{"id":14275,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/","title":{"rendered":"09\/823: Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n09\/823: Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

To foreldre klagde p\u00e5 matematikkeksamen i grunnskolen, og p\u00e5beropte seg at denne var diskriminerende for deres datter, som har dyskalkuli. Matematikkeksamen er lagt opp slik at det er en del der ingen hjelpemidler er tillatt (\u201dhoderegningsdel\u201d), og en del der alle hjelpemidler er tillatt. Foreldreparet \u00f8nsket at deres datter skulle f\u00e5 lov \u00e5 bruke kalkulator p\u00e5 del 1.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet kom til at forholdet ikke var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet viste til at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har som form\u00e5l \u00e5 stille personer med nedsatt funksjonsevne i samme stilling som andre. Hvis klageren her fikk bruke kalkulator p\u00e5 del 1 og f\u00e5r karakter p\u00e5 vanlig m\u00e5te, ville hun etter ombudets mening ikke bli reelt pr\u00f8vd i en viktig del av faget matematikk, og hennes karakter p\u00e5 del 1 av matematikkeksamen ville ikke gjenspeile hennes faktiske kvalifikasjoner i denne delen av faget. Hun ville derfor etter ombudets mening i et slikt tilfelle stilles bedre enn andre elever. <\/p>\n

Ombudet kom videre til at det at klageren ikke fikk bruke kalkulator p\u00e5 del 1, heller ikke var i strid med skole \u2013 og utdanningsinstitusjoners plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 12 annet ledd. Ombudet viste til at denne plikten ikke g\u00e5r lenger enn oppl\u00e6ringslovens bestemmelser om tilrettelegging, og at det fremg\u00e5r av forskriften til denne at tilrettelegging ikke m\u00e5 medf\u00f8re at eleven ikke blir pr\u00f8vd i kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanen. Bruk av kalkulator p\u00e5 del 1 av matematikkeksamen medf\u00f8rer derfor her at eleven ikke blir pr\u00f8vd p\u00e5 en god m\u00e5te i hode- og overslagsregning, og dette er deler av kompetansem\u00e5lene til matematikkfaget. Ombudet kom ogs\u00e5 til at det var vanskelig \u00e5 overpr\u00f8ve Utdanningsdirektoratets faglige vurdering av at det var vanskelig \u00e5 tilrettelegge ved \u00e5 gi klageren en alternativ pr\u00f8vingsform.<\/p>\n

Saksnr.: 09\/823
Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd.
Dato: 05.07.2011<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Dokument i PDF-format.<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    X og Y klaget p\u00e5 vegne av sin datter, A, den 27. mars 2009 p\u00e5 at hun ikke fikk bruke kalkulator ved matematikkeksamen. Begrunnelsen for dette var at A har dyskalkuli, og m\u00e5 bruke kalkulator i addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Hun har brukt kalkulator i matematikktimene og under pr\u00f8ver og tentamener, men fikk ikke bruke denne ved avsluttende eksamen skole\u00e5ret 2009. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    X og Y
    <\/strong>X og Y hevder at bruk av kalkulator m\u00e5 sidestilles med bruk av PC og andre programmer\/hjelpemidler ved eksamen. Det \u00e5 nekte A \u00e5 bruke kalkulator p\u00e5 eksamen, vil gj\u00f8re at hun ikke f\u00e5r samme mulighet som elever uten dyskalkuli, da hun vil bruke s\u00e5 mye tid, krefter og konsentrasjon p\u00e5 tallrekker at eksamenen ville bli n\u00e6r umulig for henne. A hadde hele tiden f\u00e5tt oppl\u00e6ring i \u00e5 bruke kalkulator p\u00e5 tallrekker, og det ville derfor ikke v\u00e6re mulig \u00e5 nekte henne \u00e5 bruke kalkulator under eksamen. Det er kun hvis hun f\u00e5r bruke kalkulator og f\u00e5r ekstra tid, at hun vil ha like muligheter som andre uten dyskalkuli. A fungerer veldig bra i matematikk hvis hun f\u00e5r bruke kalkulator. <\/p>\n

    De opplyser videre at A ikke vil f\u00e5 noen \u201dfordel\u201d ved \u00e5 bruke kalkulator ved eksamen, da dette kun vil kompensere for de mangler og vansker som den nedsatte funksjonsevnen gir. Hvis hun ikke f\u00e5r bruke kalkulator, vil \u201dalle andre\u201d f\u00e5 fordeler fremfor henne som har dyskalkuli. En person med dyskalkuli vil ikke ha mulighet til \u00e5 l\u00e6re seg tallreker slik som en person uten dyskalkuli har. <\/p>\n

    Utdanningsdirektoratet
    <\/strong>En matematikkeksamen er delt inn i to deler. P\u00e5 den f\u00f8rste delen skal eleven kun bruke passer, vinkelskive etc., mens eleven i del to f\u00e5r bruke alle hjelpemidler, bortsett fra internett. <\/p>\n

    Utdanningsdirektoratet viser til forskrift til oppl\u00e6ringslovens dav\u00e6rende \u00a7 3-20, n\u00e5 \u00a7 3-32, om s\u00e6rskilt tilrettelegging til eksamen. Av denne f\u00f8lger det at en elev kan f\u00e5 tilrettelegging til eksamen, der siktem\u00e5let er \u00e5 utligne elevens problemer s\u00e5 langt det er mulig. Dette m\u00e5 likevel ikke f\u00f8re til at eleven f\u00e5r fordeler fremfor andre, eller ikke blir pr\u00f8vd i kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanen. Del 1 av eksamensoppgaven i 2009 m\u00e5ler \u201di stor grad hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning med de 4 regningsartene p\u00e5 tvers av alle hovedomr\u00e5dene i l\u00e6replanen for 10. \u00e5rstrinn\u201d. Dette er i tr\u00e5d med kompetansem\u00e5lene til matematikkfaget. Det kunne derfor ikke tillates bruk at kalkulator p\u00e5 denne delen, da det medf\u00f8rer at eleven vil f\u00e5 fordeler foran andre, og at eleven heller ikke blir pr\u00f8vd i l\u00e6replanens kompetansem\u00e5l.<\/p>\n

    Utdanningsdirektoratet viser videre til at selv om en elev har rett til spesialundervisning etter oppl\u00e6ringsloven \u00a7 5-1, s\u00e5 har ikke dette betydning for hvordan eleven vurderes med karakter. Vurdering med karakter gj\u00f8res, med unntak av kropps\u00f8ving og orden\/oppf\u00f8rsel, uavhengig av elevens individuelle forutsetninger, jf. forskriftens \u00a7 3-7. Utdanningsdirektoratet viser til rundskriv Udir-05-09. I dagens versjon av rundskrivet fremg\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u201dS\u00e6rskilt tilrettelegging av eksamen reguleres av forskrift til oppl\u00e6ringsloven \u00a7\u00a7 3-20 [3-32] og 4-24 [3-32]. Forskriften fastsetter at rektor fatter vedtak om s\u00e6rskilt tilrettelegging av sentralt gitt skriftlig eksamen.<\/em><\/p>\n

    Eksamensmodellen for matematikk, kjemi, fysikk og biologi i Kunnskapsl\u00f8ftet er todelt. Del 1 skal besvares kun ved bruk av vanlige skrivesaker, passer, linjal og vinkelm\u00e5ler. I Del 2 er alle hjelpemidler tillatt med unntak av Internett og andre verkt\u00f8y som tillater kommunikasjon.<\/em><\/p>\n

    I Del 1 av todelt eksamen er det ikke tillatt \u00e5 tilrettelegge med eller bruke PC med tilh\u00f8rende digital programvare, lommeregner eller andre digitale hjelpemidler, ordb\u00f8ker eller formel- og regelb\u00f8ker eller noen andre hjelpemidler enn de som er presisert over.<\/em><\/p>\n

    S\u00e6rskilt tilrettelegging skal ikke p\u00e5 noen m\u00e5te utvide hjelpemiddelspekteret i Del 1 av todelt eksamen.\u201d<\/em><\/p>\n

    Det kan likevel tilrettelegges p\u00e5 andre m\u00e5ter, blant annet gjennom utvidet tid, skrivehjelp, forst\u00f8rret skrift, ekstra belysning etc. Regelverket for tilrettelegging av pr\u00f8ver og eksamener er ment \u00e5 bidra til at alle elever skal f\u00e5 en lagt p\u00e5 vei likeverdig mulighet til \u00e5 vise oppn\u00e5dd kompetanse i fag. Grensene for tilrettelegging m\u00e5 likevel f\u00f8lges, b\u00e5de for \u00e5 unng\u00e5 at noen elever f\u00e5r urimelige fordeler, og for \u00e5 sikre at det er mulig \u00e5 pr\u00f8ve elevens kompetanse i deler av alle fag.<\/p>\n

    Det er vanskelig \u00e5 tenke seg at elever med dyskalkuli vil kunne f\u00e5 en annen pr\u00f8veform. Kompetansem\u00e5lene knyttet til hoderegning og overslagsregning er bindende, og en pr\u00f8ving av dette med kalkulator inneb\u00e6rer i realiteten at det ikke pr\u00f8ves. Det \u00e5 ikke pr\u00f8ve elever i hode- eller overslagsregning medf\u00f8rer at de ikke f\u00e5r vist den kompetansen de tross sine vansker likevel har oppn\u00e5dd. Vurderingen\/karakterfastsettelsen gj\u00f8res ogs\u00e5 p\u00e5 grunnlag av alle kompetansem\u00e5lene, herunder hode- og overslagsregning. <\/p>\n

    B\u00e5de i matematikkoppl\u00e6ringen p\u00e5 skolen og i samfunnslivet ellers er det slik at en ikke ukritisk kan bruke hjelpemidler i matematikk uten \u00e5 selvstendig kunne vurdere hjelpemidlenes beregninger og svar. Det er viktige forutsetninger for \u00e5 beherske \u00f8vrige matematiske temaer og kompetansem\u00e5l, og ogs\u00e5 n\u00f8dvendig i dagliglivet, for eksempel n\u00e5r vi handler eller lager mat. Ut fra dette er en todelt pr\u00f8ve i matematikk, \u00e9n del uten og \u00e9n del med hjelpemidler, helt i tr\u00e5d med l\u00e6replanen og fagets form\u00e5l.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. <\/p>\n

    Etter diskriminerings – og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd har skoler og utdanningsinstitusjoner en plikt til \u00e5 \u201dforeta rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter.\u201d Brudd p\u00e5 plikten til slik individuell tilrettelegging skal regnes som diskriminering, se lovens \u00a7 12 sjette ledd. Etter forarbeidene til loven g\u00e5r ikke kravet om individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven lenger enn oppl\u00e6ringslovens s\u00e6rlige regler for elever med nedsatt funksjonsevne. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal likevel heller ikke innskrenke rettigheter som elever har etter sektorlovgivingen. Vi viser til ot.prp. nr. 44 for 2007-2008, s. 184. <\/p>\n

    Etter oppl\u00e6ringsloven \u00a7 5-1 har elever som ikke kan f\u00e5 tilfredsstillende utbytte av den ordin\u00e6re oppl\u00e6ringstilbudet rett til spesialundervisning. Av loven \u00a7 2-3 tredje ledd f\u00f8lger det at \u201ddepartementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage p\u00e5 vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon.\u201d Departementet har gitt slike forskrifter. F\u00f8lgende f\u00f8lger av forskriften \u00a7 3-32:<\/p>\n

    \u201dElevar og privatistar med behov for s\u00e6rskild tilrettelegging skal kunne f\u00e5 lagt forholda til rette slik at dei kan f\u00e5 vist kompetansen sin ut fr\u00e5 kompetansem\u00e5la i fag i l\u00e6replanverket. Tiltaka m\u00e5 vere tilpassa behova til eleven og privatisten s\u00e5 langt r\u00e5d er. <\/em><\/p>\n

    Tiltaka m\u00e5 ikkje f\u00f8re til at eleven eller privatisten f\u00e5r fordelar framfor andre som ikkje f\u00e5r tilrettelegging ved eksamen. Tilrettelegginga m\u00e5 heller ikkje vere s\u00e5 omfattande at eleven eller privatisten ikkje blir pr\u00f8vd i kompetansem\u00e5la i fag i l\u00e6replanverket. Der det i kompetansem\u00e5la er kravd skriftlege, munnlege eller praktiske ferdigheiter, er det ikkje h\u00f8ve til \u00e5 leggje til rette eksamen slik at desse ferdigheitene ikkje blir pr\u00f8vde, n\u00e5r slik pr\u00f8ving er fastsett i eksamensforma for faget. <\/em><\/p>\n

    Rektor avgjer etter s\u00f8knad kva for ordningar som skal nyttast for elevar. Avgjerda til rektor er eit enkeltvedtak som kan p\u00e5klagast til fylkesmannen. Rektor kan krevje uttale fr\u00e5 ein sakkunnig instans. S\u00e6rskild tilrettelegging av eksamen krev ikkje vedtak om spesialundervisning. (\u2026)\u201d<\/em><\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13. <\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om A er blitt diskriminert etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

    Av Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir-05-09 fremg\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u201dEksamensmodellen for matematikk, kjemi, fysikk og biologi i Kunnskapsl\u00f8ftet er todelt. Del 1 skal besvares kun ved bruk av vanlige skrivesaker, passer, linjal og vinkelm\u00e5ler. I Del 2 er alle hjelpemidler tillatt med unntak av Internett og andre verkt\u00f8y som tillater kommunikasjon.<\/em><\/p>\n

    I Del 1 av todelt eksamen er det ikke tillatt \u00e5 tilrettelegge med eller bruke PC med tilh\u00f8rende digital programvare, lommeregner eller andre digitale hjelpemidler, ordb\u00f8ker eller formel- og regelb\u00f8ker eller noen andre hjelpemidler enn de som er presisert over.<\/em><\/p>\n

    S\u00e6rskilt tilrettelegging skal ikke p\u00e5 noen m\u00e5te utvide hjelpemiddelspekteret i Del 1 av todelt eksamen.\u201d<\/em><\/p>\n

    Dette er i utgangspunktet n\u00f8ytrale regler som gjelder for alle elever som tar eksamen. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir om rundskrivet er indirekte diskriminerende overfor A og andre elever med dyskalkuli, det vil si om reglene p\u00e5 grunn av As nedsatte funksjonsevne stiller henne i en d\u00e5rligere stilling enn andre.<\/p>\n

    Det er ikke omstridt at diagnosen dyskalkuli er \u00e5 anse som nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er om retningslinjene som er uttalt i rundskrivet over f\u00f8rer til at A stilles d\u00e5rligere enn andre elever. Ombudet legger til grunn at A har d\u00e5rligere forutsetninger enn andre i hoderegning p\u00e5 grunn av diagnosen dyskalkuli. Hun vil, i motsetning til andre elever, m\u00e5tte bruke lang tid p\u00e5 \u00e5 oppstille tallrekker i hodet og derfor ha mindre tid til selve oppgavel\u00f8sningen. Dette er imidlertid ikke diskriminerende i seg selv. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om regelen som forbyr bruk av kalkulator stiller henne i en d\u00e5rligere stilling enn andre.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har som form\u00e5l \u00e5 stille personer med nedsatt funksjonsevne i samme stilling som andre, jf. lovens \u00a7 1: \u201dLovens form\u00e5l er \u00e5 \u2026 sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne\u201d. Hvis A her f\u00e5r bruke kalkulator p\u00e5 del 1 og f\u00e5r karakter p\u00e5 vanlig m\u00e5te, blir hun ikke reelt pr\u00f8vet i en viktig del av faget matematikk, og hennes karakter p\u00e5 del 1 av matematikkeksamen vil ikke gjenspeile hennes faktiske kvalifikasjoner i denne delen av faget. Hun vil derfor etter ombudets mening i et slikt tilfelle stilles bedre enn andre elever. <\/p>\n

    Ombudet kan etter dette ikke se at regelen stiller henne i en d\u00e5rligere stilling enn andre elever. Det vil derfor ikke kunne v\u00e6re snakk om indirekte diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. <\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering grunnet manglende individuell tilrettelegging
    <\/strong>Sp\u00f8rsm\u00e5let blir etter dette om A har krav p\u00e5 individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd i form av rett til \u00e5 bruke kalkulator p\u00e5 del 1 av matematikkeksamen.<\/p>\n

    Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd skal skole- og utdanningsinstitusjon foreta rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter.<\/p>\n

    Hva som er \u201drimelig\u201d individuell tilrettelegging i det enkelte tilfellet vil bero p\u00e5 en konkret vurdering. Lovens forarbeider trekker imidlertid opp noen rammer.<\/p>\n

    Som nevnt ovenfor oppstiller forarbeidene til loven at denne bestemmelsen ikke g\u00e5r lenger enn oppl\u00e6ringslovens bestemmelser om tilrettelegging. Fra forarbeidene, ot.prp. nr. 44 for 2007-2008 s. 184, venstre spalte, siteres:<\/p>\n

    \u201dDepartementet legger til grunn at et krav om individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke g\u00e5r lenger enn oppl\u00e6ringslovens krav til skolens fysiske milj\u00f8 og krav og s\u00e6rskilte regler i oppl\u00e6ringsloven for elever med nedsatt funksjonsevne.\u201d<\/em><\/p>\n

    Etter forskriften til oppl\u00e6ringsloven, \u00a7 3-32, fremg\u00e5r det at tilrettelegging ikke m\u00e5 medf\u00f8re at eleven ikke blir pr\u00f8vd i kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanen. I l\u00e6replanen st\u00e5r det blant annet at elevene etter 10. \u00e5rstrinn skal kunne \u201dutvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, overslagsrekning\u2026\u201d. Bruk av kalkulator p\u00e5 del 1 av matematikkeksamen medf\u00f8rer derfor her at eleven ikke blir pr\u00f8vd p\u00e5 en god m\u00e5te i hode- og overslagsregning. Dette er deler av kompetansem\u00e5lene til matematikkfaget. Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve Utdanningsdirektoratets redegj\u00f8relse omkring kompetansem\u00e5lene eller de faglige vurderingene som ligger til grunn for retningslinjene for hjelpemiddelbruk p\u00e5 eksamen. Ombudet er dermed kommet til at det ikke er i strid med skolens plikt til \u00e5 tilrettelegge individuelt for A \u00e5 nekte henne \u00e5 bruke kalkulator p\u00e5 del 1 av matematikkeksamen.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om det er mulig \u00e5 tilrettelegge for A ved \u00e5 gi henne en alternativ pr\u00f8vingsform. If\u00f8lge Utdanningsdirektoratet er det vanskelig \u00e5 gi elever med dyskalkuli en alternativ pr\u00f8vingsform, da bruk av elektroniske hjelpemidler m\u00e5 anses for \u00e5 gj\u00f8re en slik vurdering av elevens kompetanse i hode- og overslagsregning umulig. Ombudet kan vanskelig overpr\u00f8ve Utdanningsdirektoratets faglige vurdering p\u00e5 dette punktet. Dette, sammenholdt med uttalelsen i forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven om rekkevidden av tilretteleggingsplikten og oppl\u00e6ringslovforskriften \u00a7 3-32 om at tilrettelegging ikke skal medf\u00f8re at eleven ikke blir pr\u00f8vet i kompetansem\u00e5lene, tilsier at tilrettelegging i form av alternativ pr\u00f8vingsform i matematikk for A ikke kan kreves med hjemmel i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd. <\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Det er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 eller \u00a7 12 annet ledd at A ikke f\u00e5r bruke kalkulator p\u00e5 del 1 av matematikkeksamen.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, se vedlagte orientering.<\/p>\n

    ***<\/p>\n

    Oslo, 05.07.2011<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik
    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    To foreldre klagde p\u00e5 matematikkeksamen i grunnskolen, og p\u00e5beropte seg at denne var diskriminerende for deres datter, som har dyskalkuli. Matematikkeksamen er lagt opp slik at det er en del der ingen hjelpemidler er tillatt (\u201dhoderegningsdel\u201d), og en del der alle hjelpemidler er tillatt. Foreldreparet \u00f8nsket at deres datter skulle f\u00e5 lov \u00e5 bruke kalkulator p\u00e5 del 1.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14275","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n09\/823: Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"09\/823: Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"To foreldre klagde p\u00e5 matematikkeksamen i grunnskolen, og p\u00e5beropte seg at denne var diskriminerende for deres datter, som har dyskalkuli. Matematikkeksamen er lagt opp slik at det er en del der ingen hjelpemidler er tillatt (\u201dhoderegningsdel\u201d), og en del der alle hjelpemidler er tillatt. Foreldreparet \u00f8nsket at deres datter skulle f\u00e5 lov \u00e5 bruke kalkulator p\u00e5 del 1.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/\",\"name\":\"09\/823: Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"09\/823: Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"09\/823: Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"09\/823: Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli - Arkiv","og_description":"To foreldre klagde p\u00e5 matematikkeksamen i grunnskolen, og p\u00e5beropte seg at denne var diskriminerende for deres datter, som har dyskalkuli. Matematikkeksamen er lagt opp slik at det er en del der ingen hjelpemidler er tillatt (\u201dhoderegningsdel\u201d), og en del der alle hjelpemidler er tillatt. Foreldreparet \u00f8nsket at deres datter skulle f\u00e5 lov \u00e5 bruke kalkulator p\u00e5 del 1.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/","name":"09\/823: Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-eksamen-i-matematikk-ikke-diskriminerende-for-elev-med-dyskalkuli\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"09\/823: Eksamen i matematikk ikke diskriminerende for elev med dyskalkuli"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14275"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14275\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14275"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14275"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}