Kvinne diskriminert på grunn av graviditet

• Saksnummer: 16/2634
• Lovgrunnlag: Likestillingsloven § 5
• Dato for uttalelse: 19. mai 2017

 Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmålet om B, som er en del av C, har diskriminert A på grunn av graviditet ved å ikke tilby henne ekstravaktavtale sommeren 2016.

A har vært ansatt i B siden oktober 2012. Av As arbeidsavtale av 1. januar 2015 fremgår det at hun er ansatt i en deltidsstilling med gjennomsnittlig arbeidstid på 6,5 timer i uka. Dette tilsvarer en fast helgevakt i uka. Hun har i tillegg fått tildelt ekstravakter hver sommer siden hun begynte i 2012.

I begynnelsen av 2016 fant A ut at hun var gravid, og orienterte sin daværende sjef, D, om dette i mars 2016. I april 2016 fikk hun problemer med bekkenet og ble 50 prosent sykemeldt i fire uker.

Den 14. juni 2016 begynte A å arbeide ekstravakter. Dette utgjorde to vakter i uka i tillegg til den faste helgevakten. Den 15. juni 2016 var det personalmøte der de ansatte fikk informasjon om at sommerturnusen snart var klar, og at ekstravaktkontraktene også snart var klare for signering. Den 16. juni 2016 ble A 75 prosent sykemeldt i en to-ukersperiode. Samme dag kom A innom jobben for å levere sykemeldingen, og oppdaget da at hun allerede var strøket fra vaktlistene for resten av den uka. Da A spurte om hva som var årsaken til dette, satte nestlederen, F, henne igjen opp på vaktlisten den uken.

Den 17. juni 2016 oppdaget A at hun ikke var satt opp på noen vakter for sommeren 2016, og at hun var den eneste blant de ansatte som ikke hadde fått tilbud om en ekstravaktavtale.

As daværende nærmeste leder gikk av med pensjon uken etter at hun oppdaget at hun ikke fikk tilbud om en ekstravaktavtale. Ansvaret for butikken ble gitt til E i to uker, inntil nestleder F kom tilbake fra ferie. E kunne imidlertid ikke tilby A en ekstravaktavtale, ettersom vaktlistene for sommeren allerede var satt. Dette ble bekreftet av distriktssjefen G. Da F returnerte fra ferien to uker senere, fikk A heller ikke da tilbud om en ekstravaktavtale.

Partenes syn på saken

A

A mener at hun har blitt diskriminert på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om en ekstravaktavtale sommeren 2016.

A har forklart at hun fortalte arbeidsgiveren at hun ønsket å jobbe sommeren 2016, herunder få tilbud om en ekstravaktavtale, samtidig som hun opplyste om sin graviditet i mars 2016. Videre forklarer A at hun, også under sine sykemeldinger, fortalte arbeidsgiveren at hun hadde planer om å jobbe sommeren 2016, da sykemeldingene var å anse som midlertidige. A forklarer at hun oppdaget at hun var fjernet fra vaktlistene før hun hadde levert sin sykemelding, og at dette vitner om at arbeidsgiver fjernet henne fra vaktlistene på grunn av antagelse om fremtidig sykdom knyttet til graviditet.

Da A fikk vite at hun ikke fikk tilbud om en ekstravaktavtale for sommeren 2016, tok hun dette opp med sin daværende nærmeste leder. D skal da ha fortalt at årsaken til at A ikke fikk tilbud om en ekstravaktavtale var fordi han anså risikoen for at hun igjen ville bli sykemeldt som høy. Da A fortalte D at dette var ulovlig, ble hun forsikret med det nok ville «ordne seg», samtidig som han satte A opp på ordinære vakter igjen. A forklarer at hun anså dette som en innrømmelse fra Ds side om at han hadde gjort en feil. D gikk imidlertid av med pensjon den samme uken, uten at A ble tilbudt en ekstravaktavtale. Da ny leder først var på plass to uker senere, fikk A vite at det da var for sent å få tilbud om en ny ekstravaktavtale da vaktlistene allerede var satt for sommeren, men at hun derimot kunne få noen ekstravakter uten en fast avtale.

A avviser arbeidsgivers forklaring om at hun ikke fikk tilbud om en ekstravaktavtale på grunn av egne uttalelser om sin helse. Dialogen mellom henne og D dreide seg kun om at hun skulle få sommerjobb som årene forut hun ble gravid. Selv om hun hadde vært sykemeldt tidligere, og uttrykt at hun fikk smerte i forbindelse med arbeidet, nevnte D aldri at hun ikke skulle få tilbud om sommerjobb.

Videre avviser A arbeidsgiverens påstand om at hun skal ha sagt at hun hadde planer om å sykemelde seg frem til hun skulle ta ferie i august 2016. A viser til at hun ikke var sykemeldt på det tidspunktet arbeidsgiver satte vaktlistene opp for sommeren 2016.

A opplyser at dersom C ikke hadde arbeid å tilby henne, hadde dette vært i orden. Hun ble imidlertid aldri orientert av arbeidsgiver om at dette var årsaken, og hun oppdaget selv at hun ikke var på lista blant de som hadde fått en ekstravaktavtale sommeren 2016.

C (heretter C):

C avviser påstanden om at A ble diskriminert på grunn av graviditet. Det var As egne uttalelser om sin arbeidsevne, og at hun skulle være sykemeldt helt frem til hun skulle ta ferie i august, som var årsaken til at hun ikke fikk tilbud om en ekstravaktavtale. Å sette A opp på ekstravakter som hun ikke skulle utføre, ble av daværende butikksjef, sett på som en fiktiv løsning kun for å heve As inntektsgrunnlag under sykdommen hennes.

C har i anledning saken innhentet redegjørelse fra daværende butikksjef, D, samt nåværende butikksjef F og tillitsvalgt for avdelingen og assisterende butikksjef E.

D skriver i e-post av 30. januar 2017 følgende:

«Da ferieturnusen for 2016 ble laget var A delvis sykemeldt. Etter samtale med henne vurderte vi arbeidsevnen som meget svekket. Derfor ble hun ikke tildelt flere timer i ferieperioden.»

Den 31. januar 2017 skriver D følgende:

«Ang A. Hun mente at hun hadde krav på flere timer p.g.a. ansiennitet, men hun regnet med at hun ikke ville klare å gå på jobb. Min oppfatning var at hun ønsket timene for å få større grunnlag for trygd.»

F skriver følgende i et udatert brev i anledning saken:

«A kom til meg ca den 16/7-16 og tok det opp med meg ang. turnus. Jeg beklaget at dette hadde skjedd og sa at det var ingenting og gjøre, da hun var sykemeldt da fra til 1. august, da hun hadde blitt satt opp på ferie.»

E skriver følgende i et udatert brev i anledning saken:

«I juni kommer A innom på jobb til meg (E) og sa at hun ikke hadde fått kontrakt for sommeren, noe jeg spurte daværende sjef (D) om. Han skjønte ikke helt hva problemet var. Da C pensjonerte seg i slutten av måneden satt jeg med ansvaret for butikken fram til nestsjefen (F) kom tilbake fra ferie 11/7-16. Ringte til distriktssjefen vi hadde (G) som sier at kontraktene er ferdige- det er ingenting å gjøre.»

C presiserer at det aldri har vært deres hensikt å diskriminere og at de vil gjøre det de kan for å rydde opp i dette.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd på lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), se § 26 og diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, se § 5. Diskriminering på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel/adopsjon regnes som diskriminering på grunn av kjønn, se § 5, og som ikke er lovlig etter likestillingsloven § 6.

Det følger av forarbeidene til likestillingsloven Prop. 88 L (2012-2013) s. 170 at:

«Forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel eller permisjon ved fødsel eller adopsjon (herunder amming) skal regnes som kjønnsdiskriminering. Forskjellsbehandling på disse grunnlagene skal, som i dag, ikke være lovlig, og vil ikke omfattes av § 6.»

Det er altså et absolutt vern mot diskriminering på grunn av graviditet.

Ombudet skal ta stilling til om C har diskriminert A på grunn av graviditet i strid med likestillingsloven § 5 da hun ikke fikk tilbud om ekstravaktavtale sommeren 2016.

Er A stilt dårligere?

For å kunne slå fast at diskriminering har skjedd, er det et grunnleggende vilkår at A er blitt rammet negativt. Det følger av fast og langvarig praksis hos ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda at det å ikke få en jobb anses å bli stilt dårligere.

Det er på det rene at A ønsket å få en ekstravaktavtale sommeren 2016. Uttalelsen fra D i e-poster av 30. og 31. januar 2017, og i de udaterte uttalelsene fra E og F i anledning saken, vitner om at A ønsket å jobbe den sommeren, slik hun også har gjort tidligere. Til tross for dette ble A imidlertid ikke tilbudt en ekstravaktavtale for sommeren 2016.

Da A ikke fikk en kontrakt om ekstravakter for sommeren 2016, ble hun dermed stilt dårligere enn sine kolleger som fikk dette.

Er det grunn til å tro at forskjellsbehandlingen skyldes As graviditet?

I diskrimineringssaker gjelder bestemmelsen om delt bevisbyrde, se likestillingsloven § 27. I det ligger det at det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted. Det er i utgangspunktet klager, altså A, som må kunne vise til holdepunkter eller omstendigheter som gir grunn til å tro at hun er blitt stilt dårligere fordi hennes graviditet er negativt vektlagt. En påstand om diskriminering alene er ikke tilstrekkelig. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Det er på det rene at sykdom som følge av graviditet er omfattet av diskrimineringsvernet i likestillingsloven § 5. I tilknytning til en endring i likestillingsloven om graviditetsdiskriminering uttales følgende i Ot. Prp. nr. 77 (2000-2001) s. 36:

Endringen innebærer en skjerpelse av forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn da det ikke lenger skal kunne legges vekt på eventuelle ulemper som likebehandling kan innebære. Den nye definisjonen vil i samsvar med dagens praksis omfatte ikke bare handlinger som er begrunnet i graviditeten, men også handlinger begrunnet i fravær, utnyttelse av rettigheter (fødselspermisjon osv.) og andre forhold som utløses av graviditet og fødsel.

Det faktum at A tidligere hadde fått tilbud om å jobbe om somrene, og at hun var den eneste ansatte ved B som ikke fikk tilbud om en ekstravaktavtale for sommeren 2016, er omstendigheter som taler for at arbeidsgiver la negativ vekt på As fravær knyttet til graviditet. Videre viser ombudet til Cs forklaring om at arbeidsgiver faktisk la vekt på As uttalelser om egen helse da det besluttet å ikke tilby henne en ekstravaktavtale. Ombudet mener at denne forklaringen også taler for As fravær knyttet til graviditetsrelaterte plager ble negativt vektlagt av arbeidsgiver.

Det er ikke bestridt av C at A ble fjernet fra vaktlistene før hun hadde levert sykemeldingen sin. Det er heller ikke bestridt at A ble satt opp på noen ordinære ekstravakter etter at hun påpekte at arbeidsgiver ikke kunne fjerne henne fra vakter på grunn av sykdom. Ombudet finner at disse omstendighetene underbygger antagelsen om at det var risikoen for fravær knyttet til As graviditet som var avgjørende da arbeidsgiver besluttet å ikke tilby A en ekstravaktavtale.

C har videre forklart at A hadde planer om å sykemelde seg frem til hun skulle ut i ferie i august 2016, og at arbeidsgiver derfor med rette antok at hun ikke hadde planer om å jobbe den sommeren. Dette har A bestridt, og forklart at hun heller ikke var sykemeldt da sommervaktene ble satt. Ombudet konstaterer at det foreligger en påstand mot påstand her. Ombudet kan derfor ikke legge vekt på den enes forklaring uten flere holdepunkter som støtter den enes forklaring.

C har forklart at daværende sjef hadde en oppfatning om at A ønsket å bli satt opp på flere vakter for at hun skulle få større grunnlag for trygd. Arbeidsgiver så på dette som å lage en fiktiv vaktliste. Oppfatningen bygger på As egne uttalelser om sin helse og arbeidsevne på grunn av graviditet.

A erkjenner at hun hun hadde en åpen dialog angående sin helsesituasjon etter tidligere sykemelding, men trodde dette ville være positivt, og ikke noe som ville bli brukt mot henne.

Ombudet understreker at en dialog om helsesituasjonen under svangerskapet ikke kan bli brukt som en begrunnelse for å ikke tilby videre arbeid. Det er ombudets klare oppfatning at en slik praksis ville uthule vernet mot diskriminering på grunn av graviditet. Ombudet vil bemerke at diskrimineringsvernet er svært sterkt, særlig i arbeidsforhold.

Det er videre uklart for ombudet hvorfor C mener vaktlisten ville vært fiktiv. Sykemeldingen gjaldt uansett kun for en periode, og A hadde fremdeles arbeidsevne da hun ikke fikk tilbud om en ekstravaktavtale den sommeren.

Ombudet finner at det ikke er fremlagt dokumentasjon som støtter oppfatningen til C.

På denne bakgrunn finner ombudet at C Nordland har diskriminert A i strid med likestillingsloven § 5.

Konklusjon

C har brutt likestillingsloven § 5. A ble diskriminert på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om en avtale om ekstravakter sommeren 2016.