadde de en buddistisk ungdom som ikke spiste storfekjøtt. Han fikk tilbud om å spise rester fra dagen før eller spise brødmat. Noen ortodokse ungdommer spiser ikke kjøtt, melk- eller eggprodukter 40 dager før påske. Disse fikk tilbud om å spise tilbehør eller brød til middag. Senter for oppvekst bestred at de hadde diskriminert klageren på grunn av hans religion. Dersom de skulle innføre halalkjøtt, ville det være å favorisere en gruppe, og en slik forskjellsbehandling ville gripe inn i andres rett til tro og samvittighet.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. § 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 første ledd første punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd tredje punktum. Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24. Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 7.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A er diskriminert på grunn av sin religion fordi han ikke serveres halalkjøtt i bofellesskapet for enslige mindreårige flyktninger.

Ombudet tar først stilling til om A har blitt utsatt for indirekte forskjellsbehandling etter diskrimineringsloven § 6. Slik ombudet forstår partene, serveres det fisk som alle ungdommene kan spise minst et par ganger i uken. Slik senter for oppvekst fremstiller saken, har de lagt seg på en linje der de ikke tar særskilt hensyn til noen av trosretningene i bofellesskapet. Spørsmålet er om denne tilsynelatende nøytrale praksisen gjør at A stilles dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at det skyldes hans religion.

Ombudet mener at A stilles dårligere fordi han ikke får servert mat som er tilpasset hans trosretning, og at det fører til at han ikke kan spise all mat som serveres. Dette er på grunn av hans religiøse tro. Senter for oppvekst har gitt flere eksempler på at også andre ungdommer på grunn av andre trosretninger ikke kan spise maten som serveres i bofellesskapet. Dette illustrerer at praksisen også utgjør et problem for andre religiøse grupper. Det vil imidlertid være noen grupper ved bofellesskapet (eksempelvis noen kristne/ateister) som vil kunne spise hoveddelen av maten som serveres. Ved å behandle de ulike gruppene i bofellesskapet likt, blir de ikke nødvendigvis likestilte. Ombudet mener derfor at A er utsatt for indirekte forskjellsbehandling på grunn av sin religion.

Spørsmålet er deretter om forskjellsbehandlingen var lovlig, jf. diskrimineringsloven § 7. Senter for oppvekst har anført at de ønsker å respektere alles religiøse overbevisning, og at de derfor ikke kan favorisere en bestemt gruppe. De har prøvd ut halalkjøtt i bofellesskapet etter forespørsel fra de muslimske ungdommene, men de erfarte at dette skapte konflikt med ungdommene med andre religioner/livssyn. Ombudet mener at forskjellsbehandlingen hadde et saklig formål ved at senter for oppvekst har forsøkt å behandle alle likt og unngå konflikter.

Ombudet må deretter vurdere om forskjellsbehandlingen var nødvendig for å oppnå formålet. Dette innebærer både at forbudet må være egnet og at det ikke er mulig å oppnå det samme formålet uten en diskriminerende virkning. Klageren har anført at det må være mulig å få til praktiske og gode løsninger på en matsituasjon. Matlagning kan være en god anledning til sosialisering og å skape respekt for hverandres særegenheter, religion og kultur. Ombudet har forståelse for at bofellesskapet ønsker å unngå konflikter ved ikke å favorisere enkelte grupper. Vi har også vektlagt at Senter for oppvekst etter ønske fra de muslimske ungdommene har forsøkt å servere halalkjøtt, og mener at dette ikke fungerte. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at Senter for oppvekst må favorisere muslimene ved å servere halalkjøtt. Bofellesskapet kan også imøtekomme andre ungdommer som har spesielle krav knyttet til maten på grunn av religion. Det er større sannsynlighet for at det tvert om virker konfliktskapende at alle behandles likt, og at ingen av ungdommene hensyntas når det gjelder religiøse krav til mat. Ombudet kan ikke se at Drammen kommune har sannsynliggjort at det er nødvendig med et totalforbud mot halalkjøtt ved bofellesskapet for å unngå konflikt og ulikebehandling av grupper.

Senter for oppvekst argumenterer videre med at de ikke vil særbehandle noen grupper. Ved å behandle alle ungdommene likt, fører det også til at andre trosretninger er utsatt for indirekte forskjellsbehandling. Ombudet har ikke utdypende informasjon om hvordan andre religiøse grupper møtes ved matserveringen, men legger til grunn at alle får det samme mattilbudet. Senter for oppvekst har også har en forpliktelse overfor de andre religiøse gruppene som er representert i bofellesskapet. Til dette mener ombudet at det er mulig å komme de ulike trosretningene i møte ved at de blir hensyntatt ved matlagningen. Det er ikke opp til ombudet å skissere konkrete løsninger for bofellesskapet, hverken når det gjelder gjennomføring eller hvor ofte ungdommene skal få servert mat tilpasset sine religiøse krav. Ombudet vil likevel peke på om det eksempelvis er mulig å tilby både halalkjøtt og annet kjøtt samtidig, eller ved andre anledninger tilby vegetarmat som flere kan spise. Dersom kommunen imøtekommer ungdommene på en tydelig måte, er det stor sannsynlighet for at det også vil virke konfliktdempende. Senter for oppvekst har ikke anført at en annen ordning vil være uforholdsmessig vanskelig, og ombudet mener det er mulig for kommunen å få til en praktisk løsning som ikke forskjellsbehandler slik ordningen fungerer i dag.

Ombudet har kommet til at forskjellsbehandlingen ikke er nødvendig for å oppnå formålet. Det er derfor ikke nødvendig å vurdere om forskjellsbehandlingen var proporsjonal. Den indirekte forskjellsbehandlingen er derfor ikke lovlig i medhold av § 7.

Konklusjon

1. Senter for oppvekst sin praksis hvor de ikke tar hensyn til religiøs overbevisning ved matserveringen i bofellesskapet, er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering på grunn av religion i diskrimineringsloven § 6.
2. A ble utsatt for diskriminering på grunn av sin religion av senter for oppvekst ved at han ikke får servert halalkjøtt.

***

Ombudet vil oppfordre partene til å komme frem til en minnelig løsning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 30. oktober 2014 om hvordan Senter for oppvekst foreslår å løse saken. Dette er ikke nødvendig dersom saken klages inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Den som er blitt diskriminert kan kreve oppreisning og erstatning, jf. diskrimineringsloven om etnisitet § 25. Ansvaret gjelder dersom den som har diskriminert kan bebreides for dette. Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisningsansvar, jf. diskrimineringsloven om etnisitet § 23 bokstav c). Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene.