{"id":14273,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/","title":{"rendered":"09\/2594: Student ved universitet ikkje diskriminert grunna nedsett funksjonsevne, eller utsett for ulovlege reaksjonar"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n09\/2594: Student ved universitet ikkje diskriminert grunna nedsett funksjonsevne, eller utsett for ulovlege reaksjonar
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ein student ved eit universitet meinte seg diskriminert grunna manglande tilrettelegging, da universitetet ikkje hadde gitt henne fast lesesalplass eller meir vegleiing da ho blei tatt opp som mastergradsstudent for andre gong hausten 2010. Ombodet la til grunn at plikten til individuell tilrettelegging i denne saka vil vere ei uforholdsmessig byrde, da klagaren tidligare hadde hatt individuell tilrettelegging over fleire \u00e5r, utan at dette hadde hatt den \u00f8nska effekten.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Klagaren f\u00f8lte seg vidare diskriminert d\u00e5 ho ikkje fekk g\u00e5 p\u00e5 f\u00f8relesningar eller ta opp att eksamenar, og at ho ogs\u00e5 vart ekskludert fr\u00e5 det sosiale samveret p\u00e5 universitetet. Ombodet meinte at det ikkje var sannsynleggjort at grunnlaget for at klagaren eventuelt ikkje fekk delta p\u00e5 f\u00f8relesningane eller ta opp att eksamenar, var basert p\u00e5 hennar nedsette funksjonsevne. Ombodet fant det heller ikkje sannsynleggjort at klagaren ikkje fekk delta i det sosiale samveret grunna si nedsette funksjonsevne.<\/p>\n

Klagaren opplyste vidare at ho hadde vert utsett for ulovlege reaksjonar etter at ho hadde klaga til LDO, d\u00e5 universitetet no la utilb\u00f8rleg vekt p\u00e5 hennar manglande studieprogresjon. LDO fant ikkje at dette var tilfelle.<\/p>\n

LDO viste vidare til at ei fr\u00e5segn som klagaren opplyste at ein vegleiar kom med, kunne vere diskriminerande og i strid med lova \u00a7 6. Ombodet kunne ut fr\u00e5 dei tilgjengelege opplysningane vanskeleg avgjere om ei slik fr\u00e5segn verkeleg hadde blitt ytra.<\/p>\n

Ombodet kom etter dette til at universitetet ikkje hadde handla i strid med plikten til tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12. Universitetet hadde heller ikkje utsett klagaren for diskriminering i strid med loven \u00a7 4 eller ulovelege reaksjonar i strid med loven \u00a7 8.<\/p>\n

Nemnda<\/span> har behandlet klage p\u00e5 ombudets uttalelse, og opprettholdt konklusjonen.<\/p>\n

Saksnr.: 09\/2594
Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12, \u00a7 4, \u00a7 8, \u00a7 6
Dato: 15.04.2011<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nDokument i PDF-format<\/span>. <\/li>\n<\/ul>\n

    Fr\u00e5segn fr\u00e5 ombodet<\/h1>\n

    Bakgrunn for saka<\/h2>\n

    A blei teke opp som student ved universitetet B hausten 2004. A har mellom anna diagnosane multippel sklerose (MS), hypotherose og problem med synet, og har vore sjukmeldt og studert p\u00e5 deltid (50 %). Ho skulle etter normert studieplan vore ferdig med mastergradsoppg\u00e5va si v\u00e5ren 2006, men fikk utsetting av fristen til 01.02.2009. Etter \u00e5 ha klaga p\u00e5 dette, fekk ho ny utsetting av fristen fram til 01.02.2010. <\/p>\n

    A s\u00f8kte om ny utsetting av fristen, men dette blei ikkje godteke av universitetet. Ho leverte ikkje mastergradsoppg\u00e5ve 01.02.2010. Hausten 2010 blei A igjen teke opp som student ved universitetet. Ho blei ved det nye opptaket ikkje tildelt fast lesesalplass eller ny vegleiing, og blei oppforda om \u00e5 konsentrere sine ressursar opp mot \u00e5 levere mastergradsoppg\u00e5va. <\/p>\n

    A p\u00e5klaga vedtaket om at ho ikkje blei tildelt fast lesesalplass. Klagen blei ikkje teke til f\u00f8lgje av universitetets klagenemnd.<\/p>\n

    Partane sitt syn p\u00e5 saka<\/h2>\n

    A:<\/p>\n

    A hevdar at ho har blitt utsett for diskriminering da ho ikkje har f\u00e5tt fast lesesalplass og vegleiing som skrivehjelp etter at ho blei tatt opp p\u00e5 ny hausten 2010. Ho f\u00f8ler vidare at universitetet har nekta ho \u00e5 f\u00f8lje undervisning. Ho f\u00f8ler av denne orsak seg utelukka fr\u00e5 det sosiale og faglege samv\u00e6ret p\u00e5 universitetet. Ho har mellom anna ikkje blitt invitert p\u00e5 sommarfestar. <\/p>\n

    \u00c5rsaka til at ho ikkje leverte mastergradsoppg\u00e5va si i tide, var sjukefr\u00e5v\u00e6r og manglande tilrettelegging fr\u00e5 B. Ho seier at ho har blitt trakassert av sin d\u00e5verande vegleiar, som har sagt at det ikkje er mykje positivt \u00e5 seie om henne. Ho hadde grunna sjukdomen problem med \u00e5 formulere seg slik vegleiaren ville. <\/p>\n

    Ho opplyser at ho har skrive mastergradsoppg\u00e5ve i seks semester p\u00e5 50 % progresjon, ikkje \u00e5tte semester som universitetet hevdar, fordi alle studiepoeng m\u00e5tte omreknast til 50 % progresjon. Ho har vidare vore sjuk og \u201doskefast\u201d, og har teke eksamen i anbefalte st\u00f8ttefag. Ho har \u00f2g m\u00e5tte skifte bustad grunna sopp, noko som tok kreftar. <\/p>\n

    Ho opplyser at ho treng fast lesesalplass, sidan ho har s\u00e6rlege behov for st\u00f8rre skrift og repetisjonar og eigne b\u00f8ker \u00e5 merke av i, noko som tilseier at ho treng meir plass til b\u00f8ker og papir enn den gjennomsnittlege studenten. Ho har problem med tr\u00f8ttleik som skyldast hennar MS, og ho har \u00f2g fysiske plagar som ryggproblemer og inkontinens. Ho reagerer \u00f2g p\u00e5 at universitetet har same krav til progresjon, til tross for at ho no ikkje lenger har meir vegleiingstid att. Ho \u00f8nskjar \u00e5 kunne snakke med professorar og vegleiare utan at dette blir tatt av hennar vegleiingstid. <\/p>\n

    Ho har ikkje, slik universitetet hevdar, skifta vegleiar. Ho har heile tida hatt dei same to vegleiarane, men desse har sagt at dei ikkje \u00f8nskjer \u00e5 v\u00e6re vegleiar for henne med mindre ho sluttar \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 f\u00f8relesningar. Ho meiner vidare at universitetets \u201dsnakk\u201d om manglande progresjon berre er ein reaksjon p\u00e5 at ho har tatt saken til klagenemnda og Likestillings- og diskrimineringsombodet. Ho opplever heller ikkje at ho har \u201dmonopolisert undervisninga\u201d. <\/p>\n

    Universitetet B:<\/h3>\n

    B viser i si forklaring til at studietida p\u00e5 mastergradsstudiet normalt er to \u00e5r. Det kan avtalas deltidsstudiar ned til 50 %, og studietida blir d\u00e5 fire \u00e5r. Viss bakgrunnen for forsinkinga er sjukdom, kan studietida forlengast ytterligare, men normalt ikkje ut over fem \u00e5r. A blei tatt opp til masterstudiet hausten 2004, og fikk etter kvart frist til \u00e5 levere mastergradsoppg\u00e5ve til 01.02.2010. Ho s\u00f8kte om utsetting av denne fristen, men fikk ikkje medhald fordi progresjonen hennar ikkje hadde vore slik at dei kunne sj\u00e5 seg i stand til \u00e5 f\u00e5 henne gjennom eit masterlaup innan normert tid. Ho har ikkje blitt nekta \u00e5 fylgje undervisning, men vegleiarane har gjeve henne beskjed om at ho burde konsentrere seg om oppg\u00e5va si. Dei faga ho \u00f8nskte \u00e5 fylgje f\u00f8relesningar i, har ikkje samanheng med oppg\u00e5va. Ho har nok \u00f2g \u201dopplevd at medstudentane hennar ikkje har satt pris p\u00e5 det dei har opplevd som monopolisering av f\u00f8relesningar med sp\u00f8rsm\u00e5l og problemstillinger som blei opplevd som p\u00e5 sida og irrelevante\u2026\u201d. <\/p>\n

    A har f\u00e5tt betydeleg meir vegleiing enn det som er normert, og ho har \u00f2g skifta vegleiar i studiet. B skriv at \u201dn\u00e5r veiledere opplever at studenter ikke makter \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg veiledning, og\/eller ikke makter \u00e5 arbeide p\u00e5 en slik m\u00e5te at det blir fremgang i arbeidet med en masteroppgave, er det en del av veiledningen \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 studenten til \u00e5 forst\u00e5 dette.\u201d Universitetet opplys vidare at A har hatt fast lesesalplass med heve- og senkebord, stol og ekstra hyller, samt s\u00e6rleg tilrettelagt eksamen. <\/p>\n

    I avslaget p\u00e5 s\u00f8knaden til A om lesesalplass hausten 2010, skriv universitetet at A har hatt studierett p\u00e5 masterprogrammet i over \u00e5tte semester, uavhengig av korleis dette blir rekna. Dei st\u00f8tter seg vidare p\u00e5 vurderingane gjort av vegleiarane hennar. Klagenemnda til universitetet er einig i dette, og skriv at den p\u00e5 grunn av dette og det at det er eit avgrensa tal faste lesesalplassar, ikkje har nokon merknader p\u00e5 at ho ikkje fekk lesesalplass. Nemnda hadde \u00f2g merka seg \u201dat det fra faglig hold foreligger uttalelser som indikerer at en ytterligere utvidelse av ordninga med tilrettelagt lesesalplass ikke vurderes som kritisk i forhold til mulighetene for \u00e5 f\u00e5 avsluttet studiel\u00f8pet for A.\u201d<\/p>\n

    Rettsleg grunnlag <\/h2>\n

    Ombodet kan gje fr\u00e5segn om eit forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikkje, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven:<\/h3>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsett funksjonsevne er forbode, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering meinast at ei handling eller unnlating har som form\u00e5l eller verknad at personar p\u00e5 grunn av nedsett funksjonsevne blir behandla d\u00e5rlegare enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandla i ein tilsvarande situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering meinast kvar tilsynelatande n\u00f8ytral bestemming, f\u00f8resetnad, praksis, handling eller unnlating som f\u00f8rer til at personar p\u00e5 grunn av nedsett funksjonsevne blir stilt d\u00e5rligare enn andre.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 eit saklig form\u00e5l, og som ikkje er uforholdsmessig inngripande overfor den eller dei som blir forskjellsbehandla, blir ikkje sett p\u00e5 som diskriminering etter lova. Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8vinga av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings – og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Etter diskriminerings – og tilgjengelighetslovens \u00a7 12 andre ledd har skuler og utdanningsinstitusjonar ei plikt til \u00e5 \u201dforeta rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter.\u201d Brot p\u00e5 plikta til slik individuell tilrettelegging skal reknast som diskriminering, sj\u00e5 loven \u00a7 12 sjette ledd. Etter forarbeida til loven gjev ikkje \u00a7 12 andre ledd st\u00f8rre rettar enn dei som f\u00f8lg av universitets- og h\u00f8gskoleloven \u00a7 4-3 femte ledd. Me viser til ot.prp. nr. 44 for 2007-2008, s. 184: \u201dDepartementet [kan] ikke se at forslaget om individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven stiller st\u00f8rre krav til individuell tilrettelegging enn universitetsloven \u00a7 4-3 femte ledd.\u201d Universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 4-3 femte ledd seier at eit universitet, \u201ds\u00e5 langt det er mulig og rimelig, [skal] legge studiesituasjonen til rette for studenter med s\u00e6rlige behov. Tilretteleggingen m\u00e5 ikke f\u00f8re til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.\u201d<\/p>\n

    Dersom det f\u00f8religg forhold som gir grunn til \u00e5 tru at det har skjedd diskriminering, skal det leggjast til grunn at diskriminering har funne stad, viss ikkje den som er ansvarlig for handlinga, unnlatinga eller ytringa gjer det sannsynleg at det likevel ikkje har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13. <\/p>\n

    Ei p\u00e5stand om diskriminering er ikkje nok til at ombodet kan konkludera med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tru\u201d at diskriminering har skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttast av andre opplysningar eller fleire forhold i saka.<\/p>\n

    Det er forbod mot \u00e5 utsette personar som har brukt sin klagerett til LDO for reaksjonar (\u201dgjengjeldelse\u201d), sj\u00e5 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 8.<\/p>\n

    Ombodet si vurdering<\/h2>\n

    Ombodet vil innleiingsvis opplyse at det ikkje er naudsynt \u00e5 ta stilling til om A vert diskriminert ved at hennar s\u00f8knad om forlenga frist for innlevering av masteroppg\u00e5ve ikkje blei tatt til f\u00f8lgje. Grunnen til dette er at A blei tatt opp p\u00e5 ny hausten 2010, og ei mogleg diskriminering av henne har difor opph\u00f8rt. <\/p>\n

    Ombodet kan ikkje overpr\u00f8ve vedtaket om avslag p\u00e5 tilrettelegging fr\u00e5 universitetet B si sentrale klagenemnd, men kan gje fr\u00e5segn om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er brote.<\/p>\n

    Individuell tilrettelegging<\/h3>\n

    Det er ikkje omstridt at A har nedsett funksjonsevne og at ho treng tilrettelegging. Ho har hatt individuell tilrettelegging i form av fast lesesalsplass fr\u00e5 hausten 2005 og forlenga frist for innlevering av masteroppg\u00e5va. Det er heller ikkje omstridt at A ikkje har f\u00e5tt individuell tilrettelegging av sine studiar gjennom til d\u00f8mes fast lesesalplass og rett til meir vegleiing etter \u00e5 ha blitt tatt opp p\u00e5 ny hausten 2010.<\/p>\n

    Det ombodet m\u00e5 ta stilling til, er om A fr\u00e5 hausten 2010 av denne \u00e5rsaka har blitt diskriminert, sj\u00e5 DTL \u00a7 12, jf. universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a74-3 femte ledd. Som nemnt ovanfor har utdanningsinstitusjonar ei plikt etter DTL \u00a7 12 til rimeleg individuell tilrettelegging for studentar som har nedsett funksjonsevne. Manglande individuell tilrettelegging reknast som diskriminering, men plikta er ikkje absolutt. Det heiter i \u00a7 12 femte ledd:<\/p>\n

    \u201dPlikten etter f\u00f8rste til fjerde ledd omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.\u201d<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombodet er etter dette om unntaket fr\u00e5 plikta til individuell tilrettelegging kan nyttast i denne saka, med andre ord om tilrettelegging for A vil vere ei uforholdsmessig byrde for universitetet B.<\/p>\n

    N\u00e5r ein skal avgjere om noko er uforholdsmessig m\u00e5 ein bruke skj\u00f8nn. Eit vurderingstema som g\u00e5r fram av loven er effekten tilrettelegginga har for \u00e5 byggje ned dei funksjonshemmande barrierene. <\/p>\n

    Universitetet B viser til at den tilrettelegginga som er gjort hittil, med forlenga fristar for innlevering av masteroppg\u00e5va og fast lesesalplass ikkje har f\u00f8rt til at A har klart \u00e5 fullf\u00f8re oppg\u00e5va si. Heller ikkje har den ekstra vegleiinga i perioden f\u00f8rt fram. Vegleiarane si vurdering er at meir vegleiing ikkje vil ha vidare effekt for A. Ombodet kan ikkje overpr\u00f8ve denne faglege vurderinga. Ombodet kan heller ikkje overpr\u00f8ve universitetets vurdering av kva som reknast som vegleiing eller korleis vegleiingstida blir rekna.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjeld kostnadene ved tilrettelegginga og dei ressursane universitetet har, s\u00e5 legg ombodet til grunn at faste lesesalplassar p\u00e5 universitetet B, som p\u00e5 andre universitet, er eit avgrensa gode, og at det er fleire s\u00f8knadar til slike plassar enn det er plassar tilgjengeleg. B har difor rett til \u00e5 sette opp kriterier for tildeling av slike plassar. <\/p>\n

    Sj\u00f8lv om ein ikkje kan sette ei fast grense for kor lenge ein person har krav p\u00e5 individuell tilrettelegging etter loven, er det eit moment i denne saka at ho har hatt tilrettelegging i fem \u00e5r, og at normert studietid for masterstudiet er to \u00e5r, mens deltid tilsvarer ei studietid p\u00e5 fire \u00e5r.<\/p>\n

    Etter ei samla vurdering er ombodet kome til at plikt til individuell tilrettelegging i denne saka vil vere ei uforholdsmessig byrde. Ombodet legg s\u00e6rleg vekt p\u00e5 at den tilrettelegginga A har hatt over fleire \u00e5r ikkje har hatt den \u00f8nska effekten.<\/p>\n

    Diskriminering ved utelukking fr\u00e5 f\u00f8relesningar\/eksamenar og sosialt samv\u00e6r<\/h3>\n

    LDO har vidare vurdert A si p\u00e5stand om at ho vart utelukka fr\u00e5 det faglege milj\u00f8et p\u00e5 B ved at ho ikkje fekk g\u00e5 p\u00e5 f\u00f8relesningar eller ta opp att eksamenar. Ombodet har ogs\u00e5 vurdert hennar p\u00e5stand om at ho har blitt utestengt fr\u00e5 det sosiale samveret p\u00e5 universitetet. Viss grunnlaget for dette er hennar nedsette funksjonsevne, vil dette vere diskriminering etter loven \u00a7 4. Dersom ombodet finn at det er grunn til \u00e5 tru at nedsett funksjonsevne har hatt verka inn p\u00e5 det at ho ikkje fekk g\u00e5 p\u00e5 f\u00f8relesningar eller ta opp at eksamenar, g\u00e5r bevisbyrda over p\u00e5 B, sj\u00e5 DTL \u00a7 13. B m\u00e5 d\u00e5 gjere det sannsynleg at diskriminering ikkje har skjedd. <\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombodet er om A har blitt behandla d\u00e5rligare enn andre studentar var\/ville ha blitt behandla i ein tilsvarande situasjon, og om forskjellsbehandlinga i s\u00e5 fall hadde samanheng med hennar MS og andre sjukdomar. <\/p>\n

    Universitetet B har sagt at ho ikkje vert nekta \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 f\u00f8relesningar eller ta opp att eksamenar, men at vegleiarane har gjeve ho beskjed om \u00e5 fokusere p\u00e5 oppg\u00e5va. LDO ser at A har f\u00f8lt seg ekskludert fr\u00e5 det faglege milj\u00f8et p\u00e5 universitetet, mellom anna fr\u00e5 f\u00f8relesningar og eksamenar, og kan ikkje utelukke at grunnen til dette var kommentarar fr\u00e5 vegleiarar og andre tilsette p\u00e5 universitetet. Dette sj\u00f8lv om dette ikkje trenger \u00e5 ha vore deira intensjon, og utan at ho reint faktisk blei utelukka. For at dette skal vere eit brot p\u00e5 loven, m\u00e5 bakgrunnen for at ho eventuelt har vore utelukka, vere hennar nedsette funksjonsevne. <\/p>\n

    Ombodet kan ikkje sj\u00e5 at grunnlaget for at A eventuelt ikkje fekk delta p\u00e5 f\u00f8relesningane eller ta opp att eksamenar, var basert p\u00e5 hennar nedsette funksjonsevne. Ut fr\u00e5 dei opplysningane som ligg i saka er det etter ombodet si meining meir truleg at universitetet \u00f8nskjar at ho skal fokusere fullt og heilt p\u00e5 oppg\u00e5va for \u00e5 gjere ho ferdig, og at det \u00e5 delta p\u00e5 f\u00f8relesningar eller ta opp att eksamenar ikkje etter deira syn vil gje noko hjelp til dette. Denne faglege vurderinga fr\u00e5 universitetet kan LDO ikkje overpr\u00f8ve.<\/p>\n

    Me finn heller ikkje objektive haldepunkt utover A si p\u00e5stand for \u00e5 seie at ho grunna si nedsette funksjonsevne har blitt utelukka fr\u00e5 det sosiale samv\u00e6ret p\u00e5 universitetet.<\/p>\n

    Ulovlege reaksjonar etter klage til LDO<\/h3>\n

    A opplys \u00f2g at ho har vore utsett for reaksjonar grunna si klage til LDO ved at universitetet no legg utilb\u00f8rleg vekt p\u00e5 hennar manglande studieprogresjon. Slike reaksjonar kan vere i strid med loven \u00a7 8, men ombodet kan ikkje sj\u00e5 at ho har vore utsett for slike reaksjonar. Me viser til at studieprogresjon m\u00e5 vere eit relevant omsyn i denne vurderinga. B har lagt vekt p\u00e5 dette ogs\u00e5 f\u00f8r A klaga til ombodet, sj\u00e5 til d\u00f8mes den nye mastergradsavtala av 05.03.2009 der dette blir framheva i eit eige tilleggspunkt.<\/p>\n

    Trakassering<\/h3>\n

    A har \u00f2g opplyst at ein vegleiarane har sagt at hennar oppg\u00e5ve vil vere lite verdt d\u00e5 ho har brukt lang tid p\u00e5 den (\u201dein master p\u00e5 10 \u00e5r har ikkje same verdi enn ein p\u00e5 2\u201d). Ombodet kan ut fr\u00e5 den informasjonen som er tilgjengeleg vanskeleg avgj\u00f8re om ein slik p\u00e5stand har blitt ytra. Ombodet vil likevel vise til at ei slik fr\u00e5segn vil kunne vere i strid med forbodet mot trakassering etter loven \u00a7 6, sidan \u00e5rsaka til at A har brukt lengre tid enn den normale studenten er hennar nedsette funksjonsevne. <\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Universitetet B har ikkje handla i strid med plikten til tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12. <\/p>\n

    Universitetet B har heller ikkje utsett A for diskriminering i strid med loven \u00a7 4 eller ulovelege reaksjonar i strid med loven \u00a7 8.<\/p>\n

    Fr\u00e5segna til ombodet kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, sj\u00e5 vedlagte orientering. <\/p>\n

    Nemnda har behandlet klage p\u00e5 ombudets uttalelse, og opprettholdt konklusjonen.<\/p>\n

    Oslo, 15.04.2011<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik, likestillings – og diskrimineringsombod.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ein student ved eit universitet meinte seg diskriminert grunna manglande tilrettelegging, da universitetet ikkje hadde gitt henne fast lesesalplass eller meir vegleiing da ho blei tatt opp som mastergradsstudent for andre gong hausten 2010. Ombodet la til grunn at plikten til individuell tilrettelegging i denne saka vil vere ei uforholdsmessig byrde, da klagaren tidligare hadde hatt individuell tilrettelegging over fleire \u00e5r, utan at dette hadde hatt den \u00f8nska effekten.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14273","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n09\/2594: Student ved universitet ikkje diskriminert grunna nedsett funksjonsevne, eller utsett for ulovlege reaksjonar - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"09\/2594: Student ved universitet ikkje diskriminert grunna nedsett funksjonsevne, eller utsett for ulovlege reaksjonar - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ein student ved eit universitet meinte seg diskriminert grunna manglande tilrettelegging, da universitetet ikkje hadde gitt henne fast lesesalplass eller meir vegleiing da ho blei tatt opp som mastergradsstudent for andre gong hausten 2010. Ombodet la til grunn at plikten til individuell tilrettelegging i denne saka vil vere ei uforholdsmessig byrde, da klagaren tidligare hadde hatt individuell tilrettelegging over fleire \u00e5r, utan at dette hadde hatt den \u00f8nska effekten.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/\",\"name\":\"09\/2594: Student ved universitet ikkje diskriminert grunna nedsett funksjonsevne, eller utsett for ulovlege reaksjonar - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"09\/2594: Student ved universitet ikkje diskriminert grunna nedsett funksjonsevne, eller utsett for ulovlege reaksjonar\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"09\/2594: Student ved universitet ikkje diskriminert grunna nedsett funksjonsevne, eller utsett for ulovlege reaksjonar - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"09\/2594: Student ved universitet ikkje diskriminert grunna nedsett funksjonsevne, eller utsett for ulovlege reaksjonar - Arkiv","og_description":"Ein student ved eit universitet meinte seg diskriminert grunna manglande tilrettelegging, da universitetet ikkje hadde gitt henne fast lesesalplass eller meir vegleiing da ho blei tatt opp som mastergradsstudent for andre gong hausten 2010. Ombodet la til grunn at plikten til individuell tilrettelegging i denne saka vil vere ei uforholdsmessig byrde, da klagaren tidligare hadde hatt individuell tilrettelegging over fleire \u00e5r, utan at dette hadde hatt den \u00f8nska effekten.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/","name":"09\/2594: Student ved universitet ikkje diskriminert grunna nedsett funksjonsevne, eller utsett for ulovlege reaksjonar - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-student-ved-universitet-ikkje-diskriminert-grunna-nedsett-funksjonsevne-eller-utsett-for-ulovlege-reaksjonar-grunna-si-klage-til-ldo\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"09\/2594: Student ved universitet ikkje diskriminert grunna nedsett funksjonsevne, eller utsett for ulovlege reaksjonar"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14273"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14273\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14273"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14273"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}