Klagerne tok kontakt med ombudet fordi de mente Hafslund Netts praksis for selvavlesning av strøm var diskriminerende. Grunnet synshemming kunne de ikke avlese strømmen selv. Ved ikke å respondere på måleavlesningsvarselet, risikerte de at selskapet stipulerte feil målerverdi. Dette kunne medføre økte utgifter for dem som kunder.

Som alternativ tilbød selskapet installering av digital strømavlesning mot et gebyr på kroner 3000. Praksisen var i utgangspunktet nøytral, men førte til at klagerne, som synshemmede, ble stilt dårligere enn andre kunder. Dette skyldtes at digital avlesning var eneste mulighet til selv å kunne avlese strøm uten hjelp fra andre.

Forskjellsbehandlingen var likevel ikke ulovlig. Ombudet la avgjørende vekt på at installasjon av fjernavlest måleutstyr var en midlertidig løsning, da det skulle innføres automatisert måle- og styresystem for alle innen 1. januar 2019. Ved å avkreve gebyr unngikk selskapet uhensiktsmessige investeringskostnader. Samtidig var ulempene for klager og andre, herunder en del eldre, som ikke kunne avlese strømmen manuelt av forbigående karakter.

Selv om gebyrpraksisen indirekte stilte klager dårligere enn andre kunder, hadde Hafslund Nett sannsynliggjort at den var nødvendig, saklig og ikke uforholdsmessig inngripende. Vilkårene for lovlig forskjellsbehandling var derfor oppfylt.

Konklusjon

Ombudet konkluderte med at Hafslund Netts praksis med å kreve gebyr for installering av måler for digital avlesning av strøm ikke var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

• Saksnummer: 13/1928
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 13. august 2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Selvavlesning har vært etablert praksis ved Hafslund Nett gjennom lang tid. Selvavlesning innebærer at nettselskapet sender ut måleravlesningsvarsel som oppfordring til kunden om å lese av e-måleren. Dette innebærer ingen plikt for kunden. Dersom kunden ikke responderer på nettselskapets måleravlesningsvarsel, har nettselskapet anledning til å stipulere målverdier i en periode. For de kunder som ikke har mulighet til å lese av strømmen selv tilbyr Hafslund digital avlesning. Dette mot en kostnad som pålegges kunden.

Norsk elforsyning er i gang med å forberede innføringen av automatiserte måle- og styresystemer (AMS) til sine kunder med frist til 1. januar 2019.

Partenes syn på saken

A og B:

A og B hevder at Hafslund bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ettersom selskapet pålegger synshemmede å betale for digital avlesning av strøm når dette er den eneste muligheten synshemmede har til selv å lese av strøm uten hjelp fra utenforstående. A og B opplyser at installering av digital avlesning medfører et gebyr på i overkant 3000 kroner. Det påpekes at Hafslund er en stor aktør og at det trolig er få kunder som har slik forespørsel.

Hafslund:

Hafslund avviser påstanden om at selskapet handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Hafslund opplyser at Norsk elforsyning er allerede godt i gang med å forberede innføringen av automatiserte måle- og styresystemer (AMS) til sine kunder. Innføring av AMS er en stor og omfattende prosess som berører mange og er den største enkeltinvestering som noen gang er gjort i norsk elforsyning.

Som følge av myndighetenes AMS-vedtak vil Hafslund Nett de nærmeste årene installere opp mot 600 000 AMS-enheter med tilhørende kommunikasjonsløsninger i sitt forsyningsområde. I Hafslund Nett er det etablert en stor prosjektorganisasjon som gjennom lengre tid har arbeidet med å forberede AMS-innføringen, herunder utarbeidelse av kravspesifikasjoner og anbudsdokumenter. AMS-løsningene er under løpende utvikling i henhold til nye funksjonskrav og standarder og foreløpig er verken teknisk løsning eller leverandør av denne avklart. Fjernavlest måleutstyr som er montert før AMS- utrullingen starter vil derfor måtte skiftes ut når AMS innføres. Hafslund opplyser at kostnader knyttet til innføringen av AMS vil bli dekket gjennom nettleien over tid. Innføringen av AMS vil dermed bety økt nettleie for alle deres nettkunder.

Hafslund opplyser at installering av «gammel» løsning for timemåling vil innebære en investeringskostnad, og denne kostnaden er i praksis «bortkastet», da utstyret må skiftes ut i løpet av kort tid. Det lar seg vanskelig estimere hva dette vil kunne utgjøre av kostnadsøkninger, da omfanget av behovet er ukjent. Hafslund hevder at man ikke er tjent med å legge ned ressurser i etablering av kortvarige og dyre mellomløsninger for gjennomføring av et fåtall avlesninger i en begrenset periode frem til AMS er innført.

Selv om Hafslund oppfordrer alle sine kunder til å lese av måleren så ofte som mulig, vil selskapet i henhold til avregningsforskriften kunne stipulere forbruket i en periode dersom enkelte kunder ikke melder inn måleravlesninger til dem. Dermed vil selskapet også i slike situasjoner kunne produsere fakturaer med et rimelig nøyaktighetsnivå. Hafslund påpeker at kunden kan melde inn målerstand når som helst, uavhengig av nettselskapets måleravlesningsvarsler.

Hafslund ønsker for øvrig en nærmere dialog om det er alternative løsninger som kan bidra til å legge forholdene mer til rette for f.eks. synshemmede i den perioden fram til AMS er implementert.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Hafslund sin praksis med å kreve gebyr for å installere digital avlesning av strøm er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Selvavlesning har vært etablert praksis hos Hafslund gjennom lang tid. Dersom kunden ikke responderer på nettselskapenes måleravlesningsvarsel, har nettselskapet anledning til å stipulere måleverdier i en periode. Selv om dette også kan gi sparte utgifter dersom man bruker mer strøm enn stipulert, så kan ikke ombudet se bort ifra at dette vil kunne medføre økte utgifter for kunden.

Det at Hafslund krever gebyr for å installere digital avlesning av strøm er i utgangspunktet en nøytral praksis, men som fører til at synshemmede stilles dårligere enn andre. Dette fordi for mange svaksynte vil en slik digital avlesning være den eneste mulighet til selv å kunne lese av strøm uten hjelp fra andre.

Spørsmålet ombudet må vurdere er om denne praksisen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Hafslund har opplyst at det er vanskelig å estimere hvilke merkostnader installering av «gammel» løsning for digital måleravlesning av strøm vil medføre. Ombudet legger uansett til grunn at installering av «gammel» digital løsning for måleravlesning vil innebære en investeringskostnad. I forarbeidene fremgår at en rekke formål kan tenkes å være saklige, og at et formål om økonomisk vinning etter omstendighetene også kan være saklig, jf. Ot. prp. nr. 44 (2007-2008) side 107. Hafslund har opplyst at det pågår omfattende prosesser for innføring av automatiserte måle- og styresystemer innenfor hele den norske elforsyningen innen 1. januar 2019. Ettersom fjernavlest måleutstyr som er montert før AMS-utrullingen starter vil måtte skiftes ut når AMS innføres, vil installering av slik løsning rett i forkant av den pågående innføringen av AMS i utgangspunktet fremstå som uhensiktsmessig. Ombudet finner på denne bakgrunn å legge til grunn at det å kreve gebyr for å installere digital avlesning på strøm til AMS innføres er saklig og nødvendig for å unngå uhensiktsmessige investeringskostnader. Ombudet kan dessuten ikke se bort ifra at det vil kunne være mange kunder som trenger hjelp av andre til måleravlesning, som f. eks en del eldre mennesker.

Spørsmålet blir deretter om det er et rimelig forhold mellom det Hafslund ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Når nettselskapene sender ut måleravlesningsvarsel er dette en oppfordring til kunden om å lese av måleren, men innebærer ingen plikt. For de kunder som ikke kan lese av måleren selv, vil disse ivaretas gjennom nettselskapets stipuleringer og kvalitetssikringsprosesser som er regulert gjennom NVEs avregningsforskrift. Strømmåleren vil bli beregnet ut ifra tidligere historisk forbruk for samme periode. Ombudet kan som nevnt ikke se bort ifra at det vil kunne medføre økte utgifter for kunden at nettselskapet selv stipulerer måleverdier i en periode, samtidig som reduserte utgifter også kan tenkes dersom forbruket er høyere enn antatt. Hafslund har imidlertid opplyst at selskapet i slike situasjoner vil kunne fakturere med et rimelig nøyaktighetsnivå. Ombudet har for øvrig merket seg at kunden når som helst kan melde inn målerstand, uavhengig av nettselskapets måleravlesningsvarsler.

Ombudet har forståelse for de utfordringer det innebærer for kunder som ikke selv makter å lese av strømforbruket uten hjelp fra andre. Ombudet har i sin vurdering sett hen til hvor inngripende det vil være å måtte be om hjelp fra en annen person for å lese av strømmen eller risikere noe høyere utgifter dersom selskapets stipulering ikke er tilstrekkelig nøyaktig, eventuelt betale for å få installert digital måleravlesning. På den annen side vil Hafslund Nett de nærmeste årene installere opp mot 600 000 AMS- enheter med tilhørende kommunikasjonsløsninger i sitt forsyningsområde. Installering av midlertidige digitale lesere uten kostnader/gebyr for kundene vil innebære uhensiktsmessige investeringskostnader for Hafslund ettersom løsningen uansett vil måtte skiftes ut i løpet av kort tid på grunn av den pågående innføringen av AMS. I denne interesseavveiningen legger ombudet avgjørende vekt på at de nye og automatiserte måle- og styresystemene skal innføres innen 1. januar 2019, og at ulempen for klager og andre som ikke kan avlese strømmen manuelt derfor er midlertidig.

Etter en samlet vurdering er ombudet kommet til at vilkårene for tillatt forskjellsbehandling er til stede.

Konklusjon

Hafslund Netts praksis med å kreve gebyr for installering av måler for digital avlesning av strøm er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.