Positivt BPA-vedtak

Landsmøte-vedtaket innebærer også en kostnadsutredning av ordningen.

Ombudet har vært kritiske til at regjeringen i forslaget til ny helse- og omsorgslov ikke rettighetsfester ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

LDO mener at dette verken er i tråd med overordnede målsetninger for samhandlingsreformen, eller formålsparagrafen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Hva er BPA? Les mer her. 

Flere mangler

Lovutkastet følger heller ikke opp kravene som stilles i den statlige utredningsinstruksen. Instruksen er tydelig på at offentlige myndigheter har en plikt til å utrede konsekvenser for likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne ved alle aktuelle planer og tiltak.

I lovutkastet til ny helse- og omsorgslov kan man lese:

«Diskrimineringslovgivningen er ett av de sektoroverskridende regelverkene som kommunene må se hen til i sin virksomhet etter ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester (...) Kommunene skal påse at dette perspektivet er ivaretatt både i planlegging av tjenestene, i saksbehandlingen og i utformingen av tjenestene for den enkelte.»

 LDO kan ikke se at dette blir fulgt opp videre, og spørsmål knyttet til effekten av BPA-ordningen i et likestillings- og ikke-diskrimineringsperspektiv blir ikke behandlet.

 I lovutkastet velger derimot myndighetene kun å se på forhold som muligheter for økt personellbehov, økte kostnader for det offentlige og kommunenes behov for  kontroll med og styring av tjenesteorganisering.

Fremmer selvstendighet

Et kjennetegn ved BPA-ordningen er at den, i motsetning til andre sosiale tjenester, gir enkeltmennesker rett til å bestemme over sitt eget tjenestetilbud og hverdag.

Evalueringene viser at ordningen bidrar til å fremme selvråderett og mulighet til å leve et selvstendig liv. Det er også dokumentert at BPA-ordningen har vært avgjørende for at personer med nedsatt funksjonsevne har kommet i arbeid, og den har bidratt til å forhindre utstøting fra arbeidslivet.

Dette er resultater som er i tråd med formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Den ble vedtatt blant annet for å fremme likestilling og likeverd, og å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne.

Sikre kvalitet og likeverdige tjenester

To viktige målsetninger i samhandlingsreformen er å sikre god tjenestekvalitet og likeverdige tjenester for en mangfoldig befolkning.

Et tegn på god måloppnåelse på disse områdene er etter LDOs vurdering graden av brukertilfredshet. Høgskolen i Lillehammer og Østlandsforskning publiserte eksempelvis i 2010 rapporten: "Stabilitet og endring - Utviklingen av brukerstyrt personlig assistanse".

Et av de mest sentrale funnene i denne rapporten var tjenestemottagernes tilfredshet med ordningen. Hele 99 prosent var svært godt eller godt fornøyd med ordningen.

Må ikke få vikeplikt

Dette forholdet ser ikke ut til å være vurdert når regjeringen nå har valgt å ikke sikre en individuell rettighetsfesting av BPA.

LDO ønsker derfor å oppfordre politikere og Stortinget til nå å sikre rettighetsfesting. LDO mener det er grunnleggende at ikke likestilling for funksjonshemmede får vikeplikt i det videre arbeidet med samhandlingsreformen, til fordel for kommunal selvråderett og høyst usikre kostnadsoverslag.

Les også: - Vant endelig sin rett som far.