Alle politikere vet at man ikke kan styre landet på ren vilje. Politisk endring krever både penger og gjennomføringsevne. Dessverre mangler likestillingspolitikken begge deler.

 

Av likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik

I dag markerer vi den internasjonale kvinnedagen. Parolen «JA til et kraftfullt direktorat for likestilling» blir vel neppe å finne i toget. Likevel er dette en av årets viktigste likestillingssaker.

Vi liker å tro at vi har kommet i mål med likestillingen i Norge. 50-50 kvinner i regjeringen gir status både hjemme og ute. Pappaer som triller barnevogn på Grünerløkka befester bildet om likestillingslandet Norge. Det er ingen tvil om at vi har kommet langt. Vi har et lovverk som blir stadig bedre, vi har planer og visjoner, og vi oppnår resultater..

Likevel viser statistikken at likestillingsarbeidet står i stampe på flere områder: Vold og trakassering av kvinner og jenter er fortsatt et omfattende problem. Lønnsgapet er like stort som for 30 år siden. Menn forskjellsbehandles når de vil ta ut foreldrepermisjon. Fortsatt finner vi langt flere menn enn kvinner i maktposisjoner. Hos ombudet ser vi hver eneste dag bevis på at vi fortsatt har en lang vei å gå. Flere tusen personer henvender seg til oss hvert år med historier om urettferdighet og ulikestilling.

Jeg mener at offentlige myndigheter har sviktet ansvaret de etter loven har for å jobbe aktivt og systematisk for likestilling. Undersøkelser viser at det er tilfeldig hvilke kommuner som prioriterer dette arbeidet. Noen gjør litt, og noen lar helt være. Dette får betydning i folks liv.

For å ta et eksempel: Kvinner som arbeider med pleie og omsorg i Hurum kommune, nyter godt av at kommunen jobber aktivt for å avskaffe ufrivillig deltid, mens andre kommuner toer sine hender. Burde vi ikke kunne forvente at alle kommuner jobbet seriøst mot ufrivillig deltid?

Jo, det kan og bør vi forvente, mener også det regjeringsoppnevnte Likestillingsutvalget. Anført av professor Hege Skjeie foreslår de et eget direktorat for likestilling. Direktoratet skal iverksette praktisk likestillingspolitikk og sette andre offentlige myndigheter i stand til å jobbe aktivt for mer likestilling og mindre diskriminering.

I dag mangler et slikt iverksettende ledd i likestillingspolitikken. Politikerne som har ansvar for viktige saker som likelønn, antidiskriminering og tiltak mot voldtekt, har en forvaltningsstruktur som er for svak til å realisere ambisjonene for likestillingspolitikken, skriver Likestillingsutvalget. Dette er et betydelig hinder for å oppnå reell likestilling.

Norske politikere har høye ambisjoner om å komme videre i likestillingsarbeidet, men visjoner og ambisjoner er ikke nok. Et eget direktorat for likestilling på alle diskrimineringsgrunnlag, vil innebære en profesjonalisering og systematisering av arbeidet. Ombudet støtter derfor forslaget. Sammen med Likestillingsutvalgets andre gode forslag – et robust lovverk, et uavhengig ombud og et sterkere sivilt samfunn - vil dette sikre økt innsats for likestilling og mot diskriminering i hele Norge.

God 8. mars!

(Innlegget står på trykk i Klassekampen 8. mars 2012.)