{"id":14264,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-tets","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/","title":{"rendered":"10\/1346: Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r de endret tildelingen av tomt"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n10\/1346: Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r de endret tildelingen av tomt
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

A ble av kommunen trukket ut som mottaker av selvbyggertomt for \u00e5 bygge egen bolig. A leide p\u00e5 dette tidspunktet leilighet av kommunen i en samlokalisert omsorgsbolig, og er p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne mottaker av kommunale helse- og omsorgstjenester av betydelig omfang.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Etter tildelingen, f\u00f8r bygging var startet opp, omgjorde imidlertid kommunen sin tildeling og trakk tilbake tilbudet om tomt til A. Begrunnelsen for dette var at kommunen ikke kunne gi A et s\u00e5 omfattende tilbud av kommunale tjenester som han fikk i sin n\u00e5v\u00e6rende samlokaliserte bolig, dersom han flyttet inn i egen bolig. Kommunen endret ogs\u00e5 vilk\u00e5rene for \u00e5 kunne s\u00f8ke om selvbyggertomt, slik at personer som var mottaker av kommunale helse- og omsorgstjenester p\u00e5 forh\u00e5nd m\u00e5tte f\u00e5 godkjenning fra kommunen for \u00e5 kunne flytte tjenestene til ny bolig. <\/p>\n

A klaget til ombudet og p\u00e5sto at kommunen handlet i strid med forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. <\/p>\n

Ombudet la til grunn, og kommunen erkjente, at kommunens plikt til \u00e5 tilby tjenester etter den etablerte minstestandarden fortsatt best\u00e5r, selv om mottakeren flytter til ny bolig. Ombudet konkluderte med at kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r de endret tildelingen av tomt med henvisning til at A likevel ikke kunne f\u00e5 med seg tjenestene til ny bolig. Det vises blant annet til FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter artikkel 19, som sl\u00e5r fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne selv har rett til \u00e5 velge sitt eget bosted. Dersom denne retten skal v\u00e6re reell m\u00e5 det v\u00e6re adgang til \u00e5 f\u00e5 med seg kommunale tjenester til det stedet man \u00f8nsker \u00e5 bo. Man har imidlertid ikke krav p\u00e5 n\u00f8yaktig det samme tjenestetilbudet uavhengig av bosted. <\/p>\n

Ombudet konkluderte ogs\u00e5 med at det nye vilk\u00e5ret som ble stilt for \u00e5 kunne s\u00f8ke om selvbyggertomt var i strid med lovens diskrimineringsforbud. <\/p>\n

Saksnummer: 10\/1346
Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7<\/strong> 4 <\/p>\n

    \n
  • \nDokument i PDF-format<\/span>.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A s\u00f8kte om selvbyggertomt i X kommunes selvbyggervirksomhet. Selvbyggerordningen er et boligsosialt tiltak for f\u00f8rstegangsetablerere, som skal bidra til at innbyggere i kommunen kan eie egen bolig. Det oppstilles visse vilk\u00e5r for \u00e5 kunne s\u00f8ke i ordningen. De som blir trukket ut f\u00e5r tildelt en tomt, og m\u00e5 bidra med arbeid i byggingen av boligene. <\/p>\n

    Da A s\u00f8kte var vilk\u00e5rene for \u00e5 kunne v\u00e6re s\u00f8ker knyttet til \u00f8konomi og egeninnsats. Det var ogs\u00e5 et vilk\u00e5r at man ikke allerede eide egen bolig eller tomt. <\/p>\n

    A ble trukket ut, og fikk tildelt en tomt av kommunen i januar 2010. Kontrakt ble inng\u00e5tt i februar 2010 mellom kommunen og A ved hjelpeverge (far). P\u00e5 tidspunktet for s\u00f8knaden bodde A i en leid kommunal omsorgsbolig, hvor han mottok ytelser fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. A har nedsatt funksjonsevne i form av psykisk utviklingshemming. <\/p>\n

    Kommunen mente at det etter tildelingen oppstod tvil om A faktisk oppfylte vilk\u00e5rene for tildeling av tomt. Tildelingen ble omgjort av Arbeidsutvalget 15. juni 2010 med den begrunnelsen at s\u00f8knaden ikke var i samsvar med tildelingskriteriene. Avslaget til A viser til en redegj\u00f8relse fra avdeling Levek\u00e5r, som viser til praktiske vanskeligheter og \u00f8konomiske konsekvenser som f\u00f8lge av en flytting av tjenestetilbudet til A vil medf\u00f8re.<\/p>\n

    Den 22. juni 2010 ble det vedtatt et tillegg til tildelingsreglene. Denne endringen skjedde p\u00e5 bakgrunn av tildelingen til A. F\u00f8lgende tilf\u00f8yelse, som skal gjelde for fremtidige tildelinger, ble vedtatt:<\/p>\n

    \u201dPersoner som bor i kommunale utleieboliger og mottar lovp\u00e5lagte tjenester av kommunen og s\u00f8ker selvbyggertomt, m\u00e5 avklare med formidler av kommunale tjenester om tjenestetilbudet kan flyttes til ny selvbyggerbolig.\u201d <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Norsk forbund for utviklingshemmede:<\/h3>\n

    NFU hevder at X kommune diskriminerer mennesker med nedsatt funksjonsevne ved sine kriterier for tildeling av selvbyggertomter, og ved at tilbudet om selvbyggertomt som ble gitt til A ble trukket tilbake. <\/p>\n

    NFU viser til at mennesker med nedsatt funksjonsevne p\u00e5 linje med andre borgere har rett til \u00e5 velge bosted og en rett til \u00e5 motta tjenester etter sosialtjenesteloven i eget hjem. Tjenestene skal knyttes til den enkelte person og ikke til boligen. Dette gjelder selv om en person har behov for d\u00f8gnkontinuerlig bistand. NFU viser til flere rettskilder til st\u00f8tte for dette standpunktet, herunder NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene punkt 8.6 og rundskriv U-10\/2002 punkt 4.5. Her vises ogs\u00e5 til FNs konvensjon om Sivile og politiske rettigheter artikkel 12, som sier at enhver som lovlig befinner seg p\u00e5 en stats territorium skal ha rett til fritt \u00e5 velge sitt bosted.<\/p>\n

    NFU viser ogs\u00e5 til FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 19, som sier at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha anledning til \u00e5 velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, p\u00e5 lik linje med andre, og ikke m\u00e5 bo i en bestemt boform. <\/p>\n

    NFU viser ogs\u00e5 til ulike uttalelser fra politisk hold om funksjonshemmedes rett til \u00e5 f\u00e5 tjenester i eget hjem. <\/p>\n

    X kommune:<\/h3>\n

    X kommune hevder at A ikke oppfyller tildelingskriteriene knyttet til inntekt, egenkapital og gjennomf\u00f8ringsevne for \u00e5 f\u00e5 kommunal selvbyggertomt, samt at han feilaktig er trukket ut fordi han er leietaker av kommunal omsorgsbolig, og dermed ved en flytting ikke frigir leiligheter p\u00e5 markedet.<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av tildelingen til A ble tildelingskriteriene vedtatt omgjort den 22. juni 2010. Endringen er ikke gjort gjeldende for tildelingen til A, men gjelder for fremtidige tildelinger. Alle sider ved selvbyggerordningen vil som f\u00f8lge av denne saken bli gjennomg\u00e5tt p\u00e5 nytt, og i denne prosessen skal ogs\u00e5 forholdet til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vurderes. <\/p>\n

    Kommunen anf\u00f8rer at det ikke kan gis forsvarlig hjelpetilbud i enetiltak (dvs. egen bolig utenfor bofellesskap), og at kommunens hjelpetilbud er egen bolig i bofellesskap med held\u00f8gns bemanning. Kommunen hevder at de har hatt dialog med As verge og hans advokat, noe som f\u00f8rte til at s\u00f8knaden om tildeling av selvbyggertomt ble trukket. A er sterkt psykisk utviklingshemmet, autistisk og med utageringsproblematikk. Han har et stort hjelpebehov og har tjenester b\u00e5de etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Han har vedtak p\u00e5 1: 1 bemanning store deler av d\u00f8gnet, det foreligger vedtak p\u00e5 ca 124 timer bistand pr uke, i form av hjemmesykepleie, milj\u00f8tjeneste, hjemmehjelp og st\u00f8ttekontakt.<\/p>\n

    X kommune viser anf\u00f8rer videre til at kommunen ikke har hjemmel til \u00e5 bestemme hvor personer skal bo, og at de heller ikke har gitt uttrykk for \u00e5 ha slik hjemmel. Med bakgrunn i en klar bekymring for bruker og dennes hjelpebehov s\u00e5 kommunen behov for \u00e5 gi brukers p\u00e5r\u00f8rende tydelig informasjon om praktiske konsekvenser av en eventuell flytting ut fra bofellesskapet. P\u00e5 bakgrunn av sosial- og helsefaglige vurderinger konkluderte kommunen med at de ikke ville v\u00e6re i stand til \u00e5 opprette et faglig forsvarlig hjelpetilbud til bruker i enetiltak. I denne sammenheng p\u00e5peker kommunen at deres fagpersonell vurderer As hjelpebehov som mer omfattende enn det hans p\u00e5r\u00f8rende gj\u00f8r. <\/p>\n

    Kommunen viser videre til at selv om en bruker av de kommunale sosial- og helsetjenestene har et rettskrav p\u00e5 tjenester fra kommunen, har bruker ikke et ubetinget rettskrav p\u00e5 en bestemt tjeneste. Kommunen har adgang til \u00e5 organisere tjenestetilbudet i tr\u00e5d med krav til faglig forsvarlige tjenester og effektiv ressursutnyttelse, sett i sammenheng med kommunens samlede ansvar for sine brukere. <\/p>\n

    I denne saken inneb\u00e6rer dette at X kommune blant annet tilbyr et faglig forsvarlig tilbud for aktuelle brukere i egen bolig i bofellesskap med held\u00f8gns bemanning. Brukerne st\u00e5r fritt til \u00e5 flytte ut av bofellesskapet. Kommunen vil da fremdeles v\u00e6re pliktig til \u00e5 gi sosial- og helsetjenester, men faglige og ressursmessige forhold kan f\u00f8re til at kommunen ikke klarer \u00e5 gi et like godt tilbud. Dersom bruker har store hjelpebehov, vil sosial- og helsefaglige forhold i praksis kunne medf\u00f8re at kommunen ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 gi et tilbud som oppfyller minstekravet i lovverket. Denne saken dreier seg i stor grad om retten til \u00e5 bo i enetiltak og kommunens plikt til \u00e5 bist\u00e5 med etablering av n\u00f8dvendige hjelpetilbud i enetiltaket. Hjelpevergen er ikke forn\u00f8yd med dagens tilbud, og kommunen mener det er faglig uforsvarlig \u00e5 flytte ut av bofellesskapet. Det er imidlertid uenighet om dagens hjelpetilbud. A gir overfor personalet uttrykk for at han trives, men hjelpevergen er uenig i at bruker trives.<\/p>\n

    Kommunen vedg\u00e5r imidlertid at saksbehandlingen i denne saken har v\u00e6rt mangelfull og uheldig, noe som har blitt beklaget overfor A. <\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven:<\/h3>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. <\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13. <\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Sakens diskrimineringsrettslig problemstilling<\/h3>\n

    Ombudet skal ta stilling til om X kommune handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 da de omgjorde tildelingen av selvbyggertomt til A med den begrunnelse at han er mottaker av kommunale tjenester.<\/p>\n

    Ombudet vil ogs\u00e5 ta stilling til lovligheten av den generelle klausulen som ble tilf\u00f8yd i tildelingskriteriene om at personer som bor i kommunale utleieboliger, og som mottar lovp\u00e5lagte tjenester av kommunen, m\u00e5 avklare med formidler av kommunale tjenester om tjenestetilbudet kan flyttes til ny selvbyggerbolig.<\/p>\n

    Det faller utenfor ombudets mandat \u00e5 ta stilling til de forvaltningsrettslige og avtalerettslige sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til kommunens omgj\u00f8ring av tildelingen av selvbyggertomt til A, og sp\u00f8rsm\u00e5let om kommunen hadde adgang til dette. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 behandles av Sivilombudsmannen eller de ordin\u00e6re domstoler. Ombudet vil heller ikke ta stilling til om A fylte kravene for tildeling av bolig knyttet til \u00f8konomi og egeninnsats, da dette ikke reiser diskrimineringsrettslige problemstillinger. <\/p>\n

    Tildelingen av selvbyggertomt til A<\/h3>\n

    Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om A er stilt d\u00e5rligere som f\u00f8lge av sin nedsatte funksjonsevne. <\/p>\n

    A ble i februar 2010 trukket ut som tildelingsberettiget til selvbyggertomt i X kommune etter en innledende vurdering av s\u00f8knaden opp mot de gjeldende tildelingsvilk\u00e5rene. Tilbudet om selvbyggertomt ble trukket tilbake i brev fra X kommune av 3. august 2010. <\/p>\n

    I denne saken er det flere forhold som tilsier at kommunens omgj\u00f8ring av tildelingen er gjort som f\u00f8lge av As nedsatte funksjonsevne. Kommunen skriver i brev til ombudet av 11. oktober 2010 f\u00f8lgende:<\/p>\n

    Kommunen vurderer saken slik at det ikke kan gis forsvarlig hjelpetilbud i enetiltak (dvs. egen bolig utenfor bofellesskapet) og v\u00e5rt hjelpetilbud til A er egen bolig i bofellesskap med held\u00f8gns bemanning. En flytting ut av bofellesskapet til egen privat bolig kan da bli en stor belastning for A og vurderes som uforsvarlig.<\/p>\n

    Videre har kommunen etter at selvbyggerbolig ble tildelt A endret s\u00f8knadsvilk\u00e5rene for selvbyggerordningen, og f\u00f8yd til et vilk\u00e5r om at personer som bor i kommunale utleieboliger og mottar lovp\u00e5lagte tjenester av kommunen og s\u00f8ker selvbyggertomt, m\u00e5 avklare med formidler av kommunale tjenester om tjenestetilbudet kan flyttes til ny selvbyggerbolig.<\/p>\n

    Ombudet finner etter dette at kommunen har erkjent at de la vekt p\u00e5 As nedsatte funksjonsevne ved sin h\u00e5ndtering av hans s\u00f8knad om selvbyggertomt. Ombudet finner derfor at det er grunn til \u00e5 tro at A er stilt d\u00e5rligere som f\u00f8lge av nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n

    Foreligger saklig grunn for forskjellsbehandling?<\/h3>\n

    Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er om det forhold at A mottar kommunale omsorgstjenester av betydelig omfang kan utgj\u00f8re en saklig grunn til forskjellsbehandling. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te er dette et sp\u00f8rsm\u00e5l om X kommune hadde adgang til \u00e5 beslutte at As hjelpetilbud fra kommunen m\u00e5tteskulle gis i hans bolig i bofellesskap, eller om A har rett til \u00e5 ta med seg tjenestene til ny bolig.<\/p>\n

    Rettigheter og plikter etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven<\/h3>\n

    X kommune er forpliktet til \u00e5 ha kommunehelsetjeneste og kommunal sosialtjeneste etter henholdsvis kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. A har rettskrav p\u00e5 kommunehelsetjenester etter kommunehelsetjenesteloven \u00a7 2-1 f\u00f8rste ledd. Tjenestene kommunen er forpliktet til \u00e5 tilby fremg\u00e5r av \u00a7 1-3. Videre har A krav p\u00e5 hjelp etter sosialtjenesteloven \u00a7 4-3 jf. \u00a7 4-2 dersom vilk\u00e5rene i \u00a7 4-3 er oppfylt. <\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at tjenestene tildeles etter brukerens behov, i tr\u00e5d med gjeldende retningslinjer. Lovens forarbeider samtog dom inntatt i Rt. 1990 side 874 (Fusa-dommen) legger til grunn at det er en minstestandard for slike tjenester som kommunen ikke kan g\u00e5 under. Lovgivningen som regulerer den kommunale helse- og sosialtjenesten og p\u00e5f\u00f8lgende praksis har, slik ombudet ser det, avklart at man ikke har rettskrav p\u00e5 en bestemt form for ytelse, herunder at man ikke har rettskrav p\u00e5 tjenester i hjemmet fremfor institusjonsplass, jf. Ot.prp. nr. 48 (1985-86) s. 77 og Innst. O. nr. 56 (1986-86) s. 12. <\/p>\n

    Ombudet vil i denne sammenheng vise til at det helt siden vedtakelsen av kommunehelsetjenesteloven har v\u00e6rt et omstridt sp\u00f8rsm\u00e5l hvorvidt kommunen kan bestemme hvor de kommunale helse- og omsorgstjenester skal tilbys, og f\u00f8lgelig dermed hvilken valgfrihet mennesker med slike hjelpebehov har til selv \u00e5 bestemme sitt eget bosted. Dette er ofte et sp\u00f8rsm\u00e5l om kostnader for kommunen, som ogs\u00e5 er, slik ombudet oppfatter det, del av X kommunes anf\u00f8rsler i denne saken. <\/p>\n

    I forarbeidene til kommunehelsetjenesteloven uttales det at det m\u00e5 forutsettes at kommunene er forpliktet til en minstestandard p\u00e5 sine helsetjenester, og videre at \u201dfastleggingen av denne minstestandarden forutsettes overlatt til praksis, og m\u00e5 vurderes p\u00e5 bakgrunn av den \u00f8konomiske situasjon i helsesektoren generelt og i den enkelte kommune spesielt, slik den til enhver tid fortoner seg\u201d (Ot. prp. nr. 66 (1981-82) s. 31). <\/p>\n

    I Fusa-dommen (Rt. 1990 s. 874) uttaler H\u00f8yesterett at (den dav\u00e6rende) sosialomsorgsloven \u00a7 3 nr. 1 ikke ga noe rettskrav p\u00e5 bestemte former for sosialhjelp, men at hvilke ytelser som skal gis beror p\u00e5 et forvaltningsskj\u00f8nn. <\/p>\n

    Vurdering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er s\u00e5 om diskriminerings- og tilgjengelighetslovens diskrimineringsforbud, jf. \u00a7 4, f\u00e5r konsekvenser for kommunens plikter etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. <\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2009. Lovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 1.<\/p>\n

    Ombudet mener prinsipielt sett at det er en grunnleggende rettighet for alle til \u00e5 selv \u00e5 bestemme hvor man vil bo. Dette er utrykkelig nedfelt i FN-konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter artikkel 19, som sier at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha anledning til \u00e5 velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, p\u00e5 lik linje med andre, og at de ikke m\u00e5 bo i en bestemt boform. Denne konvensjonen er signert av Norge, men enn\u00e5 ikke ratifisert. Konvensjonen er imidlertid ikke forutsatt \u00e5 gi st\u00f8rre rettigheter enn det som allerede f\u00f8lger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som er ratifisert av Norge, og som i artikkel 12 fastsl\u00e5r at enhver som lovlig befinner seg p\u00e5 en stats territorium skal ha rett til fritt \u00e5 velge sitt bosted. For personer med behov for hjelpetjenester fra kommunen er det en forutsetning for at retten til selv \u00e5 velge bosted skal v\u00e6re reell, at man kan f\u00e5 tjenester med seg dit man \u00f8nsker \u00e5 flytte.<\/p>\n

    Ombudet vil ogs\u00e5 vise til Informasjons- og utviklingsprogram 2010 \u2013 2013, \u201dMennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres!\u201d, fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, hvor det under punkt 2 side 16 fremg\u00e5r at retten til n\u00f8dvendige tjenester i prinsippet er uavhengig av bosted. Tjenestene skal tilpasses brukeren, ikke omvendt. Kun i helt spesielle tilfeller kan kommunen stille vilk\u00e5r om at et menneske m\u00e5 bo et spesielt sted for \u00e5 kunne f\u00e5 tjenester. <\/p>\n

    Kommunens vurdering i denne konkrete saken<\/h3>\n

    Ombudet legger til grunn at X kommune i denne saken har erkjent at deres plikt til \u00e5 tilby tjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven best\u00e5r selv om A flytter ut av boligen i bofellesskapet. P\u00e5 den annen side viser kommunen til at det ikke kan gis et forsvarlig hjelpetilbud til A i egen bolig, men at hjelpetilbudet m\u00e5 gis i bofellesskap med held\u00f8gns bemanning, som er den boform han lever i i dag. De viser til at det tilligger kommunen \u00e5 organisere sitt tjenestetilbud i tr\u00e5d med faglig forsvarlige tjenester og effektiv ressursutnyttelse sett i sammenheng med kommunens samlede ansvar for sine brukere. <\/p>\n

    Kommunens vurdering i denne saken er imidlertid at de ikke kan gi A et forsvarlig hjelpetilbud i egen bolig (enetiltak). Dette er en utpreget helsefaglig vurdering som ombudet ikke kan overpr\u00f8ve. Ombudet har ikke forutsetninger for \u00e5 vurdere omfanget av As hjelpebehov og hvorvidt kommunen burde ha mulighet til \u00e5 gi A et forsvarlig tilbud i egen bolig, eller generelt hvilket niv\u00e5 tjenestene skal ligge p\u00e5. Ombudet viser ogs\u00e5 til uttalelser i Fusa-dommen, hvor det fremg\u00e5r at hvilke ytelser som skal gis beror p\u00e5 et forvaltningsskj\u00f8nn, og til uttalelser i forarbeidene hvor det fremkommer at man ikke har noe rettskrav p\u00e5 tjenester i hjemmet fremfor institusjonsplass. <\/p>\n

    Dersom retten til \u00e5 velge bosted, som er nedfelt i menneskerettskonvensjoner, skal ha en realitet, mener ombudet at kommunen uansett plikter \u00e5 tilby tjenester som i hvert fall fyller minstestandarden, og m\u00e5 gi et s\u00e5 godt tilbud som mulig til A i hans nye bolig. Kommunen kan ikke la v\u00e6re \u00e5 tilby tjenester etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven dersom A \u00f8nsker \u00e5 flytte ut av boligen i bofellesskapet. A har imidlertid ikke krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 akkurat det samme tilbudet som han ville f\u00e5tt i bofellesskapet i en ny bolig utenfor bofellesskapet. <\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer p\u00e5 denne bakgrunn med at X kommune handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 da tildelingen av selvbyggertomt til A ble omgjort med den begrunnelse at han mottar kommunale hjelpetilbud. Ombudet legger til grunn at kommunens plikt til \u00e5 tilby tjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven best\u00e5r selv om A flytter ut av boligen i bofellesskapet, noe kommunen ogs\u00e5 har erkjent. Kommunens vurdering av p\u00e5 hvilket niv\u00e5 de kan tilby tjenester til A dersom han flytter til egen bolig utenfor bofellesskap (s\u00e5kalt enetiltak) er imidlertid en utpreget helsefaglig vurdering som ombudet ikke kan overpr\u00f8ve.<\/p>\n

    Klausulen om at mottakere av lovp\u00e5lagte tjenester m\u00e5 avklare om tjenestetilbudet kan flyttes til ny selvbyggerbolig<\/p>\n

    Ombudet viser igjen til at det er en grunnleggende rettighet selv \u00e5 bestemme hvor man vil bo, og at denne rettigheten er uttrykkelig nedfelt i menneskerettighetskonvensjoner.<\/p>\n

    Ombudet mener at en generell klausul i en s\u00e5 absolutt form, som i denne saken, g\u00e5r for langt i \u00e5 innskrenke den enkeltes rett til selv \u00e5 bestemme hvor man vil bo. Dette begrunnes s\u00e6rlig med at kommunen som det klare utgangspunkt har plikt til \u00e5 tilby tjenesten der den enkelte befinner seg, og uansett m\u00e5 gi et tilbud som oppfyller minstestandarden der. En s\u00e5 generell og absolutt klausul vil fort oppfattes som en begrensning i retten til \u00e5 velge bosted, uavhengig av kommunens intensjoner. <\/p>\n

    Ombudet mener at kommunen likevel m\u00e5 ha adgang til \u00e5 gi informasjon om at for s\u00f8kere til selvbyggertomt som er mottakeren av lovp\u00e5lagte kommunale tjenester, s\u00e5 m\u00e5 tildelingen av slike tjenester kunne vurderes p\u00e5 nytt dersom flytting er aktuelt.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn finner ombudet at den generelle klausulen som ble tilf\u00f8yd i tildelingskriteriene for selvbyggertomt om at personer som bor i kommunale utleieboliger, og som mottar lovp\u00e5lagte tjenester av kommunen, m\u00e5 avklare med formidler av kommunale tjenester om tjenestetilbudet kan flyttes til ny selvbyggerbolig, er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at X kommune handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 da tildelingen av selvbyggertomt til A ble omgjort med den begrunnelse at han mottar kommunale hjelpetilbud. Ombudet legger til grunn at kommunen har erkjent at deres plikt til \u00e5 tilby tjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven best\u00e5r selv om A flytter ut av boligen i bofellesskapet. Kommunens vurdering av p\u00e5 hvilket niv\u00e5 de kan tilby tjenester til A dersom han flytter til egen bolig utenfor bofellesskap (s\u00e5kalt enetiltak) er imidlertid en utpreget helsefaglig vurdering som ombudet ikke kan overpr\u00f8ve.<\/p>\n

    Ombudet finner ogs\u00e5 at den generelle klausulen som ble tilf\u00f8yd i tildelingskriteriene for selvbyggertomt, om at personer som bor i kommunale utleieboliger og som mottar lovp\u00e5lagte tjenester av kommunen, m\u00e5 avklare med formidler av kommunale tjenester om tjenestetilbudet kan flyttes til ny selvbyggerbolig, er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. Ombudet mener at en slik generell klausul undergraver b\u00e5de den enkeltes rett til selv \u00e5 velge bosted og kommunens plikt til \u00e5 tilby n\u00f8dvendige tjenester uavhengig av bosted.<\/p>\n

    X kommune opplyser at alle sider ved selvbyggerordningen vil bli gjennomg\u00e5tt som f\u00f8lge av denne saken, hvor ogs\u00e5 forholdet til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal vurderes. Ombudet oppfordrer til en slik gjennomgang, og viser i denne sammenheng til at offentlige myndigheter har plikt til \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme diskriminerings- og tilgjengelighetslovens form\u00e5l, jf. \u00a7 3. <\/p>\n

    Det inneb\u00e6rer at offentlige myndigheter skal se til at hensynet til likestilling integreres i all offentlig virksomhet, og at regelverk og forvaltningsvedtak er i samsvar med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens form\u00e5l, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt 13.8.4 side 210. <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    A ble av kommunen trukket ut som mottaker av selvbyggertomt for \u00e5 bygge egen bolig. A leide p\u00e5 dette tidspunktet leilighet av kommunen i en samlokalisert omsorgsbolig, og er p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne mottaker av kommunale helse- og omsorgstjenester av betydelig omfang.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14264","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n10\/1346: Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r de endret tildelingen av tomt - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/1346: Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r de endret tildelingen av tomt - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"A ble av kommunen trukket ut som mottaker av selvbyggertomt for \u00e5 bygge egen bolig. A leide p\u00e5 dette tidspunktet leilighet av kommunen i en samlokalisert omsorgsbolig, og er p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne mottaker av kommunale helse- og omsorgstjenester av betydelig omfang.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/\",\"name\":\"10\/1346: Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r de endret tildelingen av tomt - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/1346: Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r de endret tildelingen av tomt\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/1346: Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r de endret tildelingen av tomt - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/1346: Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r de endret tildelingen av tomt - Arkiv","og_description":"A ble av kommunen trukket ut som mottaker av selvbyggertomt for \u00e5 bygge egen bolig. A leide p\u00e5 dette tidspunktet leilighet av kommunen i en samlokalisert omsorgsbolig, og er p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne mottaker av kommunale helse- og omsorgstjenester av betydelig omfang.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/","name":"10\/1346: Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r de endret tildelingen av tomt - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-tets\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/1346: Kommunen handlet i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r de endret tildelingen av tomt"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14264"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14264\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14264"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14264"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}