{"id":14300,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/","title":{"rendered":"10\/1675: Inngangspartiet til butikk i verneverdig bygg i Troms\u00f8 er ikke universelt utformet"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n10\/1675: Inngangspartiet til butikk i verneverdig bygg i Troms\u00f8 er ikke universelt utformet
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Inngangspartiet best\u00e5r av et trappetrinn, og en smal d\u00f8r uten automatisk d\u00f8r\u00e5pner. Det er mulig for rullestolbrukere \u00e5 komme inn i bygget via et portrom, men dette er ikke tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle plikten til universell utforming. Det er hovedinngangen som skal v\u00e6re universelt utformet. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Butikken ga opplysninger om at butikken ville utvikle en ny universelt utformet hovedinngang i sammenheng med bygging av et nytt torg p\u00e5 baksiden av butikken. Ombudet unders\u00f8kte med Troms\u00f8 kommune, og fikk opplysninger om at planene for torget ikke er endelig fastsatt enda. Ombudet mente derfor at det var viktig at dagens inngangsparti gj\u00f8res universelt utformet.<\/p>\n

Butikken p\u00e5beropte at det vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 utbedre inngangspartiet av flere grunner. Det vil kreve mye og kostbart arbeid, butikken holder til i vernet bebyggelse, og det vil v\u00e6re farlig \u00e5 legge en rampe rett ut p\u00e5 fortauet.<\/p>\n

Ombudet fant at butikken ikke hadde sannsynliggjort at arbeid ville bli for kostbart. Det var ikke lagt frem kostnadsoverslag for arbeid. Ombudet fant ogs\u00e5 at slikt arbeid som det her var tale om er noe en forretningsdrivende av en viss st\u00f8rrelse b\u00f8r har r\u00e5d til.<\/p>\n

N\u00e5r det gjaldt hensynet til byggets verneverdi uttalte ombudet at dette er viktig, men fant ikke grunn til \u00e5 legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 det i denne saken da tilgjengelighet ikke krever omfattende inngrep p\u00e5 byggets fasade her. Troms\u00f8 kommune ga ogs\u00e5 ombudet opplysninger om at kommunen har fokus p\u00e5 universell utforming, og \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 utvikle dette arbeidet.<\/p>\n

Ombudet la heller ikke avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 hensynet til sikkerhet. Ombudet uttalte at det finnes andre m\u00e5ter \u00e5 utbedre inngangspartiet p\u00e5 enn \u00e5 legge en rampe rett ut p\u00e5 fortauet. <\/p>\n

Saksnummer: 10\/1675
Lov: DTL \u00a7 9.
Dato: 3. februar 2011<\/strong>. <\/p>\n

    \n
  • \nDokument i PDF-format<\/span>.<\/li>\n<\/ul>\n

    Uttalelse i klagesak – Sp\u00f8rsm\u00e5l om universell utforming av virksomhet i Troms\u00f8<\/h1>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Norges Handikapforbund (NHF) Troms\u00f8 av 13. september 2010. <\/p>\n

    NHF mener Gullsmed Kristiansen ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 fordi inngangspartiet ikke er universelt utformet.<\/p>\n

    Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Gullsmed Kristiansen bryter plikten til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens lokaler i Kirkegata. jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 tredje ledd. <\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt Gullsmed Kristiansen mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.<\/p>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Gullsmed Kristiansen er lokalisert i Kirkegata 14 i Strandgatekvartalet i Troms\u00f8 i et bygg oppf\u00f8rt i 1870 i sveitserstil. Det er ogs\u00e5 Troms\u00f8s eldste og mest kjente spesial butikk for gull og s\u00f8lvvarer. <\/p>\n

    Utredningene av bevaringsverdiene i Troms\u00f8 sentrum startet med generalplanarbeidet i 1975, men ble ikke endelig vedtatt f\u00f8r ved kommunedelplanen(Sentrumsplanen) for Troms\u00f8 sentrum i 2008. Arbeidet med private reguleringsplaner i to kvartaler, Strandgatekvartalet og Meierikvartalet i byen, ble tatt ut av kommunens Sentrumsplan. Men innstillingen om de bevaringsverdige bygningene i kvartalene ble beholdt – og f\u00f8rt videre i reguleringene.<\/p>\n

    Erling Steenstrup, r\u00e5dgiver ved Kulturminner og Bygningsvern i Troms\u00f8 kommune, har i e-post til ombudet redegjort for at <\/p>\n

    \u201dStrandgatekvartalet, hvor Kirkegata 14 er lokalisert, er et av byens eldste, med en form som b\u00e5de beskriver forbindelsen til Sundet, der Strandgata f\u00f8lger den opprinnelige strandlinjen. Iverksettelsen av amtmann Sommerfeldts plan fra 1788 vises i gatel\u00f8pene til Storgata og Kirkegata. Beliggenheten ved to av byens viktigste uterom, Storgata og Kirkeparken, gj\u00f8r husrekken ved Kirkegata sv\u00e6rt viktig. Gategrunnen i Kirkegata, helt inn til vegglivet, er ogs\u00e5 en del av det automatisk fredete omr\u00e5det der middelalderkirken og kirkeg\u00e5rden l\u00e5\u201d<\/p>\n

    NHF mener Gullsmed Kristiansen bryter plikten til universell utforming fordi det ved inngangspartiet til butikken er et trappetrinn p\u00e5 13,5 cm og en metall d\u00f8rstokk p\u00e5 5 cm. Dette gj\u00f8r lokalet utilgjengelig for rullestolbrukere. <\/p>\n

    Gullsmed Kristiansen anf\u00f8rer at Strandgatekvartalet som Gullsmed Kristiansen er en del av er planlagt utviklet. Utviklingsplanene omhandler kvartalets bakg\u00e5rd til et torg med butikker. Det skal v\u00e6re atkomst til dette torget fra b\u00e5de Storgata og Strandgata. Den bakre del av butikklokalet til Gullsmed Kristiansen vil vende ut mot dette torget. Det vil utarbeides ny og universelt utformet inngang\/hovedl\u00f8sning til butikken i sammenheng med utviklingen av torget. Prosjektet ble godkjent av Troms\u00f8 Byutvikling den 17. august 2010, og kommunen er n\u00e5 i sluttbehandlingen av plan for omregulering av kvartalet. Utbygging av kvartalet vil eliminere dagens atkomstproblematikk hevder de.<\/p>\n

    Virksomheten anf\u00f8rer videre at det i dag er adkomst for rullestol gjennom portrom. Virksomheten erkjenner at atkomsten ikke er en del av hovedl\u00f8sningen, men at den m\u00e5 regnes som tilstrekkelig sett i relasjon til den fremtidige endring grunnet planlagt utvikling av kvartalet, og de vesentlige endringer en atkomst gjennom hovedl\u00f8sning vil m\u00e5tte medf\u00f8re. <\/p>\n

    Virksomheten hevder det uansett vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten \u00e5 utbedre inngangspartiet av hensyn til byggets verneverdige preg. Virksomheten har innhentet informasjon fra Erling Steenstrup, i Troms\u00f8 kommune for \u00e5 underbygge dette. Virksomheten har lagt frem e-post korrespondanse med Steenstrup hvor han skriver at<\/p>\n

    \u201dHele husrekka mot Kirkeparken, unntatt hj\u00f8rneg\u00e5rden (Knudseng\u00e5rden) foresl\u00e5s regulert til bevaringsverdige enkeltbygninger\u201d.<\/p>\n

    Fra Troms\u00f8 kommunes Sentrumsplan punkt 13 anf\u00f8res s\u00e6rlig:<\/p>\n

    \u201dUtvendige reparasjoner og vedlikehold skal utf\u00f8res tilsvarende bygningens originale eller annen dokumenterbar utf\u00f8relse. Ved istandsetting av bygninger med bevaringsverdige fasader skal originale bygningsdeler beholdes og repareres. Dette gjelder spesielt d\u00f8rer og belistning. Istandsetting skal skje i samr\u00e5d med antikvariske myndigheter\u201d.<\/p>\n

    Gullsmed Kristiansen hevder tungtveiende vernehensyn vil begrense og vanskeliggj\u00f8re en endring av byggets inngangsparti. Virksomheten mener ogs\u00e5 at en utvidelse av inngangspartiet og utskifting av d\u00f8ren vil b\u00e5de \u00f8delegge byggets inntrykk og fasade og v\u00e6re i mulig strid med Sentrumsplanen. Det anf\u00f8res ogs\u00e5 at tilrettelegging av inngangspartiet vil ha begrenset effekt fordi mange rullestoler uansett ikke vil komme inn d\u00f8ren da denne har en bredde p\u00e5 bare 830 mm. Det vil uansett utgj\u00f8re en uforholdsmessig kostnad for Gullsmed Kristiansen \u00e5 gj\u00f8re dette. En endring kan derfor ikke gj\u00f8res med relativt enkle midler. <\/p>\n

    Virksomheten p\u00e5beroper seg ogs\u00e5 sikkerhetsmessige hensyn, og viser til at det ikke kan monteres rampe foran inngangspartiet. Fortauet utenfor butikken er 2,7 meter bredt fra husvegg til fortauskant. En rampe vil ta en vesentlig del av denne bredden og derfor vanskeliggj\u00f8re adkomst p\u00e5 fortauet forbi inngangspartiet. Virksomheten viser til at de har v\u00e6rt i dialog med kommunen om forholdet, og f\u00e5tt opplyst at det ikke er tillatt \u00e5 montere faste installasjoner p\u00e5 fortauet uten etter s\u00f8knad til kommunen. Det ble videre kommunisert at det nok ville bli vanskelig \u00e5 f\u00e5 tillatelse til slik installasjon i den aktuelle gaten. <\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om virksomheters plikt til \u00e5 sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9. Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Gjennom fysisk tilrettelegging skal flest mulig f\u00e5 tilgang til virksomhetens lokaler. Det er i utgangspunktet i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, omr\u00e5der eller lignende for bestemte grupper.<\/p>\n

    Plikten til universell utforming faller bort dersom virksomheten sannsynliggj\u00f8r at gjennomf\u00f8ringen av tiltakene er en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se \u00a7 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen m\u00e5tte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medf\u00f8rer. Lovgiver har bestemt at det s\u00e6rlig skal legges vekt p\u00e5:<\/p>\n

      \n
    1. tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)<\/li>\n
    2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art<\/li>\n
    3. de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen<\/li>\n
    4. virksomhetens ressurser<\/li>\n
    5. sikkerhetsmessige hensyn<\/li>\n
    6. vernehensyn<\/li>\n<\/ol>\n

      Selv om det er en uforholdsmessig byrde \u00e5 sikre universell utforming, kan ikke virksomheten unnlate \u00e5 gj\u00f8re noe. Virksomheten m\u00e5 uansett sikre best mulig tilgjengelighet til virksomheten innefor de rammer som ikke er uforholdsmessig. <\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Gullsmed Kristiansen er en virksomhet som har plikt til \u00e5 sikre at virksomhetens hovedl\u00f8sninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9. Virksomheten skal derfor tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (kunder) p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig kunder, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens lokaler. Plikten omfatter helt klart utbedring og tilrettelegging av butikkens hovedinngangsparti. <\/p>\n

      Er inngangspartiet til Gullsmed Kristiansen universelt utformet?<\/h3>\n

      Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om inngangspartiet til Gullsmed Kristiansen tilfredsstiller kravet til universell utforming.
      Hvordan de fysiske forhold ved den aktuelle virksomhet skal utformes for \u00e5
      sikre tilgjengelighet for flest mulig, m\u00e5 vurderes konkret. En veiledning om
      hvilke l\u00f8sninger som vil avhjelpe behovet for flest mulig er gitt i offentlige
      standarder. Standard Norge har utarbeidet retningslinjer for universell utforming av nye bygg. Disse retningslinjene er veiledende for hva som anses for universell utforming etter DTL \u00a7 9. Det f\u00f8lger av NS 11001: 1:2009 punkt 7.4 at<\/p>\n

      \u201d\u2026 det skal ikke v\u00e6re niv\u00e5forskjeller mellom gulv ute og gulv inne ved
      inngangspartiet. Hvis d\u00f8ren har terskel, skal den ikke bygge mer enn 25 mm
      over gulvniv\u00e5\u2026\u201d<\/p>\n

      Ved inngangspartiet til butikken er det et trappetrinn og en d\u00f8rstokk som gj\u00f8r det vanskelig for rullestolbrukere og andre med nedsatt bevegelsesevne \u00e5 komme inn i butikken. Ombudet har ikke m\u00e5lt den eksakte h\u00f8yden p\u00e5 terskelen, men ut fra fotografiene som NHF har oversendt er ombudet overbevist om at trappen og d\u00f8rstokken er mer enn 25 mm. Slik ombudet vurderer det, gj\u00f8r terskelen og d\u00f8rstokken ved hovedinngangen det vanskelig for rullestolbrukere \u00e5 komme inn i butikken. Inngangsd\u00f8ren er ogs\u00e5 sv\u00e6rt smal, og det er ikke noe snuareal foran d\u00f8ren for \u00e5 man\u00f8vrere en rullestol. Ombudet understreker at det her ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle kravet om universell utforming bare ved \u00e5 fjerne trappen foran d\u00f8ren. For at inngangspartiet skal bli universelt utformet m\u00e5 det utvides, og utbedringen b\u00f8r skje i tr\u00e5d med veiledningene fra Norsk Standard i NS: 11001: 1:2009.<\/p>\n

      Gullsmed Kristiansen har anf\u00f8rt at rullestolbrukere har atkomst til butikken gjennom portrom. Selv om dette ikke er en del av hovedl\u00f8sningen understreker virksomheten at rullestolbrukere faktisk har adgang til butikken i dag. <\/p>\n

      Ombudet har i flere uttalelser sl\u00e5tt fast at det ikke er tilstrekkelig at virksomheter utvikler s\u00e6rl\u00f8sninger som sikrer tilgjengelighet. Det er hovedl\u00f8sningen som skal v\u00e6re universelt utformet. Ombudet st\u00e5r fast ved dette prinsippet. Lovens krav er at det er hovedl\u00f8sningen som skal tilrettelegges. Det betyr at midlertidige\/s\u00e6rl\u00f8sninger som brukes ved behov er i strid med loven. Det ligger i prinsippet om universell utforming at l\u00f8sningene som tilbys skal v\u00e6re faste fysisk innretninger som ikke krever bistand fra andre for \u00e5 brukes. L\u00f8sningene skal ogs\u00e5 v\u00e6re inkluderende. Dette f\u00f8lger av lovens form\u00e5l og forarbeider, jf. Ot.prp. n4 44 (2007-2008) s. 128 punkt 10.2.2.4. I dette konkrete tilfellet er det utviklet en s\u00e6rl\u00f8sning (portrom som rullestolbrukere kan benytte) for en bestemt kundegruppe. At et portrom sikrer tilgjengelighet til butikken for rullestolbrukere er ikke tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle plikten til universell utforming.<\/p>\n

      Gullsmed Kristiansen har ogs\u00e5 anf\u00f8rt at kvartalet hvor butikken er lokalisert skal bygges ut. Virksomheten hevder at prosjektet er godkjent av Troms\u00f8 Byutvikling den 17. august 2010, og kommunen er n\u00e5 i sluttbehandling av planen for omregulering av kvartalet. N\u00e5r planen er gjennomf\u00f8rt vil den bakre del av Gullsmed Kristiansen vende ut mot torget b\u00e5de fra Storgata og Strandgata, og det vil utarbeides ny og universelt utformet hovedl\u00f8sning til butikken. <\/p>\n

      Ombudet er tilfreds med at Gullsmed Kristiansen vil ha fokus p\u00e5 universell utforming i private utbyggingsplaner fremover. Det er imidlertid uklart for ombudet n\u00e5r utbyggingen av Strandgatekvartalet vil v\u00e6re ferdigstilt, og n\u00e5r Gullsmed Kristiansen da vil f\u00e5 en universelt utformet hovedinngang som vender mot dette planlagte torget. <\/p>\n

      Troms\u00f8 kommune har gitt ombudet informasjon om fremgangen av planene for utbedring av Strangatakvartalet hvor Kirkegata 14 (Gullsmed Kristiansen) er lokalisert. Kommunen viser til at det har v\u00e6rt en konflikt mellom Kulturminneforvaltningen (Kulturetaten i Troms fylkeskommune\/Riksantikvaren) og utbyggerne om hva som kan tillates bygd INNTIL de verneverdige bygningene. Meglingen hos fylkesmannen f\u00f8rte ikke fram, og saken er n\u00e5 under behandling i Milj\u00f8departementet. Planene om utbedring av torget er derfor ikke ferdigbehandlet. Det er s\u00e5ledes uklart n\u00e5r kvartalets bakg\u00e5rd kan bygges om til torg, og n\u00e5r ny universelt utformet hovedinngang til Gullsmed Kristiansen vil v\u00e6re klar. Kommunen har opplyst at det kan ta inntil et \u00e5r f\u00f8r disse planene er i boks.<\/p>\n

      Ombudet finner derfor at inngangspartiet til Gullsmed Kristiansen ikke er universelt utformet. <\/p>\n

      Vil krav om universell utforming v\u00e6re uforholdsmessig?<\/h3>\n

      Ombudet m\u00e5 vurdere om det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 sikre universell utforming av hovedinngangen til Gullsmed Kristiansen. Det er Gullsmed Kristiansen som har bevisbyrden for at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 gj\u00f8re hovedinngangen universelt utformet.<\/p>\n

      I vurderingen av om det er uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 kreve tilrettelegging skal det legges vekt p\u00e5 blant annet tilretteleggingens effekt, om virksomheten er av offentlig art, kostnadene ved tilrettelegging, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. <\/p>\n

      Gullsmed Kristiansen hevder at det er planer om \u00e5 bygge ut kvartalet hvor butikken er lokalisert. Butikken mener det er uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 bruke store summer p\u00e5 utbedring av dagens inngangsparti, n\u00e5r et nytt er under planlegging. Butikken har opplyst at n\u00e5r det nye torget utvikles skal den bakre del av butikken f\u00e5 en universelt utformet hovedinngang. Selv om prosjektet ikke er endelig vedtatt, m\u00e5 kostnader til utbedring av Gullsmed Kristiansens inngangsparti vurderes i forhold til den avgrensede tid utbetringane vil komme til nytte for kundene.<\/p>\n

      Det er klart at det vil medf\u00f8re noen \u00f8kte kostnader for virksomheten \u00e5 utbedre inngangspartiet. Lovgiver har presisert at et form\u00e5l om \u00f8konomisk vinning\/sparing av kostnader er et saklig form\u00e5l. Gullsmed Kristiansen har imidlertid ikke lagt frem kostnadsoverslag for ombudet som viser at en utbedring av hovedinngangen vil kreve enorme utbedringer og komme opp i skyh\u00f8ye summer som virksomheten ikke har mulighet til \u00e5 dekke. Ombudet mener uansett at en forretningsdrivende virksomhet m\u00e5 v\u00e6re innstilt p\u00e5 at utbedringer p\u00e5 fasade etc kan komme. <\/p>\n

      Troms\u00f8 kommune ved Byutviklingen har ogs\u00e5 opplyst ombudet om at planene om utbedring av torget er en del av et st\u00f8rre prosjekt som ikke er ferdigbehandlet, og at saken n\u00e5 er sendt til Milj\u00f8departementet. Kommunen har opplyst at saken er sendt til departementet fordi den er fastl\u00e5st, og at det kan ta inntil et \u00e5r f\u00f8r det endelige prosjektet er klart. Det er derfor uklart n\u00e5r kvartalets bakg\u00e5rd faktisk skal bygges om til torg, og ny hovedinngang vil flyttes til bakre del av butikklokalet vendt ut mot torget. Det vil derfor fortsatt v\u00e6re en lengre periode hvor rullestolbrukere m\u00e5 benytte hovedinngangen som i dag ikke er universelt utformet. <\/p>\n

      En utbedring av dagens hovedinngang vil ogs\u00e5 ha stor effekt ved at rullestolbrukere vil kunne bruke denne inngangen p\u00e5 lik linje med andre kunder. Ombudet minner om at universell utforming dreier seg om mer enn bare \u00e5 skaffe faktisk tilgang. Tilgangen skal ogs\u00e5 i f\u00f8lge lovens forarbeider i st\u00f8rst mulig grad sidestille mennesker. Ombudet understreker viktigheten av at alle har mulighet til \u00e5 komme inn i butikklokalene uten hjelp fr\u00e5 andre, uavhengig av funksjonsevne. <\/p>\n

      I uforholdsmessighetsvurderingen skal det ogs\u00e5 legges vekt p\u00e5 hensynet til vern. Virksomheten har s\u00e5 langt ikke f\u00e5tt noen konkret vurdering av forslag til utbedring av byens vernemyndigheter. Virksomheten mener det vil \u00f8delegge byggets fasade \u00e5 gj\u00f8re inngangspartiet universelt utformet ved \u00e5 bygge det ut og skifte d\u00f8ren. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re i mulig strid med Troms\u00f8s Sentrumsplan mener de. Gullsmeden har lagt frem e-postkorrespondanse med Erling Steenstrup, i Troms\u00f8 kommune for \u00e5 underbygge dette. I e-posten viser Steenstrup til at fylkeskulturetaten og Riksantikvaren regner kvartalet som et av de mest bevaringsverdige i Troms\u00f8. Virksomheten viser ogs\u00e5 til Troms\u00f8 kommunes Sentrumsplan punkt 13:<\/p>\n

      \u201d\u2026 Utvendige reparasjoner og vedlikehold skal utf\u00f8res tilsvarende bygningens originale eller annen dokumenterbar utf\u00f8relse. Ved istandsetting av bygninger med bevaringsverdige fasader skal originale bygningsdeler beholdes og repareres. Dette gjelder spesielt d\u00f8rer og belistning. Istandsetting skal skje i samr\u00e5d med antikvariske myndigheter\u2026\u201d<\/p>\n

      Det er ikke avgj\u00f8rende i ombudets vurdering om utbedring av inngangspartiet vil v\u00e6re i mulig strid med Sentrumsplanen. Denne planen ble vedtatt f\u00f8r diskriminerings-og tilgjengelighetsloven og plikt til universell utforming tr\u00e5dte i kraft. Troms\u00f8 kommune har ogs\u00e5 uttalt at sp\u00f8rsm\u00e5let om universell utforming i verneverdige bygninger n\u00e5 blir tatt p\u00e5 stort alvor av Kulturminneforvaltningen i kommunen, og at kommunen har et mye st\u00f8rre fokus p\u00e5 universell utforming n\u00e5 enn da planen ble vedtatt.<\/p>\n

      Ombudet ser at det er viktig \u00e5 ivareta estetiske hensyn i en eldre gate med vernede bygg. Hensynet til tilgjengelighet vil kunne komme i strid med hensynet til vern. I noen tilfeller vil universell utforming kreve s\u00e5 inngripende og store utbedringer p\u00e5 et gammelt bygg at det vil forringe et byggs verneverdige preg.<\/p>\n

      Her kreves det imidlertid ikke omveltende endringer p\u00e5 fasaden, bare visse endringer\/utbygging av inngangsparti og d\u00f8r som vil gj\u00f8re det mulig for rullestolbrukere \u00e5 benytte inngangen. Det er ikke tale om \u00e5 endre bygget vesentlig i volum eller \u00e5 rive hele fasaden. Ombudet er heller ikke enig med Gullsmeden i at det vil v\u00e6re i strid med Sentrumsplanen i Troms\u00f8 at hovedinngangen utbedres. Slik ombudet ser det vil utbedring av inngangspartiet v\u00e6re \u201dutvendige reparasjoner som kan utf\u00f8res samtidig som \u201doriginale bygningsdeler som d\u00f8rer, vinduer og belistning beholdes og repareres\u201d, jf Sentrumsplanen punkt 13. Ombudet mener ogs\u00e5 det vil v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re inngangsd\u00f8ren st\u00f8rre i \u201dsamsvar med d\u00f8rens originale farge og omkringliggende fargesetting\u201d, jf Sentrumsplanen punkt 13. <\/p>\n

      N\u00e5r det ikke er omfattende arbeid som kreves for \u00e5 gj\u00f8re et verneverdig bygg tilgjengelig, mener ombudet at hensynet til universell utforming alltid m\u00e5 g\u00e5 foran hensynet til vern. Ombudet understreker ogs\u00e5 viktigheten av at Gullsmed Kristiansen pr\u00f8ver andre ikke diskriminerende alternativer for \u00e5 oppn\u00e5 sine form\u00e5l. Slik ombudet ser det kan hensynet til vern her ivaretas selv om hovedinngangen gj\u00f8res tilgjengelig for rullestolbrukere. Troms\u00f8 kommune har ogs\u00e5 opplyst at ogs\u00e5 p\u00e5 fredete bygninger, som har det sterkeste vernet, vurderer kommunen hvordan kravene til universell utforming kan oppfylles. Riksantikvaren er ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 utarbeide veiledere p\u00e5 dette feltet. Det legges stor vekt p\u00e5 riktig materialbruk og tilpassing til bygningens stil og historie. Ombudet mener derfor Gullsmeden b\u00f8r g\u00e5 i dialog med vernemyndighetene i byen om hvilken l\u00f8sning for universell utforming av hovedinngangen som vil v\u00e6re mulig her.<\/p>\n

      Gullsmed Kristiansen har ogs\u00e5 p\u00e5beropt at det vil v\u00e6re uforholdsmessig \u00e5 utbedre inngangspartiet av hensynet til sikkerhet. Det vises til at en rampe vil ta en vesentlig del av fortauet foran butikken, og gj\u00f8re atkomst p\u00e5 fortauet vanskelig. Ombudet finner ikke grunn til \u00e5 vektlegge denne anf\u00f8rselen, da inngangspartiet kan utbedres p\u00e5 andre m\u00e5ter enn at en rampe legges rett ut p\u00e5 fortauet slik at den vil sperre for passasje. Det er ikke opp til ombudet \u00e5 ta stilling til hvilke l\u00f8sninger Gullsmeden b\u00f8r velge for \u00e5 sikre tilgjengelighet. Det finnes imidlertid andre mulige l\u00f8sninger her fremfor \u00e5 legge en rampe rett ut p\u00e5 fortauet. Trappen og d\u00f8rstokken kan tas bort, og gulvet inni butikken kan senkes. Inngangspartiet kan ogs\u00e5 utbedres ved andre l\u00f8sninger enn en rampe. <\/p>\n

      Det har heller ikke avgj\u00f8rende betydning at det allerede finnes en alternativ inngang (portrom)til butikken som rullestolbrukere kan benytte. Form\u00e5let med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er \u00e5 bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes, jf. lovens \u00a7 1 andre ledd. Effekten av tilrettelegging av hovedinngangen vil bli at rullestolbrukere vil f\u00e5 den samme muligheten til \u00e5 handle i butikken som andre, og ikke m\u00e5 benytte alternative innganger som fremst\u00e5r som s\u00e6rl\u00f8sninger. Dette er noe ombudet mener er sv\u00e6rt viktig.<\/p>\n

      Samlet sett finner ombudet at det ikke vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde for butikken \u00e5 gj\u00f8re hovedinngangen universelt utformet. Ombudet finner at butikken har en plikt etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 til \u00e5 iversette tiltak for \u00e5 sikre at hovedinngangen blir universelt utformet.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at Gullsmed Kristiansen bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved ikke \u00e5 gj\u00f8re hovedinngangen til butikken universelt utformet. <\/p>\n

      Ombudets forslag til tiltak:<\/h3>\n

      Det er ikke opp til ombudet \u00e5 ta konkret stilling til hvilke arbeider som m\u00e5 gj\u00f8res med inngangspartiet. Ombudet oppfordrer likevel Gullsmed Kristiansen til \u00e5 utbedre hovedinngangen. Vi viser til Norsk Standards veiledninger i NS 11001-1:2009. Antikvariske myndigheter i byen b\u00f8r delta i prosessen. Vi oppfordrer Gullsmeden til \u00e5 kontakte Troms\u00f8 kommune, Byutvikling for samarbeid om dette. Erling Steenstrup i Troms\u00f8 kommune har opplyst at Troms\u00f8 kommune kan delta i prosessen med \u00e5 finne ut av hva som kan gj\u00f8res med bygningen f\u00f8r det eventuelt utarbeides en s\u00f8knad om utbedring. Da vil ogs\u00e5 all tilgjengelig informasjon om bygningens historie bli lagt fram. <\/p>\n

      Ombudet gj\u00f8r ogs\u00e5 Gullsmed Kristiansen oppmerksom p\u00e5 at Vero Moda i Storgata i Troms\u00f8, som ogs\u00e5 var klaget inn for ombudet, n\u00e5 har konkrete planer om \u00e5 heve fortauet p\u00e5 v\u00e5rparten, slik at det vil v\u00e6re en kant p\u00e5 2 cm fra fortauet og inn i butikken. Vero Moda har lagt frem tegning for ombudet p\u00e5 hvordan dette skal gj\u00f8res. Dette er i samsvar med veiledningene til universell utforming i NS 11001:1: 2009 punkt 7.4. To ulike tilbydere har v\u00e6rt p\u00e5 befaring, og utarbeidet forslag til l\u00f8sning. <\/p>\n

      Ombudet ber om tilbakemelding fra Gullsmed Kristiansen om hvordan virksomheten stiller seg til ombudets uttalelse innen 30. mars 2011. Dersom virksomheten velger \u00e5 klage p\u00e5 ombudets uttalelse ber vi virksomheten holde seg innenfor klagefristen som er tre uker fra dere mottar dette brevet. <\/p>\n

      Dersom Gullsmed Kristiansen ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere \u00e5 bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd p\u00e5 plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 7. Nemnda har ogs\u00e5 kompetanse til \u00e5 p\u00e5legge stansing, retting eller andre tiltak. <\/p>\n

      Dersom Gullsmed Kristiansen ikke f\u00f8lger et p\u00e5legg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til \u00e5 ilegge en l\u00f8pende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.<\/p>\n

      03.02.2011<\/p>\n

      Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Inngangspartiet best\u00e5r av et trappetrinn, og en smal d\u00f8r uten automatisk d\u00f8r\u00e5pner. Det er mulig for rullestolbrukere \u00e5 komme inn i bygget via et portrom, men dette er ikke tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle plikten til universell utforming. Det er hovedinngangen som skal v\u00e6re universelt utformet.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14300","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n10\/1675: Inngangspartiet til butikk i verneverdig bygg i Troms\u00f8 er ikke universelt utformet - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/1675: Inngangspartiet til butikk i verneverdig bygg i Troms\u00f8 er ikke universelt utformet - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Inngangspartiet best\u00e5r av et trappetrinn, og en smal d\u00f8r uten automatisk d\u00f8r\u00e5pner. Det er mulig for rullestolbrukere \u00e5 komme inn i bygget via et portrom, men dette er ikke tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle plikten til universell utforming. Det er hovedinngangen som skal v\u00e6re universelt utformet.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/\",\"name\":\"10\/1675: Inngangspartiet til butikk i verneverdig bygg i Troms\u00f8 er ikke universelt utformet - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/1675: Inngangspartiet til butikk i verneverdig bygg i Troms\u00f8 er ikke universelt utformet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/1675: Inngangspartiet til butikk i verneverdig bygg i Troms\u00f8 er ikke universelt utformet - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/1675: Inngangspartiet til butikk i verneverdig bygg i Troms\u00f8 er ikke universelt utformet - Arkiv","og_description":"Inngangspartiet best\u00e5r av et trappetrinn, og en smal d\u00f8r uten automatisk d\u00f8r\u00e5pner. Det er mulig for rullestolbrukere \u00e5 komme inn i bygget via et portrom, men dette er ikke tilstrekkelig til \u00e5 oppfylle plikten til universell utforming. Det er hovedinngangen som skal v\u00e6re universelt utformet.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/","name":"10\/1675: Inngangspartiet til butikk i verneverdig bygg i Troms\u00f8 er ikke universelt utformet - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-inngangspartiet-til-butikk-i-verneverdig-bygg-i-tromso-er-ikke-universelt-utformet\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/1675: Inngangspartiet til butikk i verneverdig bygg i Troms\u00f8 er ikke universelt utformet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14300"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14300\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14300"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14300"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}