{"id":14237,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/","title":{"rendered":"11\/604: Ikke handlet i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/604: Ikke handlet i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En mann mente seg diskriminert av sin arbeidsgiver (en offentlig etat) p\u00e5 grunn av at han ikke var organisert. Mannen mente ogs\u00e5 at det forel\u00e5 en systemsvikt som f\u00f8rte til at de uorganiserte ansatte systematisk kom d\u00e5rligere ut l\u00f8nnsmessig enn de organiserte.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Han mente at det manglet rutiner som sikret at uorganiserte ville kunne n\u00e5 frem med sine l\u00f8nnskrav. Han hevdet at han selv var blitt forskjellsbehandlet da han i l\u00f8pet av de siste syv \u00e5r, ikke hadde f\u00e5tt noe av sine krav innvilget. Arbeidsgiver forklarte derimot at \u00e5rsaken til at han ikke hadde f\u00e5tt noen l\u00f8nns\u00f8kning var at han hadde nylig kommet tilbake fra permisjon og at de kvinnelige ansatte skulle denne gangen prioritere p\u00e5 grunn av f\u00f8ringer etter Hovedtariffavtalen.<\/p>\n

Ombudet viste til Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak av 20. april 2009 (sak 1\/2009) hvor det fastsl\u00e5s at det, for at det skal foreligge grunn til \u00e5 tro at forskjellsbehandling har funnet sted, ikke er tilstrekkelig \u00e5 vise til at man er uorganisert og har hatt en d\u00e5rligere l\u00f8nnsutvikling enn sine organiserte kolleger.<\/p>\n

Ombudet kom til at mannen ikke var blitt forskjellsbehandlet. Ombudet la vekt p\u00e5 at han i l\u00f8pet av de siste seks \u00e5r, som f\u00f8lge av forfremmelse og sentrale justeringsforhandlinger i staten, hadde hatt en l\u00f8nnsmessig utvikling p\u00e5 10 l\u00f8nnstrinn. Ombudet mente ogs\u00e5 at ordningen for \u00e5 fremme l\u00f8nnskrav i organisasjonen var tilstrekkelig. Arbeidsgiver hadde satt relevant informasjon om l\u00f8nnsprosessene p\u00e5 intranett, og hadde rutiner som s\u00f8rget for at den enkelte medarbeider hadde mulighet til \u00e5 fremme et krav gjennom sin n\u00e6rmeste leder. For \u00f8vrig hadde den sentrale ledelsen i forkant av de lokale forhandlingene avholdt et informasjonsm\u00f8te om l\u00f8nnsforhandlingen i avdelingen hvor mannen arbeidet. Ombudet mente derfor at mannens rettigheter hadde blitt ivaretatt. \u00c5rsaken til at han ikke hadde n\u00e5dd frem kunne ikke sies \u00e5 v\u00e6re arbeidsgivers negative vektlegging p\u00e5 at han ikke var organisert, men snarere at organisasjonene hadde kjempet sterkt for sine medlemmer, og at ressursene for de mannlige ansatte var knappe.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og dsikrimineirngsnemnda som opprettholdt ombudets uttalelse. Referanse er<\/p>\n

43\/2011<\/p>\n

Saksnummer: 11\/604
Lovanvendelse: Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 f\u00f8rste ledd, jf. \u00a7 13-2 fjerde ledd
Hele uttalelsen, datert 23.09.2011<\/p>\n

    \n
  • Dokument i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A er ansatt i et offentlig etat X. A er ikke medlem i noen arbeidstakerorganisasjon. Han ble f\u00f8rst ansatt som f\u00f8rstekonsulent i asylavdelingen i 2000. I november 2002 ble han forfremmet til r\u00e5dgiver, og i februar 2008 til seniorr\u00e5dgiver. I 2007, sammen med tre andre r\u00e5dgivere i samme enhet, fremmet han et krav om seniorr\u00e5dgiverstilling. Kollegaene fikk innvilget krav og han fikk avslag. Noen m\u00e5neder senere, i februar 2008, ble han likevel forfremmet til seniorr\u00e5dgiver p\u00e5 s\u00e6rlig grunnlag etter Hovedtariffavtalen punkt 2.3.4. I oktober 2008 gikk han ut i ul\u00f8nnet permisjon for \u00e5 tiltre en annen statlig stilling. Han kom tilbake til sin seniorr\u00e5dgiverstilling i X etter oktober 2009. I 2010 fremmet enhetsleder et s\u00e5kalt 2.3.4-krav om tre l\u00f8nnstrinn p\u00e5 vegne av A. Kravet ble avsl\u00e5tt. Begrunnelsen for avslaget var at X m\u00e5tte prioritere sine kvinnelige ansatte p\u00e5 bakgrunn av f\u00f8ringene i Hovedtariffavtalen, samt at han nettopp hadde kommet tilbake fra permisjon. Avdelingsenheten hvor A arbeider best\u00e5r av 20 saksbehandlere, hvor flertallet av de ansatte er kvinner.<\/p>\n

    Siden 2000 har A hatt f\u00f8lgende l\u00f8nnsutvikling:<\/p>\n

      \n
    • November 2003: Innplassering i l\u00f8nnstrinn 43 i forbindelse med endring av stilling til r\u00e5dgiver etter lokale forhandlinger.<\/li>\n
    • Februar 2003: Opprykk til l\u00f8nnstrinn 48 etter lokale forhandlinger<\/li>\n
    • 2005: Opprykk til l\u00f8nnstrinn 51 i forbindelse med 50 % stilling utenlands<\/li>\n
    • Februar 2008: Opprykk til l\u00f8nnstrinn 56 i forbindelse med 2.3.4-endring av stilling til seniorr\u00e5dgiver.<\/li>\n
    • 2009: Opprykk til l\u00f8nnstrinn 58 etter sentrale justeringsforhandlinger i staten<\/li>\n
    • 2010: Opprykk p\u00e5 ett l\u00f8nnstrinn til l\u00f8nnstrinn 59 etter sentrale justeringsforhandlinger i staten. Etter Hovedtariffavtalen i staten (2008- 2010 og 2010- 2012) er laveste l\u00f8nnstrinn for seniorr\u00e5dgivere 58. <\/li>\n<\/ul>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      A:<\/h3>\n

      A mener seg forskjellsbehandlet ved at X har avsl\u00e5tt samtlige l\u00f8nnskrav som han har fremmet siden 2003, og at han fortsatt st\u00e5r p\u00e5 lavest mulig l\u00f8nnstrinn for seniorr\u00e5dgivere. Han hevder at flere kolleger ved samme enhet, som har samme ansiennitet og kompetanse som han, de siste \u00e5rene har hatt en betraktelig bedre l\u00f8nnsutvikling basert p\u00e5 en individuell vurdering av deres kompetanse. Han hevder at han er blitt forskjellsbehandlet, og at grunnen til dette er at han er uorganisert.<\/p>\n

      1. Forskjellsbehandling:
      A anklager X for et s\u00e5kalt \u201d m\u00f8nster med negativ forfordeling\u201d og viser til f\u00f8lgende:
      \u2022 I 2005 m\u00e5tte han jobbe overfor ledelsen i flere m\u00e5neder etter tiltredelsen i sin jobb utenlands for \u00e5 f\u00e5 ett l\u00f8nnstrinn. Denne l\u00f8nns\u00f8kningen var ikke et 2.3.3-opprykk, noe som han faktisk hadde blitt lovet.
      \u2022 I 2007 ble kravet som han hadde fremmet i lokale forhandlinger avsl\u00e5tt. Han hadde fremmet et krav om seniorr\u00e5dgiverstilling sammen med tre-fire andre r\u00e5dgivere i samme enhet. Disse fikk innvilget sine krav, mens han fikk avslag. Han fikk innvilget sitt krav p\u00e5 s\u00e6rlig grunnlag etter to-tre m\u00e5neder, og gikk da glipp av den etterbetalingen som de andre ansatte hadde f\u00e5tt.
      \u2022 I 2010 fremmet han et 2.3.4-krav om tre l\u00f8nnstrinn, som ogs\u00e5 ble avsl\u00e5tt. Kravet var basert p\u00e5 bakgrunn av at han hadde hatt en h\u00f8y produksjon og vist solid arbeidsutf\u00f8relse, dette i lys av at ledelsen \u00f8nsket \u00e5 beholde kompetanse ved \u00e5 prioritere spesialister og medarbeidere med h\u00f8y produksjon. To mannlige kollegaer fikk h\u00f8yere l\u00f8nn p\u00e5 grunnlag av h\u00f8y produksjon: saksbehandler A fikk 4 l\u00f8nnstrinn etter \u00e5 ha fremmed s\u00f8knad selv, saksbehandler B fikk ett l\u00f8nnstrinn, uten at han hadde s\u00f8kt p\u00e5 noe.<\/p>\n

      2. Manglende rutiner og systemsvikt:
      A hevder at det foreligger en \u00e5penbar systemsvikt ved X, som f\u00f8rer til at uorganiserte systematisk kommer d\u00e5rligere ut l\u00f8nnsmessig enn organiserte. Han viser i denne forbindelse til at X mangler tilstrekkelige rutiner som sikrer at uorganiserte ansatte skal v\u00e6re i stand til \u00e5 n\u00e5 frem med sine l\u00f8nnskrav. Han peker p\u00e5 f\u00f8lgende mangler:<\/p>\n

      \u2022 X har ikke noen etablerte rutiner for \u00e5 gi uorganiserte relevant informasjon, herunder fremgangsm\u00e5ter, tidsfrister, arbeidsgivers prioriteringer, m.m, knyttet til l\u00f8nnskrav, verken p\u00e5 generelt eller p\u00e5 individuell plan.
      \u2022 Utover dette er det ikke gitt noe mer informasjon om hvordan uorganisertes krav ivaretas.
      \u2022 Hele l\u00f8nnsprosessen og relatert informasjon er overlatt til fagforeningene, som gjennom sine kanaler informerer sine medlemmer.
      \u2022 L\u00f8nnssamtale er aldri gjennomf\u00f8rt, og det er ikke orientert om form- og innholdskrav til individuelle krav .
      \u2022 Det er ikke gitt noen informasjon om hvilke kriterier arbeidsgiver til en hver tid har operert med for \u00e5 gi l\u00f8nnsutvikling.
      \u2022 Det er ikke gitt noen informasjon om hvilke rettigheter uorganiserte har i forhold til organiserte ansatte.
      \u2022 Uorganiserte medarbeidere er avhengig av tilfeldigheter ved at det er opp til den enkelte enhetsleder \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 uorganiserte.
      \u2022 Enhetsledere mottar verken informasjon eller f\u00e5r veiledning om hvordan de skal bist\u00e5 uorganisertes l\u00f8nnskrav.<\/p>\n

      A konkluderer med at han som f\u00f8lge av disse manglene selv er blitt diskriminert, og at X ikke har ivaretatt sitt lovp\u00e5lagte ansvar for \u00e5 sikre usaklig forskjellsbehandling av uorganiserte medarbeidere i organisasjonen.<\/p>\n

      A har fremlagt en kopi av kravet som ble fremmet p\u00e5 hans vegne i 2010 samt flere relaterte e- poster med ledelsen.<\/p>\n

      X:<\/h3>\n

      X avviser As p\u00e5stander og redegj\u00f8r som f\u00f8lger:<\/p>\n

      1. X har tilstrekkelige rutiner:
      Antall ansatte varierer kontinuerlig i X. X har dermed ikke kjennskap til hvilke ansatte som er uorganisert. Det er for vanskelig fra sentralt hold i organisasjonen \u00e5 s\u00f8rge for at den enkelte uorganiserte blir fulgt opp personlig i forhold til \u00e5 fremme l\u00f8nnskrav. Imidlertid har X rutiner som sikrer at uorganiserte ikke blir forbig\u00e5tt ved lokale l\u00f8nnsforhandlinger:<\/p>\n

      \u2022 Det er de enkelte personallederne som fremmer krav for sine ansatte, uavhengig av om disse er organiserte eller ikke, eller om den enkelte medarbeider har ytret et \u00f8nske om \u00e5 fremme krav.
      \u2022 HR-enheten sender jevnlige p\u00e5minnelser via e-post og det arrangeres kurs for ledere i forkant av lokale forhandlinger. Form\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke ledernes kompetanse p\u00e5 \u00e5 fremme godt begrunnede krav.
      \u2022 HR-enheten har i forkant av 2.3.3-forhandlinger v\u00e6rt rundt i flere avdelinger og gitt relevant informasjon, slik at alle skal v\u00e6re oppdatert og i stand til \u00e5 fremme sine krav, enten gjennom fagorganisasjonen eller gjennom sin n\u00e6rmeste leder. En slik gjennomgang ble den 1. oktober 2010 avholdt i enheten hvor A er ansatt. Alle ansatte i enheten var invitert til m\u00f8tet.
      \u2022 Relevant informasjon om forhandlingene ble i tillegg lagt ut p\u00e5 Xs intranett.
      \u2022 I og med at X ikke kjenner til hvilke av de ansatte er uorganisert, er det umulig \u00e5 avsette egne midler for uorganiserte ansatte. Avhengig av de relative og varierende tallene vil en slik pott vil kunne f\u00f8re til skjevfordeling til uorganiserte eller organiserte.<\/p>\n

      2. A er ikke blitt forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av at han er uorganisert:
      Vurderingene under l\u00f8nnsforhandlingene er konfidensielle, X kan derfor ikke g\u00e5 inn i p\u00e5 As ulike l\u00f8nnskravene i detalj. Imidlertid har A de siste seks \u00e5rene hatt en l\u00f8nnsmessig utvikling p\u00e5 10 l\u00f8nnstrinn. Avslaget p\u00e5 As 2.3.3-krav i 2007 var et utslag av at man hadde begrensede midler til r\u00e5dighet. Han fikk imidlertid 2.3.4 stillings- og l\u00f8nnsopprykk i 2008 med virkning fra 1. januar 2008. Avslaget han fikk i 2010 var et resultat av at kvinnelige ansatte etter Hovedtariffavtalen skulle f\u00e5 minimum 69 % av midlene. A n\u00e5dde ikke opp, men dette var p\u00e5 lik linje med flertallet av medarbeidere som hadde fremmet krav. A er ikke lavtl\u00f8nnet i forhold til sammenlignbare medarbeidere i X. Det kan vanskelig sies at han er blitt forskjellsbehandlet. X viser til ombudets i sak 09\/ 2394 fra 19. april 2011 hvor det uttales at:<\/p>\n

      \u201d\u2026 det ikke vil v\u00e6re diskriminerende i seg selv at det kunne v\u00e6re lettere \u00e5 n\u00e5 fram i l\u00f8nnsforhandlinger n\u00e5r man har en sterk organisasjon i ryggen som deltar i forhandlingsm\u00f8tene, og kan argumentere p\u00e5 vegne av arbeidstakeren.\u201d<\/p>\n

      Dersom det likevel kan sies at A er blitt forskjellsbehandlet, skyldes det de sentrale f\u00f8ringene fra Hovedtariffavtalen, og ikke at han er uorganisert.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmilj\u00f8loven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 4.<\/p>\n

      Arbeidsmilj\u00f8loven:<\/h3>\n

      Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 (1) forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Forbudet gjelder ogs\u00e5 diskriminering p\u00e5 grunn av at man ikke er medlem i arbeidstakerorganisasjon, jf. ot. prp. nr. 104 (2002-2003) pkt 8.2.4.7.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling som har et saklig form\u00e5l, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering etter loven her.
      Forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av man ikke er medlem i arbeidstakerorganisasjon f\u00e5r ikke anvendelse ved forskjellsbehandling som skyldes medlemskap i arbeiderorganisasjon for s\u00e5 vidt gjelder l\u00f8nn- og arbeidsvilk\u00e5r i tariffavtaler, jf. \u00a7 13-2 fjerde ledd.<\/p>\n

      Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-8.<\/p>\n

      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet m\u00e5 f\u00f8rst ta stilling til om det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at A er blitt forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av ikke-medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Dersom ombudet kommer til at det er slik grunn til \u00e5 tro at diskriminering har skjedd, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 X. X m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at slik diskriminering ikke har skjedd, jf. bevisbyrderegelen i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-8.<\/p>\n

      For at bevisbyrden skal g\u00e5 over p\u00e5 innklagede i saker om forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av (ikke-) medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, har Likestillings- og diskrimineringsnemnda i vedtak av 20. april 2009 (sak 1\/2009) sl\u00e5tt fast at det ikke er tilstrekkelig til \u00e5 etablere en slik grunn til \u00e5 tro at klager er uorganisert og har hatt en d\u00e5rligere l\u00f8nnsutvikling enn sine organiserte kolleger. Det kreves i tillegg visse holdepunkter for at klagers manglende tilh\u00f8righet til en arbeidstakerorganisasjon har v\u00e6rt negativt vedlagt ved beslutningene om l\u00f8nnsendringer.<\/p>\n

      At As l\u00f8nnsutvikling har v\u00e6rt noe tregere enn l\u00f8nnsutviklingen hos kolleger han sammenligner seg med og at han har oppfattet l\u00f8nnsforhandlingene som vanskelige, medf\u00f8rer ikke i seg selv at han er blitt forskjellsbehandlet. Det faktum at fagforeningene i forhandlinger kjemper for at deres medlemmer skal prioriteres fremfor uorganiserte medarbeidere vil ikke uten videre v\u00e6re et tegn p\u00e5 forskjellsbehandling. Konkrete f\u00f8lger av en sterk forhandlingsposisjon vil alts\u00e5 ikke v\u00e6re diskriminerende i seg selv. Det vil i praksis kunne v\u00e6re lettere \u00e5 n\u00e5 frem i l\u00f8nnsforhandlinger nettopp n\u00e5r man har en sterk organisasjon i ryggen som deltar i forhandlingsm\u00f8tene og kan argumentere p\u00e5 vegne av arbeidstakeren. Dersom uorganiserte over tid har liten eller ingen l\u00f8nnsutvikling, eller ikke har anledning til \u00e5 fremme l\u00f8nnskrav, formelt eller i praksis, vil dette derimot kunne stille seg annerledes.<\/p>\n

      Ut fra dokumentene som er fremlagt i saken kan ikke ombudet se at A ikke har f\u00e5tt l\u00f8nnsutvikling eller er blitt hindret i \u00e5 fremme l\u00f8nnskrav. Det fremg\u00e5r av saken at A har hatt en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 10 l\u00f8nnstrinn de siste 6 \u00e5rene. Selv om hans l\u00f8nnsutvikling har v\u00e6rt langsommere enn l\u00f8nnsutviklingen til kolleger det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med, kan ikke ombudet se at det foreligger holdepunkter i saken som gir grunn til \u00e5 tro at arbeidsgiver har vektlagt hans manglende fagorganisering negativt i denne forbindelse. Ombudet ser det som mer n\u00e6rliggende at andre \u00e5rsaker har spilt inn, herunder svakere forhandlingsposisjon.<\/p>\n

      At X ikke har et spesielt forhandlingssystem for uorganiserte ansatte er ikke avgj\u00f8rende, s\u00e5 lenge alle ansatte f\u00e5r tilstrekkelig informasjon om l\u00f8nnsprosessene og blir i stand til \u00e5 fremme sine krav. X har opplyst at organisasjonen har et generelt opplegg som b\u00e5de gir informasjon og som s\u00f8rger for at den enkelte medarbeider har mulighet til \u00e5 fremme sine krav gjennom sin n\u00e6rmeste leder. Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 trekke Xs redegj\u00f8relse omkring dette i tvil.<\/p>\n

      Ved l\u00f8nnsforhandlingene i 2010 la X ut relevant informasjon p\u00e5 intranett i forkant av forhandlingene, og det ble avholdt et eget informasjonsm\u00f8te for alle medarbeidere i As enhet. Videre fremmet enhetsleder et krav p\u00e5 vegne av A. Kravet ble fremmet p\u00e5 bakgrunn av pkt 2.3.4 nr. 2 i Hovedtariffavtalen, alts\u00e5 etter vilk\u00e5ret \u201d\u00e5 beholde s\u00e6rlig kvalifisert arbeidskraft\u201d. A hadde da v\u00e6rt tilbake i sin seniorr\u00e5dgiverstilling i litt over ett \u00e5r. En av begrunnelsene som ble gitt for \u00e5 avsl\u00e5 kravet var at A nettopp hadde kommet tilbake fra permisjon og det forklares i e-posten av 8. mars 2011 at X har klart seg til tross for As frav\u00e6r fordi det fortsatt foreligger solid kompetanse i enheten. Videre informeres det om at enhetsleder ved neste oppgj\u00f8r kommer til \u00e5 fremme ett krav p\u00e5 nytt, men at kravet da b\u00f8r fremmes p\u00e5 bakgrunn av pkt 2.3.3 og ikke 2.3.4. Ombudet mener at dette viser at As rettigheter ble ivaretatt. \u00c5rsaken til at han ikke n\u00e5dde frem kan ikke sies \u00e5 v\u00e6re arbeidsgivers negative vektlegging p\u00e5 at han er uorganisert, men at organisasjonene kjempet sterkt for sine medlemmer og at ressursene for mannlige ansatte var knappe.<\/p>\n

      Slik saken fremst\u00e5r for ombudet legger ombudet til grunn at uorganiserte medarbeidere i X, p\u00e5 lik linje med de organiserte, har mulighet til \u00e5 f\u00e5 sine l\u00f8nnskrav vurdert av arbeidsgiver.<\/p>\n

      Ombudet finner p\u00e5 bakgrunn av dette at det ikke er grunn til \u00e5 tro at X som arbeidsgiver i l\u00f8nnsforhandlinger har lagt negativ vekt p\u00e5 at A ikke er medlem av noen arbeidstakerorganisasjon.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      X har ikke handlet i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1(1) ved fastsettelsen av As l\u00f8nn i l\u00f8nnsforhandlinger.<\/p>\n

      Oslo, 26.09.2011<\/p>\n

      Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      En mann mente seg diskriminert av sin arbeidsgiver (en offentlig etat) p\u00e5 grunn av at han ikke var organisert. Mannen mente ogs\u00e5 at det forel\u00e5 en systemsvikt som f\u00f8rte til at de uorganiserte ansatte systematisk kom d\u00e5rligere ut l\u00f8nnsmessig enn de organiserte.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14237","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n11\/604: Ikke handlet i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/604: Ikke handlet i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En mann mente seg diskriminert av sin arbeidsgiver (en offentlig etat) p\u00e5 grunn av at han ikke var organisert. Mannen mente ogs\u00e5 at det forel\u00e5 en systemsvikt som f\u00f8rte til at de uorganiserte ansatte systematisk kom d\u00e5rligere ut l\u00f8nnsmessig enn de organiserte.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/\",\"name\":\"11\/604: Ikke handlet i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/604: Ikke handlet i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/604: Ikke handlet i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/604: Ikke handlet i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 - Arkiv","og_description":"En mann mente seg diskriminert av sin arbeidsgiver (en offentlig etat) p\u00e5 grunn av at han ikke var organisert. Mannen mente ogs\u00e5 at det forel\u00e5 en systemsvikt som f\u00f8rte til at de uorganiserte ansatte systematisk kom d\u00e5rligere ut l\u00f8nnsmessig enn de organiserte.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/","name":"11\/604: Ikke handlet i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-forskjellsbehandling-pa-grunn-av\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/604: Ikke handlet i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14237"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14237\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14237"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14237"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}