- Når innvandrere daglig konfronteres med at de er late, med kjønnslemlestelse, serievoldtekter, med utenlandske forbrytergjenger, og andre generaliseringer, går det på verdigheten løs, sa Fugelli.

Han pekte også på at politikere stadig omtaler profeten Mohammed på en svært respektløs måte, noe mange muslimer føler svært nedverdigende. - Rasismen tar friheten fra folk, for eksempel religionsfriheten, sa han.

Han viste videre til en solid dokumentasjon på at minoritetene stenges ute i det norske samfunnet, blant annet på boligmarkedet og i arbeidslivet.

Fugelli fortalte om annonseselger Mustafa, født i Norge, og med en feilfri norsk. Han var den som solgte minst av kollegene, hver eneste dag. Inntil han skiftet navn til Oddvar, og ble den mest selgende, hver eneste dag.

- I små og store saker stjeler vi friheten fra innvandrere, og vi ødelegger fellesskapsfølelsen. Fremskrittspartiet er verst, men de er ikke alene, sa Fugelli.
Han mener denne fremmedgjøringen og stigmatiseringen er skadelig ikke bare for innvandrere, men også for hele befolkningen.

- Det gjør vondt å bli sett ned på og oppleve at guden din blir spyttet på. Rasismen ødelegger hele samfunnet. Hvis den får fotfeste, sier vi adjø solidaritet. Alternativet er apartheid.

Fugelli etterspurte modige politikere. - Jeg ønsker meg politikere som har tillit til at folks varme toleranse er sterkere enn de rasistiske fordommene.

- Fram mot valget neste år håper jeg på en anstendig behandling av flyktninger og innvandrere. Jeg vil at vi skal orientere oss vekk fra problemene og over til mulighetene. At vi skal begynne å snakke om vi, og slutte å snakke om dem og oss, sa Fugelli.

«Bidrar politikerne til fordommer og diskriminering» var tema på møtet.
Forskningsleder Mari Teigen fra Institutt for samfunnsforskning tok for seg «Kriselikestilling på norsk? Likestilling og multikulturalisme i mediadebatten».

Teigen sa at konsekvensen av kriselikestilling er kjappe løsninger på kompliserte problemer, og at minoritetene ikke blir tatt med på råd i utviklingen av tiltak rettet nettopp mot minoritetene.

Hun beskrev et samfunn hvor likestilling blir synonymt med kamp mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og for retten til skilsmisse.

- Dette virker stigmatiserende, sa Teigen. Det samme mener hun om kravet om 21 års aldersgrense for ekteskap; en forskjellsbehandling i hensikt å unngå tvangsekteskap.

Teigen var opptatt av minoritetenes deltakelse i det offentlige rom. Hun mener at menn er langt bedre representert i minoritetsorganisasjoner og religiøse organisasjoner enn kvinner. Det offentlige bildet ville sett annerledes ut om minoritetskvinner også hadde kommet oftere til orde, ifølge forskeren.

- Media burde oppsøke et bredere spekter av mennesker i sin beskrivelse av minoritetene. Nå opplever jeg at dialogsporet mellom minoritet og majoritet så å si er borte i debatten, sa Teigen.

Hun mener at kriselikestilling dominerer debatten, og presser fram forslag som underlivssjekk av alle jenter. – Det er et stort problem at etniske minoriteter ikke har allianserpartnere i disse diskusjonene, sa Teigen.

Debattleder Ali Esbati fra Klassekampen oppsummerte debatten, og la blant annet vekt på at det er så mye som går bra i det flerkulturelle Norge. Men han mener mye blir ødelagt av blant annet Fremskrittspartiets dommedagsbilde. Han etterlyste også forskeres rolle som premissleverandører i den offentlige debatten om minoritet og majoritet.