- Det må opprettes et grønt nummer hvor alle kan ringe inn for å få informasjon, veiledning, råd og krisehjelp ved mistanke om, eller reell fare for, omskjæring. Myndighetene må slutte å krangle om hvem som har sviktet mest og ta ansvaret for å sette i gang strakstiltak nå! Vi kan ikke vente lenger med å handle når vi vet at flere småjenter kan stå i fare for å bli omskåret i sommer, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.
 

Krever tiltak nå
- Det er uholdbart at myndighetene atter en gang står uforberedt, tilsynelatende overrasket, over at omskjæring særlig skjer om sommeren.  Jeg forventer at en slik grønn linje må opprettes straks i tillegg til en langsiktig satsing for å få slutt på grov vold mot uskyldige jenter, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.
En grønn linje skal være et gratis telefonnummer hvor naboer, bekjente, helsepersonell og alle som har, eller ønsker informasjon, kan ringe inn og få svar på spørsmål omkring kjønnslemlestelse.

Grønn linje for alle
Linjen kan opprettes og finansieres av Justisdepartementet som er ansvarlig for å sørge for effektive tiltak for å forebygge straffbare handlinger. Tjenesten bør betjenes av kompetente personer som skal kunne svare på spørsmål om omskjæring og veilede folk videre. Hit skal alle kunne ringe: Jenter som selv er redde for å bli utsatt for omskjæring skal få vite om sine rettigheter og hvilke muligheter det finnes for bistand. Foreldre som ønsker mer informasjon eller kan gi råd og tips eller andre familiemedlemmer som er bekymret og ønsker informasjon om hvor de kan henvende seg, skal også få hjelp. Folk som har mistanke om at overgrep kan skje, må få nødvendig informasjon om hvem de kan ta kontakt med og bli veiledet videre til helsevesen, barnevern og politi. Dette må være et sted hvor alle kan få korrekt informasjon og veiledning om omskjæring. 
- I forbindelse med denne grønne linjen må det opprettes et nettverk som består av alle fagpersoner på området. Politi, barnevern, skoler og barnehager må være tilknyttet nummeret, slik at de som besvarer henvendelser har direkte linjer inn til denne kompetansegruppen. 

  
Langsiktig arbeid nødvendig 
 - Strakstiltak er ikke tilstrekkelig for å forhindre overgrep.  Innsatsen mot kjønnslemlestelse forutsetter også en langsiktig satsing. For eksempel ved å bygge ut primærmedisinsk verksted og andre landsdekkende eller regionale tiltak.  Arbeidet mot omskjæring preges i dag av prosjektbaserte ad hoc løsninger.  Slik kan det ikke være. Arbeidet må være helhetlig, koordinerende og langsiktig.  Jeg krever at innen året er omme må det være på plass et landsdekkende koordinerende hjelpeapparat og igangsatt et systematisk forebyggende arbeid. Vi kan ikke tillate at flere uskyldige jenter blir utsatt for slik grov mishandling som kjønnslemlestelse er, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

Loven fungerer ikke 
- Vi har nå hatt lovbestemmelser mot kjønnslemlestelse i snart 12 år, og fortsatt har ingen blitt straffet etter loven som har en øvre strafferamme på 8 år. Dersom det hadde vært et uttrykk for at slike straffbare forhold ikke finner sted, ville det vært gledelig. Det er dessverre ingen grunn til å tro at så er tilfelle. Slike overgrep må ikke privatiseres og myndighetene har ansvar for å beskytte jenter mot denne type grove overgrep, som i mange tilfeller vil gi varige skader. Å benytte loven er et av mange tiltak som skal bidra til å forebygge at kjønnslemlestelse skjer. Dersom muligheten for å avdekke disse kriminelle handlingene ikke er tilstede, vil loven heller ikke ha en forebyggende effekt. Derfor bør det vurderes umiddelbare tiltak som er egnet til å øke oppdagelsesrisikoen. Styrking av forebyggende innsats i kompetansemiljøer og opprettelse av grønn linje kan være en god start, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.