Ombudet vurderte om A ble diskriminert på grunn av fagforeningstilhørighet da han ved fratredelse av stilling som hovedtillitsvalgt for Handel og Kontor i bank B, ikke fikk beholde lønnstilleggene han hadde hatt.

A mente han var den eneste som hadde fått nedjustert lønnen etter at han sluttet som hovedtillitsvalgt. Han sammenlignet seg med hovedtillitsvalgte fra Finansforbundet. A mente han ble utsatt for en usaklig og direkte forskjellsbehandling grunnet sin fagforeningstilhørighet.

B viste til at A etter fratreden som tillitsvalgt ble avlønnet i samsvar med en avtale mellom ham og B, og at A fikk sin lønn vurdert i samsvar med vanlig praksis i banken. Etter at han fratrådte vervet som hovedtillitsvalgt ble han gitt et gjennomsnitt av de personlige tillegg som ble gitt til ansatte i B.

Ombudet kom til at det ikke var grunn til å tro at lønnsfastsettelsen for A var begrunnet i hans fagforeningstilknytning. Ombudet viste blant annet til at de ulike hovedtillitsvalgte har gått inn i forskjellige stillinger, med forskjellige oppgaver, ansvar og plassering i virksomheten. Avlønningen av A fremsto som å være knyttet til de konkrete oppgavene han utførte.

Ombudet vurderte også om denne type forskjellsbehandling var omfattet av forbudet mot diskriminering på grunn av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon. Ombudet kom til at problemstillingen falt inn under bestemmelsen.

• Saksnummer: 13/1614
• Lovgrunnlag: arbeidsmiljøloven § 13-1
• Dato for uttalelse: 18. september 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Bank B har hatt tariffavtale med Finansforbundet og Handel og Kontor (heretter HK) fra 2001. Finansforbundet organiserer en større del av de ansatte enn HK. I 2013 var 44 av de ansatte i B organisert i HK, mens Finansforbundet organiserte 514 ansatte. Begge forbundene har hatt en hovedtillitsvalgt som har jobbet for rettighetene til medlemmene. Hovedtillitsvalgt i HK har vært frikjøpt med 50 % tid, mens hovedtillitsvalgt i Finansforbundet har vært frikjøpt med 100 %. Finansforbundet har til sammen hatt 1,5 årsverk frikjøpt tid, slik at det også har vært en nestleder som har arbeidet 50 %.

B gir ansatte som jobber som tillitsvalgt en kompensasjon (et fungeringstillegg).

A ble ansatt i B i 2001 etter en integrasjon mellom Y Bank og Forsikring og B. A var hovedtillitsvalgt for HK i Y Bank og Forsikring, noe han fortsatte med da han begynte i B. A jobbet som hovedtillitsvalgt i perioden 2001 -2009. Ved siden av vervet hadde A en 50 % stilling i bankens prosessavdeling. I samme periode fullførte A en master i rettsvitenskap ved Universitetet i Z.

Etter han fratrådte arbeidet som hovedtillitsvalgt gikk han inn i en stilling som seniorkunderådgiver ved Kredittstøtte PM. A har etter dette hatt ulike stillinger i B. Det fremgår av innsendt dokumentasjon at det har vært uenigheter om hvorvidt han har vært fast ansatt, og om han har blitt gitt en endringsoppsigelse. 

Etter at A sluttet som hovedtillitsvalgt i februar 2009 ble han fratatt lønnstillegg og andre tilleggsytelser han hadde mottatt i forbindelse med vervet.

Oversikt over hovedtillitsvalgte i perioden 1992 - 2012

A

• Tillitsvalgt mellom 2001 – 2009 (8 år)
• Lønn ved tiltredelse: Lønnstrinn 45 (5 ltr. som hovedtillitsvalgt fra 2004)
• Lønn ved fratredelse: Lønnstrinn 53
• Stilling etter fratredelse som hovedtillitsvalgt: Seniorkunderådgiver ved Kredittstøtte PM
• Endring i antall lønnstrinn fra tiltredelse til fratreden: 8

C

• Tillitsvalgt mellom 1992 – 1998 (6 år)
• Lønn ved tiltredelse: Lønnstrinn 25 (3 ltr. som hovedtillitsvalgt)
• Lønn ved fratredelse: Lønnstrinn 37
• Stilling etter fratredelse som hovedtillitsvalgt: Seniorrådgiver ved Personalavdelingen
• Endring i antall lønnstrinn fra tiltredelse til fratreden: 12

D

• Tillitsvalgt mellom 1998 – 2000 (2 år)
• Lønn ved tiltredelse: Lønnstrinn 22
• Lønn ved fratredelse: Lønnstrinn 34
• Stilling etter fratredelse som hovedtillitsvalgt: Kunderådgiver
• Endring i antall lønnstrinn fra tiltredelse til fratreden: 12

E

• Tillitsvalgt mellom 2000 – 2004 (4 år)
• Lønn ved tiltredelse: Lønnstrinn 30
• Lønn ved fratredelse: Lønnstrinn 36
• Stilling etter fratredelse som hovedtillitsvalgt: Innplassert i midlertidig stilling som kunderådgiver
• Endring i antall lønnstrinn fra tiltredelse til fratreden: 6

F

• Tillitsvalgt mellom 2004 – 2012 (8 år)
• Lønn ved tiltredelse: Lønnstrinn 34
• Lønn ved fratredelse: Lønnstrinn 51
• Stilling etter fratredelse som hovedtillitsvalgt: Innplassert i et midlertidig vikariat som kunderådgiver
• Endring i antall lønnstrinn fra tiltredelse til fratreden: 17

Partenes syn på saken

A ved advokat G i advokatfirmaet H:

Advokat G skriver, på vegne av A, at B har hatt en praksis for å la tidligere hovedtillitsvalgte i Finansforbundet få beholde lønnsnivået/tilleggene ved lønnsinnplassering etter fratreden. Advokat G viser til at A er den eneste som har fått nedjustert lønnen etter han sluttet som hovedtillitsvalgt. Det anføres at han på denne bakgrunn har blitt utsatt for en usaklig og direkte forskjellsbehandling grunnet medlemskap i arbeidstakerorganisasjonen HK, jf. arbeidsmiljøloven § 13-1.

Advokat G skriver at det er vanskelig å se noen saklig grunn for at A som hovedtillitsvalgt i HK skulle fratas sine tillegg, mens de tidligere hovedtillitsvalgte i Finansforbundet fikk beholde sine. Han skriver videre at tillegget ikke knytter seg til arbeidstakers kompetanse eller dyktighet i kraft av å være ansatt, men til vervet som hovedtillitsvalgt. Han utdyper med at selv om arbeidstakerne isolert sett ikke har krav på å beholde tillegget, fremstår det som usaklig forskjellsbehandling når banken fører forskjellig lønnspraksis for hovedtillitsvalgte i to ulike fagforeninger.

Det opplyses om at A, gjennom sin tid som tillitsvalgt for HK, har hatt mange diskusjoner og konfrontasjoner med B vedrørende arbeids- og lønnsvilkår for sine medlemmer. Advokat G skriver at B har svart med å fravike sin praksis for avlønning av fratrådt hovedtillitsvalgt, og bedt HK møte uten A i forhandlinger.

Advokat G skriver at B har fortsatt å forskjellsbehandle hovedtillitsvalgte fra HK etter at A fratrådte sitt verv. Det vises til at hovedtillitsvalgt for HK har blitt gitt tre lønnstrinn i tillegg for sitt 50 % verv, mens hovedtillitsvalgt fra Finansforbundet har blitt gitt 10 lønnstrinn for et 100 % verv.

Advokat G skriver videre at forskjellsbehandlingen må ses i lys av den behandlingen A generelt har fått etter at han trakk seg som hovedtillitsvalgt. Han opplyser om at B, i strid med arbeidsmiljøloven, har satt A inn i midlertidige stillinger, foretatt hyppige stillingsendringer uten forutgående drøftelser og ikke tatt hensyn til As juristutdannelse ved lønnsinnplassering.

B ved advokat I i advokatfirmaet J:

Advokat I avviser, på vegne av B, As påstander om å ha blitt diskriminert på grunn av fagforeningstilknytning.

Det opplyses om at det har vært en del drøftelser mellom partene vedrørende arbeidsforholdet, herunder et ønske om sluttpakke fra A sin side og spørsmål om høyere lønn. Bankens oppfatning er at A hele tiden har vært korrekt behandlet og aldri har vært diskriminert.

Advokat I skriver at da A ble valgt som tillitsvalgt for HK ble det inngått en avtale mellom ham og B. Det heter i avtalen at:

«Tillegget gjelder for den tiden han er tillitsvalgt og gies ut fra vervets karakter og noe ubekvem arbeidstid. (…) Når A går ut av funksjonen som tillitsvalgt tilpasses lønnen den stilling han tiltrer.»

Det opplyses om at ofte beholder ikke den tillitsvalgte den stillingen vedkommende hadde da hun/han ble valgt, og at den ansatte i slike tilfeller plasseres inn i en annen stilling enn den de hadde ved fratreden. Ordningen er da at de får en lønn som er tilpasset den stillingen de går til. Det har ved ett tilfelle, lenge etter A fratrådte, vært gjort unntak fra denne ordningen. F fikk på grunn av spesielle forhold og en konkret vurdering beholde lønnstilleggene hun hadde fått i kraft vervet som hovedtillitsvalgt. Dette var ikke i samsvar med bankens tidligere praksis, og banken opplyser om at dette ikke vil føre til en endring av fremtidig praksis.

Advokat I viser til at A etter fratreden som tillitsvalgt har blitt avlønnet i samsvar med avtalen, og at han fikk sin lønn vurdert i samsvar med vanlig praksis i banken. Etter at han fratrådte vervet som hovedtillitsvalgt ble han gitt et gjennomsnitt av de personlige tillegg som ble gitt til ansatte i B. Det opplyses om at A etter bankens vurdering fikk en relevant lønn som tok hensyn til hans utdannelse og erfaring. Det fremgår at banken har et prinsipp om at de ved lønnsfastsettelsen legger vekt på hvilken jobb den enkelte utfører og hvordan de presterer. Det er ingen automatikk i at en høyere utdannelse automatisk gir en høyere lønnsplassering, med mindre utdannelsen medfører at man utfører et annet arbeid.

Advokat I skriver videre at A alltid har vært fast ansatt i banken og at han ikke har hatt midlertidige ansettelser, men at han har fylt forskjellige stillinger og løst forskjellige arbeidsoppgaver i banken. Det påpekes også at det fra As fagforening ikke har vært reist innsigelser mot den måten han som tidligere tillitsvalgt har blitt avlønnet på eller reist innsigelser mot de arbeidsoppgavene han har blitt tildelt.

Advokat I tilbakeviser påstanden om at det fortsatt skjer en forskjellsbehandling mellom de to fagforeningene. Bakgrunnen for at den hovedtillitsvalgte fra Finansforbundet får en høyere kompensasjon, begrunnes i den store forskjellen i antall medlemmer de to organisasjonene har. Finansforbundet organiserer 514 av bankens ansatte spredt på alle bankens kontorer, mens HK organiserer 44 medlemmer hvorav alle bortsett fra en eller to har arbeidssted i Z. Det er derfor en betydelig forskjell i arbeidsbelastning, reisevirksomhet og ansvar noe som reflekteres i kompensasjonen som gis.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmiljøloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 4.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr blant annet direkte og indirekte diskriminering på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Det fremgår av Rt.2011 s. 1755 at det også faller inn under bestemmelsen å forskjellsbehandle fordi en arbeidssøker ikke er medlem av en bestemt fagforening.

Det kreves ikke at arbeidsgiver har til hensikt å diskriminere, jf.Ot.prp.nr.104 (2003) punkt 8.3.5.3. Det avgjørende er de faktiske konsekvensene av handlingen eller unnlatelsen.

Forskjellsbehandling som har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering etter loven her.

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. arbeidsmiljøloven § 13-8.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Den påståtte diskrimineringen i denne saken består i at det er lagt vekt på fagforeningstilknytning i vurderingen av lønn til hovedtillitsvalgte i to ulike fagforeninger ved fratredelse av vervet. I denne saken er det tale om forhold som strekker seg noe tilbake i tid. Ombudet har derfor forståelse for at saken kan være vanskelig å opplyse. Ombudet legger til grunn at innsendt dokumentasjon er riktig.

I henhold til arbeidsmiljøloven § 13-2 gjelder forbudet mot diskriminering på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon «alle sider ved arbeidsforholdet, herunder (…) lønns- og arbeidsvilkår». Bestemmelsens ordlyd favner vidt, og åpner for at problemstillingen denne saken reiser faller inn under bestemmelsens anvendelsesområde.

Det kan likevel stilles spørsmål om denne type forskjellsbehandling omfattes av hva bestemmelsen var ment å skulle beskytte. Bakgrunnen for forbudet mot diskriminering på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, er å verne om og effektivisere arbeidstakernes organisasjonsrett, se NOU: 2009: 14 punkt 12.22.1. Denne saken reiser spørsmål om forskjellsbehandling i lønnsutviklingen til tillitsvalgte i to ulike fagforeninger. Slik ombudet ser det ligger dette spørsmålet i grenseland for hva det var ment at bestemmelsen skulle beskytte. Siden bestemmelsens ordlyd er vidt formulert, har imidlertid ombudet kommet frem til at problemstillingen faller inn under bestemmelsen. Ombudet mener også at det prinsipielt sett vil være uheldig dersom det etableres en praksis for at tillitsvalgte får en dårligere lønnsutvikling enn øvrige ansatte. En slik praksis vil trolig over tid kunne hindre en effektiv organisasjonsrett.

Ombudet skal vurdere om A ble diskriminert på grunn av fagforeningstilhørighet da han ved fratredelse av stilling som hovedtillitsvalgt ikke fikk beholde lønnstilleggene han hadde hatt. Mer konkret klager A på at B fører forskjellig lønnspraksis for hovedtillitsvalgte i HK og Finansforbundet. Han hevder at tillitsvalgte i Finansforbundet, i motsetning til ham, har fått beholde lønnsnivået/tilleggene de hadde som tillitsvalgt ved lønnsinnplassering etter fratreden.

Ombudet tar ikke stilling til de øvrige arbeidsrettslige spørsmålene saken reiser, herunder problemstillingene knyttet til ulovlig bruk av midlertidige stillinger og endringsoppsigelse. Dette ligger utenfor ombudets mandat.

Dokumentasjon viser at tillitsvalgte fra HK og Finansforbundet har gått inn i ulike stillinger og fått ulik lønn etter at de har fratrådt vervet som hovedtillitsvalgt. Tillitsvalgte fra Finansforbundet har hatt en prosentvis høyere lønnsutvikling i løpet av årene de satt som tillitsvalgt, enn det A har hatt. A ble ut fra dette dårligere stilt enn kollegaene fra Finansforbundet etter at han fratrådte vervet.

For at det skal foreligge diskriminering i lovens forstand må det likevel være grunn til å tro at det var As fagforeningstilknytning som var årsaken til at han ikke fikk beholde lønnstilleggene da han sluttet i funksjonen som hovedtillitsvalgt, jf. arbeidsmiljøloven § 13-8. Det må skilles mellom forskjellsbehandling som kan knyttes til medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, og forskjellsbehandling som er knyttet til andre forhold.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at As tilknytning til fagforeningen HK har hatt betydning for hans mulighet til å beholde lønnsnivået/tilleggene han hadde, går bevisbyrden over på B. B må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Det fremgår av avtalen som ble inngått mellom B og A at tilleggene A hadde som tillitsvalgt ville falle bort ved fratredelse fra stillingen. Tilleggene ble i henhold til avtalen gitt på grunn av vervets karakter og ubekvem arbeidstid. Tilsvarende vilkår gjelder for alle tillitsvalgte i B, også tillitsvalgte i Finansforbundet.

Diskrimineringsforbudet i § 13-1 griper ikke inn i arbeidsgivers rett til individuell lønnsfastsettelse i forhold til den enkelte arbeidstakers markedsverdi, kompetanse, ansiennitet, utførelse av arbeidet, arbeidsinnsats, etc. En arbeidsgiver har i henhold til sin styringsrett, med de begrensingene som følger av avtale, lov, sedvane og rettspraksis, rett til å fastsette en arbeidstakers lønn.

B har opplyst om at ved fratredelse av verv som tillitsvalgt blir lønnsinnplasseringen bestemt etter en konkret vurdering hvor banken vektlegger hvilken stilling som de ansatte skal inneha, hvilket arbeids- og ansvarsområde som følger av stillingen og den kompetanse de har. Banken har dokumentert at de ulike hovedtillitsvalgte har ulik bakgrunn, og at de har gått inn i forskjellige stillinger, på forskjellige nivåer i organisasjonen, etter at de avsluttet sine verv. Det varierer også hvor mange år de har jobbet som tillitsvalgt. Disse omstendighetene kan begrunne forskjeller i lønnsplassering etter avsluttet tillitsverv. Ombudet har ikke grunnlag for å overprøve arbeidsgivers vurdering av hvilken lønn den enkelte ansatte skal få.

Ombudet kan ikke se at den omstendighet at A har gått inn i ulike stillinger, med forskjellig varighet, er med på å begrunne at det har skjedd en forskjellsbehandling mellom fagforeningene. B har dokumentert at hovedtillitsvalgte fra Finansforbundet også har blitt plassert inn i stillinger med kortere varighet etter de fratrådte vervet som tillitsvalgt.

Ombudet anser det heller ikke bevist at det fortsatt skjer en forskjellsbehandling mellom fagforeningene. Den omstendighet at hovedtillitsvalgt fra Finansforbundet mottar et høyere lønnstillegg, kan begrunnes i et høyere antall medlemmer og behov for mer reisevirksomhet. Selv om Finansforbundet også har en nestleder som arbeider 50 %, har Finansforbundet betydelig flere medlemmer enn HK.

Ombudet er kommet til at det ikke er grunn til å tro at lønnsfastsettelsen for A er begrunnet i hans fagforeningstilknytning. Ombudet viser blant annet til at de ulike hovedtillitsvalgte har gått inn i forskjellige stillinger, med forskjellige oppgaver, ansvar og plassering i virksomheten. Avlønningen av A fremstår å være knyttet til de konkrete oppgavene han utfører.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at B ikke har handlet i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1 da A ikke fikk beholde lønnstilleggene han hadde hatt som hovedtillitsvalgt.