50 år og for gammel?

Vi i Likestillings- og diskrimineringsombudet har lenge ment at heving av den generelle aldersgrensen på 70 år må vurderes. Debatt om aldersgrenser i arbeidslivet har gått i Dagens Næringsliv de siste dagene. Det er bra, men problemstillingen er bare én av flere knyttet til seniorene på arbeidsmarkedet.

Les mer om aktivt likestillingsarbeid på våre arbeidslivssider.

Sist uke fikk jeg telefon fra en mann i slutten av 50-årene, som mener alderen er årsaken til at han ikke ble kalt inn til intervju til en lederstilling i det offentlige. I tillegg satt saksbehandlerne våre i går i gang arbeidet med fem tips om stillingsannonser som har urimelige krav til alder. Det er en gjenganger: Servitøren skal være mellom 20 og 25 år. Butikkansatte skal være kule og unge. Resepsjonistjobben passer best for en ung student. I alle stillingene er alder helt irrelevant.

Vi får mange telefoner fra folk som forteller at de går glipp av jobber, stillingsopprykk og lønnstillegg på grunn av alderen sin, selv om det skal svært mye til for at en arbeidsgiver skal kunne vektlegge alder ved ansettelse, uten å bryte loven.

En undersøkelse fra Sverige viser at sjansen for å bli innkalt på jobbintervju stuper når du blir 46 år. 46-åringene mister altså i større grad muligheten til å vise hvem de er og hva de kan. I en undersøkelse gjennomført av Senter for seniorpolitikk kommer det frem at en arbeidstaker blir sett på som “eldre” når han eller hun passerer 57 år. Når vi samtidig ser at begreper som forgubbing, seniluka, “gått ut på dato” knyttes til eldre arbeidstakere, er dette en stor likestillingsutfordring.

Aldersdiskriminering skjer i alle deler av norsk arbeidsliv. Vi får henvendelser fra privat og offentlig sektor, små og store selskaper. Det bekymrer meg. Vi trenger et arbeidsliv i Norge som verdsetter kompetanse, og som ikke overser den når fødselsdatoen på CVen er 1962 eller tidligere.

Innlegget står på trykk i Dagens Næringsliv mandag.