Ombudet mottok klage på turstien ved Verftet i Ny-Hellesund. Verftet består av en restaurant, ferieleiligheter og brygge og turområder. Klagen gikk ut på at turstien var ikke tilrettelagt for rullestolbrukere.

Ombudet kom til at kommunen, som var ansvarlig for stien, ikke handlet i strid med loven, da det ikke var praktisk mulig å sikre universell utforming uten å bryte reglene for vern som området er regulert etter.

• Saksnummer: 13/2149
• Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Hele uttalelsen datert: 27.07.2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Verftet i Ny-Hellesund består av ferieleiligheter, en restaurant, flytebrygge og uteområder med blant annet en opparbeidet tursti. A har besøkt verftet og overnattet i en av verftets ferieleiligheter. A klager på manglende universell utforming av rommene i ferieleilighetene, restauranten, båtbryggen utenfor verftet og turstien i nærområdet.

Da de påklagede forhold berører forskjellige virksomheter, anser ombudet det som hensiktsmessig å dele saksbehandlingen i fire separate uttalelser. I denne saken skal ombudet se nærmere på spørsmålet om universell utforming av turstien i tilknytning til uteområdet.

Både at klagen gjelder forskjellige virksomheter og at det tok lang tid før ombudet fikk svar på sin anmodning om redegjørelse, har saksbehandlingen dessverre tatt lang tid.

For sakens opplysning har ombudet også innhentet redegjørelse fra Verftet i Ny-Hellesund. Verftet har redegjort ved STREK Arkitekter AS. STREK viser i sin redegjørelse til at det ved prosjektering av uteområdene ble lagt til grunn at fra rutebåtbryggen i nordvest til inngangspartier og områder for uteservering skulle være tilgjengelige for bevegelseshemmede. Alle uteoppholdsområder på bryggenivå er utformet med et dekke av plasstøpt betong. Uteområdene har små nivåforskjeller på inntil 50 cm. Det er etablert ramper med maksimal stigning på 1: 12. I tilknytning til inngangspartier, snuplasser og andre «knutepunkter» er det tilrettelagt med tilstrekkelig bredde for å snu en rullestol. Uteoppholdsområder utover dette har ikke vært en del av prosjekteringen til STREK.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at turstien som er opparbeidet i området knyttet til Verftet i Ny-Hellesund ikke er universelt utformet. A er bevegelseshemmet og bruker rullestol for å forflytte seg.

Sivertsen besøkte Verftet i Ny-Hellesund høsten 2013. Turstien utenfor verftet var ikke universelt utformet og A kunne derfor ikke være med på en felles opplevelsestur som ble arrangert av Verftet i Ny-Hellesund. A har vært i kontakt med et anerkjent landskapsarkitektfirma som bekrefter at de fleste turområder kan tilrettelegges. Man bygger opp med stier med lødd stein, slik at det blir mer som eldre kjerreveier. Det glir fint inn i miljøet og er tilgjengelig for de fleste. På Tyskerbrygga på østsiden av holmene er det lødd stein, videre er det anlagt noe vei fra brygga inne i Olavssundet og opp mot fortet.

A stiller spørsmål ved om kommunen i det hele tatt har vurdert å tilrettelegge da turstien ble etablert. Dette er en ny tursti og da skal det gjøres et forsøk på å tilrettelegge. Turstiens planlegging og gjennomføring er diskriminerende da den ble anlagt etter kravene om universell utforming ble stadfestet.

Søgne kommune:

Turstien mellom Verftet og Olavsundet

Det er mange turstier i Søgne kommune. Arealenheten har ikke oversikt over antallet, men det er både stier som går i lett tilgjengelig terreng, og stier som går over bratte fjellpartier — ulendt terreng. En av tre stier i kommunal regi tilrettelegges for funksjonshemmede, og dette er etter de opplysningene kommunen sitter med, et vanlig forholdstall for landet. Slik landets beskaffenhet er, vil det være umulig å tilrettelegge alt av turstier etter kravene til universell utforming.

Stien fra Olavsundet til Verftet i Ny-Hellesund, er anlagt i et landskap som tidligere ikke var tilgjengelig for flesteparten av befolkningen. Den går i bratt ulendt terreng, samt på bro over 2 juv som det tidligere ikke lot seg gjøre å komme over. Stien er anlagt innenfor Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde, og det har derfor vært en lang og kronglete vei fra planlegging, via vedtak i verneområdestyret og etter plan- og bygningsloven, til ferdigstillelse av stien. Et av vilkårene for å få anlegge sti i verneområdet, var at denne skulle tilpasse seg naturen, og det sier seg selv at det da ikke lot seg gjøre å følge kravene til universell utforming for denne. Sprenging og støpning av ramper var utelukket.

Stien mellom Olavsundet og Verftet føyer seg inn i rekken av de mange stiene i landet som ikke vil være tilgjengelig for alle. Når landskapsbildet i Norge er som det er, vil det ikke la seg gjøre å tilfredsstille kravene i alle tiltak som gjennomføres. Kommunen kan i den forbindelse opplyse om at arealenheten hadde sin årlige utflukt i uke 35 — denne gang til Prekestolen, en av landets best besøkte attraksjon. En kan vel vanskelig se at denne turstien er mer tilrettelagt for universell utforming enn stien kommunen her har fått klage på.

Turstien ligger i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde som er regulert av forskrift om Oksøy-Ryvingen landskapsvernrområde, Kristiansand, Søgne og Mandal kommuner, Vest-Agder. Området forvaltes av et verneområdestyre som må godkjenne alle tiltak i området. I henhold til forskriften skal allmennheten ha tilgang til området i forbindelse med friluftslivsaktiviteter med liten grad av teknisk tilrettelegging. Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Kommunen har gitt tillatelse til etablering av turstien på vilkår om at den blir utført i henhold til beskrivelsen i verneområdestyrets vedtak av 12. februar 2013. Kommunen kunne ikke ha gitt tillatelse til en turvei som klager beskriver. Kommunen måtte da ha gitt avslag på etablering av turstien med det resultat at få eller ingen kunne gå veien over øya.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 

Saken gjelder et vedvarende forhold og behandles derfor etter ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov som trådte i kraft 1. januar 2014. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

A klager på manglende universell utforming av turstien hvor Verftet i Ny-Hellesund arrangerte en opplevelsestur. Turstien hører til under Søgne kommune. Ombudet vil innledningsvis fastslå at Søgne kommune er en offentlig virksomhet som har plikt til å sikre universell utforming ved anlegging av tursti, jfr. diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13. Stien er åpen for alle turgåere og kommunen har derfor plikt til å tilrettelegge slik at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil kunne benytte seg av kommunens tjenester og tilbud. 

Er turstien universelt utformet? 

Det neste ombudet må ta stilling til er om den påklagede turstien tilfredsstiller kravet til universell utforming. A anfører at det ikke er mulig å komme frem på turstien med rullestol, noe som Søgne kommune erkjenner er tilfelle.

Turstien går bratt i ulendt terreng, og andre hindre som steiner og mindre broer gjør at det ikke er mulig å komme frem med rullestol. Ombudet legger derfor til grunn at stien ikke er utformet i henhold til kravet om universell utforming.

Vil krav om universell utforming være uforholdsmessig?

Ombudet må deretter vurdere om Søgne kommune har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av turstien. Det er kommunen som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjennomføre universell utforming.

Kommunen opplyser at det er en rekke hensyn som skal ivaretas når det lages turstier. En av tre stier i kommunal regi tilrettelegges for funksjonshemmede. Slik landets beskaffenhet er, med mye ulendt terreng, så vil det være umulig å tilrettelegge alt av turstier etter kravene til universell utforming.

Ombudet har merket seg at området turstien ligger i er vernet etter forskrift. Området er åpent i forbindelse med friluftslivsaktiviteter, men forskriften åpner i liten grad for teknisk tilrettelegging og større fysiske inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter.

Slik turstien er beskrevet er ombudet i tvil om det i det hele tatt er fysisk mulig å tilrettelegge denne turstien for rullestolbrukere. Gjennomføring av universell utforming av turstien i denne saken vil blant annet innebære bygging av jevnere underlag, ramper og andre installasjoner for jevne ut større høydeforskjeller og broer. Slike inngrep vil ofte være svært kostbare sett opp mot mindre kommuners økonomi. I tillegg vil gjennomføring av universell utforming innebære store inngrep i områdets opprinnelige landskap, som vil være i strid med vernereglene for området.

Alternativet var ifølge kommunen å ikke ha en tursti i det hele tatt. Etter en samlet vurdering av momentene overfor mener ombudet at det på grunn av vernehensyn og kostnadshensyn vil innebære en uforholdsmessig byrde å pålegge kommunen å sikre universell utforming av den påklagede turstien.

Konklusjon

Søgne kommune bryter ikke plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 ved ikke å tilrettelegge turstien.