I sju år har tre ulike ombud krevd å få styrket kvinners rettigheter gjennom å ta FNs kvinnekonvensjon inn i menneskerettsloven. Til tross for lovnader er dette fortsatt ikke gjort. I Soria Moria erklæringen skriver regjeringen at kvinnekonvensjonen skal inn i menneskerettloven, men nylig uttalte justisminister Knut Storberget at dette må utredes nøye og deretter vurderes politisk. Nå er nåværende og tidligere likestillingsombud, Beate Gangås, Kristin Mile og Anne Lise Ryel, lei av unnskyldningene og krever handling.

En slik lovendring som ombudene krever kan få konsekvenser for likestillingen mellom menn og kvinner. Et eksempel; dersom FNs kvinnekonvensjon hadde vært en del av menneskerettloven, ville ikke bare sæddonasjon være lovlig, men også eggdonasjon. Dersom vi løfter Kvinnekonvensjonen inn i menneskerettsloven sikrer vi at likestillingshensyn får forrang og ikke vikeplikt. En slik loveendring kan også få konsekvenser for bekjempelse av vold og overgrep mot kvinner, ujevn fordeling av omsorgsansvar i hjemmet, et kjønnssegregert arbeidsmarked, kjønnsstereotype utdanningsvalg og kvinners tilgang til maktposisjoner i samfunnet, for å nevne noen.

- Vi vil sikre at Stortinget ikke vedtar ny lovgivning uten å ha vurdert loven i et likestillingsperspektiv og at realitetene i politikken er i samsvar med uttalte idealer om likestilling. For at Regjeringen skal fremstå som seriøs i likestillingsarbeidet, håper vi at Regjeringen i nær fremtid kan rapportere til FNs Kvinnekomité at Kvinnekonvensjonen er innarbeidet i menneskerettsloven, sier Beate Gangås.

De tre likestillingsombudene sender nå brev til regjeringen Stoltenberg.

Fakta
FNs kvinnekonvensjon vedtatt av FN i 1979. Trådte i kraft i 1981. Ratifisert i Norge i 1981. Menneskerettsloven kom i Norge i 1999. Formålet var å styrke menneskerettighetene i norsk rett.