16/1681 NAV Gamle Oslo handlet ikke i strid med tilretteleggingsplikten

Saken gjelder spørsmål om NAV Gamle Oslo handlet i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 26 ved gjennomføringen av tiltak ved X.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har vurdert saken. Ombudet mener at manglende gjennomføring av møte med skrivetolk til stede, gjør at det foreligger grunn til å tro at tilretteleggingsplikten er brutt. Ombudet har imidlertid kommet til at innklagede har sannsynliggjort at manglende gjennomføring av møtet ikke var avgjørende for at tiltaket ble avsluttet. Ombudet mener at det ikke er opplysninger i saken som tilsier at NAV Gamle Oslo ikke har tatt hensyn til din hørselshemming, og/eller at tiltaket ved X ikke har vært tilstrekkelig tilrettelagt. Ombudet har derfor kommet frem til følgende:

«NAV Gamle Oslo handlet ikke i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 26 ved gjennomføringen av tiltaket ved X.»

• Saksnummer: 16/1681
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 26
• Dato for uttalelse: 9. januar 2017

Beskrivelse av saken

A er hørselshemmet. Han var i perioden mars 2014 til februar 2016 deltaker i tiltak ved X. Formålet med tiltaket er for deltaker å komme seg ut i en praksisplass. Tiltaket er i regi av NAV Gamle Oslo, som også har ansvaret for tilrettelegging ved tiltaket.

Ombudet har etterspurt sluttrapporten fra tiltaket ved X, men slik rapport er ikke å oppdrive. X opplyser at de er pålagt å slette alle dokumenter gjeldende deltakere senest 6 måneder etter at deltakeren har avsluttet deres tiltak. X opplyser at rapport ble levert i skranken til NAV Gamle Oslo, men NAV kan ikke registrere en slik innlevering.

Partenes syn på saken

A:

A opplyser at X innkalte ham til et møte 8. desember 2015. A har behov for å ha med skrivetolk, og ettersom tolketjenesten ikke hadde ledig tolk på det tidspunktet, ble møtet forsøkt flyttet til en annen dag. X var, ifølge A, lite imøtekommende, og ønsket ikke å forandre rang møtetidspunktet. A har lagt ved bekymringsmelding fra tolketjenesten av 7. desember, som bekrefter at X ikke ville forandre møtetidspunktet, selv om tolketjenesten opplyste om viktigheten av å ha med tolk. A mener at tiltaket ved X ble avsluttet fordi han ikke fikk mulighet til å delta i møtet.

A mener manglende fremgang ved tiltaket skyldes manglende kunnskap hos tiltaksarrangør om hans hørselshemming, og hvilken tilrettelegging han trenger. Han mener at det er NAV som har hovedansvaret for at arbeidsplassen er tilrettelagt, og ansvaret for å følge opp og sikre at tilretteleggingen fungerer. Han mener NAV burde fulgt opp bekymringsmeldingen fra tolketjenesten i større grad. A mener det har vært dårlig koordinasjon mellom NAV, X og ham selv og tolketjenesten. A reagerer også på at hans har fått avslag på søknad til NAV Senter for yrkesrettet attføring (SYA), som er en av fire spesialenheter som er slått sammen til NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse (KTD). A mener det er nettopp KTD som vil kunne sikre god oppfølging og veiledning, samt avklare hvilke tilretteleggingsbehov han har, og hvilke tiltak som vil kunne være egnet. Han mener dette avslaget blant annet har medført manglende tilrettelegging ved X. A ønsker at det ble fokusert mer på mulighetene en hørselshemmet har, ikke bare begrensningene.

NAV Gamle Oslo:

Nav Gamle Oslo (NAV heretter) avviser påstanden om at de har handlet i strid med tilretteleggingsplikten i lovens § 26.

NAV opplyser at As hørselshemming har vært tema på samtlige møter de siste årene, også møtene med X. Første gang A ønsket å ha med skrivetolk, var på et samarbeidsmøte 24. november 2015 med NAV og X, noe som selvfølgelig var greit for NAV. Hensikten med møtet var å avklare veien videre, og forventningene X og A hadde til hverandre. Det fremgår av møtereferatet at tiltaket ved X ikke hadde hatt den ønskede fremdriften. A mener dette skyldes manglende tilrettelegging knyttet til hørsel. I møtereferatet står det videre at A har tenkt seg arbeid innen barnehage, men det stilles spørsmål om dette er det beste yrkesmålet tatt i betraktning hans hørselsproblematikk. X ønsker at A har fokus på å følge opp tiltak og avtaler. Det er enighet om at A de neste 3 månedene skal ha fullt fokus på tiltaket ved X, etterfulgt av en evaluering om han har den ønskede fremdriften. X vil kontakte NAV dersom det er behov for mer tilrettelegging enn det som X kan tilby.

NAV mottar 7. januar 2016 brev fra X hvor det opplyses at A må skrives ut av deres system. X viser til at A ikke ville møte til samtale uten tolketjenesten, og at han heller ikke har svart i forhold til de oppgaver som ble gitt ham. De jobber A har funnet frem til er utenfor hans mulighet til å kunne gjennomføre. Han fikk beskjed om å finne frem til mer egnede yrker, hvorpå han svarte med å finne flere uegnede jobber. X opplever at kandidaten ikke har riktig realitetsoppfatning i forhold til ham selv og sin situasjon, noe som gjør situasjonen svært vanskelig.

NAV deler ikke As oppfatning om at tiltaket ble avsluttet grunnet manglende tolk og tilrettelegging. A hadde stått aktivt i tiltaket i lang tid uten noen særlig fremdrift. A ble skrevet ut på grunn av manglende fremgang etter rundt to år i tiltaket. NAV har ingen grunn til å tro at As hørselshemming var årsak til at tiltaket ble avsluttet.

Når det gjelder NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse (KTD) så har NAV Gamle Oslo gjentatte ganger sagt at KTD vil bistå med tilrettelegging dersom A kommer i en arbeidspraksis. Dessverre har man ikke kommet så langt at man har funnet en slik arbeidspraksis gjennom tiltaket ved X.

X har opplyst til ombudet at A gjentatte ganger ikke møtte til avtalte møter, og heller ikke sendte inn de avtalte skriftlige oppgavene før møtene. Tilrettelegger i X hadde kontaktet saksbehandler i NAV og informert om at prosessen mot arbeid ikke viste ønsket fremdrift. Det var enighet om at dersom A ikke nå overholdt avtaler, kunne X varsle deltaker at plassen i tiltaket skulle vurderes av NAV og X på bakgrunn av at han nok en gang hadde trenert sin egen prosess

Når det gjelder møtet 8. desember 2015, så hadde A i forkant fått beskjed om å sende over liste over hvilke steder han kunne tenke seg å prøve en arbeidspraksis. A forsøkte å avlyse møtet på relativt kort varsel, og da han heller ikke denne gangen hadde levert de skriftlige oppgavene ut fra den enighet som ble gjort fra tidligere møter mellom tilrettelegger og deltaker, ble ikke møtet avholdt.

Årsaken til at møtet ikke fant sted den 8. desember 2015, og at tiltaket senere ble avsluttet, var at A selv ikke hadde bidratt tilstrekkelig i prosessen ut mot VTO (varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet) som var målsetningen. X påpeker at A har blitt tilbudt arbeid i en av Xs VTA-avdelinger (varig tilrettelagt arbeid), noe han ikke ønsket.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om forholdet som klageren har bedt ombudet vurdere er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 26 pålegger arbeidsgiver en plikt til å sikre egnet og individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver overfor arbeidstaker og arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter § 26 regnes som diskriminering, jf. § 12 første ledd.

Spørsmålet ombudet skal ta stilling til er om NAV Gamle Oslo (heretter NAV) handlet i strid med denne plikten overfor A, ved gjennomføringen av tiltaket ved X. Med andre ord, om manglende tilrettelegging var årsaken til at tiltaket ble avbrutt. NAV Gamle Oslo har bekreftet at de har arbeidsgiveransvaret og at de er ansvarlige for tilretteleggingen ved tiltaket.

Ombudet har merket seg As anførsel om at hans søknad til NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse (KTD) burde vært innvilget, og at manglende deltakelse fra KTD har vært årsak til at tilretteleggingen ikke har fungert ved X. Ombudet har imidlertid ikke kompetanse til å ta stilling til om denne søknaden burde vært innvilget. Ombudet har for øvrig merket seg at NAV opplyser at KTD vil bistå A med tilrettelegging rundt hørselsproblematikken dersom A kommer i en arbeidspraksis.

Det er ikke bestridt at A har nedsatt funksjonsevne og tilretteleggingsbehov.

Er det grunn til å tro at NAV har handlet i strid med sin tilretteleggingsplikt?

Det første ombudet må ta stilling til, er om A har lagt fram opplysninger eller vist til omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 30.

A opplyser X innkalte ham til et møte 8. desember 2015. På grunn av hørselshemming trenger A skrivetolk. Tolketjenesten hadde imidlertid ikke ledig tolk på det tidspunktet, og forsøkte derfor å flytte møtet. X var, ifølge A, lite imøtekommende, og ønsket ikke å forandre møtetidspunktet. Dette bekreftes i bekymringsmelding fra tolketjenesten av 7. desember. X har også erkjent at dette møtet ikke ble flyttet. På grunn av at skrivetolk ikke var tilgjengelig, møtte ikke A til møtet. A mener at dette er årsaken til at tiltaket ble avsluttet. Ombudet har merket seg at det i brev av 7. januar 2016 fra X til NAV, hvor det opplyses at A må skrives ut av deres system, blant annet vises til at A ikke ville møte til samtale uten tolketjenesten.

Ombudet finner at det å ikke sikre at skrivetolk var til stede under gjennomføringen av møtet gir grunn til å tro at arbeidsgiver ikke har overholdt sin tilretteleggingsplikt. NAV må derfor sannsynliggjøre (bevise) at tilretteleggingsplikten er overholdt.

Har NAV sannsynliggjort at tilretteleggingsplikten ikke er brutt?

Formålet med tilretteleggingsplikten er ikke å gi særlige rettigheter, men å sikre like muligheter for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. For å oppnå likebehandling kreves det at arbeidsgiver iverksetter konkrete tiltak tilpasset arbeidstakers behov. Om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt har Likestillings- og diskrimineringsnemnda i flere saker uttalt at når en ansatt informerer arbeidsgiver om at vedkommende har fått stilt en diagnose som kan influere på utførelsen av arbeidet, har arbeidsgiver plikt til å sette seg inn i hva denne diagnosen innebærer. Arbeidsgiver må da i samråd med arbeidstakeren vurdere hva som konkret kan gjøres for å tilrettelegge for vedkommende arbeidstaker, se nemndas saker nr. 21/2007, 40/2009 og 22/2011.

NAV opplyser at de i lengre tid har vært kjent med As hørselshemming, og at hans hørselshemming har vært tema på samtlige møter de siste årene, herunder møtene med X. As behov for tilrettelegging var derfor gjort kjent for tiltaksarrangør.

Når det gjelder møtet 8. desember 2015, finner ombudet det kritikkverdig at X ikke forsøkte å finne et alternativt møtetidspunkt, slik at også tolketjenesten kunne være til stede. As hørselshemming gjør at han trenger skrivetolk, noe også tolketjenesten påpekte overfor X. Ombudet vil imidlertid i sin vurdering av om arbeidsgiver har overholdt sin tilretteleggingsplikt, ikke kun se på den konkrete møteinnkallelsen isolert. A hadde vært deltager i tiltaket ved X i nesten 2 år, før tiltaket ble avsluttet februar 2016. Ombudet skal ta stilling til om manglende gjennomføring av møtet 8. desember hadde avgjørende betydning for at tiltaket ikke fungerte og derfor ble avsluttet, og/eller om det er fremlagt andre opplysninger som tilsier at tilretteleggingsplikten ble brutt.

As påstand om at manglende deltakelse i møtet var årsak til at tiltaket ble avsluttet støttes som ovenfor nevnt av brevet fra X til NAV av 7. januar 2016. Det fremgår imidlertid også av brevet at A ikke hadde en riktig realitetsoppfatning i forhold til sin situasjon og hvilke jobber han kan gjøre. Hensikten med tiltaket er å få A ut i jobb/arbeidspraksis. A fikk derfor i oppgave å finne frem til jobber han kan gjøre, men har, ifølge X, etter flere forsøk kun funnet uegnede jobber. Han har heller ikke svart i forhold til de oppgaver som ble gitt ham. X opplyser i brevet at dette gjorde hans situasjon svært vanskelig. Ombudet har for øvrig merket seg at A ikke hadde levert de skriftlige oppgaver som avtalt til dette møtet, og at X har anført at manglende gjennomføring av møtet også skyldes dette.

X har til ombudet opplyst at A gjentatte ganger ikke møtte til avtaler, og heller ikke sendte inn de avtalte skriftlige oppgavene før møtene. Grunnen til at tiltaket ble avsluttet var, ifølge X, at deltakeren selv ikke har bidratt tilstrekkelig i prosessen ut mot VTO, som var målsetningen. Prosessen mot arbeid hadde ikke vist ønsket fremdrift. At X ønsket at A skulle ha fokus på å følge opp tiltaket og deres avtaler, fremgår også av referat av samarbeidsmøte av 24. november 2015, se nedenfor. X opplyser at A heller ikke i forkant av møtet 8. desember hadde levert de skriftlige oppgavene ut fra den enighet som ble gjort fra tidligere møter mellom tilrettelegger og deltaker, og at dette var en av årsakene til at møtet ikke ble avholdt.

NAV opplyser, i likhet med X, at årsaken til at tiltaket ble avsluttet var at A hadde stått aktivt i tiltaket i lang tid, nesten to år, uten særlig fremdrift. Det ble derfor holdt samarbeidsmøte 24. november. Det fremgår av referat fra samarbeidsmøtet at tiltaket på X ikke har hatt den ønskede fremdriften. A opplyser under møtet at dette skyldes manglende tilrettelegging for hans hørsel. Ombudet kan imidlertid ikke se at A, med unntak av møtet 8. desember, har vist til hendelser hvor mangel på tilrettelegging var årsak til manglende fremdrift ved tiltaket. Ombudet kan heller ikke se at det foreligger andre opplysninger i saken som gir en kobling mellom mangel på tilrettelegging og manglende fremdrift i tiltaket. Det fremgår videre av møtereferatet at X mener As ønske om å jobbe i barnehage ikke er det beste yrkesmålet tatt i betraktning hans hørselsproblematikk. X ønsker at A skal ha fokus på å følge opp tiltaket og deres avtaler. X vil kontakte NAV dersom det er behov for mer tilrettelegging enn det som X kan tilby. Det konkluderes med at tiltaket skal forsøkes i noen måneder til, hvorpå det skal evalueres om A har hatt den ønskede fremdriften.

Ombudet har etterspurt sluttrapport fra tiltaket ved X. Rapporten er imidlertid ikke å oppdrive, da rapporten er slettet fra X sine systemer, og NAV ikke kan finne den i sine arkiv. Ombudet finner dette svært uheldig, men mener uansett at NAV og X i sine redegjørelser har sannsynliggjort at tilretteleggingsplikten ikke er brutt.

Selv om det er kritikkverdig at møtet 8. desember ikke ble flyttet slik at skrivetolk kunne delta, så er ombudet kommet til, på bakgrunn av fremstillingen over, at manglende gjennomføring av møtet ikke hadde avgjørende betydning for at tiltaket ikke fungerte og derfor ble avsluttet. Det var primært manglende fremdrift i tiltaket som var årsak til at det ble avsluttet. Ombudet finner ikke at det foreligger opplysninger som tilsier at det var manglende tilrettelegging som var årsak til at tiltaket ikke hadde ønsket fremdrift. Det er ikke fremlagt opplysninger om at X, bortsett fra det aktuelle møtet 8. desember, ikke har tilrettelagt for A under gjennomføringen av tiltaket. Foruten møtet 8. desember, er As anførsler om manglende tilrettelegging primært knyttet til hva han mener er mangel på bistand fra KTD. Når det gjelder avslag på søknad om bistand fra KTD, vises til våre kommentarer innledningsvis i vurderingen over.

Konklusjon

NAV Gamle Oslo handlet ikke i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 26 overfor A ved gjennomføringen av tiltaket ved X.