Det pågår for tiden en debatt i norske medier om rasisme i Norge.
-Ja, rasisme finnes. Vi ser det i skjevfordeling i økonomi, helse, representasjon osv, fastslo leder for Antirasistisk Senter, Kari Partapuoli, under åpningen av  30-årsjubileet til det antirasistiske arbeidet i Norge. Hun sa at senteret gjerne vil delta i en debatt om rasisme og om hva rasisme er. -Men utgangspunktet er at rasisme finnes også her, sa Partapuoli.

-Stor betydning
Salen var fullsatt under åpningen av 30-årsjubileet. Det var hilsningstaler fra regjeringen, OMOD, NOAS og MiRA-senteret, som alle hyllet jubilanten for det viktige arbeidet som har vært gjort og som gjøres.

-Jeg vil takke for at du og andre har gått opp stien for alle som har kommet etter, sa politisk rådgiver Lubna Jafferey Fjell, i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, til senterets første og mangeårige leder Khalid Salimi.

 - Antirasistisk senter har betydd, og betyr, mye for mange i Norge, både folk med og uten minoritetsbakgrunn, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

-Senteret har gang på gang stått opp mot rasistiske organisasjoner og mot diskriminering fra myndighetene. Senteret er en viktig samarbeidspartner for oss i vårt felles mål om å bekjempe rasisme og diskriminering i Norge. Jeg setter pris på deres uavhengighet og faglige tyngde, sier Beate Gangås.

Immigranten først
Det var i oktober 1978, at gruppen som skulle bli til redaksjonskollektivet Immigranten, holdt sine første møter. Tre år tidligere var det innført innvandringsstopp (midlertidig), i form av en forskrift.I de påfølgende årene ble ”Organisasjon mot skadelig innvandring” startet og en person ble dømt for rasistiske ytringer.

Immigranten jobbet mot innvandringsstoppen og arrangerte antirasistiske markeringer. 1.mai 1979 ga kollektivet ut tidsskriftet Immigranten for første gang. Tusen eksemplarer ble solgt den første dagen, det la grunnlaget for bladets videre eksistens.

I 1980 arrangerte kollektivet en alternativ 17. mai, i samarbeid med Sosialistisk Ungdom. Toget gikk fra rådhuset i Oslo til Youngstorget, med parolene: Norge er ikke bare for nordmenn og Bekjemp innvandringsstoppen.

I 1982 kom Radio Immigranten på lufta. Radioen var en av de første nærradioene som brøt NRK-monopolet i eteren.

I 1983 besluttet Immigranten-kollektivet å opprette Senter for Antirasistiske Aktiviteter (SARA). Navnet ble snart endret til Antirasistisk Senter.

”Jeg er også norsk”
Kampanjen ”Jeg er også norsk” ble lansert på åpningsdagen av jubileumsuken. Kampanjen er utarbeidet av Antirasistisk Senter og AUF, Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon.

”I Norge snakkes det ofte om hvor like vi er. Men dagens nordmenn er en variert gruppe og det finnes ikke ett svar på hvem Kari og Ola Nordmann er.

 Vi er mange som har Norge som hjemland og vi er mange som føler oss norske. Men for mange nordmenn kommer ikke norskheten av seg selv. Nordmenn med minoritetsbakgrunn omtales som innvandrere og får spørsmål om hvor de egentlig kommer fra”, heter det på kampanjens hjemmeside www.jegernorsk.no.

”Med kampanjen ønsker vi å skape debatt. Hvem kan kalle seg norsk og er det egentlig noe som er typisk norsk? Nordmennene som stiller opp for kampanjen representerer dagens Norge og har alle meninger om hva det vil si å være norsk.”
Kvinnene i Queendom, som er 100 % norske og 100 % afrikanske, er frontfigurer i kampanjen. Det er også tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, byrådsleder i Oslo Erling Lae og  advokat og venstrepolitiker Abid Q. Raja.