Krav til regjeringens krisepakke Likestillings- og diskrimineringsombudet stiller krav til pengebruken i regjeringens krisepakke. ”Regjeringens krisepakke gir en gyllen anledning til å forsere arbeidet med universell utforming av utdanningsbygg,” skriver ombudet i brev til Finansministeren.

- Det må stilles krav til anvendelse av midlene i krisepakken. I tillegg til å ivareta sysselsettingen her i landet må den også bidra til økt tilgjengelighet. Det gjøres ved å stille krav til universell utforming. Å gjøre det enklere for ”alle” å delta i samfunnet er en fornuftig måte å bruke krisepakken på, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

I et brev til finansminister Kristin Halvorsen påpeker ombudet at det er flere grunner til at universell utforming bør prioriteres i forbindelse med tildeling av midler fra krisepakken. Behovet for oppgradering er stort. Bedre tilgjengelighet til for eksempel utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne er et viktig tiltak. Det vil sikre både likeverd og øke mulighetene i arbeidslivet. Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven setter frem krav om tilgjengelighet for virksomheter rettet mot allmennheten. Dessuten vil det komme endringer i plan- og bygningsloven med krav til universell utforming av eksisterende bygninger. Det må sikres ved at de oppgraderinger som gjøres nå, ikke må omgjøres senere fordi man ikke allerede nå sikrer universell utforming.

Regjeringen legger frem sitt forslag til krisepakke den 26. januar. De har uttalt at krisepakken i særlig grad skal ivareta sysselsettingen i byggebransjen. Samtidig påpeker regjeringen at oppgradering av skolebygg og andre offentlige bygg vil være treffsikkert for å hindre økt arbeidsledighet. Oppussingen kan utføres av lokale entreprenører og håndverkere. Det vil dermed gi en god sysselsettingseffekt over hele landet, mener ombudet:

- Her må Regjeringen utnytte sjansen til å oppnå to ting på en gang med krisepakken: En stor oppussing av offentlig bygningsmasse som sikrer utdanning og forhindrer arbeidsledighet, samtidig som den oppfyller kravet til universell utforming i den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, sier ombudet.

Ny lov

Fra 1. januar i år trådte den nye diskriminerings- og tilgjenglighetsloven i kraft. Den skal sikre likeverd og hindre diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Et av formålene med loven er å bidra til å nedbygge samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. Behovet er stort for universell oppgradering av skoler, rådhus og andre virksomheter som retter seg mot allmennheten.

- Nå har vi en gedigen mulighet til å rette opp dette. Regjeringen kan slå to fluer i ett smekk hvis de sikrer at kravet til universell utforming også ivaretas ved oppgradering av utdanningsbygg, sier Beate Gangås.

Universell utforming vil også være gunstig for de mange som ikke har en nedsatt funksjonsevne. Et godt inneklima vil ikke bare være til beste for astmatikere. Det vil også komme alle andre til gode, med bedre arbeids- og læringsmiljø som en konsekvens. En universelt utformet skole som brukes som valglokale vil bli lettere tilgjengelig for mennesker som er gamle og dårlige til beins, og for småbarnsforeldre med barnevogn.

- Universell utforming kommer alle til gode. Jeg kan ikke se noen grunn til at vi ikke vil få et positivt svar fra regjeringen og finansminister Kristin Halvorsen, sier en optimistisk Beate Gangås.