15/1264 Bergen Live diskriminerte ikke i forbindelse med adgang til rullestolrampe

Ombudet tok stilling til om A ble diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 første ledd, i forbindelse med at hun ba om plass på rullestolrampen på Bergenhus Festning.

Ombudet konkluderte med at A ikke ble behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon. A fikk plass på rullestolrampen, og det er uklarheter i omstendighetene rundt ektemannens mulighet for plass på rampen. Det var i tråd med Bergen Lives praksis å nekte ektemannen adgang til rullestolrampen inntil det var klart at det ikke ville komme flere rullestolbrukere.

• Saksnummer: 15/1264
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 26.05.16

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i forbindelse med adgang til rullestolrampe på Bergenhus Festning den 9. juni 2015.

Bergen Live er en konsertarrangør med base i Bergen. De arrangerer større og mindre konserter i regionen på ulike arenaer. Selskapet ble stiftet i 2002, og arrangerer årlig et sted mellom 60 og 90 konserter.

A har amputert den ene foten, og har derfor problemer med å stå i lange perioder. Hun har vært på en rekke konserter i Bergen de siste årene, og det har aldri vært noe problem for henne å få sitte sammen med en ledsager på HC-området på konsertene.

Den 9. juni 2015 var hun på konsert med Mark Knopfler på Bergenhus Festning sammen med sin mann, C, og sin venninne, D. Partene er uenige om årsaken til at A i utgangspunktet ble nektet adgang til rullestolrampen på konsertområdet.

På nettsidene til Bergen Live finnes det følgende informasjon om rullestolbrukere:

«Det er avsatt område med godt utsyn for rullestolbrukere, inngang fra Bradbenken. Ledsager benytter samme inngang som rullestolbruker. Det vil kun være plass til én ledsager. pr. rullestol på det avsatte området. Ledsager må selvsagt ha kjøpt egen billett til konserten. Hvis antall rullestolbrukere blir såpass mange at det blir plassproblemer må ledsager akseptere improviserte løsninger. Vi har ingen reservasjonsordning for plass til rullestolbrukere/ledsagere. Det er ikke tillatt å kjøre inn til området for avsetting og det er heller ingen parkeringsmuligheter. Biler som skal hente må være på plass mellom kl 23.30-24.00. Vi understreker at området er for rullestolbrukere + én ledsager, vi kan ikke gi plass til andre her.»

Ved konserten 9. juni 2015 var det E og F som hadde ansvaret for håndteringen av rullestolrampen.

A brakte saken inn for ombudet ved klage av 3. september 2015.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at hun ble diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne ved at hun ble dårlig behandlet og nektet adgang til rullestolrampen av Bergen Lives vakter den 9. juni 2015, i forbindelse med Mark Knopflers konsert.

A viser til at hun pent ba om sitteplass for seg og sin ektefelle på rampen for rullestolbrukere. Hun forklarte at hun hadde amputert et ben og brukte protese. Hun ble umiddelbart avvist fordi hun ikke hadde sendt inn søknad om plass. Hun ba likevel om plass fordi hun hadde stort behov for å sitte og det var ledig plass på rullestolrampen. Da hun endelig fikk plass ble hennes mann nektet adgang fordi E sa det ville bli fullt av rullestolbrukere som allerede hadde søkt om plass. Ettersom det var så god plass en time før konserten begynte, spurte hun høflig om hennes mann likevel kunne få sitte med henne og så heller forlate rampen så snart det begynte å bli fullt. E avslo hennes ønske enda det var mange andre uten rullestol og alle med ledsager.

Hun ble sittende alene hele denne tiden, da konserten begynte sa en annen vakt at hun nå kunne be ledsageren komme opp. Dette fordi det ikke hadde kommet flere personer som satt i rullestol og det var god plass. Hun kunne imidlertid ikke se sin mann, men hun så en venninne hun også var der med. Hun vinket henne opp, men E stoppet henne og sa hun ikke fikk komme opp fordi hun ikke var hennes mann. Da mannen hennes kom opp på rampen ble han også stoppet av E og nektet adgang. Da sa hun til E at hun skulle rapportere ham for måten hun ble behandlet på. Like etter kom han opp og sa at hennes mann kunne få komme opp likevel, men først måtte han vente enda en halv time. Hun takket til slutt nei til tilbudet og forlot rullestolrampen.

Det er tydelig at E ikke trodde at hun faktisk hadde nedsatt funksjonsevne da det er vanskelig å se. I stedet for å be henne om å vise legitimasjon for sin uførhet, løy han om at man måtte søke får å få plass på rullestolrampen. I tillegg sa han at hun hadde sagt at hun kun hadde litt vondt i en fot slik at han kunne dekke over sin dårlige vurderingsevne.

A er uenig i at hun oppførte seg uhøflig overfor vaktene, men hun sa ifra at hun ikke fant seg i å bli behandlet på en slik krenkende måte.

Det er mulig at E ikke hørte hva hun ga som grunn da hun ba om plass på rampen jf. uttalelsen om at «oppvarmingsbandet er no i gang og spiller høyt". Han kan ha oppfattet «vondt i fot» i stedet for «amputert fot». Hun forstår likevel ikke E sin reaksjon da det gikk opp for ham at han må ha hørt feil og begått en feilvurdering.

I sakens anledning har ektefellen til A, C, uttalt seg. Han bekrefter hendelsen slik den er beskrevet i klagen, om hvordan hun av E ble diskriminert på Knopfler-konserten arrangert av Bergen Live i Bergen, i juni 2015. Han mener at opplevelsen var ydmykende og at den uprofesjonelle behandlingen hun fikk tok fra henne all glede ved konserten. Det var ikke tvil om at E ønsket å bruke sin makt. Han tror som sin kone at det var fordi han ikke trodde at hun faktisk hadde amputert et ben. Av den grunn skulle hun ikke, i tillegg til en sitteplass, også få gleden av å ha en ledsager til stede.

Bergen Live:

Bergen Live avviser å ha diskriminert A den 9. juni 2015, i forbindelse med Mark Knopfler-konserten.

Bergen Live har en klar policy om å tilrettelegge for rullestolbrukere og andre som har nedsatt funksjonsevne eller er i en situasjon eller fase i livet som tilsier at de har behov for å kunne sitte på en konsert. Det være seg personer som er nyopererte, er gravide, har ryggplager etc. Ved utendørskonserter på Bergenhus Festning, som i det aktuelle tilfellet her, er det en egen rampe der det gis anledning for rullestolbrukere og andre med behov å få oppleve en konsert i kontrollerte og gode rammer. Men, rullestolbrukere prioriteres, og deretter andre med nedsatt funksjonsevne for plass på rullestolrampen.

Det blir sendt ut informasjon til kunder som er registrert med mailadresse i billettsystemet i forkant av konserter. Informasjon om den aktuelle konserten ble sendt ut 8. juni klokken 10.00. As mailadresse var blant mottakerne.

Rutinene har vært de samme i en årrekke. Det er imidlertid slik at det ved enkelte konserter er større pågang til rullestolrampen enn ved andre.

En av utfordringene ved konserter er at Bergen Live ikke vet hvor mange rullestolbrukere som kommer, dette varierer fra konsert til konsert. Det er ikke egne billetter satt av til rullestolbrukere, utfra tidligere års erfaring opplevde man at selv om avsatt kvote for rullestolbrukere var solgt, ville det være andre rullestolbrukere som kjøpte ordinære billetter og møtte opp på konsertene med en forventning om å bli ivaretatt. Det selges ikke nummererte billetter til disse konsertene på Bergenhus Festning, kun (unummererte) ståplasser. De må således basere oss på "best practice" og erfaringer fra tidligere konserter med et forventet tilsvarende publikum. Rullestolrampen er omlag 80 km2 ved konsertene på Bergenhus Festning, og det har enda ikke hendt at Bergen Live ikke har fått plass til alle rullestolbrukere på en konsert. Bergen Live opplever også at ledsagere utviser stor respekt og forståelse for hvordan ordningen praktiseres.

Bergen Live har erfarne og betrodde medarbeidere ved rullestolrampen. I det aktuelle tilfellet ved konserten 9. juni 2015 var dette E, som har jobbet for Bergen Live i en årrekke. Den andre medarbeideren ved rampen denne dagen var F som har jobbet for Bergen Live i flere år som vert og vakt ved konserter. Det er personer som har levd et langt liv, og har erfaring med å både vurdere og håndtere mennesker i ulike situasjoner.

Det stemmer ikke at man må/kan søke om plass på rullestolrampen. Dette er en åpenbar misforståelse som det er ryddet opp i overfor den medarbeideren det gjaldt.

Når det gjelder hvem som får anledning til å ha med seg ledsager på rullestolrampen, så er det en vurdering som foretas av de som har vakt. De vurderer naturlig nok utfra grad av nedsatt funksjonsevne, eksempelvis om vedkommende trenger hjelp til å komme seg på WC (det er et eget HC WC i tilknytning til rullestolrampen). I det aktuelle tilfellet var det slik at vår medarbeider ba klager om å vente for å se om det kom flere rullestolbrukere før det kunne gis plass for ledsager. Hvilket er i tråd med vanlig praksis.

Det er et faktum at ikke alle kan ta del i alt som finnes av tilbud i samfunnet. Bergen Live gjør imidlertid det som er praktisk og faktisk mulig for å tilrettelegge for rullestolbrukere og andre med nedsatt funksjonsevne.

Bergen Live mottar ikke offentlig støtte for sin virksomhet. Arbeidet med å tilrettelegge konsertarrangementer for personer med nedsatt funksjonsevne blir finansiert av organisasjonen selv. Bergen Live er heller ikke pålagt å akseptere ledsagerbevis for å gi gratis adgang til ledsager på sine arrangementer slik arrangører som mottar offentlig støtte er det.

Det er ikke klart om klagers ektefelle har ledsagerbevis. Dersom han ikke har ledsagerbevis, kan det være fornuftig å søke om dette til senere bruk, da det gir en forhåndsavklaring fra medisinsk personell på om vedkommende med funksjonshemming har et faktisk behov for ledsager ved sin side på arrangementer. For Bergen Lives personell ved rullestolrampen er det til stor hjelp for å avklare hvem som faktisk har behov for dedikert og personlig assistanse.

Bergen Live har tidligere vært i dialog med Norsk Handikapforbunds Bergensavdeling med tanke på å optimalisere forholdene for rullestolbrukere, og opplever at både forbundets medlemmer og medarbeidere er meget positive til Bergen Lives holdninger og håndtering av rullestolbrukere og det tilbudet Bergen Live gir på sine konserter.

Bergen Live har arrangert over 70 konserter/festivalarrangementer på Bergenhus Festning siden 2006, og det har forekommet at de har gitt beskjed til ledsagere at de må vike plass for bevegelseshemmede/rullestolbrukere. Da står ledsager like i nærheten av rampen slik at de kan tilkalles ved behov for assistanse fra den vedkommende er ledsager for eller dersom det blir plass på rampen underveis i konserten. Det har aldri være et problem tidligere, publikum viser generelt stor forståelse for situasjonen og er tilfredse med de løsningene Bergen Live kan tilby. Rullestoltribunen/rampen er dimensjonert utfra noen enkle prinsipper som går på totalt antall publikum på den aktuelle konserten, aldersgruppe på konserten (høyere alder på artist gir høyere alder på publikum og som regel flere med ulike fysiske plager), erfaringer fra tidligere konserter med samme artist som er i majoritet på konserten samt faktisk plass på konsertområdet på andre installasjoner på området (forhold som går på sikkerhet ved evakuering) og tilkomst fra inngang til rampen slik at det er enklest mulig for brukerne å komme frem til rampen. Rampen på de største konsertene er på mellom 80 og 100 kvadratmeter, hvilket erfaringsmessig har vist seg å være tilstrekkelig. Kapasiteten på rampen de siste årene er utvidet, det vil si at den har blitt større.

I sakens anledning har E uttalt seg slik:

«Før hoved konsert kommer A og sier at hun må få sitte på handicap tribunen. Oppvarmingbandet er no igang og spiller høyt. Jeg spør om hun har godkjent søknadskjema fra Bergen Live. Dette har hun ikke, og sier hun har vært på mange konserter uten skjema, og fått plass på nevnte tribune. Jeg oppfatter det slik at hun har ondt i en fot, og ikke amputert den som hun senere konfronterer meg med. Jeg blir enig med henne om at hun kommer tilbake ved konsertstart da det er stort trykk på plassene på nevnte tribune. Dette samtykker hun i. Konserten starter og hun kommer tibake, får en stol og setter seg. Det er etter min oppfatning nesten fult på tibunen. Etter noen minutter kommer A opp til meg og sier at ledsageren hennes må få sitte på tribun. Dette sier jeg nei til, men åpner for at vi vuderer dette etter litt tid for å se om det kommer flere med rullestol. Hun snakker til meg da på en lite fordelaktig måte og sier hun skal rapotere meg til ledelsen og det kommer frem at hun har amputert foten. Jeg gir henne mitt navn og nummer og hun setter seg igjen etter en heftig diskusjon om behovet for ledsagere til de andre gjestene på tribunen. I mellomtiden har andre vakter stoppet forsøk på å komme opp på tribunen fra mann og venninde. Vi er no kommet 15-20 min. inn i konserten og det er plass. Jeg går frem til henne og sier at hvist hunn peker ut ledsageren for meg kan jeg hente denne opp på tribunen. Hun er no rasende og sier at det er forsent og det er ikke aktuelt.Jeg beklager og går. Etter litt reiser hun seg og går inn i folkemengden. Jeg går etter henne for å forklare ledsager at det er plass til begge men hunn forsvinner for meg.»

Også F som var en av vaktene som hadde ansvar for håndteringen av rullestolrampen ved konserten har uttalt seg. Han har opplyst at det er fortrinnsvis rullestolbrukere med en ledsager som har adgang til rampen, og dersom det er plass, kan andre med nedsatt funksjonsevne benytte seg av den. Om hendelsen 8. juni 2015 uttaler han videre følgende:

«I den aktuelle saken var det en kvinne som opplyste at hun ikke var rullestolbruker, men at hun hadde en amputert fot. Hun ble tildelt en stol like ved gjerdet mot mikse tårnet. Hun spurte med en gang om å få en ledsager (sin mann) med seg. Hun fikk til svar fra undertegnede om at det måtte vurderes når vi nærmet oss konsertstart. Vi visste ikke hvor mange rullestolbrukere som hadde søkt om plass. Undertegnede snakket med damen og opplyste henne om at det skulle søkes om plass på rampen, for å få adgang til denne. Hun svarte da at ‘dett var opplyst henne tidligere, men hun hadde alltid fått plass på rampen tidligere uten å søke’ (…) Da konserten startet, eller like etter, var det plass ledig, men da hadde damen forlatt rampen og sto ved barrikadene framfor rampen. Jeg så ikke at hun forlot rampen, men E sa hun hadde gjort det og at han ville gå etter henne og si at det var plass til begge.»

F opplyser at A fikk plass straks hun opplyste om sin nedsatte funksjonsevne.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Forbudet mot diskriminering Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Unntak fra forbudet mot diskriminering

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Regler om bevis

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble diskriminert i strid med dtl. § 5 første ledd, i forbindelse med at hun ba om en plass på rullestolrampen på Mark Knopflers konsert den 9. juni 2015.

A har amputert den ene foten, og har dermed nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.

Flere vilkår må være oppfylt for at det skal kunne fastslås brudd på forbudet mot diskriminering. For det første må noen ha blitt behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt i en tilsvarende situasjon som den som fant sted 9. juni 2015. Deretter må en slik forskjellsbehandling skyldes nedsatt funksjonsevne. Til slutt må forskjellsbehandlingen ikke være tillatt etter unntaket. Ombudet vil nedenfor vurdere om A er behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon.

A har en nedsatt funksjonsevne som ikke nødvendigvis er synlig for omverdenen, og har dermed et ansvar for å si fra på forhånd om sine behov for tilrettelegging, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007– 2008 s. 108):

«Personer med nedsatt funksjonsevne vil selv ha et visst ansvar for å bidra til at diskriminering kan unngås. Dette gjelder særlig når den nedsatte funksjonsevnen ikke er synlig, åpenbar eller når den medfører behov som er vanskelig for andre å oppdage (…)»

Det at klager har en slik medvirkningsplikt har betydning for vurderingen av om vedkommende kan sies å ha «blitt behandlet dårligere» i lovens forstand. E har forklart at han i første omgang ikke oppfattet at A hadde amputert en fot, men at hun hadde vondt i foten. A utelukker ikke at dette kan ha skjedd all den tid det var høy musikk i bakgrunnen. Da det ble klart for vaktene at hun hadde nedsatt funksjonsevne, fikk hun imidlertid plass på rullestolrampen. Dette var før konserten med Mark Knopfler startet.

Ektemannen til A ble deretter i utgangspunktet nektet plass på rullestolrampen. Vaktene har opplyst at de ville vente og å se om det kom flere rullestolbrukere før det ble gitt plass til ektemannen, noe som er i tråd med Bergen Lives praksis beskrevet ovenfor. Først etter at konserten hadde startet og vekterne så at det var ledig plass, fikk A beskjed om at hun kunne be sin ektemann komme å sitte med henne på rullestolrampen. Så langt i hendelsesforløpet er partene enige.

Hendelsesforløpet videre og hva som skjedde da A og hennes ektemann valgte å forlate konserten, framstår som uklart for ombudet. A mener at det var fordi hennes ektemann igjen ble bedt om å vente da han fikk adgang til rullestolrampen. E uttaler at A var rasende og gikk, mens den andre vakten observerte at hun stod ved barrikaden foran rampen. Ombudet legger til grunn at det fant sted en diskusjon og at A og hennes ektemann opplevde at de fikk dårlig kundebehandling. Ut fra opplysningene som er fremlagt ser saken etter ombudets mening til en viss grad ut til å bero på en misforståelse.

Når det er uenighet om faktum, eller det er vanskelig å avklare hva som har skjedd, slik som her, kan ombudet vanskelig legge den ene versjonen til grunn som mer sannsynlig enn den andre når det ikke foreligger andre bevis enn partenes forklaringer.

Ombudet finner på denne bakgrunn at A ikke ble behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon, da hun fikk plass på rullestolrampen og det er uklarheter i omstendighetene rundt ektemannens mulighet for plass på rampen. Ombudets konklusjon er følgelig at Bergen Live ikke har diskriminert A i forbindelse med tilgang til rullestolrampen under konserten med Mark Knopfler den 9. juni 2015.

Konklusjon

Bergen Live handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 overfor A under konserten med Mark Knopfler på Bergenhus Festning den 9. juni 2015.