14/688 Mannlig leder tjente mindre enn kvinnelig leder – lønnsforskjellen skyldtes ikke kjønn

En mann jobbet som avdelingsleder i en kommune. Han tjente mindre enn en kvinnelig virksomhetsleder i samme kommune. Mannen mente at han utførte tilsvarende oppgaver som en virksomhetsleder, og at lønnsforskjellen skyldtes kjønn. Kommunen avviste dette. Kommunen mente at ulik avlønning skyldtes at stillingene var av ulik verdi, Kommunen viste i den forbindelse til at stillingen som virksomhetsleder lå på et høyere organisatorisk nivå, og at den var mer kompleks.

Ombudet vurderte saken, og kom til at kvinnen hadde mer ansvar enn den mannlige klageren, og at det var knyttet større og mer overordnede oppgaver til stillingen som virksomhetsleder, sammenliknet med stillingen som avdelingsleder.

Ombudet kom til at avdelingsleder og virksomhetsleder ikke utførte arbeid av lik verdi, og at den ulike avlønningen av dem ikke skyldtes kjønn.

Konklusjon

Kommunen handlet ikke i strid med likestillingsloven (1978) § 5 jf. § 3 ved avlønning av klager da han var ansatt som avdelingsleder i X kommune fra 2009 til august 2012.

• Saksnummer: 14/688
• Lovgrunnlag: likestillingsloven (1978) § 5
• Dato for uttalelse: 31. mars 2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om X kommunes avlønning av A er i strid med likestillingsloven.

Fra 2009 til august 2012 jobbet A som avdelingsleder for avdeling FDV bygg og bolig, under virksomhet «Bygg og eiendom» i X kommune. A fratrådte som avdelingsleder i august 2012, og har siden hatt stilling som overingeniør i kommunen. I stillingen som avdelingsleder hadde han ved fratreden en årslønn på 580 000 kroner. A sammenligner seg med B som var virksomhetsleder for «Park, vei, vann og avløp». I 2012 hadde hun en årslønn på 665 000 kroner.

Både A og B tilhørte i august 2012 seksjon for «Regulering og teknisk drift» (RTD) i X kommune. Seksjonen var på dette tidspunktet inndelt i følgende virksomheter: «Renovasjon», «X brann og redningskorps», «Maskinsentralen», «Parkering og transport», «Regulering for byggesak», «Bygg og eiendom» og «Park, vei, vann og avløp». A rapporterte til virksomhetsleder for virksomheten «Regulering for byggesak, bygg og eiendom».

Nedenfor følger en oversikt over kompetansekrav, arbeidsoppgaver og stillingsbeskrivelse for stillingene som virksomhetsleder og stillingen som avdelingsleder:

Stillingen som avdelingsleder for avdeling «FDV bygg og bolig»:(A sin stilling)

I stillingsbeskrivelsen stilles følgende krav til kompetanse:

«Erfaring i drift og vedlikehold i større bygninger, ledelse med personalansvar av teknisk personell gjerne innenfor eiendomsforvaltning, og kan vise til gode resultater i tidligere arbeidspraksis.

Du er samarbeidsorientert, resultatorientert, målrettet og strukturert. Du gjennomfører  med høy arbeidskapasitet, og er flink til å motivere, engasjere og følge opp medarbeiderne.

2-3 års høyere teknisk utdannelse. På høyskolenivå
4-5 års erfaring innen bygnings- entreprenør eller installasjonsavdeling.
2-3 års erfaring fra ledende stillinger.

Formelle krav kan kompenseres med personlige egenskaper og relevant erfaring og praksis».

Stillingens hovedoppgaver er ledelse, budsjett, rapportering, administrasjon og fag.

I stillingsbeskrivelsen er oppgavene detaljert beskrevet. Ombudet oppsummerer oppgavene slik:

• Motivere og utvikle egne medarbeidere, gjennomføre medarbeidersamtaler, kompetanseutviklingstiltak, planlegge avdelingens ressursbehov, utføre synlig ledelse, delta i virksomhetens ledergruppe.
• Utarbeide budsjett for egen avdeling når det gjelder drift/vedlikehold/investering/utvikling.
• Utføre og fordele saksbehandling knyttet til permisjon, overtid, reise, turnusoppsett og lignende.
• Utarbeide og gjennomføre utførende drifts- og vedlikeholdsstrategier herunder arbeidsmetodikk og organisering. Gjennomføre service oppdrag for virksomhetens kunder. Markedsføre virksomheten spesielt innenfor sitt markedsområde. Bidra til virksomhetens produktutvikling og øvrig utvikling med utredninger og markedsanalyser.
• Avdelingsleder treffer avgjørelser om driftsplanlegging og korrektive tiltak i henhold til vedtatte planer i virksomheten.
• Avdelingsleder har økonomisk myndighet innenfor godkjent budsjett for avdelingen og etter kommunens og virksomhetens innkjøpsrutiner.

Stillingen som virksomhetsleder for virksomhet «Park, vei, vann og avløp» (B sin stilling):

Kommunen har ikke oversendt utlysning eller stillingsbeskrivelse av stillingen som virksomhetsleder. Arbeidsoppgavene fremgår av kommunens dokument om fullmakter hvor virksomhetsleders myndighet beskrives slik:

•  «Ivareta kommunens interesser i forhold til trær og grannelovens bestemmelser
• Inngå avtaler med private aktører om drift av friluftsområder.
• Inngå avtaler med andre virksomheter om drift av friluftsområder. Fullmaktene er begrenset til avtaler om drift. Forvaltning av slike anlegg ligger fortsatt hos den virksomhet som er delegert myndighet.
• Inngå avtaler om utleie av kommunens grøntområder og veilegeme.
• Inngå avtaler om brøyting.
• Inngå avtaler med andre virksomheter eller offentlige etater om vedlikehold av vei eller Parkeringsplass/opplagsplass.
• Ivareta tjenester som påhviler Skjærgårdstjenesten.
• Forvalte kommunens ledningsnett.
• Prosjektere og rehabilitere mindre anlegg.
• Inngå avtaler med grunneiere for å ivareta kommunens interesser som lednings eier.
• Håndheve kommunens standard abonnementsvilkår for vann og avløp.
• Inngå avtaler med grunneier der vedlikehold av bekker må utføres fordi de har overløpsavlastning eller overvannstilførsler utover naturtilstanden for kommunalt ledningsnett.
• Ivareta forutsetningene i overvannsrammeplanen.
• Håndheve kommunens VA-norm.
• Vedta endringer av teknisk karakter i VA-normen.
  Ivareta formålet og følge opp drikkevannsforskriften.
• Ivareta avtaler som er inngått med FREVAR om levering av vann.
• Ivareta avtaler som gjelder levering av vann.
• Kontakt med Driftsassistenten i Østfold IKS.
• Ivareta beredskapen etter Helse- og sosialberedskapsloven § 2-2 i vann- og avløpssaker.
• Håndheve Lov om vass- og avløpsanlegg med forskrifter.
• Sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften av 18. desember 2009):
  • Ivareta forvaltningsansvar og gjennomføre internkontroll i henhold til damsikkerhetsforskriften.
  • Ivareta ansvar som vassdragsteknisk ansvarlig for navngitte dammer som er gitt som personlig godkjenning fra NVE.
  • Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) av 24. november 2000 nr. 82:
    • Gi uttalelse etter vannressursloven § 7.
    • Vurdere erstatningssaker etter vannressursloven § 47.
    • Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvernets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) av 14. juni 2002 nr. 20
      • Være høringsorgan og gi uttalelser etter brann- og eksplosjonsvernloven § 9 om slokkevann.
      • Lov om friluftslivet (friluftsloven) (1957-06-28) av 28. juni 1957 nr. 16
        • Ivareta ansvar som kommunen har som friluftsorgan etter friluftslovens bestemmelser.
        • Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) av 18. juni 1965 nr.4
          • Fatte avgjørelser etter lovens § 6 om fartsregler og § 7 om midlertidig skilting.
          • Være skiltmyndighet hvor kommunen har myndighet, jf. vegtrafikkloven §§4 og 5 og skiltforskriften § 28, 29 og 30.
          • Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) av 17. april 2009 nr. 19:
            • Håndheve havne- og farvannsloven på områder som PVVA forvalter.
            • Lov om vegar (veglova) av 21. juni 1963 nr. 23:
              • Være vegstyremakt for kommunale veier og andre offentlige  veier som kommunen har ansvaret for, jf. vegloven § 9 tredje ledd, med unntak av veglovens § 29. jf. § 30 og §§40 og 42.
              • Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6 med forskrifter:
                • Fatte enkeltvedtak etter forurensingsloven §§ 22,23, 24, 25 og 26 siste ledd.
                • Vurdere kommunens erstatningsansvar etter forurensningsloven § 24a jf. §§ 57-61.
                • Vurdere påslipp etter forurensningsforskriften kap. 15.
                • Håndheve forurensningsforskriften kap. 15.
                • Håndheve forurensningsforskriften kap 15 A-4 og den lokale fettforskriften.
                • Fastsette og gi tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73 for å sikre at bestemmelser som ligger under virksomhetens myndighetsområde og vedtak i kraft av disse bestemmelsene blir gjennomført.
                • Frafalle tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73.
                • Håndheve forurensningsloven §§ 74, 75 og 76.
                • Behandle og godkjenne søknader om sanitærabonnement til offentlige vann- og avløpsanlegg, jf. forurensningsloven m. forskrifter og Standard abonnementsvilkår pkt. 2.1.
                • Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008. nr. 71:
                  • Vurdere vann- og avløpsrelaterte forhold i byggesaker, jf. plan og bygningsloven §§ 27-1, 27-2 og 27-3.
                  • Vurdere forhold og gi uttalelser til utbyggingsavtaler som gjelder park,vei, vann og avløp.
                  • Gi pålegg om utbedring og «plugging»av stikkledninger. §§ 31-2 OG 31-3.
                  • Vedta tvangsmulkt med hjemmel i § 32-5, dersom pålegg som nevnt ikke etterkommes.
                  • Frafalle tvangsmulkt som er gitt av virksomheten etter § 32-5.
                  • Gi uttalelse til areal- og reguleringsplaner om infrastruktur for vann- og avløp.
                  • Gi uttalelse om slokkevann etter § 27-1.
                  • Gi uttalelse etter § 28-1.
                  • Gi uttalelser til søknader som gjelder vei, park og VA anlegg i byggesaker.

Verken klager eller X kommune har oversendt CV til A eller B. Det synes å være enighet om følgende:

A er utdannet ingeniør i bygg ved Høgskolen i Østfold i 2001. B er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim i 1990. Begge har noe tilleggsutdanning i administrasjon og ledelse.

Partenes syn på saken

Fagforbundet, på vegne av A:

Fagforbundet klager på vegne av sitt medlem A. Fagforbundet hevder at X kommune sin avlønning av A da han fram til august 2012 var ansatt som avdelingsleder i avdeling «FDV bygg og bolig», er i strid med likestillingslovens bestemmelse om lik lønn for arbeid av lik verdi. A sammenligner seg med B som jobber som virksomhetsleder i virksomhet «Park, vei, vann og avløp». B tjente 70 000 kroner mer enn A i 2012. Fagforbundet mener forskjellen i avlønningen er begrunnet i kjønn.

A mener han utførte tilsvarende oppgaver som en virksomhetsleder, selv om han jobbet som avdelingsleder og rapporterte til virksomhetslederen for «bygg og eiendom». I sin stilling hadde han ansvar for ansettelser, og han underskrev med tittelen virksomhetsleder. Han deltok i faste møter med kommunalsjefen hver 3. uke. Han ledet en avdeling med 74 ansatte bestående av ti overingeniører, fem ansatte med teknisk fagskole og 57 fagarbeidere.  Han hadde ansvar for ca. 100 ansatte frem til avdeling «Park» ble trukket ut. Etter dette hadde han ansvar for ca. 80 årsverk. Ansvaret baserer seg på ansettelsesmyndighet, anvisningsmyndighet, attesteringsmyndighet. Han hadde i tillegg ansvar for avdelingens budsjett hvert år. Driftsbudsjettet er vel så stort som i avdeling for «Vann, vei og avløp». Videre hadde han ansvar for lovverk som husleieloven og smittevernloven, og forebyggelse av spredning av legionella.

X kommune:

X kommune avviser at avlønningen av A er i strid med likestillingslovens bestemmelse om likelønn.

Kommunen viser til at stillingen som virksomhetsleder i virksomhet «Park, vei, vann og avløp» ligger på et høyere organisatorisk nivå enn stillingen som avdelingsleder i avdeling «bygg og eiendom». X kommune viser blant annet til at de to største virksomhetene i seksjonen «Regulering og teknisk drift» er «Bygg og eiendom», og «Park, vei, vann og avløp». Virksomhetslederne i disse to virksomhetene tilhører kommunalsjefens ledergruppe. Avdelingslederne rapporterer til virksomhetslederne. Stillingene kan derfor ikke sammenliknes.

X kommune avviser at A har utført arbeidsoppgavene til en virksomhetsleder, og har i den forbindelsen beskrevet hvordan bystyrets fullmakter til rådmannen er delegert videre i administrasjonen. Kommunen har tre delegeringsnivåer under rådmannen med såkalt helhetlig delegering. Helhetlig delegering innebærer myndighet på alle de tre myndighetsområdene personal, økonomi og fag. De tre delegeringsnivåene er kommunalsjef, etatsleder/fagsjef og virksomhetsleder/avdelingssjef i seksjon for økonomi og organisasjon. I henhold til administrative fullmakter har virksomhetsledere muligheter til videredelegering, kalt subdelegering. Slik subdelegering skal alltid godkjennes av kommunalsjef eller etatsleder/fagsjef.  Det er gjennom en slik subdelegering virksomhetsleder i «Bygg og eiendom» har gitt A myndighet til å foreta ansettelser i egen avdeling og ikke som virksomhetsleder. Dette gjelder for øvrig flere tilsvarende avdelingslederstillinger.

X kommune avviser at det kan tillegges betydning at A i noen avtaler har benyttet malen for ansettelsesbrev hvor virksomhetsleder/eventuelt kommunalsjef ligger inne som standardtittel. At A har undertegnet med tittel virksomhetsleder, må bero på en feil, og det endrer uansett ikke de formelle myndighetsnivåene.

Når det gjelder den faktiske sammenlikningen mellom stillingene til A og B, har X kommune særlig pekt at B i stillingen som virksomhetsleder har hatt ansvar for ansatte med langt bredere faglig sammensetning enn hva som er tilfelle for A. Virksomheten «Park, vei, vann og avløp» har en faglig sammensetning bestående av sivilingeniører, juridisk kompetanse, naturvitere, ingeniører og fagarbeiderkompetanse, mens avdelingen til A besto av noe ingeniørkompetanse, flest fagarbeidere og noen ufaglærte. Stillingen til B er av den grunn mer kompleks. Ut over dette fremgår de konkrete oppgavene til B av kommunens dokument om fullmakter.

Avslutningsvis viser kommunen til at de fleste avdelingslederne i virksomhet «Bygg og Eiendom» per i dag har en avlønning på 620 000 kroner per år mens virksomhetsledere i X kommune ligger i lønnsspennet 577 000 – 707 000 kroner. Kommunen mener det er meningsløst at Fagforbundet plukker ut den eneste kvinnelige virksomhetsleder i seksjon «Regulering og teknisk drift» og ber ombudet vurdere om avlønningen av henne sammenliknet med A er i strid likestillingsloven. Kommunen opplyser videre at Fagforbundet er klar over at A som avdelingsleder lå høyere enn mange andre virksomhetsledere i kommunen, spesielt innenfor de kvinnedominerte områdene som barnehage, helse og velferd. Kommunen har fulgt opp den personlige avtalen A fikk da han fratrådte avdelingslederstilling. Han har, i stillingen som overingeniør, lønnsmessig fulgt avdelingslederne i seksjon «Regulering og teknisk drift» og har per i dag en avlønning på 620 000 kroner. Per august 2012 var lønnsbildet for de to virksomhetene slik:

Virksomhet «Bygg og eiendom»:

Virksomhetsleder kr. 655 000 kroner pr år.

Avdelingsleder grunneiendom kroner 547 500

Avdelingsleder Utbygging kroner 580 000

Avdelingsleder Renhold 500 000 kroner

Avdelingsleder FDV bygg/bolig kroner 580 000 (stillingen til A):

Virksomhet «Park, vei, vann og avløp»:

Virksomhetsleder kroner 665 000 pr. år (stillingen til B):

Avdelingsleder Park kroner 575 000

Avdelingsleder vei kroner 580 000

Avdelingsleder vann og avløp 580 000

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), jf. diskrimineringsombudsloven § 1 nr.1. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Ny likestillingslov av 2013 trådte i kraft 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt ble tidligere likestillingslov opphevet. Den nye loven viderefører i hovedsak likestillingsloven av 1978. Ettersom klagen gjelder lønnsforhold før den nye loven trådte i kraft, vil saken vurderes med utgangspunkt i likestillingsloven av 1978.

Likestillingsloven

Likestillingsloven § 3 forbyr forskjellsbehandling på grunn av kjønn.  Forskjellsbehandling som er saklig vil ikke være i strid med likestillingsloven.

Likestillingsloven § 5 fastslår at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi.

Retten til lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi gjelder uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag eller om lønnen reguleres i ulike tariffavtaler.

Om arbeidene er av lik verdi avgjøres etter en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.

Med lønn menes det alminnelige arbeidsvederlag, samt alle andre tillegg eller fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren. Med lik lønn menes at lønnen fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn. Dette innebærer ikke at alle som utfører arbeid av lik verdi skal ha samme kronebeløp utbetalt. Lovens krav er at lønnen fastsettes etter kjønnsnøytrale normer og prinsipper. Likestillingsloven er altså ikke til hinder for forskjeller i lønn som skyldes ulikheter i ansiennitet, jobbutførelse, utdanning, erfaring eller lignende, så lenge kvinner og menn vurderes på samme måte etter disse kriteriene.

Det er lønnsforskjellen på tidspunktet for ombudets uttalelse som legges til grunn ved vurderingen etter likestillingsloven § 5, jf. Borgarting lagmannsretts avgjørelse LB -2008- 16163, som senere er fulgt opp i Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak 44/2010.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble avlønnet i strid med likestillingsloven § 5, jf. § 3 da han jobbet som avdelingsleder i X kommune fra 2009 til august 2012.

Ettersom A på tidspunktet for ombudets uttalelse ikke har samme stilling, er han ikke lenger i en likelønnssituasjon. Det er som nevnt lønnen på uttalelsestidspunktet som er avgjørende for om likelønnsbestemmelsen er brutt.  Etter ombudets vurdering vil han likevel kunne ha krav på erstatning dersom likelønnsbestemmelsen ble brutt mens han satt i stillingen. Ombudet behandler derfor klagen til tross for at forholdet ligger tilbake i tid.

I henhold til likestillingslovens likelønnsbestemmelse må arbeidsgiver sikre at det er kjønnsnøytrale kriterier og normer som ligger til grunn for avlønningen og at lønnen fastsettes på samme måte for kvinner og menn.

Fagforbundet mener den ulike avlønningen i X kommune er begrunnet i kjønn. Kommunen hevder imidlertid at den ulike avlønningen er begrunnet i at stillingene som sammenlignes, er av ulik verdi.

Kommunen har ikke angitt virksomhetsleders konkrete oppgaver eller kompetansekrav i sine redegjørelser. Ombudet har derfor lagt til grunn at virksomhetsleders oppgaver er de som er opplistet i kommunens dokument om administrative oppgaver, jf. sakens bakgrunn. Ombudet finner det klart at A og B ikke utførte samme arbeid.

Spørsmålet som ombudet skal ta stilling til, er om det er grunnlag for å si at A utførte arbeid av lik verdi som B til tross for at de er ansatt i forskjellige enheter, og på forskjellig nivå i X kommune.

Hvorvidt arbeidet er av lik verdi, avgjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering, hvor det legges vekt på den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold, jf. likestillingsloven § 5 tredje ledd. I Arbeidsvurderingsutvalgets innstilling (NOU 1997: 10) til likestillingsloven ble det lagt til grunn at denne vurderingen skal gjøres ut fra de kompetansekravene som fastsettes til stillingen dersom den lyses ut. Det betyr at den aktuelle stillingsinnehaverens kompetanse ikke er avgjørende i vurderingen av om stillingene har lik verdi. Det er de objektive kjennetegnene ved stillingen som inngår i vurderingen.

Det er ubestridt at A og B organisatorisk hadde stillinger på forskjellig nivå, henholdsvis avdelingsleder og virksomhetsleder. Avdelingslederne i X kommune rapporterer til virksomhetslederne. I utgangspunktet tilsier den organisatoriske plasseringen at A og B ikke utfører arbeid av lik verdi. Som hovedregel innebærer en stilling på høyere nivå, både ansvar, oppgaver og krav til kompetanse på et høyere nivå. At stillingene som sammenliknes, er på forskjellig organisatorisk nivå, kan likevel ikke tillegges avgjørende vekt. En avdelingsleder kan i praksis ha mer ansvar og høyere krav til kompetanse enn en virksomhetsleder, gitt antall ansatte, oppgavenes kompleksitet, med mer. Ombudet må derfor foreta en konkret vurdering av stillingene til de som sammenliknes.

Kompetansekrav

Et relevant moment i vurderingen av om A utførte arbeid av lik verdi som B, er kompetansekravet til de respektive stillingene. Dersom ombudet kommer til at det kreves høyere kompetanse for å fylle stillingen som virksomhetsleder for virksomhetsområdet Park, vei, vann og avløp, sammenliknet med arbeidet som avdelingsleder i avdeling FDV bygg/bolig, vil det være et moment som tilsier at A ikke utførte arbeid av lik verdi som B.

Ombudet har mottatt begrensede opplysninger om kvalifikasjonskravene til de respektive stillingene. Ombudet mener at det ikke nødvendigvis behøver å være særlig stor forskjell i krav til formell kompetanse til disse to stillingene. Ofte kan opparbeidet erfaring ha vel så stor betydning som formelle kvalifikasjoner. Det fremgår dessuten av utlysningen til avdelingslederstillingen at det ikke var noe absolutt krav til formell kompetanse, men at relevant erfaring og praksis kunne oppveie for formelle krav. Ombudet legger til grunn at det ikke stilles lavere krav til stillingen som virksomhetsleder, og at kompetansekravene til stillingene, slik de er presentert for ombudet, ikke gir noen anvisning på om stillingene er av lik eller ulik verdi.

Ansvar

I forarbeidene til likestillingsloven, Ot. prp. nr. 77 (2000-2001) s. 114, er det vist til retningslinjer for kjønnsnøytral arbeidsvurdering i Arbeidsvurderings-utvalgets innstilling, NOU 1997: 10.  Gjennom arbeidsvurderingen bestemmes verdien av arbeidet som skal utføres. Ifølge innstillingen kan faktoren «ansvar» omfatte ansvar for både økonomiske/materielle ressurser, personalansvar og arbeidsledelse, ansvar for informasjon, ansvar for mennesker, ansvar for planlegging og organisering, se s. 148.

Det fremgår av dokumentet «kommunens administrative fullmakter» lagt frem av X kommune, at kommunens virksomhetsledere har beslutningsmyndighet i et bredt felt av saker på virksomhetsnivå, mens avdelingsledere kun har beslutningsmyndighet innenfor sin avdeling. Slik ombudet leser og forstår dokumentet, har virksomhetsleder myndighet både innen personal, økonomi og fag, i tillegg til at de har myndighet til å delegere dette videre til eksempelvis avdelingsledere, som A.

Ombudet kan ikke se at det har avgjørende betydning for vurderingen av om A utfører arbeid av samme verdi, at A har fått delegert personalansvar, inkludert ansettelsesmyndighet, ansvar for budsjett, eller at han har deltatt på kommunalsjefens ledermøter. Disse oppgavene er det opplyst at ligger innenfor det som virksomhetsledere har fullmakt til å delegere til avdelingslederne. Det fremstår for ombudet som om A ledet og hadde personalansvar for mange ansatte, og kanskje flere ansatte enn andre avdelingsledere i kommunen. Dette er en oppgave med mye ansvar som ser ut til å ha gitt utslag i høyere lønn sammenlignet med andre avdelingsledere i kommunen. Ombudet kan imidlertid ikke se at personalansvaret i seg selv tilsier at A utførte arbeid av samme verdi som B. Dette ansvaret var delegert til A fra hans leder, på virksomhetsnivå. Den samme myndigheten til å delegere ansvar til sine avdelingsledere, har B.

Slik ombudet vurderer det, har B i sin stilling som virksomhetsleder mer ansvar enn A hadde i stillingen som avdelingsleder.

Arbeidsoppgaver

Ombudet har mottatt tekst til stillingsutlysning og stillingsbeskrivelse for avdelingsledere i kommunen. Når det gjelder virksomhetsledere, fremgår oppgavene av dokumentet «kommunens administrative oppgaver». Slik oppgavene er beskrevet for de respektive stillingene, fremstår avdelingslederstillingen som A hadde som mer driftsrettet enn B sine oppgaver, med blant annet personaloppfølging på eget område, utføring og fordeling av oppgaver, gjennomføring av drifts- og vedlikeholdsstrategier. Som virksomhetsleder har B i større grad ansvar for overordnede forhold, som, foruten overordnet personal- og økonomiansvar; omfatter avtaleinngåelser, håndheving av lovverk og generell ivaretakelse av kommunens interesser på konkrete områder.

Dette tilsier, slik ombudet vurderer det, at det er knyttet større og mer overordnede oppgaver til Bs stilling som virksomhetsleder, sammenliknet med A sin stilling som avdelingsleder.

Etter en samlet vurdering er ombudet kommet til at X kommune har dokumentert at A og B ikke utførte arbeid av lik verdi som avdelingsleder og virksomhetsleder i X kommune, og at den ulike avlønningen av dem ikke skyldtes kjønn.

Konklusjon

X kommune handlet ikke i strid med likestillingsloven (1978) § 5 jf. § 3 ved avlønning av A da han var ansatt som avdelingsleder i X kommune fra 2009 til august 2012.