Kvinner er fysisk aktive, men ikke i organisert idrett

Kvinner er mer fysisk aktive i form av trening og mosjon enn menn, men flere menn er aktive i organisert idrett. Mange kvinner trener på private treningsstudio som har en medlemskontingent atskillig høyere enn det man finner i idrettslag..
– Idretten bør se på hva de kan gjøre for å tiltrekke seg flere kvinner, mener Kari Fasting.

Menn dominerer på alle nivå

Resultatene viser at jenter og kvinner er underrepresentert i idretten både som utøvere, trenere, ledere og dommere.

Veldig få kvinner på toppen

Kvinneandelen synker jo høyre opp i nivå man kommer. Et overraskende resultat var at kun 22 av 265 trenere som er forbundstrener (landslagstrener) er kvinner. Dette gir en kvinneandel på kun 8,3 prosent.

Å være trener på høyt nivå medfører mye reising. Dette er ikke familievennlig og det ser ut til at kvinner føler seg mer bundet til hjem og familie enn menn. – Et tiltak for å gjøre reisebelastningen mindre er å dele en trenerjobb på flere, sier Fasting.

Ny kvinnerekord i styrer i særforbundene

Andelen kvinnelige styremedlemmer og presidenter i særforbundene er det høyeste i norsk idretts historie. I 2008 var 37 prosent av styremedlemmene kvinner, mens kvinnelige presidenter utgjorde 17,9 prosent.

Dette kan sees som en effekt av § 2-4 i Norges Idrettsforbunds lov om kjønnsrepresentasjon fra 1990. Den sier at det skal være minst to medlemmer av det underrepresenterte kjønn i styrer, komiteer og utvalg.

Men om lag  50 prosent av alle utvalg og komiteer i særforbund oppfylte  ikke minstekravet på minimum to medlemmer av det underrepresenterte kjønn. Det er kun Bowlingforbundet og Bedriftsidrettsforbundet som oppfyller alle kravene til § 2-4.

Fotballforbundet peker seg ut som det forbundet som arbeider mest systematisk og med klart definerte mål, både når det gjelder rekruttering av kvinnelige aktive spillere, trenere, ledere og dommere.

Verre på klubbnivå

Andelen kvinner i styrer på idrettslagsnivå er ikke like bra som i særforbund og idrettskretser. Det er vanskelig å kvotere når idrettslaget sliter med å få med nok folk. Da er man bare glad man får nok representanter til styre og komiteer, er forklaringen til mange som ble intervjuet. 

Andelen med minoritetsbakgrunn i norsk idrett er lav, særlig blant jenter og kvinner. Til tross for dette gjøres det relativt lite for å rekruttere og tilrettelegge for denne målgruppen.

Varierende tilrettelegging for funksjonshemmede

Variasjonen er stor når det gjelder hvor mye det arbeides med tilrettelegging og rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne i idretts-Norge. Imidlertid er bevissthetsnivået rundt integrering høyt. Dette kan sees i sammenheng med NIFs vedtak om å overta ansvaret for idrett for denne gruppen og nedleggelse av Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund i 2007.

Mange av lagene i undersøkelsen nevner at rekruttering, engasjement og kompetanse hos trenere og støttepersonell er en utfordring. Det synes å være få personer med nedsatt funksjonsevne som er aktive som styremedlemmer, trenere og dommere. Det samme gjelder personer med ikke-vestlig etnisk bakgrunn.

Få retningslinjer mot seksuell trakassering

Undersøkelser viser at seksuell trakassering også finnes i idretten. Likevel har de færreste særforbund eller idrettslag noen retningslinjer eller prosedyrer for forebygging og behandling av anklager om slike forhold. Det samme gjelder homofobi. Uavhengig av nivå i organisasjonen er det er lite åpenhet rundt homofili, og at det gjøres lite for å forebygge homohets. I forebygging av rasisme er det store variasjoner særforbundene imellom. Noen jobber veldig aktivt, for andre har det aldri vært noe tema.

En holdning om at man vil vente med «å gjøre noe» inntil man har en sak, synes å gjøre seg gjeldende for både seksuell trakassering, homofobi og rasisme. Disse temaene tas sjelden opp som egne tema i trener- og lederutdanning. 

Last ned eller bestill rapporten: Likestilling og mangfold i norsk idrett: Bedre med flere på banen!