{"id":14265,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/","title":{"rendered":"09\/1402: Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n09\/1402: Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Norges Blindeforbund klaget p\u00e5 at det er vanskelig for blinde og svaksynte \u00e5 bruke touchscreen teknologien p\u00e5 Ruter billettautomater i Oslo (ca 180 automater).<\/p>\n<\/section>\n

\n

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har en egen bestemmelse om universell utforming av IKT i dtl \u00a7 11. Ombudet h\u00e5ndhever ikke denne bestemmelsen, men kan likevel vurdere forholdet etter den generelle bestemmelsen om universell utforming i dtl \u00a7 9. <\/p>\n

Ombudet fant at billettautomatene er en del av Ruters hovedl\u00f8sning, og at automatene ikke er universelt utformet. <\/p>\n

Ombudet uttalte at det \u00e5 utbedre automatene vil v\u00e6re et egnet tiltak som vil gj\u00f8re at blinde og svaksynte kan bruke automatene. Ombudet fant likevel at det vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt for Ruter \u00e5 skifte ut eller utbedre alle billettautomatene p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. Ombudet viste til lovens \u00a7 11 og det at det ikke finnes forskrifter om IKT enda gj\u00f8r at man m\u00e5 gj\u00f8re en innskrenket forholdsmessighetsvurdering. Det er snakk om n\u00e6rmere 200 automater. Kostnadene til utbedring er ansl\u00e5tt av Standard Norge og Ruter for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 n\u00e6rmere 50 millioner kroner. Ombudet mente dette vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt for Ruter.<\/p>\n

Ombudet mente ogs\u00e5 det ville v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt for Ruter \u00e5 legge inn talebeskjeder i automatene. Ombudet uttalte at heller ikke dette vil v\u00e6re et mindre tiltak som kan p\u00e5legges etter \u00a79. Ombudet viste til at Ruter n\u00e5 er i gang med en skrittvis tiln\u00e6rming til problemet ved at de planlegger \u00e5 lansere en mer tilgjengelig automat sommeren 2012. P\u00e5 bakgrunn av en helhetsvurdering fant ombudet at Ruter ikke bryter plikten til universell utforming n\u00e5.<\/p>\n

Saksnummer: 09\/1402
Dato: 28. november 2011
Lovanvendelse: Dtl \u00a7 9.<\/strong> <\/p>\n

    \n
  • \nDokument i PDF-format.<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Uttalelse i klagesak – Sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming av Ruters billettautomater <\/h1>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Norges Blindeforbund p\u00e5 Ruters billettautomater av 18. juni 2009. Blindeforbundet mener Ruters billettautomater ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 etter at det ble innf\u00f8rt elektronisk billettsystem i Oslo i april 2009. Blindeforbundet viser til at dette systemet ikke kan brukes av synshemmede fordi kj\u00f8p av billett via automat betinger at man kan bruke ber\u00f8ringsskjerm, noe som er vanskelig for mange synshemmede.<\/p>\n

    Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Ruter ikke bryter plikten til \u00e5 sikre universell utforming av billettautomatene etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 tredje ledd. <\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt Norges Blindeforbund mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.<\/p>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Selskapet Ruter AS ble operativt 1. januar 2008. I april 2009 innf\u00f8rte selskapet elektronisk billettsystem, Flexus i Oslo. Etter en f\u00f8rste testperiode med en gruppe pilotkunder ble abonnementsordningen for m\u00e5nedsreisekort konvertert til elektroniske reisekort. <\/p>\n

    Det elektroniske billettsystemet har Ruter videref\u00f8rt etter forgjengerselskapene i Oslo og Akershus, som hver for seg hadde skaffet systemer fra ulike leverand\u00f8rer. Billettautomatene som er i bruk n\u00e5 ble levert til Oslo Sporveier av et fransk firma i 2005. De 180 billettautomatene er hovedsaklig utplassering p\u00e5 t-banestasjonene. Det elektroniske billettsystemet best\u00e5r av billettautomater for kj\u00f8p og salg av billetter og valideringsautomater for kontroll og elektroniske reisekort. De elektroniske reisekortene m\u00e5 kj\u00f8pes over disk hos en av de 21 kommisjon\u00e6rene som ble operative i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2009. Dette er Trafikanten, de betjente bussterminalene og de betjente jernbanestasjonene i Oslo og Akershus. Reisekortene kan ogs\u00e5 bestilles p\u00e5 internett. Billettautomatene er et selvbetjeningstilbud for senere opplasting av billettprodukter i kortet ved fornyelse av periodebillett eller opplasting av reisepenger i kortet.<\/p>\n

    Saken har av flere grunner tatt tid. Fra sommeren 2010 til februar 2011 var det lite bevegelse i saken. \u00c5rsaken til dette var blant annet at Ruter og Blindeforbundet innledet et samarbeid om saken og at Blindeforbundet p\u00e5 bakgrunn av dette vurderte om de skulle trekke klagen. Ved brev fra Blindeforbundet til ombudet av 1. februar 2011 informerte Blindeforbundet om at de hadde oppn\u00e5dd god kontakt med Ruter og hadde stor tro p\u00e5 videre samarbeid. De \u00f8nsket likevel \u00e5 opprettholde klagen, idet de mener at synshemmede diskrimineres i m\u00f8te med Ruters billettsystem.<\/p>\n

    Norges Blindeforbund anf\u00f8rer at synshemmede ikke kan bruke billettautomatene fordi kj\u00f8p via automat betinger at du kan bruke ber\u00f8ringsskjerm (\u201dtouchscreen\u201d). Dette er if\u00f8lge Blindeforbundet umulig for b\u00e5de blinde og mange svaksynte.<\/p>\n

    Blindeforbundet viser til at det ikke er s\u00e5 relevant at man kan kj\u00f8pe billetter hos kommisjon\u00e6rer, b\u00e5de fordi det flere steder ikke er tilgjengelige kommisjon\u00e6rer og fordi det er vanskelig for mange synshemmede \u00e5 finne frem til kommisjon\u00e6rene.<\/p>\n

    Blindeforbundet mener det ogs\u00e5 finnes alternative l\u00f8sninger ved at det er mulig \u00e5 utstyre de n\u00e5v\u00e6rende billettautomatene med syntetisk tale. Blindeforbundet viser til at Nordeas minibanker har dette, og at det ikke har v\u00e6rt s\u00e5 kostbart. Blindeforbundet mener ogs\u00e5 det finnes l\u00f8sninger n\u00e5r det gjelder taktilt tastatur som kan implementeres i billettautomatene. <\/p>\n

    Blindeforbundet viser til at Ruter er det eneste selskapet som tilbyr offentlig transport i Oslo og Akershus. Selskapet er i en monopolsituasjon, og har en s\u00e6rlig plikt til \u00e5 sikre universell utforming av sine tjenester.<\/p>\n

    Ruter AS erkjenner at bilettautomatene ikke er universelt utformet, men viser til at da automatene ble levert tilfredsstilte de alle de formelle krav til tilgjengelighet og brukervennlighet som gjaldt. Automatene har en forventet levetid p\u00e5 ca 10 \u00e5r. Det vises til at en utskifting av alle automatene vil gi en kostnad p\u00e5 44 millioner kroner. I dette bel\u00f8pet inng\u00e5r anskaffelse av alle automatene (180 stk) og n\u00f8dvendige tilpasninger. Ruter mener dette er en betydelig kostnad som ikke kan p\u00e5legges selskapet p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt.<\/p>\n

    Ruter har likevel sett p\u00e5 muligheten for alternativ utbedring ved utvikling av funksjon for forst\u00f8rrelse av displaytaster og utvikling av definerte talebeskjeder. Leverand\u00f8r av automatene har ansl\u00e5tt at en tilpasning og implementering av disse funksjonene vil gi en totalkostnad for Ruter p\u00e5 ca 3,2 millioner kroner. Ruter \u00f8nsket \u00e5 involvere Norges Blindeforbund i dette arbeidet, og det ble derfor arrangert et m\u00f8te mellom partene.<\/p>\n

    Etter m\u00f8tet har Ruter gjennomf\u00f8rt grep i programvaren som medf\u00f8rer at bedre kontraster og bedre \u201dfront\u201d vil bli implementert. Dette vil skje gjennom prosjektet \u201dNy pris og sonestruktur\u201d som ble satt i produksjon f\u00f8rste helgen i oktober 2011. Utvikling av lydspor har st\u00e5tt i ro grunnet manglende tilbakemelding fra leverand\u00f8ren. Etter dialog med leverand\u00f8ren er det kommet frem at det ikke finnes noen standard l\u00f8sning for programvare i dagens l\u00f8sning som oppfyller kravene til universell utforming. Alle endringer m\u00e5 spesifiseres spesifikt. Dette er kostbart fordi det krever utvikling av l\u00f8sninger som kun brukes av en kunde.<\/p>\n

    Ruter presiserer at selv om synshemmede ikke kan bruke billettautomatene er billetter tilgjengelig i andre salgskanaler. Det finnes 251 kommisjon\u00e6rer som selger elektroniske billetter. (Narvesen, MIX, 7-Eleven og Shell) N\u00e5r alle kommisjon\u00e6rer og salgssteder har f\u00e5tt det n\u00f8dvendige utstyret, vil ca 300 betjente salgssteder v\u00e6re tilgjengelig for \u00e5 utf\u00f8re salg og service. Oslo bussterminal og Lillestr\u00f8m bussterminal, samt alle betjente NSB stasjoner er ogs\u00e5 salgssteder med full service til kundene.<\/p>\n

    Ruter har ikke g\u00e5tt til anskaffelse av nye automater enda. Anskaffelse av nye automater skal bli satt ut p\u00e5 anbud i l\u00f8pet av denne h\u00f8sten, og et av kriteriene for anskaffelsen vil v\u00e6re krav om universell utforming. I denne sammenheng har Ruter en dialog med Blindeforbundet om \u00e5 bruke deres kompetanse for \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 spesifikasjonen. Ruter vil i 2012 igangsette et prosjekt hvor de vil pr\u00f8ve ut mer tilgjengelige billettautomater. Disse automatene vil bli et supplement til de allerede eksisterende automatene. <\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet har kompetanse til \u00e5 gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om virksomheters plikt til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens (dtl) \u00a7 9. Dtl \u00a7 9 tredje ledd p\u00e5legger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon, s\u00e5 langt det ikke medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde for virksomheten. <\/p>\n

    Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedl\u00f8sningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. dtl \u00a7 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene), skal tilrettelegges p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig f\u00e5r tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedl\u00f8sningen som skal v\u00e6re gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor v\u00e6re i strid med bestemmelsen at det lages egne systemer eller lignende for bestemte grupper.<\/p>\n

    Plikten til universell utforming rekker s\u00e5 langt det ikke medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se \u00a7 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen m\u00e5tte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medf\u00f8rer. <\/p>\n

    Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde \u00e5 sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la v\u00e6re \u00e5 foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til \u00e5 jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n

    Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) omfattes av de fysiske forholdene som skal tilrettelegges. Dette f\u00f8lger direkte av dtl \u00a7 9 andre ledd. Dtl \u00a7 11 inneholder imidlertid en egen bestemmelse om universell utforming av IKT. Det f\u00f8lger av denne bestemmelsens andre ledd at nye IKT-l\u00f8sninger som et utgangspunkt skal v\u00e6re universelt utformet fra og med 1. juli 2011, mens eksisterende IKT-l\u00f8sninger skal v\u00e6re universelt utformet fra 1. januar 2021.<\/p>\n

    Det er gitt klare anvisninger i lovens forarbeider p\u00e5 at dtl \u00a7 9 skal anvendes ved siden av dtl \u00a7 11 n\u00e5r det gjelder IKT. Det f\u00f8lger av forarbeidene at LDO kan f\u00e5 til vurdering klager om brudd p\u00e5 plikten til generell tilrettelegging etter \u00a7 9 ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder IKT rettet mot allmennheten. Slik klager kan komme b\u00e5de f\u00f8r og etter at tidsfristene etter \u00a7 11 er gjort gjeldende gjennom forskrifter og standarder. En slik klage skal ombudet behandle p\u00e5 samme m\u00e5te som andre klager om brudd p\u00e5 diskrimineringsbestemmelsen innenfor ombudets myndighet etter diskrimineringsombudsloven, jf. Ot.prp nr. 44 (2007-2008) punkt 10.5.6.5 s. 174. <\/p>\n

    Det er s\u00e5 langt ikke gitt forskrifter om universell utforming av IKT, men Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har varslet at det skal komme forskrifter om universell utforming blant annet av billettautomater i 2013. I f\u00f8rste omgang vil forskriften gjelde nye nettl\u00f8singer og billettautomater. Eksempler p\u00e5 l\u00f8sninger som vil bli er omfattet er i f\u00f8lge DIFI billettautomater, minibanker, nettsider for internetthandel, nettsider som gir informasjon til allmennheten og lignende.<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at dtl \u00a7 11 og bakgrunnen for denne bestemmelsen inneb\u00e6rer at rekkevidden av plikten etter \u00a7 9 er begrenset for eksisterende IKT l\u00f8sninger. S\u00e5 lenge det ikke er gitt forskrifter for universell utforming av
    IKT finner ombudet at det ved anvendelsen av \u00a7 9 m\u00e5 foretas en noe innskrenket forholdsmessighetsvurdering.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Det presiseres at ombudet kun har vurdert om billettautomatene i seg selv er universelt utformet. Ombudet har ikke vurdert tilgangen til billettautomatene og stasjonene generelt, noe som ogs\u00e5 har v\u00e6rt ber\u00f8rt i saken. <\/p>\n

    Ruters alminnelige funksjon er \u00e5 transportere passasjerer.<\/p>\n

    En grunnleggende forutsetning for at passasjerer skal kunne benytte Ruters transporttilbud er at passasjerer kan kj\u00f8pe billetter. Selv om billetter ogs\u00e5 kan kj\u00f8pes hos kommisjon\u00e6rer, har Ruter lagt opp til et system hvor passasjerer i stor utstrekning skal kunne kj\u00f8pe billetter via billettautomatene. Kj\u00f8p av billetter via billettautomatene utgj\u00f8r s\u00e5ledes en del av hovedl\u00f8sningen. <\/p>\n

    Ruters billettautomater er en del av dagens hovedl\u00f8sning. For sp\u00f8rsm\u00e5let om billettautomatene i utgangspunktet omfattes av kravet om universell utforming i dtl \u00a7 9, er det derfor ikke relevant at billettautomatene ble kj\u00f8pt inn i 2005, fire \u00e5r f\u00f8r diskriminerings-og tilgjengelighetsloven tr\u00e5dte i kraft<\/p>\n

    Billettautomatene, med sin IKT-l\u00f8sning, utgj\u00f8r fysiske forhold ved en del av hovedl\u00f8sningen. Dtl \u00a7 9 stiller dermed i utgangspunktet et krav om at billettautomatene skal v\u00e6re universelt utformet.<\/p>\n

    Det er enighet mellom partene om at Ruters billettautomater ikke er universelt utformet. Fordi samtlige automater har \u201dtouchscreen\u201d, kan blinde og svaksynte ha vanskeligheter med \u00e5 bruke billettautomatene. Ombudet legger p\u00e5 bakgrunn av dette til grunn at Ruters billettautomater i Oslo og Akershus ikke er universelt utformet, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9.<\/p>\n

    Uforholdsmessig byrdefullt<\/h3>\n

    Ombudet skal vurdere om det vil medf\u00f8re en uforholdsmessig byrde for Ruter \u00e5 sikre universell utforming av billettautomatene. Det er Ruter som har bevisbyrden for at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 gjennomf\u00f8re dette, jf. dtl \u00a7 13.<\/p>\n

    Ombudet har til hjelp for denne saken innhentet prosjektrapporten \u201dTilgjengelighetsl\u00f8sninger for minibanker og billettautomater\u201d fra Standard Norge. M\u00e5let med rapporten har v\u00e6rt \u00e5 utrede hvilke eksisterende tekniske l\u00f8sninger som vil kunne benyttes for \u00e5 oppgradere billettautomatene med touchscreen teknologi. <\/p>\n

    En av konklusjonene i rapporten er at det ligger betydelige samfunnsgevinster i \u00e5 innf\u00f8re lettforst\u00e5elige tilgjengelige billettsystemer som alle kan bruke. Dette gjelder ikke bare for blinde og svaksynte, men ogs\u00e5 for personer med kognitive funksjonsnedsettelser, eldre med aldersrelaterte funksjonsnedsettelser og andre. <\/p>\n

    Det f\u00f8lger av loven at det ved uforholdsmessighetsvurderingen s\u00e6rlig skal legges vekt p\u00e5 f\u00f8lgende: tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad), om virksomhetens funksjon er av offentlig art, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Listen med momenter utelukker ikke at det ogs\u00e5 kan legges vekt p\u00e5 andre relevante hensyn, jf. Ot.prp. nr. 44 Om lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (2007-2008) s. 261.<\/p>\n

    Ombudet er av den oppfatning at effekten av \u00e5 plassere tilgjengelige billettautomater blant annet p\u00e5 t-banestasjoner, trikkeholdeplasser i Oslo og Akershus vil bli stor, fordi det vil komme samtlige passasjerer til gode, ikke bare synshemmede. Ruter er dessuten i en monopolsituasjon n\u00e5r det gjelder transporttilbud i Oslo. Dette gj\u00f8r det s\u00e6rlig viktig \u00e5 s\u00f8rge for at deres tilbud er tilgjengelig for alle kunder, uavhengig av nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n

    Ruter har imidlertid vist til at det vil medf\u00f8re omfattende kostnader b\u00e5de \u00e5 kj\u00f8pe inn nye universelt utformede billettautomater som synshemmede kan benytte, og \u00e5 utbedre de billettautomatene som allerede er utplassert i Oslo og Akershus. Det vises til at en utskifting av alle automatene til Ruter (180 automater) vil gi en kostnad p\u00e5 44 millioner kroner, herunder en kostnad p\u00e5 ca. 500 000 kroner per automat.<\/p>\n

    Standard Norge har i sin rapport stipulert kostnader for en ny touchscreen automat til 436 000 kroner for en maskin plassert innend\u00f8rs, og 471.200 kroner for en maskin plassert utend\u00f8rs. Standard Norge oppsummerer sin rapport med at investering i nye automater vil gi noe rimeligere og mer universelt utformede automater enn utbedring av eksisterende automater. B\u00e5de utskifting av samtlige automater og utbedring av eksisterende automater vil uansett v\u00e6re sv\u00e6rt kostbart. <\/p>\n

    Ombudet tar utgangspunkt i at lovgiver har lagt opp til en skrittvis oppfyllelse av kravet til universell utforming for IKT-systemer. S\u00e5 lenge det ikke er gitt forskrifter for universell utforming av eksisterende IKT finner ombudet, som ovenfor presisert, at det m\u00e5 foretas en noe innskrenket forholdsmessighetsvurdering ved anvendelsen av \u00a7 9.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sin praksis lagt til grunn at f\u00f8r forskrifter til standardlovgivning foreligger er det kun mindre tiltak som kan p\u00e5legges etter \u00a7 9. I sak 40\/2010 uttaler nemnda at \u201d\u2026 Nemnda finner at det vil stride mot lovens system og klare anvisninger i forarbeidene dersom Nemnda i en slik mellomperiode skal foreta de prioriteringer som er tenkt \u00e5 tillegge, og ogs\u00e5 b\u00f8r tilligge andre organer.\u201d Selv om dette var en sak som gjaldt universell utforming av bygg mener ombudet at samme tiln\u00e6rming m\u00e5 legges til grunn for saker som gjelder IKT.<\/p>\n

    Med dette som utgangspunktet har ombudet kommet til at vi st\u00e5r overfor tiltak som vil v\u00e6re s\u00e5 omfattende at de vanskelig kan anses som tiltak som i dag kan p\u00e5legges etter dtl \u00a7 9. B\u00e5de innkj\u00f8p av nye automater og utbedring av eksisterende automater vil bli sv\u00e6rt omfattende og kostbart. <\/p>\n

    Ruter har gjort rede for at selv om synshemmede ikke kan kj\u00f8pe billetter via bilettautomatene, s\u00e5 kan de fortsatt kj\u00f8pe billetter hos salgskommisjon\u00e6rene. Disse opplyses \u00e5 v\u00e6re lokalisert p\u00e5 mange stasjoner i Oslo og Akershus. <\/p>\n

    Ruter har ogs\u00e5 redegjort for at anskaffelse av nye billettautomater skal bli satt ut p\u00e5 anbud. Et av kriteriene for anskaffelsen vil v\u00e6re et krav om universell utforming. Det vil i 2012 bli igangsatt et arbeid hvor mer tilgjengelige billettautomater vil bli pr\u00f8vd ut som et supplement til de eksisterende automatene.<\/p>\n

    Etter en helhetsvurdering av saken har ombudet kommet til at Ruter har sannsynliggjort at det p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde for selskapet \u00e5 skifte ut alle selskapets billettautomater med nye universelt utformede automater i Oslo og Akershus. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt for Ruter \u00e5 utbedre alle de eksisterende automatene slik at de blir universelt utformet p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt.<\/p>\n

    Selv om det vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten \u00e5 gjennomf\u00f8re bestemte tiltak, er virksomheten forpliktet til \u00e5 jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. En s\u00e6rl\u00f8sning kan v\u00e6re diskriminerende, dersom en bedre alternativ l\u00f8sning kunne v\u00e6rt valgt, jf ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 261. <\/p>\n

    Ruter har v\u00e6rt i kontakt med Blindeforbundet for \u00e5 diskutere hvordan dagens billettautomater kan gj\u00f8res mest mulig tilgjengelig for synshemmede. Det har v\u00e6rt arrangert m\u00f8ter mellom partene om dette underveis i saken. Ruter har etter dette gjennomf\u00f8rt grep i programvaren som medf\u00f8rer at bedre kontraster og bedre \u201dfront\u201d vil bli implementert. <\/p>\n

    Ruter har ogs\u00e5 vurdert en alternativ utbedring av automatene med utvikling av forst\u00f8rrelse av displaytester og definerte talebeskjeder. Leverand\u00f8r av automatene har ansl\u00e5tt at en tilpasning og implementering av disse funksjonene vil gi en totalkostnad for Ruter p\u00e5 ca 3,2 millioner kroner. Norges Blindeforbund har anf\u00f8rt at de ikke forst\u00e5r denne estimerte kostnaden, og mener at denne l\u00f8sningen kan gjennomf\u00f8res uten store kostnader. Blindeforbundet har brukt Nordeas minibanker som eksempel p\u00e5 at dette ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re vanskelig, men har ikke utdypet dette ytterligere. <\/p>\n

    Ombudet mener det er sannsynlig at ogs\u00e5 implementering av talebeskjeder i Ruters billettautomater vil medf\u00f8re en ikke ubetydelig kostnad. Ombudet legger videre vekt p\u00e5 at Ruter har gjennomf\u00f8rt bedre kontraster og bedre front p\u00e5 automatene, og at selskapet har utgitt tilgjengelighetsstrategi for universell utforming i Ruterrapport 2009:9. Selskapet har ogs\u00e5 en plan for gradvis utskifting av dagens billettautomater med mer tilgjengelige automater. Arbeidet skal if\u00f8lge Ruter settes i gang i 2012. Nye supplerende automater forventes \u00e5 v\u00e6re klar til bruk sommeren 2012. Ruter har gitt ombudet tilbakemelding om at de vil involvere organisasjoner for synshemmede i planleggingen av nye automater. Etter en totalvurdering har ombudet kommet til at utbedring av eksisterende billettautomater med talebeskjeder ogs\u00e5 vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde for Ruter.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Ombudet konkluderer ut i fra dette med at Ruter ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9.<\/p>\n

    Selv om ombudet har konkludert med at Ruter ikke bryter plikten til universell utforming p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, mener ombudet det er viktig at Ruter s\u00e5 snart som mulig gjennomf\u00f8rer utbyttingen av eksisterende billettautomater med automater som er universelt utformet. <\/p>\n

    Ombudet oppfordrer Ruter til \u00e5 fortsette samarbeidet med Norges Blindeforbund og andre organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne i denne saken. Ombudet mener det er viktig at Ruter g\u00e5r strategisk frem ved utskiftingen av billettautomater. Etter ombudets mening b\u00f8r Ruter prioritere automatene p\u00e5 de mest trafikkerte stasjonene i Oslo og Akershus f\u00f8rst, slik at tilgjengelige automater s\u00e5 snart som mulig kommer flest mulig passasjerer til gode. Ombudet ber om \u00e5 bli holdt orientert om fremdriften i arbeidet med \u00e5 skifte ut billettautomatene i Oslo og Akershus. <\/p>\n

    Oslo 28.november 2011<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Norges Blindeforbund klaget p\u00e5 at det er vanskelig for blinde og svaksynte \u00e5 bruke touchscreen teknologien p\u00e5 Ruter billettautomater i Oslo (ca 180 automater).<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14265","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n09\/1402: Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"09\/1402: Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Norges Blindeforbund klaget p\u00e5 at det er vanskelig for blinde og svaksynte \u00e5 bruke touchscreen teknologien p\u00e5 Ruter billettautomater i Oslo (ca 180 automater).\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/\",\"name\":\"09\/1402: Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"09\/1402: Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"09\/1402: Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"09\/1402: Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater - Arkiv","og_description":"Norges Blindeforbund klaget p\u00e5 at det er vanskelig for blinde og svaksynte \u00e5 bruke touchscreen teknologien p\u00e5 Ruter billettautomater i Oslo (ca 180 automater).","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/","name":"09\/1402: Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-ruter-bryter-ikke-plikten-til-universell-utforming-av-billettautomater\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"09\/1402: Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14265"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14265\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14265"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14265"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}