Etter at saken var klaget inn til ombudet gjorde Ringsaker kommune flere utbedringer. Partene var enige om at trappene ved Gudahl og Brio-butikken var i tråd med kravene til universell utforming. Det partene var uenige om, var hvorvidt torgplassen og sitteamfiet rundt torgplassen var i tråd med kravene til universell utforming.

Blindeforbundet mente at det må monteres rekkverk rundt øverste del av sitteamfiet. Ombudet mener at byggteknisk forskrift ikke krever et rekkverk når nivåforskjellen er mindre enn 50 cm per trinn. Kommunens markering av nivåforskjellen tilfredsstiller de kravene til universell utforming som er stilt i byggteknisk forskrift.

Blindeforbundet mente også at det må monteres håndlister på begge sider av trappene som går gjennom sitteamfiet. Ombudet mente at håndlister på begge sider vil kunne medføre vanskeligheter for personer med bevegelseshemming.

Videre klaget Blindeforbundet over manglende markering av trappeneser og nederste og øverste del av trappene som går gjennom sitteamfiet. Kommunen hadde ikke kommentert hvorfor trappene ikke var i tråd med kravene i byggteknisk forskrift. Ombudet ga derfor Blindeforbundet medhold i denne delen av klagen.

Blindeforbundet mente at gangveiene gjennom torgplassen måtte merkes visuelt og holdes fri for møblering. Ringsaker kommune mente at det ikke er ønskelig å lede synshemmede gjennom torgplassen på grunn av variert møblering i forbindelse med aktiviteter. Ombudet var enig med Blindeforbundet da torgplassen er et område rettet mot allmennheten.

Konklusjon

1. Trappene ved Gudahl og Brio-butikken tilfredsstiller krav til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13, da kommunen har gjort utbedringer i form av å etablere oppmerksomshetsfelt nedenfor trappene, taktile og visuelle farefelt på toppen av trappene og foretatt kontrastmerking av trappeneser.
2. Sitteamfiets øverste del tilfredsstiller krav til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13, da nivåforskjellen er markert visuelt og taktilt.
3. Ringsaker kommune bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 på grunn av at gangsonene over torgplassen ikke er visuelt merket og brukes til møblering.
4. Ringsaker kommune bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 på grunn av at trappene som går gjennom sitteamfiet ikke har visuelt og taktilt farefelt foran øverste trinn og kontrastmerking på trappeforkant på øvrige inntrinn.

• Saksnummer: 14/1165
• Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13
• Dato for uttalelse: 29. mai 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Brumunddal er en by i Ringsaker kommune. Blinderforbundet klager over flere fysiske løsninger ved utearealene i Brumunddal sentrum.

Partenes syn på saken

Blindeforbundet:

Blindeforbundet anfører at to trappeområder i Brumunddal sentrum ikke er universelt utformet. Disse ble anlagt i 2011 og er meget farlige å ferdes i for publikum. Blindeforbundet hører stadig om uhell og nesten-uhell i trappeområdene, både fra synshemmede og andre.

Blindeforbundet klaget opprinnelig på følgende forhold ved trappene ved Gudahl og Briobutikken.

• trappene mangler taktile oppmerksomshetsfelt nedenfor trappene
• trappene mangler taktile og visuelle farefelt på toppen av trappene
• trappeneser er ikke markert
• trinn er ikke like høye og like brede

Blindeforbundet er enig med Ringsaker kommune om at trappeområdene ved Gudahl og Briobutikken, etter utbedring, oppfyller krav i TEK97 og TEK10 og endelig har blitt gjort trygge å ferdes i for kommunens innbyggere. Blindeforbundet bemerker likevel at til tross for at Blindeforbundet ikke anbefalte knapper og marsipanbrød på farefelt og oppmerksomhetsfelt, har kommunen benyttet disse materialene. Materialene er ikke godt egnet utendørs og ¼ av marsipanbrødene ved Briobutikken er blitt borte etter kun to måneder.

I tillegg er det anlagt nye trappeområder og trapper i sentrum som er feil utført. Blindeforbundet klager på følgende forhold ved de nye trappeområdene:

• Trapper, kanter og nivåforskjeller som mangler oppmerksomhets – og varselfelt
• Trapper, kanter og nivåforskjeller som er feilmerkede
• Mangel på rekkverk

Blindeforbundet er sterkt uenig i Ringsaker kommunes konklusjon om at bankplassen er gjort universelt utformet. Det er store nivåforskjeller på trappetrinnene. Blindeforbundet har målt trinnene og høyeste nivåforskjell er på 48,5 cm. Det er regelmessig ferdsel på Elvepromenaden og amfiet bør derfor sikres på toppen. Det kan ikke være tvil om at dette er et uteareal for allmennheten som må utformes slik at brukerne trygt kan oppholde seg i det fri, jf. TEK97 § 7-42. Amfiet kunne også lett oppgraderes til TEK10. Blindeforbundet viser til Regjeringens visjon om et universelt utformet Norge innen 2025 og Handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet av mai 2009.

Videre klager Blindeforbundet på at trappene ikke har taktilte farefelt foran øverste trinn. Det er anlagt et felt med striper som egentlig er et oppmerksomhetsfelt, ikke et farefelt. Disse er også montert i feil avstand til trapp og har feil bredde.

Brosteinrekken som kommunen ønsker skal ha en funksjon som ledelinje fungerer ikke som en ledelinje i praksis. Brosteinrekka på toppen av amfiet har fem lyktestolper plassert jevnt fordelt i rekka. En ledelinje kan heller ikke gå på kanten av et farlig område. Ledelinjer må være riktig utformet og riktig plassert. Hvis ikke, utgjør de en fare for de som ferdes der og gir en falsk trygghet. Blindeforbundet viser til at også blinde og svaksynte må ha mulighet til å gå på torget og ta del i de aktiviteter som foregår der. Det er ikke i tråd med standarden universell utforming at denne gruppen ekskluderes fra torget. Gangsonene over torget har liten fargekontrast. I desember 2014 var det plassert 15 boder på torget. En bod og en bålpanne var plassert i gangsonene. Møblering i gangsonene må unngås.

Blindeforbundet er uenig i at det skal legges farefelt inntil de sorte hellene på høyre side av torget fordi farefelt vil indikere at dette er en trapp. Førerhunder vil ikke kunne skille mellom høye og lave trinn og vil lede den blinde rett ut i amfiet i stedet for trappa.

Det er videre nivåforskjeller på andre siden av gangvegen/stigningen og disse må også merkes.

Det er ikke tilfredsstillende med varselfelt og fargekontraster for å beskytte folk mot fallskader. Om vinteren er alt hvitt, også de sorte granitthellene. Hele amfiet må derfor sikres med rekkverk og alle kanter og nivåforskjeller må merkes med kontrastfarge. Blindeforbundet bemerker at kommunen mente at trappeområdene ved Gudahl og Briobutikken var sitteamfier, men snudde i ettertid og tilpasset områdene til universell utforming. Dette bør også gjøres med amfiet på torget. Det bør være enhetlig koding på et så lite område som Brumunddal sentrum. Folk flest oppfatter også amfiet på torget som trapper. Blindeforbundet har foreslått montering av tunge, store blomsterkasser eller rekkverk som kan skrus av i forbindelse med en forestilling. Blindeforbundet stiller spørsmål ved hvordan kommunen kan bruke ressurser på å fylle på og fjerne grus for å lage skøytebane og ikke på demontering av rekkverk/blomsterkasser en eller to ganger i året da scenen brukes til forestilling.

Blindeforbundet viser også til at det må monteres rekkverk på begge sider i begge trapper fra torget/møbleringssonen og opp til scenen/bakeribygget. Der mangler det rekkverk på begge sider. Rampe og trapp i det nordøstlige hjørnet på torget er ikke hovedatkomst til bakeribygget.

Ringsaker kommune:

Etter henvendelse fra Blindeforbundet, har kommunen utbedret trappeområdene ved Gudahl og Briobutikken. Trappeområdene ble prosjektert og bygget i 2009 etter byggteknisk forskrift av 1997 (TEK97). Kommunen slår fast at trappeområdet ved Gudahl og trappeområdet ved Briobutikken oppfyller kravene i både Tek97 og TEK10 med hensyn til taktil og visuell merking og håndlister/rekkverk.

Torget og bankplassen er prosjektert i 2013 og bygget etter byggteknisk forskrift av 2010 (TEK10). Området består av et amfi i halvsirkel med sittetribune i stein. Amfiet omkranser en plass som er belagt med brostein og er tenkt benyttet som scene. Langs øverste nivå av amfiet går elvepromenaden langs elva Brumundal. Gjennom amfiet er det etablert tre smale trapper med en håndlist på en side. Det er også atkomst til øvre del av amfiet fra begge sider via trinnløs gangveg fra gateplan. Amfiet og plassen er ikke byggverk i TEK97s forstand. Amfiet og plassen skal derfor kun oppfylle det generelle sikkerhetskravet til utearealer gitt i TEK97 § 7-42.

Når det gjelder sikring og merking av amfiets øverste nivå, vil Ringsaker kommune fjerne de taktile farefeltene langs amfiet fra vegkrysset til trappen og foran trappens øverste trinn og erstatte disse med brostein. Denne utbedringen vil lede synshemmede fra gangfeltet til promenaden og amfiet. Stripen med brostein vil utgjøre en taktil og visuell avgrensing som varsler om nivåforskjellen mot amfiet og fungere som ledelinje på elvepromenaden mot amfiet. På andre siden mot elven er det montert rekkverk. Hverken TEK97 eller TEK10 stiller krav til rekkverk langs sitteamfi. Rekkverk vil ikke bli montert da det ville hindre atkomst til sitteplassene i amfiet. Det kan tenkes andre løsninger enn rekkverk og varselfelt for å indikere nivåforskjellen, for eksempel forhøyet kantstein. En slik løsning vil medføre snublefare for alle brukere, og er vurdert å utgjøre en større risiko for skader enn den valgte løsningen med varselfelt.

Sitteamfiet på torget og på bankplassen er vurdert ut fra sitteamfiets formål og med hensyn til tilgjengelighet for alle grupper, herunder funksjonsfriske, svaksynte/blinde og mennesker med bevegelseshemming. Løsningen som er valgt er vurdert å være den som gir best tilgjengelighet, uten at dette går ut over sikkerheten til noen gruppe.

Når det gjelder trappene i amfiet, vil Ringsaker kommune etablere taktil oppmerksomhetsfelt inntil nederste trinn. Det er håndlist på den ene siden av trappene. Det vil ikke bli etablert håndlister på den andre siden av trappeløpene da det vil vanskeliggjøre atkomsten til amfiets mellomnivåer.

For å lette ferdselen for mennesker uten funksjonshemning som ønsker å krysse torget diagonalt, er det lagt ned snarveier av gatestein med saget topp og slettere overflate. Snarveiene leder blant annet til gangtrinnene i sitteamfiet. Kontrasten mellom gatesteinene er likevel liten og utgjør derfor ikke et mønster som gir villedende informasjon.

Torget som helhet er universelt utformet i henhold til reglene i plan og bygningsloven og TEK 10. Selve torgplassen, omtalt som møbleringssone, er ca 250 kvadratmeter. Plassen har som formål å være en aktivitetssone for vekslende aktiviteter og arrangementer for allmenheten gjennom hele året. På torget arrangeres det ukentlige aktiviteter. Hver helg er det kulturelle innslag og/eller aktiviteter der. Hensikten med disse aktivitetene er å skape et rom og en anledning for gode felles opplevelser i bymiljøet for alle som oppholder seg der. Aktivitetene varierer fra marked til skøytebane, fra is-skulpturpark til konsertarena. Med en slik variasjon i aktiviteter synes det svært vanskelig å møblere torget fast. Vedlagt følger diverse fotografier som viser eksempler på aktivitet på torget. Da de ulike aktivitetene fordrer ulik møblering er ikke torgplassen definert som gangsone og universelt utformet for dette formålet.

Oppsummert vil Ringsaker kommune foreta følgende utbedringer på torget: - håndlister på trapp og rampe i torgets nordøstlige hjørne - varselfelt i begge ender av rampen vil bli fjernet og erstattet med smal granittlist - varselfelt i begge ender av stigende gangsone vil bli fjernet og erstattet med smal granittlist - det vil bli etablert taktilt og visuelt varselfelt innenfor øverste trinn av sitteamfi mot det stigende gangfeltet

I følge kommunen vil utbedringene utføres så snart som mulig. Materialene er bestilt, men det forventes en lengre leveringstid på enkelte av disse. Arbeidene er forventet ferdigstilt i løpet av våren 2015.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 13 andre ledd.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. § 13 tredje ledd første punktum. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Det følger av loven at det særlig skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30 andre ledd bokstav b).

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis slå fast at Brumunddal sentrum er et område som er rettet mot allmennheten. Dette omfatter blant annet trapper i uteareal, torgplassen og sitteamfiet. Ringsaker kommune har plikt til å tilrettelegge Brumunddal sentrum på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til uteområdene.

Ombudet tar ikke stilling til om Brumunddal sentrum som sådan er universelt utformet. Ombudet tar kun stilling til om trappeområdene ved Gudahl og Brio-butikken, torgplassen og sitteamfiet er universelt utformet.

Er trappeområdene ved Gudahl og Brio-butikken universelt utformet?

Blindeforbundet klaget på at trappene mangler både taktile oppmerksomhetsfelt nedenfor trappene, og taktile og visuelle farefelt på toppen av trappene. Blindeforbundet klager også på at trappeneser ikke er markert og at trinnene ikke er like høye og brede.

Byggteknisk forskrift § 8-10(1) bestemmer at trapp i uteareal skal være lett og sikker å gå i. Trapp i uteareal med krav om universell utforming skal i tillegg ha rekkverk med håndlist på begge sider som følger hele trappeløpet og avsluttes etter første og siste trinn med avrundet kant, jf. § 8-10(2)(b), og taktilt og visuelt farefelt foran øverste trinn, oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn og synlig kontrastmarkering på trappeforkant på øvrige inntrinn, jf. § 8-10(2)(c).

Etter at saken ble innklaget, har Ringsaker kommune gjort utbedringer. Partene er nå enige om at trappeområdene er universelt utformet. Blindeforbundet bemerker likevel at til tross for at Blindeforbundet ikke anbefalte knapper og marsipanbrød på farefelt og oppmerksomhetsfelt, har kommunen benyttet disse materialene. Materialene er ikke godt egnet utendørs og ¼ av marsipanbrødene ved Briobutikken er blitt borte etter kun to måneder.

På bakgrunn av de foretatte utbedringer finner ombudet å legge til grunn at kravet til universell utforming er oppfylt på dette punkt. Ombudet oppfordrer imidlertid Ringsaker kommune til å vedlikeholde farefelt og oppmerksomhetsfelt, herunder sørge for at det settes på nye elementer dersom noen løsner.

Er torgplassen universelt utformet?

Det neste ombudet skal ta stilling til er om torgplassen i Brumunddal sentrum tilfredsstiller kravet til universell utforming.

Det er uenighet om det kan stilles krav til universell utforming av gangsonene over torget. Kommunen mener at de etablerte gangsonene over torget er snarveier for ikke-funksjonshemmede. Blindeforbundet mener på sin side at torget er rettet mot allmennheten og mener derfor at gangsonene må ha bedre kontrastmerking. Blindeforbundet viser til at mønsteret i gategrunnen på torget ikke har tydelig avgrenset gangsone eller nødvendig ledelinje.

Byggteknisk forskrift § 8-2(1) bestemmer at uteareal for allmennheten skal være universelt utformet. Byggteknisk forskrift § 8-5 angir generelle krav til gangatkomst og ganglinjer i uteareal. § 8-5(2) bestemmer at sentrale ganglinjer som går over torg skal ha tydelig avgrenset gangsone eller nødvendig ledelinje. Det er ikke krav til universell utforming av uteareal som etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse, jf. byggteknisk forskrift § 8-2(2).

Kommunen anfører at torget ikke er egnet for blinde og svaksynte. I veiledning til TEK10 § 8-2(2) fra Direktoratet for Byggkvalitet nevnes klatrevegg, fotballbane, ballbinge som eksempler på uteoppholdsareal som er uegnet for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg nevnes atkomstvei til et uteoppholdsareal for et byggverk for publikum: «Et uteområde som vil bli dominert av atkomstveier for å oppfylle kravene om stigningsforhold, vil være uhensiktsmessig for allmennheten generelt. Det samme gjelder dersom terrenginngrep vil ødelegge hele utearealet.»

Torget i Brumunddal sentrum synes ikke å være et uteoppholdsareal som er uegnet for personer med nedsatt funksjonsevne i forskriftens forstand. Merking av gangveiene vil heller ikke «ødelegge hele utearealet». De ulike aktivitetene kan fortsatt gjennomføres selv om gangsonene merkes og holdes fri for møblering. Ombudet mener derfor at byggteknisk forskrift stiller krav til universell utforming av torgplassen.

På denne bakgrunn mener ombudet at gangsonene over torgplassen i Brumunddal sentrum ikke er universelt utformet.

Vil krav om universell utforming av torgplassen innebære en uforholdsmessig byrde?

Ombudet må deretter vurdere om Ringsaker kommune har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av torgplassen. Det er Ringsaker kommune som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre torgplassen universelt utformet, jf. bevisbyrdebestemmelsen i § 30. I vurderingen av om utbedring vil være uforholdsmessig, ser ombudet hen til formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som blant annet er å bygge ned samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes (§ 1).

Ringsaker kommune har vist til at det vil være en fare for sikkerheten til personer med synshemning dersom de blir ledet inn i torgplassen. Det er mange aktiviteter som finner sted på torgplassen, og møbleringen varierer fra gang til gang. Blindeforbundet har på sin side anført at kommunen kunne ha stilt krav til at gangsonene må være en møbleringsfri sone.

Ombudet mener at Ringsaker kommune ikke har sannsynliggjort at universell utforming av torgplassen vil være en uforholdsmessig byrde. Selv om det ikke er mulig å ha faste møbleringssoner på torgplassen, mener ombudet at det må være mulig å sikre at gangsonen over torgplassen holdes fri for møblering.

Det fremgår av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at det bør vises tilbakeholdenhet med å akseptere overbeskyttende holdninger overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne som saklige, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007 2008) side 107. Det påpekes at også mennesker med nedsatt funksjonsevne i utgangspunktet må kunne velge å utsette seg for ulike typer risiko, på samme måte som andre. I ombudets sak 12/1347, ble en person med synshemning nektet adgang på et utested. Utestedet anførte at personen ble nektet adgang på grunn av at hans egen sikkerhet kunne stå i fare i et lokale med så uoversiktlige omgivelser. Ombudet aksepterte ikke denne begrunnelsen som saklig og oppfordret utestedet til å vurdere andre tiltak for å ivareta hensynet til gjestenes sikkerhet.

Som i ovennevnte sak 12/1347, mener ombudet at bevegelsesfriheten og livsutfoldelsen til personer med nedsatt funksjonsevne i Brumunddal ikke kan begrenses av hensyn til deres egen sikkerhet.

Ringsaker kommune har ikke dokumentert hvorfor det vil innebære en uforholdsmessig byrde å gjøre gangsonene tydelig avgrenset visuelt. Ombudet legger derfor til grunn at det ikke er sannsynliggjort at utbedring av gangsonene vil være et uforholdsmessig krav.

På denne bakgrunn mener ombudet at Ringsaker kommune ikke har sannsynliggjort at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre gangsonene tydelig avgrenset visuelt og holde de fri fra møblering slik at også personer med synshemning kan benytte torgplassen.

Er sitteamfiet universelt utformet?

Ombudet skal ta stilling til om sitteamfiet i Brumunddal sentrum tilfredsstiller kravet til universell utforming. Ombudet vil først vurdere spørsmålet om sikring av sitteamfiets øverste del, og deretter spørsmål om rekkverk og merking av trappene som går gjennom sitteamfiet.

Sikring av sitteamfiets øverste del

Det er uenighet om hvilke krav det skal stilles til sikring av sitteamfiet på torget. Blindeforbundet mener at det må etableres rekkverk eller tilsvarende tiltak på toppen av amfiet. Ringsaker kommune mener på sin side at byggteknisk forskrift ikke stiller krav til rekkverk for sikring av et sitteamfi.

Ringsaker kommune har bestemt å fjerne de taktile farefeltene langs amfiet fra vegkrysset til trappen og foran trappens øverste trinn og erstatte disse med brostein. Kommunen mener at stripen med brostein vil utgjøre en taktil og visuell avgrensing som varsler om nivåforskjellen mot amfiet og fungere som ledelinje på elvepromenaden mot amfiet.

Byggteknisk forskrift § 8-4(1) bestemmer at uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper. Forskriftens § 8-4(3) bestemmer at uteoppholdsareal skal utformes slik at fare for personer unngås. Nivåforskjeller skal sikres slik at fallskader forebygges. For uteoppholdsareal med krav om universell utforming gjelder i tillegg et krav om at opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være sikret og/eller merket visuelt og taktilt, jf. § 8-4(5)(b).

I Direktoratet for byggkvalitet sin veiledning til bestemmelsen, står det følgende:

Faremomenter som trafikk, sammenstøt og fall må vurderes med hensyn til sikringstiltak. Der uteoppholdsareal ligger inntil høydeforskjeller som ved opphold eller lek kan utgjøre fare, er sikring nødvendig. Type sikringstiltak vil være avhengig av høydeforskjell og underlag.

På torg og plasser der det anlegges trinn og nivåforskjeller må disse merkes. Nivåforskjeller mellom terrasser eller gatenivå må sikres mot fall, enten ved at man blir gjort oppmerksom på nivåforskjellen ved markering eller ved at det sikres med rekkverk.

1. Nivåforskjeller som kan utgjøre fare må sikres.
2. Nivåforskjell på mer enn 0,5 m og der det er hardt underlag, må sikres med rekkverk eller liknende slik at fall forebygges.
3. Kant mot nivåforskjell og trinn må merkes taktilt og visuelt.

Blindeforbundet har lagt frem målene på nivåforskjellene på trinnene. Nivåforskjellene er ikke på mer enn 0,5 meter per trinn. Ombudet har vært i kontakt med Direktoratet for byggkvalitet som opplyser at veilederen sikter til nivåforskjell per trinn, ikke den totale nivåforskjellen. Forskriften krever altså ikke at det monteres rekkverk eller liknende foran øverste del av sitteamfiet. Forskriften krever imidlertid at nivåforskjellen markeres visuelt og taktilt.

Ombudet mener at stripen med brostein som kommunen viser til at vil utgjøre en taktil og visuell avgrensing som varsler om nivåforskjellen mot amfiet og fungere som ledelinje på elvepromenaden mot amfiet, er tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriftens krav til sikring.

På denne bakgrunn mener ombudet at sitteamfiets øverste del tilfredsstiller kravene til universell utforming.

Er trappene som går gjennom sitteamfiet universelt utformet?

Blindeforbundet har også klaget over flere forhold ved de tre smale trappene som går gjennom sitteamfiet. Blindeforbundet klager over at det ikke er rekkverk med håndlist på begge sider, at det ikke er samme høyde på opptrinn, synlig kontrastmerking på trappeforkant på inntrinn, taktilt og visuelt farefelt på øverste trinn og at det ikke er oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn.

Ringsaker kommune viser til at de vil ikke etablere håndlister på andre siden av trappeløpene da det vil vanskeliggjøre atkomsten til amfiets mellomnivåer. Det Ringsaker kommune vil gjøre for å bedre tilgjengeligheten i trappene, er å etablere taktil oppmerksomhetsfelt inntil nederste trinn. I tillegg skal brosteinene langs toppen av amfiet fungere som et farefelt, se over.

Byggteknisk forskrift § 8-10(1) bestemmer at trapp i uteareal skal være lett og sikker å gå i. Trapp i uteareal med krav om universell utforming skal i tillegg ha rekkverk med håndlist på begge sider som følger hele trappeløpet og avsluttes etter første og siste trinn med avrundet kant, jf. § 8-10(2)(b), og taktilt og visuelt farefelt foran øverste trinn, oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn og synlig kontrastmarkering på trappeforkant på øvrige inntrinn, jf. § 8-10(2)(c).

I tillegg til at trappene har kun rekkverk med håndlist på den ene siden, har ikke trappene taktilt og visuelt farefelt foran øverste trinn, og heller ikke kontrastmerking på trappeforkant på øvrige inntrinn. Ombudet mener at brosteinene langs toppen av amfiet ikke tilfredsstiller forskriftens krav til farefelt.

På denne bakgrunn mener ombudet at trappene ikke er universelt utformet ved at det ikke er håndlister på begge sider av trappene, ikke er taktilt og visuelt farefelt foran øverste trinn, og heller ikke kontrastmerking på trappeforkant på øvrige inntrinn.

Vil krav om universell utforming av trappene som går gjennom sitteamfiet være uforholdsmessig?

Ombudet må deretter vurdere om Ringsaker kommune har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medfører at det vil være en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming av trappene som går gjennom sitteamfiet. Det er Ringsaker kommune som har bevisbyrden for at det vil være en uforholdsmessig byrde å gjøre sitteamfiet universelt utformet.

Ombudet vil i det følgende dele opp vurderingen i spørsmålet om håndlister på begge sider av trappene vil være uforholdsmessig og spørsmålet om visuell og taktil merking av trappene vil være uforholdsmessig.

Håndlister på begge sider av trappene

Personer med synshemning har behov for at det går håndlister langs begge sider av trappene som går gjennom amfiet. Ringsaker kommune har på sin side vist til at sitteamfiet er konstruert slik at det ivaretar tilgjengelighet for alle grupper, herunder funksjonsfriske, svaksynte/blinde og mennesker med bevegelseshemming.

Ombudet mener at et krav om håndlister på begge sider av trappen vil i dette tilfellet være uforholdsmessig. Dersom det etableres håndlister på begge sider av trappen, vil det vanskeliggjøre fremkommeligheten for personer med bevegelseshemning betraktelig. Håndlister på begge sider kan stenge store deler av sitteamfiet for personer som har vanskeligheter med å gå opp de høye trinnene. Dette vil ikke være i tråd med lovens formål om å hindre bygging av nye samfunnsskapte barrierer. Det fremgår av dtl. § 13 annet ledd at med universell utforming menes at virksomhetens funksjons skal benyttes av flest mulig. Ombudet må ta hensyn til de ulike funksjonskrav til ulike brukergrupper. Hensynet til optimal sikring av trappene for personer med synshemning må i dette tilfelle vike for hensynet til fremkommelighet for personer med bevegelseshemning.

På denne bakgrunn mener ombudet at krav til håndlister på begge sider av trappene som går gjennom sitteamfiet vil innebære en uforholdsmessig byrde.

Visuell og taktil merking av trappene

Ringsaker kommune har ikke kommentert hvorfor det ikke kan etableres varselfelt foran trappenes øverste trinn og hvorfor trappenes inntrinn ikke kan merkes med kontraster. Kommunen har dermed ikke sannsynliggjort at disse tiltakene vil være uforholdsmessige.

På denne bakgrunn mener ombudet at krav til visuell og taktil merking av trappene som går gjennom sitteamfiet ikke vil innebære en uforholdsmessig byrde.

Konklusjon

1. Trappene ved Gudahl og Brio-butikken tilfredsstiller krav til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13, da kommunen har gjort utbedringer i form av å etablere oppmerksomshetsfelt nedenfor trappene, taktile og visuelle farefelt på toppen av trappene og foretatt kontrastmerking av trappeneser.
2. Sitteamfiets øverste del tilfredsstiller krav til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13, da nivåforskjellen er markert visuelt og taktilt.
3. Ringsaker kommune bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 på grunn av at gangsonene over torgplassen ikke er visuelt merket og brukes til møblering.
4. Ringsaker kommune bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 på grunn av at trappene som går gjennom sitteamfiet ikke har visuelt og taktilt farefelt foran øverste trinn og kontrastmerking på trappeforkant på øvrige inntrinn.

***

Dersom Ringsaker kommune ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Ringsaker kommune ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.