Feilslått minoritetspolitikk­­

Diskriminering, brudd på menneskerettighetene og svekket rettssikkerhet er en del av hverdagen for romfolket i Norge. Jeg skulle ønske norske myndigheter bekymret seg litt mer for det.

Av Sunniva Ørstavik, likestillings- og diskrimineringsombud

8. april er den internasjonale romdagen. Etter Europarådets rammekonvensjon, som Norge har forpliktet seg til å holde, har romfolket rettigheter som nasjonal minoritet. Disse rettighetene blir ikke overholdt. Offentlig politikk skal utformes på en måte som ikke kommer i konflikt med retten til tradisjonell livsstil, språk og kultur. Men det romfolket opplever, er det motsatte. Deres livsstil som innebærer at de reiser, gjør at de blir fratatt barnetrygd. Mange skoler har liten eller ingen kunnskap om romfolket, undervisningen er ikke tilrettelagt og få lærebøker er oversatt. Romfolkets barn forteller at de har følt seg uthengt på en negativ måte i skolen. Barneombudet har påpekt det samme, og etterlyser bedre rutiner for oppfølging av skolefravær, samt læremidler på romfolkets språk, romanes.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har eksempler på at personer som tilhører romfolket og som har vært utsatt for vold og overgrep, ikke får den hjelpen de trenger.

Diskrimineringen av romfolket strekker seg også ut over deres møte med offentlige institusjoner som Nav og politiet. De nektes adgang til en rekke offentlige steder som campingplasser og utesteder. Diskriminering på boligmarkedet gjør at mange ender opp med dårlige, dyre og ulovlige leiekontrakter. Samtidig er deres alminnelige omdømme farget av kriminalsaker, det er saker som er begått av enkeltpersoner, og som hele rommiljøet blir belastet av i omtaler i media. Oppslag som ”Sigøynere tvang jenter til prostitusjon og tigging”, blir en beskrivelse som rammer omdømmet til alle sigøynere, eller hele romfolket, som er det navnet vi bruker i dag, og ikke bare enkeltpersonene som har begått lovbrudd.

Romfolket er en av fem nasjonale minoriteter i Norge. Sammen med jøder, kvener, tatere og skogfinner, har romfolket krav på å opprettholde sin kultur og sine tradisjoner. Norge har gjennom Europarådets rammedirektiv lovet å tilrettelegge for det.

Det betyr at romfolket fortsatt må kunne reise. Forholdene må legges til rette for at barna får skolegang likevel. De voksne må få livsbetingelser som de har rett til som norske statsborgere, og det alminnelige omdømme, som hver og en av oss er ansvarlig for å utøve, må farges av en forståelse for at romfolket er bærere av en minoritetskultur.

I Norge regner man at det bor om lag 700 rom-personer. De har norsk statsborgerskap, men utgjør samtidig sin egen minoritetsnasjon. For noen år siden ble det utarbeidet en handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo. Et veiledningskontor ble opprettet. Men ombudet er bekymret for situasjonen for nasjonale minoriteter som forsøker å opprettholde en tradisjonell livsstil. Grunnleggende rettigheter er ikke tilgjengelige for minoritetsgruppen uten at den tradisjonelle levemåten avvikles.

Vi må øke vår toleranse og forståelse. Den norske politikkutformingen må ta høyde for minoritetenes spesielle behov. Slik det er i dag møter enkeltpersonene i romfolket diskriminering og utstøting.