Et universitet utlyste en ledig stilling som professor/førsteamanuensis i marin biosystematikk ved Institutt for biologi, som klager søkte på. Klager hevdet at hun ble utsatt for usaklig forskjellsbehandling på grunn av kjønn fordi universitetet ikke tilkjente henne professorkompetanse.

Vernet mot diskriminering gjelder alle stadier i ansettelsesprosessen, inkludert det å bli innkalt til intervju. Universitetet opplyste at de ikke innkalte klager til intervju fordi de etter en helhetsvurdering kom fram til at hun ikke var kvalifisert som professor. Grunnen til dette var at hun manglet undervisnings- og veiledningserfaring. Universitetet foretok en ny gjennomgang av søknaden til kvinnen etter at hun klagde inn avgjørelsen, men opprettholdt sin konklusjon om at hun ikke var kvalifisert som professor.

Ombudet kom fram til at det ikke var noen opplysninger i saken som tilsa at sakkyndighetskomiteen ikke hadde foretatt en individuell vurdering av alle kandidatene og vurdert dem etter samme kriterier. Ombudet kunne ikke se at det var noen holdepunkter i saken som tydet på at klagers kjønn ble vektlagt negativt i ansettelsesprosessen.

Saken ble klaget inn til Likestillings- og diskrimineringsnemda, som kom fram til samme konklusjon som ombudet. http://www.diskrimineringsnemnda.no/fullvisning/?id=2094117726&module=articles&smId=1102531276&smTemplate=Fullvisning

• Saksnummer: 13/2110
• Lovgrunnlag: likestillingsloven § 4, jf. § 3
• Dato for uttalelse: 17.09.2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Universitetet i X utlyste i desember 2012 ledig stilling som professor/førsteamanuensis i marin biosystematikk ved Institutt for biologi (BIO). Det fremgår av utlysningsteksten at stillingen blant annet krevde følgende:

«Krav til undervisning I stillinga inngår det å ta del i instituttet sine undervisningsprogram både på bachelor og masternivå. Den tilsette vert forventa å undervise i basale biologiske emne, utvikle relevant undervisning i biodiversitet og biosystematikk, og rettleie studentar på master- og doktorgradsnivå. I samsvar med universitetet sine generelle reglar skal den tilsette ta del i undervisninga og tilhøyrande eksamensarbeid.

(…)

Ved Universitetet i X vert det lagt reell vekt på pedagogiske kvalifikasjonar ved tilsetjing i vitskaplege mellom- og toppstillingar. Søkjarane må dokumentere sine eigne pedagogiske kvalifikasjonar. Dette kan til dømes gjerast ved å sende inn:

• prov for gjennomført pedagogisk utdanning
• evalueringsrapportar av søkjaren si undervisning
• oversyn over undervisningsomfang og -nivå
• oversyn over master- og doktorgradsrettleiing og resultat
• mottekne studentprisar
• eigne pedagogiske publikasjonar
• eigne undervisningskompendium og undervisningsmateriell
• rapportar som syner deltaking i prosjekt knytt til utvikling av undervisning, så som alternative undervisningsformer, rettleiing eller læringsmiljø

Moderat kjønnskvotering

Dersom det er søkjarar av begge kjønn med tilnærma like kvalifikasjonar, skal den kvinnelege søkjaren, i tråd med kjønnskvoteringsreglane, setjast føre den mannlege.»

Det var 15 søkere til stillingen. Universitetet konkluderte med at to av kandidatene oppfylte kravene til professorstilling. Disse ble innkalt til seminar/prøveforelesning og intervju. Tre av søkerne, inkludert A, ble ikke vurdert å oppfylle disse kravene, men ble vurdert som kandidater i førsteamanuensiskategorien.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at hun er blitt utsatt for usaklig forskjellsbehandling på grunn av kjønn fordi Universitetet i X (UiX) ikke tilkjenner henne professorkompetanse.

Hun viser til at Universitetet ikke har vurdert henne som professorkompetent, til tross for at hun har vært forsker 1183 (forsker på professornivå) siden 2009 og er vel så godt kvalifisert som de to mannlige kandidatene som universitetet har funnet kompetente. A mener hun oppfyller alle kriteriene til professorstillingen og at universitetet har undervurdert hennes kompetanse.

Hun mener universitetet har utelukket henne fra å konkurrere om stillingen når de vurderer henne som ikke kvalifisert. A mener hun har flere publiserte arbeider og større faglig relevans enn den interne mannlige søkeren som ble innstilt som nummer en. Hun mener også at det ikke kan utelukkes at hun hadde blitt tilbudt stillingen etter reglene for moderat kjønnskvotering ved UiX dersom hun ble vurdert som kvalifisert. Hun fremhever at fakultetet har vektlagt kriterier som ikke er presisert i utlysningsteksten og som heller ikke er en del av kravene for ansettelse i professorat ved UiX.

Universitetet i X:

Universitetet i X avviser påstanden om at de har handlet i strid med likestillingsloven i ansettelsesprosessen til stilling som professor/ førsteamanuensis i marin biosystematikk.

Universitetet opplyser at de etter en helhetsvurdering konkluderte med at A ikke er kvalifisert som professor i marin biosystematikk på grunn av manglende undervisnings- og veiledningserfaring. Når det gjelder vurderingen av As kompetanse så fremgår det av sakkyndigkomiteens uttalelse av 27. september 2013 at:

«Research, Teaching & Supervisory Experience: The applicant has relevant teaching experience regarding various courses on marine biology, taxonomy of marine invertebrates, amphipod taxonomy and she has some experience of supervision. She has supervised 3 master students since 1990 and is at present a cosupervisor of one PhD-student. She has not been a main supervisor of at least 2 PhD students as required by the UiX. She does not provide evidence for basic pedagogical training.

(…) Ranking of Qualifications: This applicant exhibits exceptional expertise in applying modern visual mapping technique with video for exploring marine landscapes and biotopes and species diversity patterns. Her contribution to mapping biodiversity and effect of fisheries on bottom environment and fauna is considerable. Her background fits well with a set of the requirements for the post (such as geobiology, marine benthic invertebrates, zoogeography, deep sea communities, mapping dominant organisms, classic and modern technology). The descriptive component of her work is relatively large. She has had excellent success in generating research funding. Her recent teaching experience in marine biology is limited. She has some experience of supervision at Masters and PhD levels, but has not been the main supervisor for at least 2 PhD students which is a requirement for a full professorship. The candidate is ranked as not qualified for the post of full professor in marine biosystematics, but is qualified as Associate Professor for the advertised position.»

Universitetet opplyser at fakultetledelsen, på bakgrunn av at A hevder at hun er professorkompetent, ba om at det ble foretatt en ny vurdering av grunnlaget for klagen. Sakkyndigkomiteen foretok en ny gjennomgang av hennes søknad og innsendte papirer og vurderte hennes argumenter opp mot utlysningstekst og stillingsomtale og mot kvalifikasjonskravene i «samordning av prosessene for professoropprykk». Basert på en helhetlig vurdering opprettholder universitet sin konklusjon om at A ikke er kvalifisert som professor i marin biosystematikk.

Universitetet bemerker at opprykk til forsker 1183 ikke automatisk kvalifiserer til professor. Tidligere opprykk ved Havforskningsinstituttet kan ikke overstyre den sakkyndige bedømmelsen i denne konkrete ansettelsessaken.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Likestillingsloven

Fra 1. januar 2014 trådte ny likestillingslov av 21. juni 2013 i kraft. I den nye loven videreføres diskrimineringsvernet i likestillingsloven av 9. juni 1978. Denne saken gjelder forhold som fant sted før den nye loven trådte i kraft og behandles derfor formelt med utgangspunkt i bestemmelsene i likestillingsloven av 9. juni 1978.

Likestillingsloven § 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn, og § 4 presiserer at det ikke må gjøres forskjell på kvinner og menn i strid med § 3 ved ansettelse, forfremmelse oppsigelse eller permittering.

Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn, eller setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn, jf. likestillingsloven § 3 annet ledd nr 2. Adgangen til å gjøre unntak fra forbudet mot direkte diskriminering er svært begrenset.

I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet. Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggjør at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven § 16.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble usaklig forskjellsbehandlet på grunn av kjønn i ansettelsesprosessen til stilling som professor/førsteamanuensis i marin biosystematikk ved Universitetet i X.

Vernet mot diskriminering gjelder på alle stadier i en ansettelsesprosess. Dette er blitt lagt til grunn i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 1/2010. Ombudet legger ut i fra dette til grunn at også det å ikke bli innkalt til intervju på grunn av sitt kjønn, og ved det å bli avskåret fra en eventuell jobbmulighet, er å bli «behandlet dårligere» i lovens forstand.

Ombudet går etter dette over til å vurdere om det er grunn til å tro at universitetet ikke innkalte henne til seminar/prøveforelesning og intervju på grunn av hennes kjønn. Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at kjønn har hatt betydning for at universitetet ikke innkalte henne, går bevisbyrden over på universitetet. Universitetet i X må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

For at det skal foreligge grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering, må klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Dette beror på en konkret vurdering. En påstand fra klager er i seg selv ikke nok til at bevisbyrden går over på innklagede. Klageren har i utgangspunktet bevisføringsrisikoen, jf. mindretallets uttalelse i Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26/2006, som en samlet nemnd senere har sluttet seg til. Dette betyr at A må kunne vise til omstendigheter som gir grunn til å tro at hun ikke ble innkalt til seminar/prøveforelesning og intervju på grunn av sitt kjønn.

Universitetet har opplyst at A ikke ble innkalt til seminar/prøveforelesning og intervju fordi hun ikke oppfylte kravene til professorstilling. A mener imidlertid at hun oppfyller alle kriteriene til professorstillingen og at universitetet har undervurdert hennes kompetanse. Hun mener hun har flere publiserte arbeider og større faglig relevans enn den interne mannlige søkeren som ble innstilt som nummer en, og hevder at fakultetet har vektlagt kriterier som ikke er presisert i utlysningsteksten og som heller ikke er en del av kravene for ansettelse i professorat ved UiX. Hun viser også til at universitetet ikke har vurdert henne som professorkompetent til tross for at hun i 2009 ble bedømt kvalifisert for opprykk til forsker 1183 (forsker på professornivå).

Ombudet foretar ikke en fullstendig overprøving arbeidsgiverens vurdering av kvalifikasjonene til søkerne, da arbeidsgiver er nærmest til å vurdere dette. Ombudet ser på om det er noe som tyder på at vurderingen arbeidsgiver har gjort ikke fremstår som saklig og balansert.

Universitetet i X opplyser at de, etter en helhetsvurdering av As søknad og innsendte papirer, konkluderte med at hun ikke er kvalifisert som professor i marin biosystematikk. Bakgrunnen for at hun ikke oppfylte kravet til professorstilling er manglende undervisnings- og veilendingserfaring. Universitetet viser til at A har begrenset undervisningserfaring i marinebiologi. Sakkyndigkomiteen har lagt til grunn at As mest aktive periode som foreleser var i perioden 1988-1998, og at hun de siste 15 årene har primært vært gjesteforeleser. Selv om hun har noe erfaring med å veilede studenter på både master- og ph.d-nivå, så har hun ikke vært hovedveileder for minst to ph.d-studenter. Universitetet påpeker at dette er et krav for å få professoropprykk. Universitetet viser til samordning av prosessene for professoropprykk, punkt 4.1, nr 2 hvor det fremgår at:

«Søkeren bør spesifikt kunne dokumentere gode evner til, og erfaring med, veiledning av ph.d.-studenter. Søkeren bør normalt ha vært hovedveileder for minst to ph.d.-studenter frem til og med fullført doktorgrad før opprykk kan vurderes.»

Sakkyndigkomiteen har i sin vurdering påpekt at dette kravet kan fremstå tvetydig og at det ikke skal forstås strengt. Komiteen opplyser at tvetydigheten av ordlyden

«… burde normalt ha vært…» gir komiteen fleksibilitet i tolkningen av hva som ligger i «… gode evner til, og erfaring med…».

Komiteen forstår imidlertid kravet dithen at en søker må ha vært hovedveileder for minst 2 ph.dstudenter, hvor en har fullført doktorgrad.

Ombudet har merket seg at universitetet, på bakgrunn av As klage, foretok en ny gjennomgang av hennes søknad og innsendte papirer, men opprettholdt sin konklusjon om at A ikke er kvalifisert som professor i marin biosystematikk.

Ombudet har sett hen til at det ikke fremgår av stillingsutlysningen at det er et absolutt krav om at en søker må ha vært hovedveileder for minst to ph.dstudenter, hvor en har fullført doktorgraden. Det fremgår av stillingsutlysningen at søkeren må dokumentere pedagogiske kvalifikasjoner og at dette kan gjøres blant annet ved å sende inn «oversyn over master- og doktorgradsrettleiing og resultat.» Ombudet bemerker at det er uheldig at kravet ikke fremgår av stillingsutlysningen, men finner ikke at det foreligger opplysninger som tilsier at sakkyndigkomiteen ikke har foretatt en individuell vurdering av alle kandidatene og vurdert dem etter samme kriterier. Det ligger utenfor ombudets mandat å vurdere hvorvidt komiteens vurderinger er objektivt riktige. Det ombudet skal vurdere er hvorvidt universitetet vektla kjønn i denne forbindelse.

Det fremgår at saksdokumentene at de to kandidatene som ble vurdert som kvalifiserte begge hadde omfattende veilednings- og undervisningserfaring. Når det gjelder As anførsler knyttet til at hun i 2009 ble bedømt kvalifisert for opprykk til forsker 1183, så opplyser universitetet at opprykk til forsker 1183 ikke automatisk kvalifiserer til professor. Sakkyndigkomiteen påpeker at kravene til forskerstillingen 1183 ikke er de samme som universitetet stiller til professorstillingen. Tidligere opprykk kan derfor ikke overstyre den sakkyndige bedømmelsen i denne konkrete ansettelsessaken. Dette er opplysninger ombudet ikke har grunnlag i saken for å overprøve.

Ombudet kan ikke se at det er holdepunkter i saken som tyder på at As kjønn ble vektlagt negativt i ansettelsesprosessen. Ombudet er dermed kommet til at det ikke foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at kjønn hadde betydning for at Universitetet i X ikke innkalte henne til seminar/prøveforelesning og intervju. Ombudet legger til grunn at grunnen til at hun ikke ble innkalt var fordi universitetet vurderte henne som ikke kvalifisert til stillingen som professor grunnet manglende undervisnings- og veilendingserfaring. Dersom A mener at denne vurderingen er uriktig, kan hun klage på saksbehandlingsfeil (som ikke skyldes kjønn) i ansettelsesprosessen, med Sivilombudsmannen som siste instans.

Ombudet vil avslutningsvis bemerke at reglene om moderat kvotering først kan komme til anvendelse der to kandidater har tilnærmet like kvalifikasjoner. Universitetet i X har lagt til grunn at A ikke var kvalifisert til professorstillingen, og reglene kommer da ikke til anvendelse.

Konklusjon

Universitetet i X handlet ikke i strid med likestillingsloven av 9. juni 1978 § 4, jf. § 3 overfor A i forbindelse med ansettelsesprosessen til stilling som professor/ førsteamanuensis i marin biosystematikk.