{"id":14252,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/","title":{"rendered":"10\/289: Ikke forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n10\/289: Ikke forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

A ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om utnevningen av visepolitimester i X politidistrikt var i strid med likestillingsloven. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Det var i alt \u00e5tte s\u00f8kere til visepolitimesterstillingen. Fem av s\u00f8kerne var menn, mens tre s\u00f8kere var kvinner. Alle de tre kvinnelige s\u00f8kerne var med i politimesterens forslag til ansettelse. A ble ikke innstilt. B ble utnevnt til visepolitimester. A hevdet at verken formell kompetanse eller personlige egenskaper skulle tilsi at B er tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som han.<\/p>\n

Arbeidsgiveren erkjente at A i utgangspunktet fremsto som bedre kvalifisert enn B, dersom man utelukkende ser p\u00e5 de formelle kvalifikasjonene. Det ble imidlertid lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 personlig egnethet ved ansettelsen. Vektleggingen av personlig egnethet f\u00f8rte til at B ble ansatt fremfor blant annet A.<\/p>\n

Ombudet vurderte at det var grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn ble vektlagt ved utnevnelsen. Bevisbyrden for at kj\u00f8nn likevel ikke ble vektlagt gikk derfor over p\u00e5 arbeidsgiver, jf. likestillingsloven \u00a7 16. Etter en konkret vurdering fant ombudet det sannsynliggjort at kj\u00f8nn ikke ble vektlagt ved utnevnelsen. <\/p>\n

Saksnummer: 10\/289
Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 da
Dato for uttalelse: 17.10.2011<\/strong><\/p>\n

Saken ble brakt inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom til samme resultat som ombudet. Les nemndas uttalelse p\u00e5 www.diskrimineringsnemnda.no<\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn
    \n<\/h2>\n

    A har bedt Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om utnevningen av visepolitimester i X politidistrikt v\u00e5ren 2009 var i strid med likestillingsloven. <\/p>\n

    Stillingen som visepolitimester i X politidistrikt ble i 2009. Av stillingsannonsen fremgikk det at visepolitimesteren\/driftsenhetslederen er \u00f8verste leder av Retts- og p\u00e5taleenheten og politimesterens faste stedfortreder. Visepolitimesteren er med i ledergruppen og har hovedansvaret for straffesakene i distriktet. Visepolitimesteren skal ogs\u00e5 ivareta personal- og arbeidsgiveransvaret.<\/p>\n

    If\u00f8lge stillingsannonsen var det f\u00f8lgende krav til kompetanse<\/p>\n

      \n
    • Juridisk embetseksamen. Politi(h\u00f8g)skolen eller annen relevant utdannelse.<\/li>\n
    • Formalkompetanse innen ledelse eller relevant ledererfaring<\/li>\n
    • Relevant kunnskap og erfaring med HMS-arbeid.<\/li>\n<\/ul>\n

      Videre var det \u00f8nskelig med p\u00e5taleerfaring og kjennskap til politiets oppgaver. I annonsen var det ogs\u00e5 presisert hvilke personlige egenskaper som var \u00f8nskelig:<\/p>\n

        \n
      • V\u00e6re samfunnsorientert og ha evne til \u00e5 tenke nytt.<\/li>\n
      • Evne til \u00e5 tenke helhet i politidistriktet.<\/li>\n
      • Evne til \u00e5 vise god personalomsorg, lede og motivere andre.<\/li>\n
      • Samarbeide godt p\u00e5 alle niv\u00e5.<\/li>\n
      • V\u00e6re en god relasjonsbygger.<\/li>\n
      • Kunne arbeide m\u00e5lrettet og resultatorientert.<\/li>\n
      • Kunne ivareta medier og publikum p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te.<\/li>\n
      • V\u00e6re strukturert og ha analytiske evner.<\/li>\n<\/ul>\n

        A s\u00f8kte p\u00e5 stillingen og ble innkalt til intervju hos politimesteren i X. Ved tilsetting av visepolitimester er det politimesteren som gjennomf\u00f8rer det praktiske, som utlysning, intervjuer og forslag til ansettelse. Deretter sendes saken til departementet som klargj\u00f8r saken for statsr\u00e5d. <\/p>\n

        Det var i alt \u00e5tte s\u00f8kere til visepolitimesterstillingen. Fem av s\u00f8kerne var menn, mens tre s\u00f8kere var kvinner. Alle s\u00f8kerne ble kalt inn til intervju, som ble foretatt av en organisasjonspsykolog med administrasjonssjefen og politimesteren til stede. Etter intervjuene oversendte politimesteren f\u00f8lgende forslag til ansettelse til departementet: <\/p>\n

          \n
        1. B<\/li>\n
        2. C<\/li>\n
        3. D<\/li>\n
        4. E<\/li>\n<\/ol>\n

          Alle de tre kvinnelige s\u00f8kerne var alts\u00e5 med i politimesterens forslag til ansettelse. A ble ikke innstilt. B ble utnevnt til visepolitimester av Kongen i statsr\u00e5d.<\/p>\n

          B har juridisk embetseksamen fra 2001 med karakteren 2,65. Hun har spesialfag i politirett. Hun har arbeidserfaring fra kriminalomsorgen og hadde forut for ansettelsen som visepolitimester stilling som assisterende regiondirekt\u00f8r ved Kriminalomsorgen region s\u00f8r siden 2007. Hun har v\u00e6rt r\u00e5dgiver i kriminalomsorgen i ca. fem \u00e5r. Hun har ogs\u00e5 ca. ett \u00e5rs erfaring fra advokatpraksis, v\u00e6rt faglig leder ved avdeling for tvangsfullbyrdelse ved \u00c6 lensmannskontor (ca. \u00e5tte m\u00e5neder) og forelest ved advokatsekret\u00e6rkurs ved Folkeuniversitetet i \u00d8.<\/p>\n

          A har juridisk embetseksamen fra 1985 samt eksamen fra Politiskolen (1980-1981). Han har spesialfag i folkerett. A har fem \u00e5rs arbeidserfaring fra politiet som politiaspirant politifullmektig (4 \u00e5r) og politiinspekt\u00f8r i X politidistrikt og Y politidistrikt i 20 \u00e5r. If\u00f8lge As cv har han siden 1997 \u201denten formelt eller faktisk v\u00e6rt sjef for retts- og p\u00e5taleenheten og er n\u00e5 leder av enheten.\u201d Arbeidet som politiinspekt\u00f8r har v\u00e6rt avbrutt av FN-tjeneste i L og M, valgobservasjon i N, samt et \u00e5r som dommerfullmektig.<\/p>\n

          Da denne saken ogs\u00e5 reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om forskjellsbehandling ved politimesterens forslag ved ansettelse, er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 gi en oversikt over formalkompetansen til de \u00f8vrige kandidatene i politimesterens forslag til ansettelse. <\/p>\n

          C er den eneste mannlige s\u00f8keren som er blant de politimesteren har satt opp i sitt forslag til ansettelse. Han ble oppf\u00f8rt som nummer to p\u00e5 listen etter B. C var ferdig utdannet jurist i 1992 og har arbeidet som politifullmektig, -adjutant- og inspekt\u00f8r i Z politidisktrikt (til sammen seks \u00e5r), dommerfullmektig (2 \u00e5r), advokat (4 \u00e5r), politiadvokat i X politidistrikt (seks \u00e5r) og som statsadvokat i Y og X statsadvokatembeter (3 \u00e5r). <\/p>\n

          D, som st\u00e5r som nummer 3 i politimesterens forslag, var ferdig utdannet jurist i 2002. Hun har v\u00e6rt ansatt som politiadvokat i X politidistrikt siden 2003. F\u00f8r dette har hun arbeidet i en familiebedrift, der hun blant annet har v\u00e6rt daglig leder i AS. I forslaget fra politimesteren g\u00e5r det frem at det ogs\u00e5 er vektlagt at hun har hatt en rekke ulike verv. Hun har ledet Forbundet i X og ledet Organisasjonen lokalt.<\/p>\n

          E, som er den fjerde og siste p\u00e5 listen over foresl\u00e5tte kandidater, var ferdig utdannet jurist i 1992. Hun har i tillegg utdannelse innen ledelse og organisasjonsutvikling fra Politih\u00f8gskolen (ett\u00e5rig). Hun har arbeidserfaring fra X fylkesskattekontor (4 \u00e5r) i tillegg til fra X politidistrikt. I X politidistrikt har hun arbeidet som politiadvokat (8 \u00e5r) og som seksjonsleder (6 \u00e5r).<\/p>\n

          Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

          A:<\/h3>\n

          A mener at han ikke fikk stillingen som visepolitimester i X politidistrikt fordi han var mann. Han mener at verken formell kompetanse eller personlige egenskaper skulle tilsi at B er tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som han. A viser til at han i tillegg til juridisk embetseksamen har eksamen fra Politiskolen fra 1981. Han viser ogs\u00e5 til at han har ledererfaring som p\u00e5taleleder gjennom de siste tolv-tretten \u00e5rene og at han ogs\u00e5 har v\u00e6rt leder under utenlandsoppdrag for FN. A opplyser videre at han oppfyller kravet knyttet til p\u00e5taleerfaring og kjennskap til politiets oppgaver, og viser blant annet til at han i tillegg til p\u00e5taleerfaring har erfaring som politimann. <\/p>\n

          N\u00e5r det gjelder personlig egnethet viser A til at det ikke er innhentet referansesjekk p\u00e5 han. A mener at politimesteren ikke kjente han godt nok til \u00e5 vurdere om han var personlig egnet til stillingen uten \u00e5 hente inn referanser. A er av den oppfatning at det er den og de som har direkte og n\u00e6r kontakt i det daglige arbeidet som er n\u00e6rmest til \u00e5 kunne gi en kvalifisert mening om han som kandidat. <\/p>\n

          A mener uansett at han kan tilbakevise politimesterens p\u00e5stand om at han ikke ville \u201dtilf\u00f8re ledergruppen noe nytt\u201d. Han opplyser at han har deltatt aktivt i arbeidsgrupper i forbindelse med omorganiseringen av politiet i Y politidistrikt, utarbeidet arbeidsinstruksen for distriktet og fremmet forslag om flere endringer i behandlingen av straffesaker. If\u00f8lge A har dette gitt resultater i Y politidistrikt. <\/p>\n

          Justis- og politidepartementet:<\/h3>\n

          Departementet opplyser at B og A begge tilfredsstilte de formelle kravene. A hadde noe lenger ledererfaring, samt p\u00e5taleerfaring og kjennskap til politiet. Departementet erkjenner at A i utgangspunktet fremst\u00e5r som bedre kvalifisert enn B, dersom man utelukkende ser p\u00e5 de formelle kvalifikasjonene. If\u00f8lge departementet ble det imidlertid lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 personlig egnethet ved ansettelsen. Vektleggingen av personlig egnethet f\u00f8rte til at B ble ansatt fremfor blant annet A. Departementet viser i den forbindelse til politimesterens forslag til ansettelse.<\/p>\n

          Politimesteren opplyser overfor ombudet at visepolitimesteren har en topplederstilling p\u00e5 strategisk niv\u00e5 og at denne har de samme fullmaktene som politimesteren. Visepolitimesteren fungerer ogs\u00e5 som politimester ved politimesterens frav\u00e6r. If\u00f8lge politimesteren er derfor lederegenskaper, evne til \u00e5 tenke strategisk, ivaretakelse av helheten i distriktet, holdninger til ledelse og samfunnsorientering helt avgj\u00f8rende. I ansettelsesprosessen ble s\u00f8kerne testet av en organisasjonspsykolog. I brevet fra politimesteren av 14. april 2011 skriver politimesteren: \u201dBesvarelsen p\u00e5 disse (testene), og ikke minst m\u00e5ten det ble svart p\u00e5 skilte kandidatene p\u00e5 en m\u00e5te som gjorde det sv\u00e6rt enkelt \u00e5 peke ut nr. en i forslaget til utnevnelse. Hun var i en helt annen klasse, og de fire interne s\u00f8kerne hos meg har alle i tur og orden kommet til meg i ettertid og bekrefta at den vurderinga\/avgj\u00f8relsen var helt riktig. <\/p>\n

          Den store forskjellen l\u00e5 i at de s\u00f8kerne som kom fra p\u00e5talestillinger b\u00e5de internt og n\u00e5r det gjelder klager ikke klarte \u00e5 heve blikket ut over det som handlet om straffesakskjeden og effektivitet i denne. Vi gjorde mange fors\u00f8k, men klarte ikke \u00e5 f\u00e5 fram de holdningene\/personlige egenskapene jeg mener er avgj\u00f8rende viktig for stillingen hos de andre s\u00f8kerne.\u201d<\/p>\n

          Politimesteren opplyser videre at intervjuet med A gjorde det klart for henne at han ikke var en aktuell kandidat. I dokumentet \u201dforslag til ansettelse \u2013 fast stilling som Visepolitimester og driftsenhetsleder for Retts- og p\u00e5taleenheten i X politidistrikt\u201d st\u00e5r det f\u00f8lgende om A:<\/p>\n

          \u201dA m\u00f8tte godt forberedt til intervjuet. Han svarer likevel svakt p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som dreier seg om strategisk ledelse og utvikling, i likhet med de andre \u201dinterne\u201d s\u00f8kerne. Dette p\u00e5 tross av at han hadde den fordelen at han hadde v\u00e6rt gjennom en del av de samme utfordringene\/sp\u00f8rsm\u00e5lene f\u00f8r \u2013 i forbindelse med s\u00f8keprosessen til politimesterembedet i X.<\/p>\n

          Vurdering;<\/h3>\n

          Han framst\u00e5r som en dyktig og dedikert leder for sine jurister, men framviser lite perspektiv og initiativ til endring og fornyelse. A vil etter min mening ikke tilf\u00f8re ledergruppa noe nytt, han blir mer av det vi allerede har.<\/p>\n

          Jeg vurderer ikke A som aktuell for stillingen som visepolitimester. Det er ikke innhentet referansesjekk.\u201d<\/p>\n

          Politimesteren mener at det ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 innhente referanser p\u00e5 A fordi hun mente hun kjente han godt nok. Hun viser til at A har arbeidet i samme politidistrikt og nabodistriktet i mange \u00e5r.<\/p>\n

          N\u00e5r det gjelder sammenligningen mellom A og kvinnene som ble foresl\u00e5tt som nummer tre og fire, viser politimesteren igjen til at disse var bedre personlig egnet til stillingen enn A. Politimesteren betrakter nummer tre p\u00e5 listen, D, som en fremtidig leder i X politidistrikt. Politimesteren opplyser at hun i etterkant har blitt ansatt som lensmann i distriktet. Politimesteren mener at D var den av s\u00f8kerne som viste mest ballast n\u00e5r det gjaldt forst\u00e5elsen av samfunnsoppdraget politiet har, og var ogs\u00e5 den tydeligste lederen, sett bort fra B. D ble likevel foresl\u00e5tt bak C fordi C var sterkere p\u00e5 de faglige kvalifikasjonene. C hadde ogs\u00e5 st\u00f8rre legitimitet og tyngde i organisasjonen. I politimesterens forslag til ansettelse st\u00e5r f\u00f8lgende om D:<\/p>\n

          \u201dD er helt \u00e5penbart en leder, hun har \u201dalltid\u201d tatt p\u00e5 seg verv og ansvar, og er for tiden leder i Forbundet i Midt-X og lokal leder i Organisasjonen. Hun er ogs\u00e5 tatt inn i politidistriktets mentorprogram som adept. Hensikten med programmet er \u00e5 fremme kvinnelige ledere.<\/p>\n

          Hun framst\u00e5r som reflektert og engasjert i intervjuet, og gir gode svar p\u00e5 mange av utfordringene. Hun tenker nytt og er en leder for framtida.<\/p>\n

          Vurdering;
          \n<\/h3>\n

          D er en lederkandidat i distriktet. Hun er derfor med i forslaget til visepolitimesteren. Det er ikke innhentet referanser.\u201d<\/p>\n

          Den fjerde s\u00f8keren p\u00e5 listen over foresl\u00e5tte kandidater, E, var if\u00f8lge politimesteren den kandidaten med mest ledererfaring. Hun har v\u00e6rt aktiv i \u00e5 s\u00f8ke lederutfordringer og har ledet \u00c6 politistasjon p\u00e5 en \u201dforbilledlig m\u00e5te\u201d. Politimesteren sier at hun ikke n\u00e5dde h\u00f8yere opp p\u00e5 listen fordi hun kan fremst\u00e5 som litt lite tydelig. Hun mente ogs\u00e5 at E l\u00e5 bak de andre tre kandidatene n\u00e5r det gjaldt medieh\u00e5ndtering. <\/p>\n

          Politimesteren viser videre til at s\u00f8keren som ble foresl\u00e5tt som nummer to var en mannlig s\u00f8ker. Politimesteren mener dette underbygger hennes p\u00e5stand om at kj\u00f8nn ikke ble vektlagt ved ansettelsen av visepolitimester. <\/p>\n

          Rettslig grunnlag <\/h2>\n

          Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

          Likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste ledd forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte forskjellsbehandling. Med dette menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av ulikt kj\u00f8nn, jf. \u00a7 3 annet ledd nr. 1. Likestillingsloven \u00a7 4 annet ledd presiserer at det ved ansettelse ikke m\u00e5 gj\u00f8res forskjell p\u00e5 kvinner og menn i strid med \u00a7 3. Forbudet gjelder alle sider ved ansettelsesforholdet, og alle sider i en ansettelsesprosess. <\/p>\n

          Adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forbudet mot direkte diskriminering er sv\u00e6rt begrenset. I enkelte tilfeller vil det likevel kunne v\u00e6re lovlig \u00e5 forskjellsbehandle p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Dette f\u00f8lger av ulovfestede saklighetsprinsipper, jf. ot.prp. nr. 77 (2000-2001) s. 27. Eksempler p\u00e5 tillatt forskjellsbehandling etter slike saklighetsprinsipper er besetning av teaterroller, forskjellige klasser innen idretten og hensynet til bluferdighet, jf. ot.prp. nr. 33 (1974\u20131975) side 31. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sak 20\/2007 presisert utgangspunktet om at det b\u00f8r legges til grunn en snever unntaksadgang, og at \u201dlovens absolutte forbud mot direkte diskriminering og eksempler gitt i forarbeidene, tilsier at unntaksadgangen ogs\u00e5 begrenses til tilfeller der behovet for forskjellsbehandling er \u00e5penbart.\u201d<\/p>\n

          Dersom forskjellsbehandlingen har som form\u00e5l \u00e5 fremme likestilling, kan forholdet anses som positiv s\u00e6rbehandling, og dermed v\u00e6re lovlig etter likestillingsloven \u00a7 3a. Bestemmelsen lyder slik:<\/p>\n

          Ulik behandling som i samsvar med lovens form\u00e5l fremmer likestilling mellom kj\u00f8nnene, er ikke i strid med \u00a7 3.<\/p>\n

          Likestillingslovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling mellom kj\u00f8nnene, med s\u00e6rlig sikte p\u00e5 \u00e5 fremme kvinners stilling, jf. likestillingsloven \u00a7 1. <\/p>\n

          For at positiv s\u00e6rbehandling skal v\u00e6re tillatt, m\u00e5 flere vilk\u00e5r v\u00e6re oppfylt. I tillegg til at form\u00e5let med tiltaket m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 fremme likestilling, m\u00e5 tiltaket rette seg mot det kj\u00f8nnet som st\u00e5r svakest p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det (underrepresentasjon), ulempene tiltaket har for menn veies opp av de fordelene det har for likestilling og tiltaket m\u00e5 opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let er n\u00e5dd, jf. ot.prp. nr. 77 (2001-2002) s. 41.<\/p>\n

          Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16. <\/p>\n

          En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

          Ombudets vurdering<\/h2>\n

          Ombudet skal ta stilling til A ble forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 i forbindelse med ansettelsen av visepolitimester i X politidistrikt i 2009. Ombudet vil understreke at ombudet ikke skal vurdere om riktig person ble ansatt eller innstilt til stillingen, men hvorvidt As kj\u00f8nn ble vektlagt negativt i vurderingen av ham som s\u00f8ker.<\/p>\n

          Ombudet vil f\u00f8rst ta stilling til om A ble forbig\u00e5tt da han ikke ble utnevnt som visepolitimester. Dersom ombudet kommer til at A ikke ble forbig\u00e5tt ved utnevnelsen, vil ombudet vurdere om A ble forbig\u00e5tt ved at han ikke ble satt opp p\u00e5 politimesterens liste over foresl\u00e5tte kandidater. <\/p>\n

          Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 vurdere er om det er grunn til \u00e5 tro at A ble forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven ved utnevningen av politimester. Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at slik forskjellsbehandling har funnet sted, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 departementet, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n

          I offentlig virksomhet gjelder et ulovfestet kvalifikasjonsprinsipp i tilsettingssaker. Prinsippet inneb\u00e6rer at den s\u00f8keren som er best kvalifisert til stillingen skal ansettes. At en mannlig s\u00f8ker fremst\u00e5r som bedre kvalifisert enn den kvinnelige s\u00f8keren som ble tildelt stillingen, er i seg selv ikke tilstrekkelig til \u00e5 fastsl\u00e5 at kj\u00f8nn har blitt vektlagt ved ansettelsen. Et slikt resultat av en kvalifikasjonsvurdering kan imidlertid v\u00e6re et moment som gir grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn er vektlagt, slik at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 arbeidsgiveren, jf. likestillingsloven \u00a7 16. Praksis fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda sl\u00e5r likevel fast at det faktum at en s\u00f8ker er bedre kvalifisert, ikke alene er nok til \u00e5 si at det er grunn til l\u00e5 tro at likestillingsloven er brutt. Det m\u00e5 i tillegg foreligge andre ytre omstendigheter som tilsier det samme.<\/p>\n

          Kvalifikasjonsvurderingen bygger p\u00e5 en helhetsvurdering der s\u00f8kernes utdanning, yrkeserfaring og personlig egnethet sammenlignes. For \u00e5 sikre at det ikke tas usaklige, vilk\u00e5rlige eller utenforliggende hensyn ved ansettelsen, tas det utgangspunkt i utlysningsteksten. If\u00f8lge utlysningsteksten til visepolitimesterstillingen var det f\u00f8lgende krav til formalkompetanse:<\/p>\n

            \n
          • Juridisk embetseksamen. Politi(h\u00f8g)skolen eller annen relevant utdannelse.<\/li>\n
          • Formalkompetanse innen ledelse eller relevant ledererfaring<\/li>\n
          • Relevant kunnskap og erfaring med HMS-arbeid.<\/li>\n<\/ul>\n

            Videre var det \u00f8nskelig med p\u00e5taleerfaring og kjennskap til politiets oppgaver. I annonsen var det ogs\u00e5 presisert hvilke personlige egenskaper som var \u00f8nskelig:<\/p>\n

              \n
            • V\u00e6re samfunnsorientert og ha evne til \u00e5 tenke nytt.<\/li>\n
            • Evne til \u00e5 tenke helhet i politidistriktet.<\/li>\n
            • Evne til \u00e5 vise god personalomsorg, lede og motivere andre.<\/li>\n
            • Samarbeide godt p\u00e5 alle niv\u00e5.<\/li>\n
            • V\u00e6re en god relasjonsbygger.<\/li>\n
            • Kunne arbeide m\u00e5lrettet og resultatorientert.<\/li>\n
            • Kunne ivareta medier og publikum p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te.<\/li>\n
            • V\u00e6re strukturert og ha analytiske evner.<\/li>\n<\/ul>\n

              A mener at han var bedre kvalifisert til visepolitimesterstillingen enn den s\u00f8keren som fikk stillingen, og at dette underbygger hans p\u00e5stand om at han ble forbig\u00e5tt til stillingen fordi han var mann. Departementet skriver i sin redegj\u00f8relse til ombudet at A fremst\u00e5r som bedre kvalifisert enn B, dersom man utelukkende legger formal- og realkompetanse til grunn. <\/p>\n

              Ombudet har vurdert de to s\u00f8kernes kvalifikasjoner, og mener at As formelle kvalifikasjoner (utdanning og arbeidserfaring) er bedre enn Bs formelle kvalifikasjoner. Begge de to s\u00f8kerne har studert politifag ved siden av \u00e5 ha juridisk embetseksamen. B har spesialfag i politirett, mens A har eksamen fra politiskolen. Det er likevel arbeidserfaringen som f\u00f8rst og fremst tilsier at A formelt sett er bedre kvalifisert. Mens Bs ledererfaring hovedsakelig er fra kriminalomsorgen, samt en kort periode fra avdeling for tvangsfullbyrdelse ved \u00c6 lensmannskontor, har A over ti \u00e5rs ledererfaring fra politiet. If\u00f8lge utlysningsteksten var p\u00e5taleerfaring og kjennskap til politiets oppgaver en \u00f8nskelig kvalifikasjon. Ved siden av \u00e5 v\u00e6re leder i politiet, har A arbeidserfaring som politiaspirant og politiadvokat. <\/p>\n

              Ombudet legger etter dette til grunn at A har lenger og mer relevant arbeidserfaring enn B. Ombudet mener at dette, sammenholdt med at alle de kvinnelige s\u00f8kerne til stillingen ble tatt med i forslaget til utnevnelse, tilsier at det er grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn ble vektlagt ved utnevnelsen. Bevisbyrden g\u00e5r derfor over p\u00e5 Departementet, som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8r at kj\u00f8nn ikke ble vektlagt, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n

              Departementet anf\u00f8rer at kj\u00f8nn ikke var relevant ved utnevnelsen av visepolitimester i X politidistrikt. If\u00f8lge departementet var personlig egnethet avgj\u00f8rende ved utnevnelsen, og at dette var grunnen til at A ikke ble ansatt. Departementet viser til politimesterens vurdering i hennes forslag til aktuelle kandidater. I dokumentet skriver politimesteren at A svarte svakt p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om strategisk ledelse og utvikling. Politimesteren mente ogs\u00e5 at han fremviste lite perspektiv og initiativ til endring og fornyelse, og ville ikke tilf\u00f8re ledergruppa noe nytt. Politimesteren ans\u00e5 derfor ikke A som aktuell til stillingen.<\/p>\n

              Personlig egnethet er i seg selv en kvalifikasjon, og vil ofte v\u00e6re en relevant vurderingsfaktor i en kvalifikasjonsvurdering. Etter ombudets syn vil personlige egenskaper, herunder lederegenskaper, v\u00e6re sv\u00e6rt relevant ved rekruttering av leder. <\/p>\n

              At personlig egnethet har v\u00e6rt relevant ved tilsettingen av visepolitimester, g\u00e5r frem b\u00e5de av utlysningsteksten og av dokumentet over politimesterens forslag til aktuelle kandidater. I utlysningsteksten er det presisert hvilke personlige egenskaper som er \u00f8nskelige. Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er om departementet har sannsynliggjort at As personlige egenskaper diskvalifiserte han fra stillingen som visepolitimester. <\/p>\n

              Ombudet m\u00e5 som utgangspunkt v\u00e6re tilbakeholdent med \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgivers vurdering av s\u00f8keres personlige egnethet i en ansettelsesprosess. Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 avgj\u00f8re hvorvidt arbeidsgivers vurdering er korrekt objektivt sett, og det er heller ikke ombudets oppgave. Det vesentlige i ombudets kvalifikasjonsvurdering er om arbeidsgivers vurdering av s\u00f8kernes personlige egnethet fremst\u00e5r som saklig og godt begrunnet, og at det ikke er vektlagt forhold som f\u00f8rer til at vurderingen er i strid med diskrimineringslovgivningen. <\/p>\n

              For at personlige egenskaper skal v\u00e6re avgj\u00f8rende for en kvalifikasjonsvurdering, m\u00e5 arbeidsgiver vise til at det er tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 vurdere alle aktuelle s\u00f8keres personlige egnethet (jf. ot.prp. nr. 67 (2004-2005) s. 31, med videre henvisning til en uttalelse fra Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen har uttalt f\u00f8lgende:<\/p>\n

              \u201dI forhold til s\u00f8kere som tilsettingsorganet ikke har tilstrekkelig kunnskap om fra tidligere, m\u00e5 slik kunnskap normalt m\u00e5tte bringes til veie gjennom intervju og ved \u00e5 kontakte oppgitte referanser.\u201d <\/p>\n

              A har anf\u00f8rt at politimesteren ikke har hatt grunnlag for \u00e5 vurdere om A var personlig egnet til stillingen. Han viser til at det ikke er innhentet referansesjekk, og at politimesteren ikke kjente han godt nok til \u00e5 vurdere om han var egnet uten \u00e5 hente inn dette. If\u00f8lge A er det den og de som har direkte og n\u00e6r kontakt i det daglige arbeidet som er n\u00e6rmest til \u00e5 kunne gi en kvalifisert mening om han som kandidat. <\/p>\n

              Departementet viser til politimesterens vurdering av om det var grunnlag for \u00e5 vurdere As personlige egenskaper. Politimesteren hevder at hun var godt kjent med A, da han har hatt en lederstilling i nabodistriktet. De har ogs\u00e5 arbeidet i samme distrikt. Videre er det vist til at A var inne til intervju, og at han under intervjuet viste at han ikke hadde de egenskaper som var \u00f8nskelige for stillingen. En psykolog deltok under intervjuet, og psykologen var av samme oppfatning som politimesteren.<\/p>\n

              Ombudet finner at departementet har sannsynliggjort at det var personlige egenskaper, og ikke kj\u00f8nn, som f\u00f8rte til at A ikke ble utnevnt som visepolitimester i X politidistrikt. Ombudet mener at politimesterens begrunnelse fremst\u00e5r som saklig og velbegrunnet. Politimesteren har gitt konkrete begrunnelser i sitt forslag til aktuelle kandidater, og har redegjort konkret for hvorfor A ikke ble ansett \u00e5 ha de \u00f8nskede personlige egenskapene for stillingen. <\/p>\n

              A ble vurdert til stillingen ved at han ble kalt inn til intervju. Det ble ogs\u00e5 foretatt en test av en psykolog. Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 trekke testens objektivitet i tvil. Ombudet mener at det med dette er sannsynlig at politimesteren hadde grunnlag for \u00e5 vurdere As egnethet. Det faktum at referansesjekk av A ikke ble gjort, vil p\u00e5 denne bakgrunn etter ombudets mening ikke v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at kj\u00f8nn har blitt tillagt negativ vekt i ansettelsesprosessen. Hvorvidt manglende referansesjekk her vil v\u00e6re et brudd p\u00e5 forvaltningsrettslige regler i ansettelsessaker, ligger utenfor ombudets kompetanse \u00e5 avgj\u00f8re.<\/p>\n

              Ombudet kan ikke se at det er opplysninger eller andre holdepunkter i saken for \u00f8vrig som tilsier at kj\u00f8nn har v\u00e6rt tillagt vekt ved ansettelsen. Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at departementet har sannsynliggjort at kj\u00f8nn ikke ble vektlagt ved utnevningen av visepolitimester i X politidistrikt. <\/p>\n

              Likestillingslovens forbud mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn gjelder p\u00e5 alle trinn i en tilsettingsprosess, ogs\u00e5 ved innstilling av s\u00f8kere. I denne saken foreligger det ikke en tradisjonell innstilling, men et forslag fra politimesteren om hvilke kandidater som er aktuelle. Ombudet har vurdert om A ble forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven ved at han ikke ble tatt med i forslaget. Som nevnt ovenfor, finner ombudet at departementet har sannsynliggjort at A ikke oppfylte kvalifikasjonskravene. Ombudet kan ikke overpr\u00f8ve disse vurderingene, s\u00e5 lenge de fremst\u00e5r som saklige og godt begrunnede. Ombudet finner derfor at A ikke ble forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 ved at han ikke ble tatt med i politimesterens forslag over aktuelle kandidater. <\/p>\n

              Konklusjon<\/h2>\n

              A ble ikke forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 da han ikke ble utnevnt som visepolitimester i X politidistrikt. Han ble heller ikke ulovlig forskjellsbehandlet ved at han ikke ble foresl\u00e5tt av politimesteren som en aktuell kandidat.<\/p>\n

              Oslo, 17.10.2011<\/p>\n

              Sunniva \u00d8rstavik
              likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

              A ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om utnevningen av visepolitimester i X politidistrikt var i strid med likestillingsloven.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14252","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n10\/289: Ikke forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/289: Ikke forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"A ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om utnevningen av visepolitimester i X politidistrikt var i strid med likestillingsloven.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/\",\"name\":\"10\/289: Ikke forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/289: Ikke forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/289: Ikke forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/289: Ikke forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven - Arkiv","og_description":"A ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om utnevningen av visepolitimester i X politidistrikt var i strid med likestillingsloven.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/","name":"10\/289: Ikke forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-10289-ikke-forskjellsbehandlet-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/289: Ikke forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14252"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14252\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14252"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14252"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}