- Diskriminerte i Norge har ofte rett, men det betyr ikke at de får rett. Det burde bekymre regjeringen. Det hjelper lite for en diskriminert som har mistet jobben at det finnes advokater og domstoler, dersom hun ikke har økonomisk evne til å engasjere advokat eller anlegge sak for domstolene, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

Regjeringens planer om å kutte støtten til fri rettshjelp bekymrer ombudet. Fram til 2006 kunne de som følte seg diskriminert få juridisk og økonomisk bistand til videre behandling i rettsapparatet hos Senter mot etnisk diskriminering (SMED). Da SMED ble nedlagt i 2006, ble de henvist til å søke ordinær rettshjelp etter reglene i rettshjelploven. Problemet er at diskrimineringssaker ikke er prioritert etter rettshjelploven. Dermed har diskriminerte heller ikke krav på fri rettshjelp. Dette bekymrer Beate Gangås.
- Diskrimineringssaker innvilges i dag kun etter søknad. Nå vil regjeringen også gjøre dette tilbudet dårligere ved å redusere den totale pengestøtten. Dersom dette skjer, vil det bli enda mindre igjen til diskrimineringssaker i den frie rettshjelpordningen, mener Gangås.

Hun frykter regjeringens kuttforslag vil få alvorlige konsekvenser.
- Terskelen for å gå til domstolen er høy nok som den er. En svært lav andel av de diskriminerte tar sine saker til domstolene. Mulighetene vil ytterligere svekkes dersom de ikke får tilgang til fri rettshjelp. I et samfunn der innbyggerne skal ha like rettigheter, kan ikke regjeringen være seg bekjent av en slik ordning. I realiteten betyr dette at de svakeste i samfunnet kan diskrimineres uten at den som diskriminerer blir ilagt sanksjoner, understreker hun.