Ombudet mottok klage på båtbryggen ved Verftet i Ny-Hellesund. Verftet består av en restaurant, ferieleiligheter og brygge og turområder. Klagen gikk ut på at båtbryggen ikke var tilrettelagt for rullestolbrukere.

Ombudet kom til at Verftet i NY-Hellesund og Høllen båttuter AS, ikke handlet i strid med loven, da båten ifølge sin tildelte ruteplan skal sette av passasjerer ved en annen brygge som er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Selskapet vil heller ikke i fremtiden sette av passasjerer ved den påklagede bryggen på grunn av sikkerhetsmessige hensyn.

• Saksnummer: 13/2129
• Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Hele uttalelsen datert: 24.07.2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Verftet i Ny-Hellesund består av ferieleiligheter, en restaurant, båtbrygge og uteområder med blant annet en opparbeidet tursti. A har besøkt verftet og overnattet i en av verftets ferieleiligheter. A har klaget på manglende universell utforming av rommene i ferieleilighetene, restauranten, båtbryggen utenfor verftet og turstien i nærområdet.

Da de påklagede forhold berører forskjellige virksomheter, anser ombudet det som hensiktsmessig å dele saksbehandlingen i fire separate uttalelser. I denne saken ser ombudet nærmere på spørsmålet om båtbryggen er utformet i strid med kravet til universell utforming.

Både fordi klagen gjelder forskjellige virksomheter samt at det tok lang tid før ombudet fikk svar på sin anmodning om redegjørelse, har saksbehandlingen dessverre tatt lang tid. I forbindelse med klagen på flytebryggen har ombudet innhentet redegjørelse fra Søgne kommune, Høllen Båtruter AS og STREK Arkitekter AS.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at båtbryggen utenfor Verftet i Ny-Hellesund ikke er universelt utformet, og at Høllen Båtruter AS handler i strid med loven når de setter av passasjerer/besøkende til verftet her. A er bevegelseshemmet og bruker rullestol for å forflytte seg.

I følge A var overgang fra rutebåt til båtbryggen nesten umulig å forsere alene med en rullestol. Rampen fra båten kom inn på tvers av bryggen og det var liten avstand fra enden av rampen til kanten på bryggen. Det skulle lite til før en kunne havne på sjøen. Bryggen hadde dessuten svært smal passasje mellom brønner og ytterkant. Her manglet også sikring. Søgne kommune er oppdragsgiver for rutebåten og setter betingelsene for at rutebåten fortsatt skal gå i denne ruten. A mener derfor at kommunen er ansvarlig for at båtbryggen ved Verftet i Ny-Hellesund er utformet i tråd med kravene til universell utforming. Kommunen kan ikke toe sine hender og si at dette er utenfor deres anliggende. Slik båtturen ble utført, var det diskriminerende på tur og retur.

Søgne kommune:

Ifølge Søgne kommune er det Vest-Agder fylkeskommune som er ansvarlig for rutebåten som et offentlig transportmiddel. Det er derfor fylkeskommunen som er ansvarlig for at både rutebåten og de enkelte anløpene oppfyller kravene til universell utforming. Kommunen har kun tatt stilling til hvor rutebåten skal anløpe.

Flytebrygga ved verftet er en standard brygge som det finnes flere av i landet. Denne benyttes som gjestebrygge av folk som vil besøke verftet på dag- og kveldstid. Av søknaden i forbindelse med tiltaket på verftstomta, fremgår det at den østlige delen av kaianlegget skal benyttes av lokalbåten og ikke flytebryggen. Flytebrygga er ikke omfattet av det ordinære rutetilbudet som er fastsatt av kommunen.

Søgne kommune mener derfor at hvis rutebåten av, for kommunen, ukjente grunner la til ved flytebrygga den dagen A var på besøk, er dette et anliggende som må tas opp med eierne av båten. Kommunen avviser at den har noe ansvar når det gjelder klagen på dette forholdet.

Høllen Båtruter AS:

Høllen Båtruter AS har redegjort for saken til ombudet. Rutebåten "Høllen" har i snart 48 år kjørt i fast rute i Søgne skjærgård. Båten ble bygget om for ca. 20 år siden slik at de fikk muligheten til å tilby rullestolbrukere å bli med på deres rundturer. Båtens innretninger ombord er tilrettelagt deres faste stopp og deres faste rute, hvor stoppet ved Verftet i Ny-Hellesund ikke er en del av den faste ruta. Høllen Båtruter henviser heller ikke til Verftet i noe av sin reklame. Alle rullestolbrukere er hjertelig velkomne til deres faste rute.

Da planleggingen av Verftet i Ny-Hellesund begynte, var Høllen Båtruter aldri med i noen prosess i utforming av bryggene. Etter at Verftet var ferdigstilt i 2012 merket ruteselskapet et økende ønske om å bli satt i land og hentet ved flytebrygga på dette anlegget, noe de har gjort etter aller beste evne både på dagtid i ordinær rutetrafikk og ved ekstraturer om kveldene.

De har på forespørsel også satt rullestolbrukere i land på flytebryggen ved Verftet, som i tilfellet med A. Dette er ikke en egnet plass å sette i land rullestolbrukere på, slik A selv forklarer. Bryggen er også svært utsatt værmessig og altfor høy for «Høllen». De har ved flere anledninger prøvd å formidle at disse bryggene ikke er egnet for rullestolbrukere eller folk som er dårlig til beins. De finner det ikke lenger forsvarlig av sikkerhetshensyn å fortsette å sette rullestolbrukere av på denne flytebryggen, selv på forespørsel. Tilbudet om å sette av passasjerer ved flytebrygga i Verftet i Ny-Hellesund er derfor stanset for alle passasjerer.

Verftet Ny-Hellesund v/STREK Arkitekter AS:

STREK har i forbindelse med sin redegjørelse for manglende universell utforming ved Verftet i Ny-Hellesund vist til at rutebåtbrygga i nordvest skal være tilgjengelig for bevegelseshemmede. I prosjekteringen av tiltaket på verftstomten ble denne rutebåtbryggen og veien til inngangspartiene til verftet tilrettelagt for bevegelseshemmede.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 

Saken gjelder et vedvarende forhold og behandles derfor etter ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov som trådte i kraft 1. januar 2014. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

Søgne kommune avviser at den har noe ansvar når det gjelder flytebryggen, ettersom bryggen ikke er omfattet av det ordinære rutetilbudet som er fastsatt av kommunen. Det fremgår av redegjørelsen fra Søgne kommune at det er fylkeskommunen som er ansvarlig for rutetilbudet som sådan og at ruten er gitt til et selskap som oppfyller kravene til universell utforming. Klagen fra A gjelder ikke manglende universell utforming av selve rutetilbudet eller båten «Høllen», men det at båtselskapet satte av passasjerer på en ikke universelt utformet brygge. Ombudet mener at kommunen eller fylkeskommunen ikke kan sies å bryte plikten til å sikre universell utforming, ved at båtselskapet setter av og henter passasjerer på steder som ikke er en del av den tildelte ruteplanen.

Det er ikke bestridt at flytebryggen ikke er universelt utformet. Ombudet har tatt stilling til om Høllen Båtruter eller Verftet i Ny-Hellesund handler i strid med plikten til universell utforming ved at besøkende til verftet settes av og hentes på flytebryggen.

Ombudet vil innledningsvis fastslå at Høllen Båtruter AS er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens tilbud som benyttes av allmennheten på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Selskapet har tidligere satt av og hentet passasjerer ved flytebryggen selv om det ikke var en del av deres ordinære rutetilbud, men da som ekstraservice etter ønske fra passasjerene. Virksomheten erkjenner imidlertid at flytebryggen ikke er egnet for å sette av passasjerer med nedsatt bevegelsesevne og har derfor sluttet å sette av passasjerer her. Siden flytebryggen ikke er en del av virksomhetens rutetilbud og de heller ikke vil sette av passasjerer der lenger, så er ombudet av den oppfatning at denne flytebryggen ikke er en del av foretakets virksomhet. Virksomheten har rettet opp de forhold som eventuelt var diskriminerende og kan dermed ikke sies å bryte plikten til å sikre universell utforming.

Videre blir spørsmålet om Verftet i Ny-Hellesund bryter plikten til å sikre universell utforming, da besøkende til verftet kommer og går via flytebryggen. STREK Arkitekter AS har redegjort på vegne av verftet og de viser til at rutebåtbryggen i nordvest og veien opp til inngangspartiene på verftet er tilgjengelig for bevegelseshemmede. Ifølge diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 skal «hovedløsningen» være universelt utformet. I denne saken vil det i tråd med kommunen ruteanløp være rutebåtbryggen som anses å være hovedløsning for ankomst til Verftet i Ny-Hellesund. Dermed vil ikke virksomheten være ansvarlig for universell utforming av flytebryggen.

Dersom flytebryggen i stadig større grad brukes av besøkende som skal overnatte eller på konferanse ved verftet, så oppfordrer ombudet både Verftet i Ny-Hellesund og Høllen Båtruter AS i fellesskap å finne løsninger på flytebryggen som kan sikre tilgjengelighet for flest mulig.

Konklusjon

Verftet i Ny-Hellesund og Høllen Båtruter AS ikke handler i strid med kravet om universell utforming, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.