{"id":14243,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/","title":{"rendered":"11\/863: Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/863: Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En mann med kinesisk bakgrunn hevdet at han var blitt diskriminert da han ikke ble ansatt som vikar i kinesisk- og engelskundervisning p\u00e5 en videreg\u00e5ende skole. I og med at han hadde kinesisk som morsm\u00e5l, hevdet at han var bedre kvalifisert til stillingen enn den etnisk norske kandidaten som ble ansatt. Han hevdet at skolen ogs\u00e5 hadde lagt vekt p\u00e5 den norske kandidatens evne til \u00e5 snakke flytende norsk med elevene som en fordel. Han mente seg derfor diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet kom til at klageren ikke var blitt diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k. Ombudet mente at mannen var godt kvalifisert til stillingen, men i og med at han ikke hadde noen undervisningserfaring, kunne man ikke konkludere at han var bedre kvalifisert enn den norske kandidaten. Han hadde avlagt en undervisningskurs i kinesisk utenlands, men han hadde ikke pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 kurset godkjent av NOKUT. Den norske kandidaten hadde en bachelorgrad i kinesisk spr\u00e5k og kultur fra et norsk universitet og hadde undervist kinesisk i 2 \u00e5r p\u00e5 en norsk ungdomsskole. Han hadde ogs\u00e5 oppholdt seg flere m\u00e5neders i Kina. <\/p>\n

N\u00e5r dette var sagt, mente ombudet at arbeidsgivere m\u00e5tte se verdien av utdanning fra utlandet, slik at ikke s\u00f8kere med utenlandsk bakgrunn ekskluderes fra det norske arbeidsmarkedet. Det er likevel opp til s\u00f8kere \u00e5 s\u00f8rge for at deres kvalifikasjoner kommer tydelig frem overfor arbeidsgiver, slik at arbeidsgiver har et best mulig grunnlag for \u00e5 vurdere deres s\u00f8knad, for eksempel ved \u00e5 s\u00f8ke om NOKUT godkjennelse av sin utdanning. <\/p>\n

Mannen hadde opplyst for skolen at han var gift med en mann og hevdet at skolen ogs\u00e5 hadde diskriminert ham p\u00e5 grunn av sin seksuelle legning. Ombudet fant ikke at det var noe holdepunkt for denne p\u00e5standen.<\/p>\n

Ombudet kom til at skolen ikke hadde diskriminert mannen.<\/p>\n

Saksnummer: 11\/863
Lovanvendelse: Diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd- Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 (1)
Hele uttalelse datert 23. november 2011<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Dokument i PDF-format<\/span>.<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser.<\/p>\n

    Videreg\u00e5ende skole X utlyste v\u00e5ren 2011 et ledig vikariat i spr\u00e5kundervisning i 40 % kinesisk og 60 % engelsk.<\/p>\n

    Utlysningsteksten (anonymisert versjon) l\u00f8d slik:<\/p>\n

    Ledige undervisningsstilling ved videreg\u00e5ende skole X: ID 725 – 1 vikariat i 100 % stilling innenfor fagene kinesisk (40 %) og engelsk (60 %) fra 26.04.11 og ut skole\u00e5ret.<\/p>\n

    L\u00e6rerne ved X vgs er organisert i fagteam. Skolen legger vekt p\u00e5 faglig fordypning, elevmedvirkning, differensiering og tilpasset oppl\u00e6ring. X vgs er en digital skole og legger vekt p\u00e5 pedagogisk bruk av IKT. Gode IKT-kunnskaper, samarbeidsevne\/vilje, evne til pedagogisk nytenkning og personlige egenskaper vil bli vektlagt.<\/p>\n

    Opplysninger om stillingen kan f\u00e5s ved henvendelse til rektor. (\u2026) S\u00f8knad m\u00e5 sendes p\u00e5 v\u00e5rt elektroniske s\u00f8knadsskjema. CV og attester medbringes til eventuelt intervju.<\/p>\n

    L\u00f8nn fastsettes etter avtale. Ansettelsen skjer p\u00e5 de vilk\u00e5r og med de plikter som fremg\u00e5r av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. De som tilsettes m\u00e5 kunne legge frem gyldig politiattest. Fylkeskommunen praktiserer pr\u00f8vetid. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at navn til s\u00f8kere til stilling i fylkeskommunen kan bli offentliggjort selv om s\u00f8keren har bedt om ikke \u00e5 bli oppf\u00f8rt p\u00e5 s\u00f8kerlisten, jfr.
    offentlighetsloven \u00a7 25.<\/p>\n

    Fylkeskommunen \u00f8nsker et mangfold p\u00e5 arbeidsplassene som speiler befolkningen med hensyn til kj\u00f8nn, alder, funksjonsevne og flerkulturell bakgrunn.<\/p>\n

    Det var 17 s\u00f8kere til stillingen. Fire s\u00f8kere ble innkalt til intervju, hvorav en, B, var etnisk norsk. De tre andre hadde kinesisk bakgrunn, deriblant A som opprinnelig er fra Taiwan. I tillegg hadde skolen ogs\u00e5 vurdert en kvinne som tidligere hadde v\u00e6rt vikar ved X til stillingen. Hun ble likevel verken intervjuet eller innstilt da hun ikke kunne tre inn i stillingen p\u00e5 den aktuelle datoen. Kvinnen hadde kinesisk bakgrunn. B ble innstilt som nr.1, og han fikk stillingen. A opplyser at han uoppfordret under intervjuet opplyste om at han er gift med en mann. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken
    \n<\/h2>\n

    A mener at han er bedre kvalifisert enn B til stillingen og at han er blitt forbig\u00e5tt. Han hevder at forbig\u00e5elsen skyldes at han har kinesisk bakgrunn da skolen valgte \u00e5 prioritere en kandidat som kunne kommunisere med elevene p\u00e5 flytende norsk. Han mener seg derfor diskriminert b\u00e5de p\u00e5 grunn av sin etniske bakgrunn\/ nasjonale opprinnelse og p\u00e5 grunn av spr\u00e5k. I kraft av opplysningene som han formidlet om sin sivile status, og som han fastsl\u00e5r rektor tydelig h\u00f8rte under intervjuet, hevder han ogs\u00e5 at skolen har diskriminert ham p\u00e5 grunn av hans homofile legning. I denne forbindelse gj\u00f8r han gjeldende:<\/p>\n

    Kvalifikasjoner til spr\u00e5kundervisning:<\/h3>\n

    Engelsk:
    <\/strong>A hevder at han er bedre kvalifisert enn B til \u00e5 undervise i engelsk fordi han tross alt har skrevet en masteroppgave i Norge p\u00e5 engelsk, \u201den utdanning som B ikke har\u201d.<\/p>\n

    Kinesisk:<\/strong>
    A p\u00e5peker at ingen av medlemmene av intervjupanelet har fagkunnskaper i kinesisk og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved deres evne til \u00e5 vurdere Bs kunnskaper i kinesisk. Han er derfor skeptisk til deres beslutning om \u00e5 ansette en norsk kandidat som ikke har pedagogisk utdanning fremfor en kandidat som har kinesisk som morsm\u00e5l. Han mener at skolen har oversett den reelle kompetansen som b\u00f8r ligge til grunn for stillingen, og som handler om pedagogikken og teknikken for \u00e5 undervise i kinesisk. B har lite utdannelse og erfaring i undervisning av kinesisk, og dessuten p\u00e5 et lavere niv\u00e5 enn hva som ligger til stillingen. Bs utdanning, en bachelorgrad i kinesisk spr\u00e5k og kultur fra (et norsk universitet), omfatter grunnleggende oppl\u00e6ring i kinesisk, men ikke pedagogikk og teknikk for \u00e5 undervise i kinesisk. Det spesielle med kinesisk, i motsetning til norsk, er at tre \u00e5rs studier i kinesisk p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5 ikke gir bedre grunnlag for \u00e5 undervise i kinesisk enn vanlig 12 \u00e5rs kinesiskoppl\u00e6ring, snarere tvert imot. Rektors p\u00e5stand om at A mangler l\u00e6rerutdanning i kinesisk fag fordi han ikke har en bachelorgrad i kinesisk spr\u00e5k er derfor ikke relevant. <\/p>\n

    Skolen har oversett at han faktisk er en kvalifisert kinesiskl\u00e6rer med formell undervisningsutdanning fra (et taiwansk universitet). Denne utdanningen anerkjennes som \u201dblant de beste i verden p\u00e5 kinesisk spr\u00e5kundervisning\u201d p\u00e5 universitetets nettside. Kursbeviset, som rektor fikk se, viser at den st\u00f8rste delen av pensumet handler om pedagogikk og teknikk for \u00e5 undervise i kinesisk. I og med at kinesisk er et relativt nytt fag og at denne spesielle utdanningen ikke finnes i Norge, burde rektor ha unders\u00f8kt dette grundigere i det akademiske milj\u00f8et. <\/p>\n

    Usaklig vektlegging av norsk spr\u00e5kkompetanse i vurderingen av formidlingsevne:
    I stedet for \u00e5 ha unders\u00f8kt den formelle og reelle erfaringen som han har, har skolen feilaktig lagt vekt p\u00e5 at B er i stand til \u00e5 snakke flytende norsk med elevene. Han peker p\u00e5 at n\u00e5r rektor i sin redegj\u00f8relse skriver \u201dat B har norsk som sitt morsm\u00e5l ikke ble sett som en ulempe, da god kommunikasjon med elevene er viktig (\u2026)\u201d, tyder dette p\u00e5 at norsk spr\u00e5k faktisk ble lagt vekt i fav\u00f8r av en s\u00f8ker \u2013 til ulempe for en annen s\u00f8ker. Han hevder at dette utgj\u00f8r diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k.<\/p>\n

    Godkjent pedagogisk utdanning:<\/h3>\n

    Rektor hevder at A ikke har PPU-utdanning som er godkjent i Norge. A mener at dette ikke er riktig og viser til at verken sp\u00f8rsm\u00e5l om han hadde eller ikke hadde PPU-utdanning eller sp\u00f8rsm\u00e5l om NOKUT-godkjenning ble ber\u00f8rt under intervjuet. Imidlertid viser han til at han nevnte for rektor at han hadde s\u00f8kt om inntak til kurs i pedagogisk utdanning og at kurset ville starte i etterkant av intervjuet. <\/p>\n

    Manglende fremleggelse av dokumentasjon for innstillingsprosessen:
    A p\u00e5peker at skolens protokoll for innstillingen mangler en sammenlignende vurdering av s\u00f8kerne, herunder ham selv. Det er derfor ikke mulig \u00e5 vurdere hvilke momenter som faktisk ble vektlagt p\u00e5 ansettelsestidspunktet. Hva som er tenkt i ettertid er ikke relevant. Skolens systematiske nedtoning og nedvurdering av hans kompetanse i etterkant av innstillingen er derfor symptomatisk for den forskjellsbehandlingen som han mener seg utsatt for. <\/p>\n

    X videreg\u00e5ende skole avviser As p\u00e5stander om diskriminering og gj\u00f8r gjeldende:<\/p>\n

    Skolen skulle i denne saken, som i alle andre ansettelser, ansette den som samlet sett var best kvalifisert med hensyn til fagutdanning, pedagogisk utdanning, yrkeserfaring og personlig egnethet. Det fremg\u00e5r av protokollen fra ansettelsesr\u00e5det at kandidatene ble vurdert p\u00e5 grunnlag av s\u00f8knadspapirer, attester og intervjuer.<\/p>\n

    Skolens vurdering av kandidatene:<\/h3>\n

    Skolens vurdering i utgangspunktet var at ingen av kandidatene hadde en utdanning som kvalifiserer til fast ansettelse p\u00e5 utdanningsprogrammet Studiespesialisering, det vil si fagutdanning i kinesisk og godkjent pedagogisk utdanning. Da det handlet om et vikariat, kunne skolen likevel ansette uten pedagogisk utdanning. I dette tilfellet ble B vurdert som best kvalifisert. Han hadde formell kompetanse i form av en bachelorgrad i kinesisk spr\u00e5k og kultur fra et norsk universitet, han hadde undervist i kinesisk i grunnskolen i 2 \u00e5r, hadde flere lengre opphold i Kina og fremstod samlet sett som best egnet for stillingen. At B har norsk som sitt morsm\u00e5l var ikke en ulempe, da god kommunikasjon med elevene er viktig, men dette var ikke et avgj\u00f8rende moment i beslutningen om \u00e5 ansette ham. <\/p>\n

    A har kun en bachelorgrad i et annet fag fra Taiwan i tillegg til en mastergrad i et bestemtt fag fra et norsk universitet. Han har hatt kortere jobber som engelskl\u00e6rer og vikarlektor p\u00e5 Taiwan. Han har lagt ved et kursbevis p\u00e5 at han har gjennomf\u00f8rt 100 timer i et kinesisk undervisningsprogram fra et taiwansk universitet. X kunne ikke gi ham fortrinn ut fra dette, da dette kurset verken tilsvarer norsk PPU eller er godkjent av NOKUT. At A har kinesisk som morsm\u00e5l, kvalifiserer ham ikke som kinesiskl\u00e6rer. Til sammenligning blir ikke nordmenn som snakker godt norsk ansatt til \u00e5 undervise i norsk i videreg\u00e5ende skole. I likhet med hva som kreves for alle andre fag, krever skolen en fagutdanning p\u00e5 h\u00f8yskole- eller universitetsniv\u00e5. <\/p>\n

    At medlemmene av intervjupanelet ikke kan kinesisk og dermed ikke har de n\u00f8dvendige forutsetningene for \u00e5 vurdere kandidatenes spr\u00e5kniv\u00e5 i kinesisk, tilsier nettopp at s\u00f8knadspapirer, vitnem\u00e5l, attester og intervjuer skal danne grunnlaget for kvalifikasjonsvurderingen, slik det ble gjort i dette tilfellet. <\/p>\n

    Det er videre ikke riktig at rektor har oversett As utdanning fra Taiwan. Dette er tatt med i helhetsvurderingen som er gjort med hensyn til hvem som er best kvalifisert p\u00e5 grunnlag av utdannelse, erfaring og personlig egnethet. P\u00e5standen om at rektor burde ha unders\u00f8kt denne utdanningen n\u00e6rmere fordi den ikke finnes i Norge, var kanskje riktig for noen \u00e5r siden, men er ikke aktuell lenger. Det finnes, slik skolen fikk erfare i denne prosessen, ogs\u00e5 s\u00f8kere med utdanning i kinesisk fra et norsk universitet, og som vil v\u00e6re kvalifisert for undervisning i norsk skole.<\/p>\n

    Skolen mener at han ikke oppfylte formelle krav til undervisning i engelsk. Det at han har skrevet en masteroppgave p\u00e5 engelsk kvalifiserer ikke til undervisning i engelsk i videreg\u00e5ende skole.<\/p>\n

    P\u00e5stand om diskriminering:<\/h3>\n

    As p\u00e5stand om at hans kinesiske bakgrunn skulle v\u00e6re \u00e5rsaken til at han ikke fikk jobben, har ikke rot i virkeligheten. Skolen har en ansatt med kinesisk opprinnelse som underviser i engelsk. Hun ble ansatt fordi hun var best kvalifisert. Ansettelsen av henne f\u00f8rte til at skolen bestemte seg for \u00e5 tilby kinesiskundervisning. Da skolens kinesiskl\u00e6rer gikk ut i permisjon, ble s\u00f8ker nr. 16 ansatt som vikar. Da et nytt vikariat ble aktuelt, var nok forventningen at en person med kinesisk bakgrunn skulle f\u00e5 det, siden det ikke er mange nordmenn enn\u00e5 som har utdanning i kinesisk. <\/p>\n

    Videre er As p\u00e5stand om diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell legning uholdbar og savner ethvert grunnlag. Ingen i intervjupanelet hadde lagt merke til det, og om dette hadde v\u00e6rt tilfellet, ville det ikke ha v\u00e6rt med i vurderingen eller hatt noen betydning for utfallet av saken. Skolen vurderer etter kompetanse, erfaring, undervisningsdyktighet og personlig egnethet.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 eller arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 (1) eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2 og 3.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven:<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. loven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Arbeidsmilj\u00f8loven forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidss\u00f8ker eller arbeidstaker stilles d\u00e5rligere enn andre arbeidss\u00f8kere eller arbeidstakere p\u00e5 grunn av forhold som nevnt over.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4 fjerde ledd og arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-3 (1), er tillatt.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven \u00a7 10 og arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-8. <\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let som ombudet skal ta stilling til er om A ble forbig\u00e5tt ved ansettelse og dermed ble forskjellsbehandlet. Dersom ombudet finner grunn til \u00e5 tro at A er blitt forskjellsbehandlet, g\u00e5r bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 X, som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering og\/eller etnisitet\/nasjonal opprinnelse eller spr\u00e5k, ikke har skjedd. <\/p>\n

    Videreg\u00e5ende skole X er en offentlig skole. Ved ansettelser i offentlig sektor legges det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet til grunn. Det er den s\u00f8keren som anses \u00e5 v\u00e6re best kvalifisert som skal ansettes i stillingen. Dersom den s\u00f8keren som fremst\u00e5r som best formelt kvalifisert likevel ikke har blitt tilsatt, kan dette etter omstendighetene gi grunn til \u00e5 tro at forskjellsbehandling har skjedd. <\/p>\n

    Ansettelsesmyndigheten m\u00e5 foreta en sammenlignende vurdering av samtlige s\u00f8keres utdanning, yrkeserfaring og personlig skikkethet for \u00e5 finne frem til den av s\u00f8kerne som er best kvalifisert. Hvilke krav som stilles til s\u00f8kere i utlysningsteksten danner grunnlag for vurderingen av hvilken s\u00f8ker som er best kvalifisert for stillingen. S\u00f8kerne skal vurderes ut fra de samme kriteriene i denne sammenhengen. <\/p>\n

    Ombudet konstaterer at utlysningsteksten i denne ansettelsen er mangelfull. Den inneholder verken krav om formell kompetanse, det vil si krav om spr\u00e5kutdanning i engelsk og kinesisk, eller krav om yrkeserfaring. Det nevnes heller ikke at s\u00f8kerne ogs\u00e5 vil vurderes p\u00e5 bakgrunn av hvilken formell utdanning og yrkeserfaring de har (i tillegg til personlig egnethet). Det nevnes derimot at aktuelle vurderingsmomenter ville v\u00e6re s\u00f8kernes IKT-kunnskaper, samarbeidsevne-\/vilje, evne til pedagogisk nytenking og deres personlige egenskaper for \u00f8vrig. Ombudet mener dette er uheldig fordi det er viktig at arbeidsgivers skj\u00f8nnsut\u00f8velse skjer innenfor kriterier som er definert p\u00e5 forh\u00e5nd. Ombudet viser i denne forbindelse til ot.prp.nr 67 (2004-2005), punkt 7. 1 om kvalifikasjonsprinsippet, hvor det st\u00e5r: <\/p>\n

    \u201dDet er i vurderingen viktig \u00e5 se hen til hvilke krav om utdanning, yrkeserfaring, mv utlysningsteksten oppstiller. Disse krav danner grunnlaget for vurderingen av hvilken s\u00f8ker som er best kvalifisert for stillingen.\u201d<\/p>\n

    Ut fra partenes redegj\u00f8relser og opplysningene i saken for \u00f8vrig, st\u00e5r det klart for ombudet at det, til tross for m\u00e5ten utlysningsteksten var formulert p\u00e5, var s\u00f8kernes formelle kvalifikasjoner og yrkeserfaring, i tillegg til intervjuene, som dannet grunnlaget for vurderingen av hvem som var best kvalifisert. <\/p>\n

    Ombudet understreker at ombudet m\u00e5 v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgivers vurderinger i ansettelsesprosesser. Arbeidsgiver har styringsrett, innenfor definerte rammer. Det er arbeidsgiver som, ut fra den konkrete stillingen og de arbeidsoppgavene som ligger til den, har erfaringen og de faglige forutsetningene som trengs for \u00e5 gj\u00f8re slike vurderinger. Arbeidsgivers valg skjer ut fra en helhetlig vurdering og avveining av hvilke kriterier og kvalifikasjoner som anses som mer eller mindre relevant i forhold til stillingens oppgaver. Ombudets rolle begrenser seg til \u00e5 vurdere om det er tatt usaklig hensyn, n\u00e6rmere bestemt om det er lagt vekt p\u00e5 forhold som er i strid med det lovverket ombudet h\u00e5ndhever.<\/p>\n

    Vikariatet besto av 60 % engelskundervisning og 40 % kinesiskundervisning, men det er kvalifikasjonene knyttet til undervisningen i kinesisk som st\u00e5r sentralt i klagen. B har en bachelorgrad i kinesisk spr\u00e5k og kultur fra et norsk universitet, mens A har kinesisk som morsm\u00e5l og samt et fullf\u00f8rt undervisningsprogram ved et taiwansk universitet. Kurset er ikke godkjent av NOKUT, men p\u00e5st\u00e5s \u00e5 v\u00e6re referert til som \u201den av de beste i verden p\u00e5 kinesisk spr\u00e5kundervisning\u201d. I tillegg har A en bachelorgrad i et annet fag fra et taiwansk universitet. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder yrkeserfaring, har B 2 \u00e5rs erfaring med kinesiskundervisning i norsk ungdomsskole og noen m\u00e5neder av forretningsrelatert arbeid i Kina. A har (blant annet) to ukers erfaring som vikarlektor i Taiwan (\u2026) I sin s\u00f8knad viser A til den spesielle kompetanse som han i kraft av sin utdanning har, og som han mener egner seg spesielt bra til kinesiskundervisning. B p\u00e5 sin side skriver i sin s\u00f8knad at han nettopp er tilbake fra et seks m\u00e5neders studie- og arbeidsopphold i Kina, at han har undervist i kinesisk i Norge i to \u00e5r, og at han skal reise tilbake til Kina. Han nevner ogs\u00e5 at han personlig \u00f8nsker \u00e5 bidra til utviklingen av kinesiskundervisning i Norge. <\/p>\n

    Verken A eller B hadde formell utdanning relatert til faget engelsk. A hadde imidlertid arbeidet 2 m\u00e5neder som engelskl\u00e6rer (\u2026) i Taiwan, og har skrevet en masteroppgave i Norge p\u00e5 engelsk. B p\u00e5 sin side hadde arbeidet noen m\u00e5neder som oversetter fra og til engelsk for et norsk forlag. Verken A eller B hadde PPU. <\/p>\n

    Ombudet har sett p\u00e5 dokumentasjonen som X har fremlagt, og er enig med A i at innstillingsprotokollen er noe mangelfull. Dette skaper uklarhet og gj\u00f8r det vanskelig med hensyn til etterpr\u00f8ving av de konkrete avveiningene av relevante kriterier og vurderingene som ble gjort p\u00e5 det aktuelle tidspunktet. Etter praksis kreves det normalt i ansettelsessaker tidsn\u00e6r og etterpr\u00f8vbar dokumentasjon for arbeidsgivers anf\u00f8rsler. I denne saken har ikke skolen argumentert med personlig egnethet som avgj\u00f8rende for ansettelsen. Det fremst\u00e5r for ombudet som utdanning og yrkeserfaring var avgj\u00f8rende. Dette er opplysninger som fremg\u00e5r av s\u00f8knadene og cv-ene. I lys av dette finner ikke ombudet at det er grunn til \u00e5 trekke argumentene som st\u00e5r i skolens redegj\u00f8relse i tvil. <\/p>\n

    Skolen anf\u00f8rer at den har vurdert kandidatene etter deres kompetanse, erfaring, undervisningsdyktighet og personlige egnethet. I denne forbindelse mener ombudet at b\u00e5de A og B kunne sies \u00e5 v\u00e6re kvalifisert for vikariatet. A har kinesisk som morsm\u00e5l, har h\u00f8yere utdanning (…) fra Taiwan og har fullf\u00f8rt et undervisningskurs i kinesisk. I s\u00f8knaden fremhever han sin evne til \u00e5 kombinere ulik kompetanse for \u00e5 skape et kreativt undervisningsverkt\u00f8y. I denne forbindelse kan han sies \u00e5 vise \u201devne til pedagogisk nytenking\u201d, et av de viktige vurderingskriterier som var nevnt i utlysningsteksten. Imidlertid har han ingen undervisningserfaring i kinesisk som s\u00e5dan. B, derimot, har to \u00e5rs undervisningserfaring i kinesisk. Denne arbeidserfaringen kan sies \u00e5 v\u00e6re spesielt relevant, i og med at dette var undervisning innen det norske skolesystemet. I tillegg har han en bachelorgrad i kinesisk. I s\u00f8knaden sin nevner han at han har oppholdt seg seks m\u00e5neder i Kina, hvor han b\u00e5de studerte og arbeidet. Han fremhevet sitt \u00f8nske om \u00e5 bidra til utviklingen av kinesiskundervisning i Norge. Ombudet mener at A ikke uten videre kan sies \u00e5 v\u00e6re bedre kvalifisert enn B, og finner derfor ikke grunn til \u00e5 overpr\u00f8ve skolens valg \u00e5 innstille B fremfor A. <\/p>\n

    A hevder at rektor burde ha unders\u00f8kt n\u00e6rmere i det akademiske milj\u00f8et det undervisningsprogrammet som han hadde fullf\u00f8rt p\u00e5 Taiwan. Skolen har uttalt at den ikke s\u00e5 bort fra As utdanning i undervisning av fremmedspr\u00e5klige i vurderingen av ham. Dette er imidlertid ikke dokumentert av skolen. Ombudet er enig i at kurset kan se ut \u00e5 v\u00e6re relevant for undervisningsstillingen, og at det er viktig at arbeidsgivere ser verdien av utdanning fra utlandet, slik at ikke s\u00f8kere med minoritetsbakgrunn ekskluderes fra det norske arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere b\u00f8r derfor i hvert tilfelle vurdere hvorvidt ytterligere unders\u00f8kelser er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at s\u00f8kerne blir vurdert ut fra sin kompetanse. Det vil imidlertid ikke bare v\u00e6re arbeidsgivers ansvar \u00e5 sikre dette. Arbeidss\u00f8kere m\u00e5 ogs\u00e5 selv s\u00f8rge for at deres kvalifikasjoner kommer tydelig frem overfor arbeidsgiver, og sikre at arbeidsgiver har et best mulig grunnlag for \u00e5 vurdere deres s\u00f8knad, for eksempel ved \u00e5 s\u00f8ke om NOKUT-godkjenning av sin utdanning. I denne saken legger ombudet til grunn at manglende undervisningserfaring fra norsk skole var en viktig \u00e5rsak til at B ble rangert foran A, og at n\u00e6rmere unders\u00f8kelser omkring As kurs fra Taiwan ikke ville endret dette.<\/p>\n

    Ombudet kan heller ikke se at det er andre opplysninger eller holdepunkter i saken som underbygger p\u00e5standen om at As nasjonale opprinnelse, spr\u00e5k eller seksuell orientering er blitt vektlagt i hans disfav\u00f8r.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering p\u00e5 grunn av spr\u00e5k og nasjonal opprinnelse
    A mener at det ble lagt uforholdsmessig stor vekt p\u00e5 norsk som formidlingsspr\u00e5k i undervisningen av elevene, og at dette rammer ham ved at han ikke er etnisk norsk.<\/p>\n

    Arbeidsgiver nekter for \u00e5 ha vektlagt norsk spr\u00e5k som grunn til ikke \u00e5 ansette A.
    Arbeidsgiver har uttalt at \u201dat B har norsk som sitt morsm\u00e5l var ikke en ulempe, da god kommunikasjon med elevene er viktig, men dette var ikke et avgj\u00f8rende moment i beslutningen om \u00e5 ansette ham\u201d. Ombudet mener det er naturlig \u00e5 vurdere denne uttalelsen fra skolen i lys av As p\u00e5stander om at han var bedre kvalifisert enn B fordi B hadde norsk, og ikke kinesisk som morsm\u00e5l. Skolen har da anf\u00f8rt at Bs morsm\u00e5l ikke ble sett p\u00e5 som en ulempe, men heller ikke som en avgj\u00f8rende fordel. Ombudet kan ikke se at det for \u00f8vrig er opplysninger i saken som tyder p\u00e5 at As norskkunnskaper er blitt vurdert som mangelfulle.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering
    A hevder at det ble lagt negativ vekt p\u00e5 hans homofile legning. A opplyser at han selv uoppfordret nevnte at han var gift med en mann. Rektor hevder at hun ikke husker \u00e5 ha f\u00e5tt denne informasjonen og avviser p\u00e5 det sterkeste at det ble tatt hensyn til As opplysninger om dette. Hun viser i stedet til skolens vurdering av kandidatenes ulike kvalifikasjoner. A p\u00e5st\u00e5r at hun \u201dh\u00f8rte\u201d det. Her st\u00e5r det p\u00e5stand mot p\u00e5stand, og ombudet kan ikke se at det er ytterligere opplysninger i saken som underbygger As p\u00e5stand. Som nevnt ovenfor, er p\u00e5stander om diskriminering ikke tilstrekkelig dersom de ikke st\u00f8ttes av andre opplysninger eller omstendigheter i saken. Av denne grunnen finner ombudet at det ikke foreligger holdepunkt for \u00e5 hevde at diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering fant sted i denne saken. <\/p>\n

    Konklusjon
    \n<\/h2>\n

    X har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 eller arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 (1) i sak om ansettelse av l\u00e6rer i undervisningsvikariat i engelsk og kinesisk.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    En mann med kinesisk bakgrunn hevdet at han var blitt diskriminert da han ikke ble ansatt som vikar i kinesisk- og engelskundervisning p\u00e5 en videreg\u00e5ende skole. I og med at han hadde kinesisk som morsm\u00e5l, hevdet at han var bedre kvalifisert til stillingen enn den etnisk norske kandidaten som ble ansatt. Han hevdet at skolen ogs\u00e5 hadde lagt vekt p\u00e5 den norske kandidatens evne til \u00e5 snakke flytende norsk med elevene som en fordel. Han mente seg derfor diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14243","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n11\/863: Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/863: Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En mann med kinesisk bakgrunn hevdet at han var blitt diskriminert da han ikke ble ansatt som vikar i kinesisk- og engelskundervisning p\u00e5 en videreg\u00e5ende skole. I og med at han hadde kinesisk som morsm\u00e5l, hevdet at han var bedre kvalifisert til stillingen enn den etnisk norske kandidaten som ble ansatt. Han hevdet at skolen ogs\u00e5 hadde lagt vekt p\u00e5 den norske kandidatens evne til \u00e5 snakke flytende norsk med elevene som en fordel. Han mente seg derfor diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/\",\"name\":\"11\/863: Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/863: Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/863: Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/863: Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k - Arkiv","og_description":"En mann med kinesisk bakgrunn hevdet at han var blitt diskriminert da han ikke ble ansatt som vikar i kinesisk- og engelskundervisning p\u00e5 en videreg\u00e5ende skole. I og med at han hadde kinesisk som morsm\u00e5l, hevdet at han var bedre kvalifisert til stillingen enn den etnisk norske kandidaten som ble ansatt. Han hevdet at skolen ogs\u00e5 hadde lagt vekt p\u00e5 den norske kandidatens evne til \u00e5 snakke flytende norsk med elevene som en fordel. Han mente seg derfor diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/","name":"11\/863: Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ikke-diskriminert-pa-grunn-av-sprak\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/863: Ikke diskriminert p\u00e5 grunn av spr\u00e5k"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14243"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14243\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14243"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14243"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}