{"id":14223,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/","title":{"rendered":"10\/1011: En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn"},"content":{"rendered":"<article class=\"base-article inside\">\n<header>\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12\">\n<\/div>\n<\/div>\n<h1>\n10\/1011: En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn<br \/>\n<\/h1>\n<\/header>\n<section>\n<section class=\"lead\">\n<p>En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn da hun ikke ble innkalt til intervju av B til en stilling som fylkesdirekt\u00f8r. Hun sammenlignet seg selv med mannen som fikk jobben, og mente hun har mer omfattende og h\u00f8yere utdannelse og mer ledererfaring.<\/p>\n<\/section>\n<section>\n<p>B avviste at det handlet i strid med likestillingsloven ved utvelgelsen av hvem som ble innkalt p\u00e5 intervju. B viste til at den best kvalifiserte s\u00f8keren skal tilsettes, jf. kvalifikasjonsprinsippet i staten.<\/p>\n<p>B viste til at det ikke kunne se av kvinnens n\u00e5v\u00e6rende stilling eller de tidligere stillingene hun har hatt at arbeidsgiverne har stilt store krav til at hun skal v\u00e6re en klar og tydelig leder med evne til \u00e5 h\u00e5ndtere sv\u00e6rt komplekse problemstillinger. P\u00e5 den annen side viste ogs\u00e5 B vist til at dersom det skulle innkalle A til intervju, var det flere andre mannlige s\u00f8kere som m\u00e5tte innkalles.<\/p>\n<p>Ombudet kom frem til at det ikke fantes omstendigheter som ga grunn til \u00e5 tro at B la negativ vekt p\u00e5 As kj\u00f8nn ved utvelgelsen av hvem det skulle innkalle til intervju, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n<p>Ombudet fant p\u00e5 denne bakgrunnen at B ikke handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4 andre ledd, jf. \u00a7 3 da det ikke innkalte A til intervju.<\/p>\n<p>Kvinnen brakte saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som kom til samme resultat som ombudet med saksreferanse 06\/2011. Les nemndas uttalelse p\u00e5 <span>www.diskrimineringsnemnda.no<\/span>.<\/p>\n<p><strong>Saksnr.: 10\/1011<br \/>Lovanvendelse: Likestillingsloven \u00a7 4 andre ledd, jf. \u00a7 3<br \/>Dato for uttalelse: 10.01.2011<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li> <span>Dokument i PDF-format.<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n<h1>Ombudets uttalelse<\/h1>\n<h2>Sakens bakgrunn<\/h2>\n<p>B lyste ledig stilling som fylkesdirekt\u00f8r for C med s\u00f8knadsfrist 4. januar 2010. Det var sytten s\u00f8kere til stillingen, inkludert \u00e9n kvinne, A. \u00c9n av s\u00f8kerne trakk s\u00f8knaden sin. B innkalte to av s\u00f8kerne p\u00e5 intervju. Den ene kandidaten var den fungerende direkt\u00f8ren for C, D, og den andre kandidaten var E. E ble innstilt som nummer \u00e9n og tilsatt i stillingen.<\/p>\n<p>Fylkesdirekt\u00f8ren rapporterer til Direkt\u00f8r for fylkesleddet i B. C har ansvaret for 43 selvstendige og underliggende kontorer, som har egne ledere.<\/p>\n<p>I utlysningsteksten er f\u00f8lgende opplistet under ansvarsomr\u00e5der:<\/p>\n<ul>\n<li>resultatansvar for C<\/li>\n<li>sikre kontinuerlig fokus p\u00e5 at m\u00e5lene for reformen n\u00e5s<\/li>\n<li>f\u00e5 flere i arbeid og aktivitet<\/li>\n<li>v\u00e6re synlig og offensiv i offentlige rom med etatens kompetanse<\/li>\n<li>videreutvikle de etablerte kontorene i samarbeid med kommunene<\/li>\n<li>sikre arbeidsmetoder for rask og god saksbehandling og brukeroppf\u00f8lging<\/li>\n<li>videreutvikle etatens kompetanse<\/li>\n<\/ul>\n<p>F\u00f8lgende er etterspurt under overskriften dine kvalifikasjoner i utlysningsteksten:<\/p>\n<ul>\n<li>klar og tydelig leder med strategiske ferdigheter<\/li>\n<li>solid ledererfaring med dokumenterte resultater, omstillings- og utviklingskompetanse<\/li>\n<li>inng\u00e5ende kjennskap til offentlig forvaltning<\/li>\n<li>h\u00f8yere utdanning for h\u00f8gskole eller universitet<\/li>\n<li>stor arbeidskapasitet og handlingskompetanse<\/li>\n<li>resultatorientert<\/li>\n<li>gode samarbeidsevner\n<p>D har if\u00f8lge utvidet s\u00f8kerliste slik arbeidserfaring:<\/li>\n<\/ul>\n<p>05\/06 -&gt; Avdelingsdirekt\u00f8r, C<br \/>05\/04 \u2013 05\/06 Seksjonssjef, G &#8211; Hovedkontor for C<br \/>05\/97 \u2013 05\/04 Distriktsarbeidssjef, Fylkesarbeidskontoret<br \/>04\/88 \u2013 05\/97 Kontorsjef, Fylkesarbeidskontoret i C<br \/>06\/84 \u2013 04\/88 Konsulent, Fylkesarbeidskontoret i C<br \/>06\/81 \u2013 07\/83 Postbetjent D, O Postkontor<br \/>08\/78 \u2013 06\/80 L\u00e6rer, X kommune<br \/>06\/78 \u2013 06\/79 Freelance journalist, NRK (\u2026)<\/p>\n<p>D er oppf\u00f8rt med denne utdanningen:<\/p>\n<p>08\/82 \u2013 06\/83 Spesialpedagogikk, O l\u00e6rerh\u00f8gskole<br \/>08\/80 \u2013 06\/83 Allmennl\u00e6rer, adjunkt, O l\u00e6rerh\u00f8gskole<br \/>08\/77 \u2013 06\/78 Samfunnsfaglig, (\u2026) distriktsh\u00f8gskole<br \/>08\/76 \u2013 06\/77 Historie, (\u2026) distriktsh\u00f8gskole<br \/>08\/75 \u2013 06\/76 Filosofi, Universitetet i (\u2026)<br \/>08\/71 \u2013 06\/74 Allmennfaglig, videreg\u00e5ende skole, (\u2026) gymnas<\/p>\n<p>E har if\u00f8lge utvidet s\u00f8kerliste f\u00f8lgende arbeidserfaring:<\/p>\n<p>10\/07 -&gt; Vice President Internal Communication, J<br \/>01\/06 \u2013 10\/07 Sjefredakt\u00f8r for Internkommunikasjon og publikasjoner<br \/>01\/04 \u2013 04\/04 Konstituert sjefredakt\u00f8r, K<br \/>12\/01 \u2013 12\/05 Nyhetsredakt\u00f8r, K<br \/>01\/01 \u2013 12\/01 Daglig leder og ansvarlig redakt\u00f8r, L<br \/>05\/00 \u2013 12\/00 Utviklingsredakt\u00f8r for nye Media, Forlag &amp; nye medier, L<br \/>01\/93 \u2013 04\/00 Nyhetsredakt\u00f8r, M<br \/>01\/91 \u2013 12\/92 Nyhetsjournalist, M<br \/>06\/90 \u2013 12\/90 Journalist, N<\/p>\n<p>E er oppf\u00f8rt med slik utdanning:<\/p>\n<p>08\/86 \u2013 06\/90 Journalistikk, H\u00f8gskolen i O<\/p>\n<p>A st\u00e5r oppf\u00f8rt med denne arbeidserfaringen p\u00e5 utvidet s\u00f8kerliste:<\/p>\n<p>01\/06 -&gt; Avdelingsdirekt\u00f8r, H\u00f8gskolen i O<br \/>10\/00 \u2013 12\/05 Personaldirekt\u00f8r, P<br \/>11\/99 \u2013 10\/00 \u00d8konomisjef, Q sykehus<br \/>07\/96 \u2013 11\/99 Organisasjons- og personalsjef, Q sykehus<br \/>08\/94 \u2013 08\/95 \u201dVisiting Administrator, University of Durham, England<br \/>07\/90 \u2013 07\/96 Kontorsjef, Universitetet i R<br \/>07\/86 \u2013 07\/90 Konsulent, IT-avd., S<br \/>09\/84 &#8211; 07\/86 Organisasjons- og personalkonsulent, S<br \/>01\/79 \u2013 01\/80 Sosialkurator, T kommune<br \/>07\/77 \u2013 01\/79 Sosialkurator, U kommune<\/p>\n<p>A er oppf\u00f8rt med slik utdanning:<\/p>\n<p>06\/90 \u2013 06\/91 Bedrifts\u00f8konom, NNH kursvirksomheten<br \/>08\/74 \u2013 06\/77 Sosionom, Sosialh\u00f8gskolen i U<br \/>08\/67 \u2013 06\/70 Videreg\u00e5ende skole, realfag, Q gymnas<br \/>Hovedfag i sosiologi, Cand.polit., Universitetet i R <\/p>\n<p>Ombudet har mottatt kopi av referatene fra intervjuene, referansesjekk av kandidatene og notat med overskriften Forslag til tilsetting med vurdering av kandidatene og innstilling. Under punkt to om saksgangen i notatet st\u00e5r det at det ble lagt vekt p\u00e5 f\u00f8lgende kvalifikasjoner:<\/p>\n<ul>\n<li>klar og tydelig leder med strategiske ferdigheter<\/li>\n<li>gode samarbeidsevner<\/li>\n<li>solid ledererfaring<\/li>\n<li>stor arbeidskapasitet og handlingskompetanse<\/li>\n<li>h\u00f8yere utdanning fra universitet eller h\u00f8gskole<\/li>\n<li>resultatorientert<\/li>\n<\/ul>\n<p>A opprettet klagesak hos ombudet den 14. juni 2010.<\/p>\n<h2>Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n<h3>A:<\/h3>\n<p>A mener hun har blitt forskjellsbehandlet av B i strid med likestillingsloven \u00a7\u00a7 4, jf. 3 i forbindelse med tilsetting i stilling som direkt\u00f8r ved C.<\/p>\n<p>A mener saksbehandlingen i denne tilsettingssaken har v\u00e6rt lettvint og overfladisk. En rekke av s\u00f8kerne er velkvalifiserte med solid embetseksamen og betydelig praksis fra offentlig administrasjon.<\/p>\n<p>A sammenligner seg selv med E n\u00e5r det gjelder utdannelse, praksis og personlig egnethet. E har if\u00f8lge dokumentene ikke full bachelorgrad. Han har ingen utdannelse innen ledelse og har heller ikke deltatt i lederutviklingsprogram. A har en cand.polit.-grad, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re sosionom, bedrifts\u00f8konom og ha mellomfag i sosiologi og grunnfag i psykologi, samt flere enkeltemner. A viser til at hun i 2007 fullf\u00f8rte Nordnorsk Lederutviklings Hovedprogram. A konkluderer med at hun har en mer omfattende og h\u00f8yere utdanning enn E.<\/p>\n<p>Slik A ser det, har E kun praksis fra media. Det er underlig at B framhever at E har v\u00e6rt sjefredakt\u00f8r i K n\u00e5r papirene viser at han kun var konstituert i denne stillingen i tre m\u00e5neder. Stillingen hans i J har ogs\u00e5 v\u00e6rt en journaliststilling med hovedvekt p\u00e5 internkommunikasjon. Ledererfaringen har v\u00e6rt \u00e5 lede journalister\/mediefolk. Han sier selv at han ikke har noen erfaring fra offentlig virksomhet og ser det som en svakhet. Det synes som om B har latt seg imponere av Es jobb i J, da det viser til 30000 ansatte i 40 land. A forst\u00e5r av dokumentene at han leder mellom fem og trettifem personer.<\/p>\n<p>A viser til at praksisen hennes er bred og dekker b\u00e5de n\u00e6ringsliv og offentlig administrasjon. A reagerer sterkt p\u00e5 at B omtaler praksisen hennes p\u00e5 en nedlatende m\u00e5te. Det virker som om B har liten kjennskap til og kompetanse om virksomhetene A har arbeidet ved. A har arbeidet i store og landsdekkende bedrifter som har v\u00e6rt gjennom store omstillingsprosesser. A stiller seg undrende til at B ser p\u00e5 arbeidet hennes ved H\u00f8gskolen i O som enkel, hvor tingene g\u00e5r av seg selv. H\u00f8gskolen har utviklet seg til snart \u00e5 f\u00e5 universitetsstatus gjennom komplekse omstillingsprosesser. A sitter i toppledergruppen, og har medvirket til denne prosessen. I tiden med lederansvar i P-systemet, var A med p\u00e5 \u00e5 fusjonere tre store bedrifter p\u00e5 Helgeland med ulik kultur og ledelse. A har hatt to ulike lederstillinger ved Q sykehus i en tid med store omstillinger. Lederansvar p\u00e5 sykehus er meget krevende med sterke profesjoner. Av tjue \u00e5r i lederstillinger er seksten av dem innenfor offentlig administrasjon. A konkluderer med at C er et forvaltningsorgan som driver forvaltningsvirksomhet. At B ansatte en toppleder uten erfaring fra offentlig administrasjon er uforst\u00e5elig for A.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder personlig egnethet for stillingen, bemerker A at hun er en klar og tydelig leder med strategiske ferdigheter, selv om det er vanskelig \u00e5 kommentere dette fordi hun ikke ble innkalt p\u00e5 intervju og referanser ikke ble hentet inn. A viser til at hun har solid ledererfaring med dokumenterte resultater. Hun har omstillings- og utviklingskompetanse, inng\u00e5ende kjennskap til offentlig forvaltning, h\u00f8yere utdanning, stor arbeidskapasitet og handlingskompetanse. A trekker fram at hun er resultatorientert og har gode samarbeidsevner.<\/p>\n<p>B legger opp til at det kun er kvalifikasjonen \u201d\u00e5 v\u00e6re synlig i det offentlige rom\u201d som har hatt betydning for tilsettingen. S\u00e5 vidt A vet, er det ikke de som jobber med internkommunikasjon i J som opptrer i det offentlige rom, men egne informasjonsdirekt\u00f8rer. Siden det er en tidligere statssekret\u00e6r p\u00e5 s\u00f8kerlisten, faller dessuten argumentet om synlighet p\u00e5 sin egen urimelighet.<\/p>\n<p>I utlysningsteksten st\u00e5r det ikke \u201d\u00f8nskede kvalifikasjoner\u201d, men \u201ddine kvalifikasjoner\u201d. A mener det er \u00e5penbart at B har hoppet over de kvalifikasjonene det selv har beskrevet i annonsen. A mener B ikke har fulgt det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet om at den best kvalifiserte sett opp mot utlysningsteksten, skal tilsettes. A anser seg som vesentlig bedre kvalifisert enn E til denne stillingen.<\/p>\n<p>If\u00f8lge brosjyren \u201dF\u201d har etaten tilsatt 9905 kvinner og 4334 menn, alts\u00e5 dobbelt s\u00e5 mange kvinner som menn. Det er imidlertid et klart mindretall kvinner som har samme type stilling som den utlyste. A stiller p\u00e5 denne bakgrunnen sp\u00f8rsm\u00e5l ved at hun som kvalifisert og eneste kvinnelige s\u00f8ker ikke har blitt innkalt til intervju.<\/p>\n<h3>B:<\/h3>\n<p>B avviser at det har handlet i strid med likestillingsloven ved utvelgelsen av hvem som ble innkalt p\u00e5 intervju i forbindelse med tilsetting i stilling som direkt\u00f8r ved C.<\/p>\n<p>B viser til at den best kvalifiserte s\u00f8keren skal tilsettes, jf. kvalifikasjonsprinsippet i staten. Bs vurderinger ved innkalling til intervju er knyttet til \u00e5 finne den best kvalifiserte s\u00f8keren til stillingen.<\/p>\n<p>I arbeidspapirene har B benyttet \u201d\u00f8nskede kvalifikasjoner\u201d, mens i utlysningsmalen st\u00e5r det \u201ddine kvalifikasjoner\u201d. Tekstene er innholdsmessig ment \u00e5 bety det samme. Malens \u201ddine kvalifikasjoner\u201d kan spr\u00e5klig sett v\u00e6re tvetydig n\u00e5r det gjelder om arbeidsgiver har satt m\u00e5- eller b\u00f8r-krav, men b\u00e5de arbeidsgiver og tillitsvalgte har forholdt seg til at kravene under \u201ddine kvalifikasjoner\u201d var b\u00f8r-krav. Bakgrunnen for det er at B ikke \u00f8nsket \u00e5 ekskludere s\u00f8kere som ved arbeidserfaringen sin og personlige egenskaper kunne ha essensielle kvalifikasjoner for stillingen.<\/p>\n<p>Som direkt\u00f8r for C er det viktig \u00e5 kunne kommunisere med alle kontorene og skape en lag\u00e5nd kontorene imellom. B s\u00e5 ogs\u00e5 etter en klar og tydelig leder med strategiske ferdigheter. P\u00e5 bakgrunn av kandidatenes s\u00f8knader og CV-er kalte B inn to personer til intervju.<\/p>\n<p>D har gjennom \u00e5 fungere i stillingen som direkt\u00f8r for C siden september 2009, vist at han har evnen til \u00e5 v\u00e6re klar, tydelig og legge langsiktige strategier for fylket. Den type arbeid E har hatt viser de strategiske ferdighetene hans og kunnskapene hans p\u00e5 kommunikasjonsomr\u00e5det. E har ogs\u00e5 erfaring med \u00e5 lede p\u00e5 flere niv\u00e5. J har 30 000 medarbeidere representert i nesten 40 land. Det mente B viste at E gjennom arbeidet sitt har erfaring med \u00e5 v\u00e6re klar, tydelig og ha strategiske ferdigheter.<\/p>\n<p>A er i dag leder for 80 ansatte, som er i umiddelbar n\u00e6rhet, og som ikke leder andre. B kunne ikke se av As n\u00e5v\u00e6rende stilling eller de tidligere stillingene hennes, at arbeidsgivere har stilt store krav til at hun skal v\u00e6re en klar og tydelig leder med evne til \u00e5 h\u00e5ndtere sv\u00e6rt komplekse problemstillinger. A har v\u00e6rt personaldirekt\u00f8r i P, hvor enhetene er spredt geografisk. P er, til forskjell fra C, en forholdsvis enkel servicevirksomhet og ledererfaringen hennes der var begrenset til personalomr\u00e5det.<\/p>\n<p>E har ved lederrollen sin i J og s\u00e6rlig gjennom erfaringen sin som sjefredakt\u00f8r og nyhetsredakt\u00f8r for K et fortrinn n\u00e5r det gjelder \u00e5 opptre i det offentlige rom i Nordland. B viser til ansvarsomr\u00e5de som beskrevet i utlysningsteksten: V\u00e6re synlig og offensiv i det offentlige rom med etatens kompetanse.<\/p>\n<p>D har vist at han behersker det offentlige rom som fungerende direkt\u00f8r i C. B mente derfor at det ut fra CV-er og s\u00f8knader kun var E og D som kunne vise til dette. A har ikke tilsvarende erfaring.<\/p>\n<p>D kan vise til gode resultater da han fungerte som direkt\u00f8r for C. Han har v\u00e6rt leder i tjue \u00e5r i C og G. Stillingen han har n\u00e5 er som avdelingsdirekt\u00f8r for Marked og samfunn ved C. Han har som avdelingsdirekt\u00f8r og fungerende direkt\u00f8r v\u00e6rt med p\u00e5 store omstillingsprosesser i C.<\/p>\n<p>E har solid ledererfaring fra en av de st\u00f8rste og mest komplekse virksomhetene i Norge. E har hatt ansvaret for all internkommunikasjon i J, og som kommunikasjonsdirekt\u00f8r v\u00e6rt en sentral akt\u00f8r i sammensl\u00e5ingen av (\u2026) og (\u2026). Dette er lederkompetanse og en posisjon ingen av de andre kandidatene kan sammenlikne seg med. E har v\u00e6rt leder i 17 \u00e5r.<\/p>\n<p>Es CV viser at han, i tillegg til erfaringen fra J, har ledet flere omstillingsprosesser og oppbyggingsprosesser av blant annet den nye K og L.<\/p>\n<p>A har v\u00e6rt leder i snart tjue \u00e5r. B vurderte As bakgrunn som smalere. Hun er i dag administrativ leder av samfunnsfaglig fakultet ved H\u00f8gskolen i O. B vurderte at de 80 medarbeiderne i sv\u00e6rt stor grad er selvg\u00e5ende og at hennes rolle ikke er knyttet til \u00e5 lede disse i det daglige. A har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge opp en fusjonert bedrift (P) som ansvarlig for personalomr\u00e5det, og ikke som operativ leder for virksomhetens ansatte.<\/p>\n<p>A, som mange av de andre s\u00f8kerne, kan ut fra sin dokumenterte erfaring sies \u00e5 ha bedre kjennskap til offentlig forvaltning enn E. B ans\u00e5 likevel at Es \u00f8vrige kvalifikasjoner veide s\u00e5 tungt at dette kriteriet ikke var avgj\u00f8rende ved utplukket til intervju.<\/p>\n<p>B\u00e5de D, E og A har h\u00f8yere utdannelse. B la ikke stor vekt p\u00e5 utdanning fordi stillingen krever praktisk erfaring med ledelse, uavhengig av utdanning.<\/p>\n<p>Kriteriene stor arbeidskapasitet, handlingskompetanse og resultatorientert er egenskaper som det er vanskelig \u00e5 lese direkte ut av s\u00f8knader og CV-er. Alle s\u00f8kerne var ledere. B ans\u00e5 at jo st\u00f8rre ansvar en leder har, desto st\u00f8rre arbeidskapasitet og handlingskompetanse har vedkommende. Jo h\u00f8yere opp en leder er i en virksomhet, desto st\u00f8rre krav stilles det til resultater. E var den av s\u00f8kerne med st\u00f8rst ansvar og derfor ansett som den mest interessante s\u00f8keren n\u00e5r det gjelder disse \u00f8nskede kvalifikasjonene. D har som fungerende direkt\u00f8r for C vist at han har stor arbeidskapasitet, handlingskompetanse og er resultatorientert.<\/p>\n<p>Om s\u00f8kerne har gode samarbeidsevner er vanskelig \u00e5 avdekke f\u00f8r man har snakket med dem og kanskje til og med forh\u00f8rt seg med referansene.<\/p>\n<p>B mener de to beste s\u00f8kerne ble kalt inn til intervju. B kan imidlertid forst\u00e5 at saksbehandlingen ville framst\u00e5 som mer komplett sett utenfra om det ogs\u00e5 hadde kalt inn A til intervju, som den eneste kvinnelige s\u00f8ker. Dersom de skulle kalle inn A p\u00e5 intervju, ville det imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6re andre mannlige s\u00f8kere som ogs\u00e5 m\u00e5tte kalles inn p\u00e5 intervju.<\/p>\n<p>X har i dag 794 kvinnelige ledere og 671 mannlige ledere. X er en kvinnedominert arbeidsplass, og det er derfor viktig at andelen kvinnelige ledere til dels speiler andelen ansatte i virksomheten. X har nitten fylkesdirekt\u00f8rer og syv spesialenhetsdirekt\u00f8rer. Av disse er ti kvinner og seksten menn. Det vil si ca. 40 % kvinner og 60 % menn.<\/p>\n<h2>Rettslig grunnlag<\/h2>\n<p>Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n<p>Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven \u00a7 3 andre ledd nr. 2. Adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forbudet mot direkte forskjellsbehandling er hjemlet i et ulovfestet saklighetsprinsipp og er sv\u00e6rt begrenset.<\/p>\n<p>Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n<h2>Ombudets vurdering<\/h2>\n<p>Ombudet skal ta stilling til om manglende innkalling av A til intervju innebar direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3.<\/p>\n<p>Ombudet bemerker innledningsvis at ikke \u00e5 bli tilbudt en stilling klart vil regnes som \u00e5 \u201dstilles d\u00e5rligere\u201d i lovens forstand. Det samme gjelder \u00e5 bli fratatt muligheten til \u00e5 komme p\u00e5 intervju, siden muligheten for tilsetting blir avsk\u00e5ret, jf. ogs\u00e5 Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 41\/2009. Ombudet kan ikke uttale seg om A skulle ha f\u00e5tt den aktuelle stillingen, i og med at vurderinger av personlig egnethet under intervju er en viktig del av ansettelsesprosessen.<\/p>\n<p>Ombudet har vurdert om det finnes omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at B la negativ vekt p\u00e5 As kj\u00f8nn ved utvelgelsen av hvem det skulle innkalle til intervju, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n<p>For at det skal foreligge slike omstendigheter, m\u00e5 klagers p\u00e5stand st\u00f8ttes av hendelsesforl\u00f8pet og sakens ytre omstendigheter for \u00f8vrig. En p\u00e5stand om diskriminering, eller kun det faktum at klager har et annet kj\u00f8nn enn de som ble innkalt til intervju, er ikke tilstrekkelig. I ot.prp. nr. 29 (1994-1995) side ti gis det slik beskrivelse av n\u00e5r bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 innklagede i en tilsettingssak:<\/p>\n<p>\u201dI praksis vil dette til d\u00f8mes seia at dersom ein arbeidss\u00f8kjar blir vald framfor ein annan arbeidss\u00f8kjar med betre saklege kvalifikasjoner, s\u00e5 g\u00e5r ein ut fr\u00e5 at dette kjem av det kj\u00f8nnet arbeidstakaren har, med mindre arbeidsgjevaren kan gjere mest truleg ein annan sakleg grunn til den ulike behandlinga.\u201d<\/p>\n<p>B har ikke nedtegnet vurderingene som det gjorde i forbindelse med utvelgelsen til intervju. B har kun skrevet ned hvordan det sammenlignet og rangerte de to kandidatene som var intervjuet til innstillingen og redegjort for vurderingen sin av kandidatenes kvalifikasjoner overfor ombudet. Det gj\u00f8r det vanskeligere for ombudet \u00e5 etterpr\u00f8ve vurderingen som er gjort forut for intervjuinnkallingene.<\/p>\n<p>If\u00f8lge det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet som gjelder ved tilsettinger i det offentlige, skal den som er best kvalifisert for stillingen etter en helhetsvurdering, tilsettes. Utgangspunktet for vurderingen etter kvalifikasjonsprinsippet er kravene som g\u00e5r fram av utlysningsteksten. Ellers er sentrale momenter utdanning, arbeidserfaring og personlig egnethet. Partene er uenige om utlysningsteksten gir uttrykk for at kandidatene m\u00e5 oppfylle kravene under \u201ddine kvalifikasjoner\u201d eller bare b\u00f8r gj\u00f8re det. Ombudet mener det ut fra en vanlig spr\u00e5klig forst\u00e5else er n\u00e6rliggende \u00e5 forst\u00e5 annonsen slik at kandidatene forventes \u00e5 ha samtlige av de etterspurte kvalifikasjonene. P\u00e5 tidspunktet for innkallingen til intervju, har imidlertid arbeidsgiver begrenset informasjon om flere av kriteriene. Objektive kriterier opplistet i annonsen er solid ledererfaring med dokumenterte resultater, omstillings- og utviklingskompetanse, inng\u00e5ende kjennskap til offentlig forvaltning og h\u00f8yere utdanning fra h\u00f8gskole eller universitet.<\/p>\n<p>Ombudet vil f\u00f8rst sammenlikne s\u00f8kernes kvalifikasjoner for \u00e5 vurdere om det er grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn ble vektlagt, jf. likestillingsloven \u00a7 16. Ombudet mener, ut fra opplysningene som framkommer av utvidet s\u00f8kerliste, \u00e5 kunne legge til grunn at A, D og E har omtrent like lang erfaring fra ulike ledende stillinger (henholdsvis 20, 23 og 17 \u00e5r). A har if\u00f8lge s\u00f8kerlisten lengre og mer omfattende utdanning enn E. Sett opp mot kravene i utlysningsteksten er det slik ombudet ser det en klar forskjell p\u00e5 A og E n\u00e5r det gjelder kjennskapen til offentlig forvaltning. I annonsen stilles det krav om inng\u00e5ende kjennskap til offentlig forvaltning. Basert p\u00e5 den framlagte dokumentasjonen, mener ombudet det framst\u00e5r som om A er formelt bedre kvalifisert enn E, og at det derfor kan argumenteres med at det er grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn ble vektlagt da hun ikke ble kalt inn til intervju.<\/p>\n<p>B har vist til at det ikke kunne se av As n\u00e5v\u00e6rende stilling eller de tidligere stillingene hun har hatt, at arbeidsgiverne har stilt store krav til at hun skal v\u00e6re en klar og tydelig leder med evne til \u00e5 h\u00e5ndtere sv\u00e6rt komplekse problemstillinger. Om A er en klar og tydelig leder, er slik ombudet ser det vanskelig \u00e5 lese ut av kandidatens CV. Det samme vil imidlertid gjelde de to kandidatene som ble kalt inn til intervju. B argumenterer med at A i dag leder 80 personer, som ikke igjen leder andre. Videre at P er, til forskjell fra X, en forholdsvis enkel servicevirksomhet og at ledererfaringen var begrenset til personalomr\u00e5det. Til sammenligning har B argumentert med at E har ledet flere omstillingsprosesser, uten \u00e5 nevne at A har medvirket til store omstillingsprosesser og fusjoneringen av tre store bedrifter. B framhever at E har v\u00e6rt sjefredakt\u00f8r i K, selv om dette var en periode p\u00e5 tre m\u00e5neder. B legger vekt p\u00e5 at J er en av Norges mest komplekse virksomheter uten \u00e5 reflektere over kompleksiteten i virksomhetene A har vist til som komplekse, som stillingen ved Q sykehus. Ombudet mener Bs beskrivelse av hvordan det vektlegger kandidatenes kompetanse, framst\u00e5r som lite balansert. Framstillingen st\u00f8tter opp om at det er grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn har spilt en rolle i utvelgelsen av kandidater som skulle innkalles til intervju.<\/p>\n<p>P\u00e5 den annen side har B ogs\u00e5 vist til at dersom det skulle innkalle A til intervju, var det flere andre mannlige s\u00f8kere som m\u00e5tte innkalles. B har ikke spesifisert n\u00e6rmere hvilke kandidater som ville v\u00e6re aktuelle, og det finnes som nevnt ingen dokumentasjon fra vurderingene gjort p\u00e5 utvelgelsestidspunktet. Ombudet finner imidlertid p\u00e5 bakgrunn av utvidet s\u00f8kerliste at det var andre tilsvarende godt kvalifiserte mannlige kandidater med lengre ledererfaring enn A, E og D, som for eksempel H og I. Av s\u00f8kerlisten g\u00e5r det fram at de ogs\u00e5 har erfaring som ledere innen offentlig forvaltning. I og med at kandidater som ikke har blitt kalt inn til intervju er av begge kj\u00f8nn, finner ombudet at det ikke er grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn har blitt vektlagt. Ombudet mener alts\u00e5 at det er st\u00f8rre grunn til \u00e5 tro at det er andre \u00e5rsaker enn kj\u00f8nn til at A ikke ble kalt inn p\u00e5 intervju.<\/p>\n<p>Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunnen at B ikke har handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 da det ikke innkalte A til intervju.<\/p>\n<p>A har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved at hun som kvalifisert og eneste kvinnelige s\u00f8ker ikke har blitt innkalt til intervju n\u00e5r det er et klart mindretall kvinner som har samme stilling som den utlyste. Av nitten fylkesdirekt\u00f8rer og syv spesialenhetsdirekt\u00f8rer, er ti kvinner og seksten menn. Det vil si i underkant av 40 % kvinner og i overkant av 60 % menn. En representasjon p\u00e5 under 40 % regnes i denne sammenheng som underrepresentasjon. B har i utgangspunktet en adgang og ikke en plikt til \u00e5 oppfordre, innkalle eller tilsette en kvinne n\u00e5r vilk\u00e5rene i likestillingsloven \u00a7 3a (positiv s\u00e6rbehandling) er oppfylt. Ombudet understreker at positiv s\u00e6rbehandling ikke bare anvendes i de tilfeller der det underrepresenterte kj\u00f8nn bare har tiln\u00e6rmet like gode kvalifikasjoner (moderat kvotering), men ogs\u00e5 for \u00e5 utvide s\u00f8kergrunnlaget (oppfordre til \u00e5 s\u00f8ke) og for \u00e5 forebygge eller oppveie hindringer (gi reell mulighet til \u00e5 bli vurdert som s\u00f8ker), jf. at ombudet ovenfor har vurdert A som bedre formelt kvalifisert enn E.<\/p>\n<p>B har imidlertid en aktivitetsplikt etter likestillingsloven \u00a7 1a, som inneb\u00e6rer at arbeidsgiver skal arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for likestilling innenfor sin virksomhet. I denne sammenheng kan det fremheves at det st\u00e5r i Hovedavtalen i staten \u00a7 21 nr. 3 at \u201dFor lederstillinger der kvinner er underrepresentert, skal det i utlysningsteksten tas inn en oppfordring om at kvinner b\u00f8r s\u00f8ke stillingen.\u201d I departementets kommentarer til bestemmelsen i Statens Personalh\u00e5ndbok punkt 8.21 st\u00e5r det f\u00f8lgende: \u201dAt virksomheten i kunngj\u00f8ringsteksten tar inn en s\u00e6rskilt oppfordring til kvinner om \u00e5 s\u00f8ke lederstillinger, er i samsvar med likestillingslovens form\u00e5l og den personalpolitiske f\u00f8ringen som gjelder i staten om at det fortsatt er behov for \u00e5 \u00f8ke antallet kvinnelige s\u00f8kere til lederstillinger.\u201d<\/p>\n<p>Kvinner ble ikke oppfordret til \u00e5 s\u00f8ke den aktuelle stillingen. Ombudet mener i tillegg at det er uheldig at B ikke innkalte A, som den eneste kvinnelige s\u00f8keren, til intervju.<\/p>\n<p>Det n\u00e6rmere innholdet av aktivitetsplikten er ikke klart definert, og eventuell brudd p\u00e5 denne vil ikke automatisk inneb\u00e6re brudd p\u00e5 likestillingslovens forbud mot forskjellsbehandling. Brudd p\u00e5 aktivitetsplikten og eventuell mangel p\u00e5 bruk av positiv s\u00e6rbehandling, sammenholdt med andre omstendigheter, kan imidlertid medf\u00f8re brudd p\u00e5 likestillingsloven \u00a7 3, jf. nemndas sak 8\/2008. Mangelen p\u00e5 positiv s\u00e6rbehandling eller brudd p\u00e5 aktivitetsplikten vil alts\u00e5 ikke alene inneb\u00e6re et brudd p\u00e5 likestillingsloven \u00a7 3.<\/p>\n<p>Dersom A \u00f8nsker en vurdering av om B har handlet urett eller beg\u00e5tt feil i saksbehandlingen sin, herunder eventuelle brudd p\u00e5 retningslinjer og plikter som f\u00f8lger av Hovedavtalen, kan hun klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen).<\/p>\n<h2>Konklusjon<\/h2>\n<p>B har ikke handlet i strid med likestillingsloven \u00a7\u00a7 4 andre ledd, jf. 3 da det ikke innkalte A til intervju for stillingen som direkt\u00f8r for C.<\/p>\n<p>Oslo, 20.01.2011<\/p>\n<p>Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud. <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn da hun ikke ble innkalt til intervju av B til en stilling som fylkesdirekt\u00f8r. Hun sammenlignet seg selv med mannen som fikk jobben, og mente hun har mer omfattende og h\u00f8yere utdannelse og mer ledererfaring.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14223","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>10\/1011: En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/1011: En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn da hun ikke ble innkalt til intervju av B til en stilling som fylkesdirekt\u00f8r. Hun sammenlignet seg selv med mannen som fikk jobben, og mente hun har mer omfattende og h\u00f8yere utdannelse og mer ledererfaring.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/\",\"name\":\"10\/1011: En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/1011: En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/1011: En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/1011: En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv","og_description":"En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn da hun ikke ble innkalt til intervju av B til en stilling som fylkesdirekt\u00f8r. Hun sammenlignet seg selv med mannen som fikk jobben, og mente hun har mer omfattende og h\u00f8yere utdannelse og mer ledererfaring.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/","name":"10\/1011: En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-en-kvinne-mente-hun-ble-diskriminert-pa-grunn-av-kjonn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/1011: En kvinne mente hun ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14223"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14223\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14223"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14223"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}