Manglende merking av halalslaktet kjøtt var ikke diskriminerende overfor ateist

Sakens bakgrunn

I en artikkel på NRKs nettsider den 23. juni 2014 kom det frem at Nortura SA selger halalslaktet kylling uten å merke det.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at han, som ateist, har blitt forledet til å kjøpe og spise mat som er slaktet og velsignet etter muslimsk skikk – halal – uten å ha blitt gjort oppmerksom på det. På denne måten har han blitt fratatt muligheten til å velge et halalfritt alternativ.

Nortura har, som klar markedsleder innen egg og kyllingprodukter, et særlig ansvar for å forebygge diskriminering av personer med et annet livssyn enn muslimer. Ved ikke å merke halalslaktede produkter blir personer som ikke ønsker å kjøpe mat som er tilberedt etter religiøse skikker villedet til dette.

Nortura:

Nortura avviser at deres praksis med å selge halalkjøtt uten å merke at det er halalslaktet er diskriminerende. Halalkjøttet selges vanligvis under merkenavnet Alfathi. Halalslaktet kylling utgjør 1,5 % av selskapets totale produksjon av kyllingkjøtt.

Norge har strenge regler om forsvarlig slakting, og tradisjonell halalslakt tilfredsstiller ikke disse kravene. Nortura har derfor inngått en avtale med Islamsk Råd om at dyret skal velsignes av en troende muslim før det avlives. Dette er den eneste forskjellen på produksjon av halalkjøtt og øvrig kjøtt.

Per i dag utgjør halalslaktet kylling 1,5 % av Norturas totale kyllingproduksjon og ettersom det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvor mye halalkjøtt som må produseres, blir overskuddskjøttet brukt i ordinære kjøttprodukter.

I alle tilfeller anfører Nortura at en eventuell diskriminering er tillatt etter diskrimineringsloven om etnisitet § 7, da det er snakk om små mengder kjøtt, å tilby halalkjøtt er viktig for de muslimske kundene og selskapet har et samfunnsoppdrag med å tilse at minst mulig spiselig mat blir kastet.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. § 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 første ledd første punktum. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet, jf. § 6 første ledd andre punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 7.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble indirekte diskriminert i strid med diskrimineringsloven om etnisitet § 6 da de solgte kyllingprodukter som var halalslaktet uten å opplyse om dette.

Innledningsvis legges det til grunn at As livssyn, ateismen, er vernet etter § 6. Spørsmålet er da om A, som ateist, «stilles dårligere» enn andre i tilsvarende situasjon.

Store norske leksikon definerer «halal» på følgende måte:

«Halal, i islamsk rettslitteratur i vid forstand alt som ikke er i strid med islamsk lov eller moral, motsatt av haram (forbudt, urent). I snever forstand blir halal brukt om tillatt mat og drikke. Halal-kjøtt er kjøtt av dyr som er rituelt slaktet, eller kjøtt av dyr som er avlivet under jakt og velsignet ved Guds navn. (…)» (http://snl.no/halal, sist besøkt den 29. august 2014)

Ombudet forstår det derfor slik at halalslaktet mat er kjøttprodukter som det – på grunn av hvordan de ble slaktet eller hvordan dyret ble avlivet, og deretter velsignet – er tillatt for muslimer å spise. Dette følger av et regelsett som kan utledes direkte av den islamske lære.

Ombudet er ikke kjent med at ateismen har regler eller moralske krav til hvordan dyr skal slaktes eller mat tilberedes. Ei heller er ombudet kjent med at det foreligger forbud eller lignende begrensninger på hva slags mat en ateist kan spise. Å spise mat som er tilberedt etter andre religioners skikker eller regler vil således ikke være i strid med ateistisk tro eller moral. A har heller ikke dokumentert eller sannsynliggjort at slike krav foreligger.

Det er derfor ombudets vurdering at Norturas praksis med å selge halalslaktet kylling uten å merke den, ikke innebærer at ateister blir dårligere stilt enn andre. At A ikke ønsker å kjøpe halalslaktet kjøtt, er etter ombudets syn et politisk standpunkt. Dette fordi standpunktet ikke bygger på regler eller oppfatninger som kan utledes direkte av et religiøst syn eller livssyn, men snarere en personlig motvilje mot å kjøpe produkter som er tilberedt i tråd med en annen religions krav. Dette er et standpunkt som ombudet anerkjenner, men ombudet kan ikke se at det er vernet etter diskrimineringsloven.

Ombudet finner derfor at A ikke har blitt diskriminert.

Ombudet vil understreke at denne vurderingen ville vært den samme dersom klagen kom fra en kristen, da det – ut fra hva ombudet er kjent med – ikke finnes regler i kristendommen om hvordan dyr skal slaktes eller mat tilberedes.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Nortura SA ikke bryter diskrimineringsloven om etnisitet § 6 ved å selge halalslaktede kyllingprodukter uten å merke at kjøttet er halalslaktet.