{"id":14304,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/","title":{"rendered":"10\/259: Personer med ADHD og f\u00f8rstegangstjeneste"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n10\/259: Personer med ADHD og f\u00f8rstegangstjeneste
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

ADHD Norge hevder at personer med ADHD diskrimineres ved at Forsvarets sanitet i sin helsevurdering vurderer personer med diagnosen ADHD som ikke tjenestedyktig, og at de ikke f\u00e5r en individuell vurdering av egnethet. ADHD Norge viser til at deres fagr\u00e5d p\u00e5peker at det er store individuelle forskjeller mellom personer med ADHD, og at flere som har denne diagnosen godt kan utf\u00f8re milit\u00e6rtjeneste eller ha arbeid i forsvaret. Dokumentasjon fra spesialisthelsetjeneste eller oppf\u00f8lgende fastlege b\u00f8r legges til grunn ved helsemessige vurderinger av personer med ADHD, ikke kun diagnose. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Forsvaret ved Vernepliktsverket viser p\u00e5 sin side til at det er en plikt, men ingen rettighet, \u00e5 avtjene verneplikten. Det er til enhver tid Forsvarets behov som er styrende for hvor mange Vernepliktsverket kaller inn til f\u00f8rstegangstjeneste. Forsvarsgrenene setter h\u00f8ye krav til kvaliteten p\u00e5 soldatene som kalles inn. Det inneb\u00e6rer at mange av de som blir klassifisert som tjenestedyktige p\u00e5 sesjon ikke er aktuelle for f\u00f8rstegangstjeneste, men plasseres i tjenestereserven ut fra blant annet medisinske vurderinger. <\/p>\n

Konklusjon: <\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Forsvaret ikke handler i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 ved at personer med ADHD ikke innkalles til f\u00f8rstegangstjeneste. <\/p>\n

Ombudet mener at diskrimineringslovgivningen ikke er et egnet virkemiddel for \u00e5 p\u00e5virke eller endre hvem, eller eventuelt hvor mange, som skal kalles inn til f\u00f8rstegangstjeneste, da dette vil forutsette en overpr\u00f8ving av medisinske og milit\u00e6rfaglige vurderinger i forhold til den enkelte diagnose eller tilstand.<\/p>\n

Ombudet vil likevel understreke at Forsvaret har som offentlige myndighet plikt til \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme diskriminerings- og tilgjengelighetslovens form\u00e5l, jf. \u00a7 3. Det innb\u00e6rer blant annet at vernepliktsverkets retningslinjer for vurderingen av skikkethet for tjeneste bygger p\u00e5 oppdatert kunnskap, og at motiverte utskrivningspliktige ikke avvises utover det som er saklig begrunnet ut fra Forsvarets behov.<\/p>\n

Saksnr. 10\/259
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4
Dato: 11. februar 2011<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nDokument i PDF-format<\/span>.<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser i saken.<\/p>\n

    Under sesjon foretas en klassifisering av de vernepliktige, hvor det settes en helse- og kunnskapsprofil som utgj\u00f8r grunnlaget for uttak til tjeneste. Ved medisinsk klassifisering p\u00e5 sesjon gis et vurderingssiffer p\u00e5 de enkelte forhold i en skala fra 1 og opp til 9, hvor 9 er beste vurdering.<\/p>\n

    Forsvarets sanitet har utarbeidet \u201dPublikasjon nr 6 retningslinjer for milit\u00e6r helsetjeneste og legebed\u00f8mming (FSAN P6). Det fremg\u00e5r av diagnoselisten at F 90 Hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) ved bruk av medikasjon som Ritalin eller lignende gis vurderingssiffer 1. Personell som f\u00e5r kjennelsen \u201dikke tjenestedyktig\u201d (vurderingssiffer 1) skal slettes og gis fritak for verneplikt. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    ADHD Norge:<\/h3>\n

    ADHD Norge anf\u00f8rer at de f\u00e5r tilbakemelding fra mennesker med ADHD om at Forsvarets sanitet i sin helsevurdering vurderer personer med diagnosen ADHD som ikke tjenestedyktig, og at de ikke f\u00e5r en individuell vurdering av egnethet. ADHD Norge anser Forsvarets regelverk og praktiseringen av dette som diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    ADHD Norge viser til at deres fagr\u00e5d p\u00e5peker at det er store individuelle forskjeller mellom personer med ADHD, og at flere som har denne diagnosen godt kan utf\u00f8re milit\u00e6rtjeneste eller ha arbeid i forsvaret. En automatisk utestengelse er stigmatiserende og usaklig, og gj\u00f8r at flere som kunne hatt gode muligheter innen Forsvaret mister disse. Dokumentasjon fra spesialisthelsetjeneste eller oppf\u00f8lgende fastlege b\u00f8r legges til grunn ved helsemessige vurderinger av personer med ADHD, ikke kun diagnose. <\/p>\n

    Personer som inntar medisiner er i henhold til Forsvarets regelverk i st\u00f8rre grad uskikket for tjeneste enn personer med ADHD som ikke er medisinert. Dette har ikke n\u00f8dvendigvis grunnlag i realiteten. Tvert imot viser internasjonale studier at inntaket av medisiner for ADHD f\u00f8rer til betydelig bedret yteevne.<\/p>\n

    ADHD Norge mener Forsvarsdepartementet sammenblander diagnosebegrepet ADHD med andre tilleggsdiagnoser som atferdsforstyrrelser og tilleggsproblematikk som disiplin\u00e6rvansker, og at dette ligger til grunn for at Forsvarsdepartementet anser alle med diagnosen ADHD som like lite egnet for tjeneste i Forsvaret. ADHD Norge bestrider ogs\u00e5 Forsvarsdepartementets anf\u00f8rsel om at alle tre hovedgrupper av kjernesymptomer (konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet) vil v\u00e6re til stede for \u00e5 tilfredsstille de diagnostiske kriterier for ADHD. Man kan ha diagnosen ADHD uten impulsivitet og hyperaktivitet.<\/p>\n

    ADHD Norge understreker viktigheten av at det foretas en individuell vurdering av egnethet, og viser blant annet til at dette n\u00e5 gj\u00f8res i st\u00f8rre grad etter annet regelverk hvor ogs\u00e5 hensynet til sikkerhet gj\u00f8r seg gjeldende, og hvor det sondres mellom en ADHD-diagnose og ADHD med tilleggsproblematikk. ADHD Norge viser for eksempel til forslag til nye regler for f\u00f8rerkort, hvor det foresl\u00e5s en oppmykning av reglene i forhold til hvor stor risiko man mener ADHD-diagnosen inneb\u00e6rer. Et annet eksempel er offshore-sektoren, hvor personer med ADHD m\u00e5 s\u00f8ke om og f\u00e5 innvilget dispensasjon fra helsekravene for \u00e5 f\u00e5 arbeide offshore. De rundt 5 % av s\u00f8kerne som f\u00e5r avslag p\u00e5 dispensasjonss\u00f8knaden er vanligvis begrunnet i tilleggsproblematikk som befatning med rusmidler. N\u00e5r det gis effektiv behandling reduseres risikoen betydelig, og det blir mindre problematisk \u00e5 gi dispensasjon.<\/p>\n

    ADHD Norge fremhever dessuten at mange personer har en diagnose fra barn\/ungdomstid, og kan ha en diagnose av lettere grad. Mange av disse bruker heller ikke medisiner. N\u00e5r man ikke f\u00e5r en individuell vurdering vil dette forhold ikke komme frem. ADHD Norge legger til grunn at det er flere med ADHD som har v\u00e6rt plaget med konsentrasjonsvansker i barne- og ungdomstiden, men som like fullt har opplevd \u00e5 fungere bra i Forsvaret. Videre vil det v\u00e6re mange med ADHD som er diagnostisert i barndommen, men som har vokst det av seg, men alts\u00e5 fremdeles har diagnosen hengende ved seg. De er dermed utelukket fra en fremtid med de mulighetene Forsvaret tilbyr.<\/p>\n

    ADHD Norge mener Forsvarsdepartementet tilsl\u00f8rer de faktiske forholdene n\u00e5r det gjelder individuell vurdering. Realitetene i den nye sesjonsordningen er at situasjonen er enda verre enn tidligere. Dersom man under utfyllingen av det elektroniske skjema skriver at man har ADHD er man automatisk ute av systemet, og man kalles ikke inn til sesjon. P\u00e5 den ene siden argumenterer Forsvaret med en reell adgang til individuell vurdering, p\u00e5 den annen side sies det rett ut at man uansett ikke vil v\u00e6re aktuell for noen del av Forsvarets virksomhet.<\/p>\n

    ADHD Norge mener det ikke kan v\u00e6re riktig at vernepliktloven m\u00e5 g\u00e5 foran diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (lex specialis-prinsippet). Menneskerettsloven \u00a7 3 inkorporerer flere sentrale menneskerettighetskonvensjoner i norsk rett, herunder konvensjoner som gjelder forbud mot diskriminering. Menneskerettslovens form\u00e5l er \u00e5 styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett, jf. \u00a7 1. Loven gir med dette et signal om at menneskerettighetene skal ha en sterk stilling i norsk rett og samfunnsliv. Forrangsbestemmelsen i menneskerettsloven \u00a7 3 inneb\u00e6rer at dersom tolkningen av en norsk lovregel avdekker motstrid med en av de inkorporerte konvensjonene, vil det v\u00e6re konvensjonens regler som har fortrinn.<\/p>\n

    ADHD bemerker avslutningsvis at det vil v\u00e6re mange personer med ADHD som ikke vil v\u00e6re egnet for tjeneste i Forsvaret. Samtidig er det mange med ADHD som meget godt kan tjenestegj\u00f8re i milit\u00e6ret i en eller annen funksjon, basert p\u00e5 egnethet og individuell vurdering. ADHD anf\u00f8rer at s\u00e5 vidt de har kunnet bringe p\u00e5 det rene er det med hensyn til utenlandsoperasjoner i dag, for eksisterende personell i Forsvaret, en differansiering i forhold egnethet for utf\u00f8relse av ulikt type arbeide. S\u00e5ledes har man allerede erfaring med \u00e5 differensiere i forhold til egnethet.<\/p>\n

    Forsvarsdepartementet:<\/h3>\n

    Forsvarsdepartementet viser i sin redegj\u00f8relse til at vernepliktsloven kapittel III om utskriving og rullef\u00f8ring er hjemmelsgrunnlaget for hvordan Forsvaret innretter klassifiseringen ved sesjon av utskrivingspliktige menn og kvinner. Vernepliktsverket forest\u00e5r klassifisering av utskrivingspliktige, jf. vernepliktsloven \u00a7 22. <\/p>\n

    Etter vernepliktsloven \u00a7 26 skal det foretas en klassifisering, som har til hensikt \u00e5 fastsette den enkeltes skikkethet for milit\u00e6rtjeneste. Klassifiseringen skal fortrinnsvis skje p\u00e5 sesjon av en klassifiseringsnemnd. I nemnda inng\u00e5r en offiser fra Vernepliktsverket som formann, og en lege. Legen bestemmer den utskrivingspliktiges tjenestedyktighet. Helseprofilen til den enkelte utskrivingspliktige er gjenstand for en individuell vurdering av lege. Vernepliktsloven \u00a7\u00a7 27 \u2013 31 er f\u00f8rende for hvordan helseprofilen fastsettes, og regulerer ogs\u00e5 adgang til \u00e5 f\u00e5 en sak revurdert dersom vedkommende utskrivingspliktige menes at kjennelsen om hans\/hennes tjenestedyktighet er urettmessig. <\/p>\n

    Selve innholdet i kjennelsen knyttet til helseprofil fastsettes p\u00e5 grunnlag av \u201dBestemmelse for milit\u00e6r helsetjeneste og legebed\u00f8mmelse (FSAN P6). FSAN P6\u2019 overordnede form\u00e5l er \u00e5 sikre ensartet klassifisering og seleksjon av milit\u00e6re mannskaper i Forsvaret. FSAN P6 er stadig under oppdatering, for \u00e5 sikre at bestemmelsene blir revidert for eksempel som f\u00f8lge av ny kunnskap om ulike sykdommer eller medikamenter. Slike oppdateringer kvalitetssikres og forankres hos Forsvarets medisinske fagmyndighet.<\/p>\n

    Norske menn mellom 18 og 44 \u00e5r er i utgangspunktet er vernepliktige, men det er ikke en rettighet \u00e5 avlegge vernetjeneste. Stortinget har besluttet at antallet vernepliktige som avlegger f\u00f8rstegangstjeneste, tjenestens lengde og utdanningens innhold skal tilpasses Forsvarets behov. F\u00f8rstegangstjenesten skal bidra til Forsvarets operative evne, ved \u00e5 rekruttere til de nasjonale fredsoperative avdelingene som er satt opp med vernepliktige. Samtidig vil disse avdelingene fungere som rekrutteringsbr\u00f8nn til utenlandstjeneste. F\u00f8rstegangstjenesten skal videre dekke Forsvarets behov for vervede og for kandidater til befalsutdanning.<\/p>\n

    Forsvaret opplyser videre at de overordnede f\u00f8ringene for f\u00f8rstegangstjenestens innretning kombinert med Forsvarets s\u00e6rskilte behov gj\u00f8r det n\u00f8dvendig med en del spesifikke krav til seleksjon og klassifikasjon. En individuell vurdering av medisinske forhold er \u00e8n del av den helhetlige vurderingen av skikkethet for milit\u00e6rtjeneste. Vurderingen av skikkethet baserer seg p\u00e5 en rekke medisinske kriterier, som har til hensikt \u00e5 selektere skikket personell. Denne seleksjonen skal ivareta den enkeltes helse og minimalisere risiko for individuell skade og sykdom, samtidig som den tar h\u00f8yde for funksjonsniv\u00e5 og sikkerhet. Forsvarets retningslinjer er under kontinuerlig revisjon, og kjennelsene tilstrebes tilpasset den faglige utviklingen innen de ulike diagnosegruppene. Ved vurderingen av den enkeltes skikkethet for milit\u00e6r tjeneste kommer vurderinger knyttet til vandel, kompetanse- og evneniv\u00e5 i tillegg til medisinske vurderinger. <\/p>\n

    Forsvarets retningslinjer vurderer ADHD i spennet \u201dudyktig\u201d (vurderingssiffer 1 p\u00e5 en skal fra 1 \u2013 9) til \u201dbetydelig funksjonsnedsettelse\u201d (vurderingssiffer 5). Grunnlaget rent medisinsk for denne klassifiseringen ligger i diagnosens art: ADHD kjennetegnes ved manglende utholdenhet i aktiviteter som inneholder kognitivt engasjement, konsentrasjonsvansker, vansker med \u00e5 ferdigstille aktiviteter samt d\u00e5rlig regulert og hyperaktivitet. Forsvarets medisinske fagpersonell opplyser at det ogs\u00e5 er typisk med redusert impulskontroll, uforsiktighet og tendens til overhyppighet av disiplin\u00e6rvansker. ADHD kan grense mot atferdsforstyrrelse i noen tilfeller. Slike utslag av en lidelse er vanskelig \u00e5 forene med eksisterende krav til operativ milit\u00e6r tjeneste. Diagnoselisten kan fravikes ved legeskj\u00f8nn etter en individuell vurdering av den enkelte sak, hvor det foreligger tilstrekkelig god dokumentasjon. Hvorvidt den enkelte er egnet til tjeneste i Forsvaret vil bero p\u00e5 diagnosens grad, herunder medikamentbruk, og de kvalifikasjonskrav som stilles til tjenestestedet.<\/p>\n

    Forsvarsdepartementet opplyser videre at ved bruk av medikamenter vil vurderingssiffer 1 (ikke tjenestedyktig) alltid komme til anvendelse. Dette skyldes ikke medikamentene som s\u00e5dan, men manglende sikkerhet for at vedkommende vil kunne bli forsynt med medikamenter i en skarp situasjon eller fredsoperativ tjeneste, for eksempel til havs. Relevante eksempler p\u00e5 slike situasjoner kan v\u00e6re en milit\u00e6r operasjon i utlandet eller nasjonale fredsoperative situasjoner til havs. Dagens praksis legger opp til at de aller fleste vernepliktige, i de aller fleste tjenestestillinger, m\u00e5 kunne tilfredsstille de medisinske krav til utenlandstjeneste.<\/p>\n

    Forsvaret anf\u00f8rer at de dessuten vektlegger de belastningene skarpe milit\u00e6re operasjoner kan utgj\u00f8re for personellet. Selv om man i en del tilfeller tilsynelatende kan fungere godt med diagnosen ADHD i en sivil normalsituasjon, vil skarpe milit\u00e6re operasjoner med stress og kompleksitet inneb\u00e6re belastninger som mennesker med ADHD ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 takle, eller takler betydelig d\u00e5rligere sammenliknet med annet personell. Dette vil kunne medf\u00f8re en betydelig risiko for en selv, sine kolleger og for de oppdrag Forsvaret gis. Forsvaret har ogs\u00e5 plikt til ikke \u00e5 utsette personell for un\u00f8dig risiko, noe oppst\u00e5r dersom personell settes til oppgaver og funksjoner de ikke er medisinsk skikket til.<\/p>\n

    Forsvarsdepartementet opplyser videre at sesjonsordningen er endret fra og med 1. januar 2010 som f\u00f8lge av endringer i vernepliktsloven. Ny sesjonsordning, men todelt klassifiseringsprosess og sesjonsplikt for b\u00e5de kvinner og menn, skal bidra til h\u00f8yere kvalitet i klassifiserings- og seleksjonsprosessen. Ordningen er en kvalitetsreform som har til hensikt \u00e5 bedre seleksjon og rekruttering, samt f\u00e5 st\u00f8rre mangfold blant de vernepliktige. Sesjon del I er nettbasert, mens del II er fysisk fremm\u00f8te ved sesjonslokale. Den nettbaserte egenerkl\u00e6ringen vil danne grunnlag for grovseleksjon. I brevene som g\u00e5r ut til de utskrivingspliktige vil det bli opplyst om adgangen til \u00e5 be om en begrunnelse for at de ikke blir kalt inn til sesjon. Ved mottak av slike henvendelser vil Vernepliktsverket \u00e5pne for en revurdering av den enkeltes sak, for \u00e5 avdekke eventuelle feil oppst\u00e5tt i forbindelse med grovseleksjonen under sesjonens del I. Slik bidrar Forsvarets rutiner til at blant annet personer med diagnosen ADHD f\u00e5r en individuell vurdering av sin medisinske skikkethet.<\/p>\n

    Forsvarsdepartementet anf\u00f8rer dessuten at bakgrunnen for \u00e5 foreta en klassifisering etter bestemmelsene i vernepliktsloven er \u00e5 trekke opp linjer mot grunnloven \u00a7 109 om at \u201dEnhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en hvis Tid, at v\u00e6rne om sit F\u00e6dreland\u201d. Her ligger samfunnsinteressen av \u00e5 ha tjenestedyktig personell til \u00e5 verne om og forsvare Norge og v\u00e5re interesser. Forsvarsevnen forutsetter s\u00e5ledes tjenestedyktig personell, og begrunner klassifisering av personell som foretas etter vernepliktsloven. Vernepliktsloven utgj\u00f8r s\u00e5ledes en s\u00e6rlov, og vil etter lex specialis-prinsippet g\u00e5 foran generelle regler, fordi man anser den som et unntak fra den generelle, ogs\u00e5 n\u00e5r den generelle loven er nyest. Dette inneb\u00e6rer at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke f\u00e5r direkte konsekvenser for vurderingskriteriene i FSAN P6.<\/p>\n

    Forsvarsdepartementet anf\u00f8rer likevel at forskjellsbehandlingen uansett er saklig begrunnet av hensynet til sikkerhet for den enkelte soldat og vedkommendes medsoldater, og dermed ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. \u00a7 4 fjerde ledd. Forsvarsdepartementet viser her til at man under tjeneste m\u00e5 t\u00e5le ekstraordin\u00e6re situasjoner, og det kan hende at tilgangen til medikamenter opph\u00f8rer. Ordningen er heller ikke uforholdsmessig inngripende, da den enkelte kan f\u00e5 sin sak vurdert p\u00e5 nytt og gis en individuell vurdering under sesjonens del II etter den nye sesjonsordningen. Personer med ADHD kan ogs\u00e5 etter en n\u00e6rmere individuell vurdering anses skikket til \u00e5 gjennomf\u00f8re tjeneste i Forsvaret.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13. <\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om ungdom med ADHD diskrimineres i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, ved at de ikke f\u00e5r avlegge f\u00f8rstegangstjeneste.<\/p>\n

    Kommer diskriminerings- og tilgjenglighetsloven og diskrimineringsvernet til anvendelse?<\/h3>\n

    Forsvarsdepartementet anf\u00f8rer at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke f\u00e5r direkte konsekvenser for bestemmelsene etter FSAN P6, da vernepliktslovens regler m\u00e5 anses \u00e5 gjelde etter lex specialis-prinsippet. <\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjelder p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der, med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter, jf. \u00a7 2 f\u00f8rste ledd. Ombudet legger derfor til grunn at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kommer til anvendelse for Forsvarets virksomhet. Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er derfor om praktiseringen av vernepliktslovens regler og bestemmelsene inntatt i FSAN P6 er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke.<\/p>\n

    ADHD Norge anf\u00f8rer p\u00e5 sin side at menneskerettsloven \u00a7 3 inkorporerer flere sentrale menneskerettighetskonvensjoner i norsk rett, herunder konvensjoner som gjelder forbud mot diskriminering. Ombudet vil kort bemerker at menneskerettsloven sier at blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon gjelder som norsk lov, og har forrang foran norsk lov dersom det er motstrid mellom rettigheter etter konvensjonen og norsk rett. Konvensjonens artikkel 14 gir vern mot diskriminering p\u00e5 en rekke diskrimineringsgrunnlag, og avslutter sin opplisting av diskrimineringsgrunnlag med kategorien \u201dannen status\u201d. \u201dAnnen status\u201d omfatter etter alminnelig oppfatning nedsatt funksjonsevne, jf. NOU 2005: 8 punkt 6.4.2.2 side 85 og Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt 5.3.1 side 57. Ombudet h\u00e5ndhever imidlertid ikke Den europeiske menneskerettskonvensjon, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 1 tredje ledd.<\/p>\n

    Vern mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne f\u00f8lger ogs\u00e5 av FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Norge har undertegnet konvensjonen, men har enn\u00e5 ikke ratifisert og er dermed forel\u00f8pig ikke forpliktet av denne konvensjonen.<\/p>\n

    Er ADHD \u00e5 anse som nedsatt funksjonsevne?<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven inneholder ingen definisjon av begrepet nedsatt funksjonsevne. Det fremg\u00e5r av forarbeidene at med nedsatt funksjonsevne etter loven menes tap av eller skade p\u00e5 kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Allergi nevnes her som eksempel p\u00e5 nedsatt funksjonsevne, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt 9.4.8 side 90. Det er ikke, verken i loven eller etter forarbeidene, stilt noen krav til varighet eller alvorlighet for at en tilstand skal kunne anses som en nedsatt funksjonsevne som er vernet mot diskriminering. Det fremg\u00e5r likevel klart av forarbeidene at det ikke omfatter forbig\u00e5ende og rent bagatellmessige forhold som ikke p\u00e5virker funksjonsevnen i nevneverdig grad. Lovgiver har lagt opp til at varighet og alvorlighet m\u00e5 vurderes i hvert enkelt tilfelle (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt 9.4.8 side 91-92).<\/p>\n

    Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter b\u00e5de fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser, herunder atferd som skyldes nedsatt funksjonsevne, jf.Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt 9.4.8.2 side 91-92. ADHD st\u00e5r for Attention Deficit \/ Hyperactivity Disorder. Oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet er symptomer p\u00e5 ADHD. (kilde: Helsedirektoratet). I NOU 2005: 8 s. 164 brukes AD\/HD som eksempel p\u00e5 en funksjonsnedsettelse som gir utslag i atferd som i liten eller ingen grad p\u00e5virkes av viljen. Likestillings- og diskrimineringsnemnda la ogs\u00e5 i sak 21\/2007 til grunn at ADHD er \u00e5 anse som nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    ADHD er derfor \u00e5 anse som nedsatt funksjonsevne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Har Forsvaret plikt til \u00e5 tilrettelegge for at personer med ADHD skal kunne avlegge f\u00f8rstegangstjeneste?<\/h3>\n

    Plikten til individuell tilrettelegging er regulert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12. Etter \u00a7 12 f\u00f8rste ledd har arbeidsgiver plikt til \u00e5 foreta en rimelig individuell tilrettelegging for \u00e5 sikre at arbeidstaker og arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid. Sp\u00f8rsm\u00e5let om Forsvaret har plikt til individuell tilrettelegging avhenger derfor av om det foreligger en arbeidstaker- arbeidsgiver relasjon i lovens forstand mellom de vernepliktige og Forsvaret.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven inneholder ingen definisjon av arbeidstaker- eller arbeidsgiverbegrepet. Bestemmelsen videref\u00f8rer imidlertid den tidligere bestemmelsen i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt 10.6.4.4 side 182. Etter arbeidsmilj\u00f8loven defineres arbeidstaker som \u201denhver som utf\u00f8rer arbeid i annens tjeneste\u201d, jf. \u00a7 1-8 f\u00f8rste ledd. Arbeidsgiver defineres som \u201denhver som har ansatt arbeidstaker for \u00e5 utf\u00f8re arbeid i sin tjeneste\u201d, jf. \u00a7 1-8 andre ledd. Etter forskrift 16. 12. 2005 nr. 62 om arbeidsmilj\u00f8lovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere \u00a7 2 skal vernepliktige, sivile tjenestepliktige og elever ved Forsvarets skoler, n\u00e5r de utf\u00f8rer arbeid, anses som arbeidstakere i forhold til arbeidsmilj\u00f8lovens kapitler om grunnleggende krav til et fullt forsvarlig arbeidsmilj\u00f8 samt bestemmelsene om Arbeidstilsynets tilsyn med loven. Arbeidsmilj\u00f8lovens kapittel 13 om likebehandling i arbeidslivet, som frem til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2009 hjemlet forbudet mot diskriminering og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere og arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne, gjelder etter forskriften ikke for vernepliktige. Forsvaret ved Vernepliktsverket har derfor ikke plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal ta stilling til er derfor om det er diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 at personer med ADHD ikke kalles inn til f\u00f8rstegangstjeneste. I og med at Forsvaret ikke har plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 kan det slik ombudet ser det ikke p\u00e5legges Forsvaret en plikt til tilrettelegging av betydelig omfang for at personer med ADHD skal kunne avtjene verneplikt.<\/p>\n

    Ansatt milit\u00e6rt personell er imidlertid \u00e5 anse som arbeidstakere i lovens forstand, noe som inneb\u00e6rer at Forsvaret har plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd for ansatte i forsvaret. Ogs\u00e5 her er det imidlertid begrensninger i rekkevidden av diskrimineringsvernet og tilretteleggingsplikten. Forskjellsbehandling av tilsatt milit\u00e6rt personell p\u00e5 grunn av helsetilstand\/nedsatt funksjonsevne vil slik ombudet ser det fort kunne v\u00e6re saklig begrunnet fordi det anses n\u00f8dvendig av hensyn for ut\u00f8velse av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4, fjerde ledd andre punktum.<\/p>\n

    Ombudet viser her til at ogs\u00e5 EUs rammedirektiv om likebehandling i arbeidslivet, 2000\/78\/EF, inneholder forbehold n\u00e5r det gjelder milit\u00e6rt personell, jf. fortalen punkt 18 og 19. Av fortalens punkt 18 fremg\u00e5r at direktivet ikke m\u00e5 f\u00f8re til at v\u00e6pnede styrker skal v\u00e6re forpliktet til \u00e5 ansette personer som ikke fyller n\u00f8dvendige krav for \u00e5 kunne utf\u00f8re samtlige oppgaver vedkommende kan bli p\u00e5lagt for \u00e5 sikre tjenestenes operasjonelle karakter. Av fortalens punkt 19 fremg\u00e5r at medlemsstatene, for \u00e5 opprettholde de v\u00e6pnede styrkenes kapasitet, kan velge at disse eller deler av disse skal v\u00e6re unntatt fra direktivets bestemmelser om funksjonsnedsettelse og alder.<\/p>\n

    Stilles personer med ADHD d\u00e5rligere enn andre ved at de ikke kalles inn til f\u00f8rstegangstjeneste?<\/h3>\n

    Ombudet m\u00e5 ta stilling til er om personer med ADHD stilles d\u00e5rligere enn andre ved at de ikke f\u00e5r avlegge f\u00f8rstegangstjeneste. <\/p>\n

    Ingen har rett til \u00e5 avlegge f\u00f8rstegangstjeneste. Det f\u00f8lger av vernepliktloven \u00a7 3 at norske mannlige statsborgere etter utskriving er vernepliktig fra 1. januar i det \u00e5r han fyller 19 til utgangen av det \u00e5r han fyller 44. Avtjening av verneplikt er ikke et tilbud man kan velge \u00e5 benytte seg av eller velge \u00e5 avst\u00e5 fra. <\/p>\n

    I og med at f\u00f8rstegangstjenesten er en pliktig vernetjeneste, kan man ogs\u00e5 se det slik at personer med ADHD er fritatt fra en plikt som andre p\u00e5legges, noe som taler mot at de er stilt d\u00e5rligere.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av Prop 1 s (2010- 1022) punkt 3.3.4 at tallet p\u00e5 vernepliktige mannskap i 2009 var en rekvirert styrke p\u00e5 8 935. Dette var i samsvar med Forsvarets behov. Dette var noe mindre enn \u00e5ret f\u00f8r, i hovedsak fordi seks m\u00e5neders utdanning til Heimevernet blei avslutta. Totalt 30 476 personer ble klassifiserte p\u00e5 sesjon i 2009. Av disse var 3 544 kvinner. Det m\u00f8tte 11 465 til tjeneste.<\/p>\n

    Ombudet har innhentet statistikk fra Forsvarsdepartementet om andelen menn og kvinner som gjennomf\u00f8rer f\u00f8rstegangstjeneste. Statistikken viser at det hvert \u00e5r er \u00e5rskull p\u00e5 over 60 000, medregnet b\u00e5de kvinner og menn. Av 30 197 menn som ble klassifisert p\u00e5 sesjon i 2008, ble 21 593 klassifisert som tjenestedyktige. 7 641 av disse fullf\u00f8rte f\u00f8rstegangstjeneste. Av 3 817 kvinner klassifisert p\u00e5 sesjon i 2008 ble 3 592 klassifisert som tjenestedyktige. 660 av disse fullf\u00f8rte f\u00f8rstegangstjenesten. Forsvarets behov samme \u00e5r var 10 276 soldater. De senere \u00e5r har andelen menn som gjennomf\u00f8rer f\u00f8rstegangstjenesten ligget p\u00e5 cirka 25 % av \u00e5rskullet. Andelen kvinner som gjennomf\u00f8rer f\u00f8rstegangstjenesten ligger n\u00e5 p\u00e5 cirka 8 %.<\/p>\n

    Ved at personer med ADHD ikke kalles inn til f\u00f8rstegangstjeneste g\u00e5r de glipp av muligheten til \u00e5 gj\u00f8re milit\u00e6r karriere innen Forsvaret, og til \u00e5 ta utdanning, herunder lederutdanning, i Forsvaret. En automatisk utestengelse er stigmatiserende og usaklig, og inneb\u00e6rer i f\u00f8lge ADHD Norge at flere som kunne hatt gode muligheter innen Forsvaret mister disse. Ombudet tilf\u00f8yer at mange dessuten kan ha en sterk motivasjon for \u00e5 utf\u00f8re f\u00f8rstegangstjenesten. Ombudet mener disse forholdene taler for at personer med ADHD stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Ombudet finner, under tvil, at personer med ADHD stilles d\u00e5rligere enn andre ved at de ikke kalles inn til f\u00f8rstegangstjeneste.<\/p>\n

    Er seleksjonen ved sesjon og klassifiseringen av personer med ADHD saklig begrunnet?<\/h3>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses uansett ikke som diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. \u00a7 4 fjerde ledd. <\/p>\n

    Ombudet viser innledningsvis til vernepliktsloven. Etter vernepliktsloven skal Vernepliktsverket foreta en klassifisering av de utskrivningspliktige etter deres tjenestedyktighet og \u00f8vrige forutsetninger for tjeneste i Forsvaret, jf. \u00a7 22 nr. 2. Klassifiseringen har til hensikt \u00e5 fastsette den enkeltes skikkethet for milit\u00e6rtjeneste. Klassifiseringen skal fortrinnsvis skje p\u00e5 sesjon av en klassifiseringsnemnd. I nemnda inng\u00e5r en offiser fra Vernepliktsverket som formann og en lege. Legen bestemmer den utskrivningspliktiges tjenestedyktighet, jf. vernepliktsloven \u00a7 25.<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at det er Forsvarets operative behov som til enhver tid er styrende for innkalling til f\u00f8rstegangstjeneste. Et betydelig antall vernepliktige mannskaper m\u00e5 i l\u00f8pet av f\u00f8rstegangstjenesten tegne kontrakt for tjeneste i utenlandsoperasjoner. Rekruttering til grunnleggende befalsutdanning vil i stor grad skje fra avdelinger under f\u00f8rstegangstjeneste. Dette fremg\u00e5r av FSAN P6. Her fremg\u00e5r ogs\u00e5 at det p\u00e5 denne bakgrunn i st\u00f8rre grad enn tidligere letes etter mannskaper som er best kvalifisert for Forsvarets behov (\u201dpositiv seleksjon\u201d). Tidligere lette man etter \u201dikke tjenestedyktige\u201d. <\/p>\n

    FASN P6 viser ogs\u00e5 til St. prp. Nr. 42 (2003-2004), som beskriver nye krav til Forsvaret. Klassifisering og seleksjon m\u00e5 ta hensyn til Forsvarets nye operasjonelle struktur b\u00e5de p\u00e5 norsk territorium og i internasjonale oppdrag. Alt personell i Forsvaret m\u00e5 p\u00e5regne utstasjonering til operasjoner i utlandet. Det betyr at legen m\u00e5 v\u00e6re gjennomg\u00e5ende strengere enn f\u00f8r ved fastsettelsen av vurderingssiffer og samlet helseprofil. Ved tvil mellom to vurderingssiffer, anbefales det at laveste benyttes. <\/p>\n

    Form\u00e5let med f\u00f8rstegangstjenesten er at forsvaret skal utdanne personellet til \u00e5 l\u00f8se nasjonalt og internasjonalt oppdrag innenfor gitte \u00f8konomiske rammer. Utdanningen som skjer gjennom f\u00f8rstegangstjenesten er for \u00e5 gj\u00f8re personeller i stand til \u00e5 fungere i krise\/krig nasjonalt eller internasjonalt. Hva som n\u00e6rmere er Forsvarets behov, og de medisinske vurderingene som utgj\u00f8r grunnlaget for klassifiseringen under sesjonen, er utpreget faglige vurderinger som ombudet vanskelig kan overpr\u00f8ve.<\/p>\n

    Ombudet viser dessuten til FSAN P6 punkt 3.1.5, hvor det fremg\u00e5r at grad av funksjonsnedsettelse tillegges st\u00f8rre vekt enn diagnosen som s\u00e5dan. Det gj\u00f8res en samlet vurdering av funksjonsevnen ved fastsettelse av helseprofil og tjenestedyktighet. Ombudet forst\u00e5r dette slik at det gj\u00f8res visse individuelle vurderinger.<\/p>\n

    Ombudet har vektlagt at den nye sesjonsordningen \u00e5pner for en revurdering av den enkeltes sak, for \u00e5 avdekke eventuelle feil oppst\u00e5tt i forbindelse med grovseleksjonen under sesjonens del I. Dermed f\u00e5r den enkelte med diagnosen ADHD, slik ombudet ser det, en individuell vurdering av sin medisinske skikkethet.<\/p>\n

    Ombudet ser ogs\u00e5 at Forsvaret opplyser at Forsvaret opplyser at diagnoselisten nedfelt i FSAN P6 kan fravikes ved legeskj\u00f8nn etter en individuell vurdering av den enkelte sak, hvor det foreligger tilstrekkelig god dokumentasjon. Hvorvidt den enkelte er egnet til tjeneste i Forsvaret vil bero p\u00e5 diagnosens grad, herunder medikamentbruk, og de kvalifikasjonskrav som stilles til tjenestestedet.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn finner ombudet at det er n\u00f8dvendig for et saklig form\u00e5l at ungdom med ADHD ikke innkalles til f\u00f8rstegangstjeneste. Ombudet finner at det heller ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som rammes, da det i en viss utstrekning \u00e5pnes for individuelle vurderinger av skikkethet for tjeneste, og det ikke er en rettighet \u00e5 avlegge f\u00f8rstegangstjeneste.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Forsvaret v\/Vernepliktsverket handler ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 ved at personer med ADHD ikke innkalles til f\u00f8rstegangstjeneste.<\/p>\n

    Det norske forsvaret bygger p\u00e5 en f\u00f8rstegangstjeneste som er en pliktig vernetjeneste, og ikke en rettighet som den enkelte kan velge \u00e5 benytte seg av eller velge \u00e5 avst\u00e5 fra. Hvem og hvor mange som innkalles til f\u00f8rstegangstjeneste styres av Forsvarets behov for soldater det enkelte \u00e5r. Hva som n\u00e6rmere er Forsvarets behov, og de medisinske vurderingene som utgj\u00f8r grunnlaget for klassifiseringen under sesjonen, er utpreget faglige vurderinger som ombudet vanskelig kan overpr\u00f8ve.<\/p>\n

    Ombudet mener derfor at diskrimineringslovgivningen ikke er et egnet virkemiddel for \u00e5 p\u00e5virke eller endre hvem, eller eventuelt hvor mange, som skal kalles inn til f\u00f8rstegangstjeneste, da dette vil forutsette en overpr\u00f8ving av medisinske og milit\u00e6rfaglige vurderinger i forhold til den enkelte diagnose eller tilstand.<\/p>\n

    Ombudet vil likevel understreke at offentlige myndigheter har plikt til \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme diskriminerings- og tilgjengelighetslovens form\u00e5l, jf. \u00a7 3. Det inneb\u00e6rer at offentlige myndigheter skal se til at hensynet til likestilling integreres i all offentlig virksomhet, og at regelverk og forvaltningsvedtak er i samsvar med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens form\u00e5l, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) punkt 13.8.4 side 210. <\/p>\n

    Det er derfor viktig at vernepliktsverkets retningslinjer for vurderingen av skikkethet for tjeneste til enhver tid bygger p\u00e5 oppdatert kunnskap, og at motiverte utskrivningspliktige ikke avvises utover det som er saklig begrunnet ut fra Forsvarets behov. Herunder er det viktig at den enkelte s\u00e5 langt mulig gis en individuell vurdering av skikkethet for tjeneste i Forsvaret. Ombudet mener det ogs\u00e5 b\u00f8r vurderes om den nettbaserte egenerkl\u00e6ringen som skal fylles ut under sesjonens del I kan gj\u00f8res mer finmasket, slik at ikke grovseleksjonen foretas p\u00e5 bakgrunn av at den enkelte har en diagnose alene, uten at det tas hensyn til diagnosens grad og eventuell bruk av medikamenter.<\/p>\n

    Oslo, 11.02.2011<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    ADHD Norge hevder at personer med ADHD diskrimineres ved at Forsvarets sanitet i sin helsevurdering vurderer personer med diagnosen ADHD som ikke tjenestedyktig, og at de ikke f\u00e5r en individuell vurdering av egnethet. ADHD Norge viser til at deres fagr\u00e5d p\u00e5peker at det er store individuelle forskjeller mellom personer med ADHD, og at flere som har denne diagnosen godt kan utf\u00f8re milit\u00e6rtjeneste eller ha arbeid i forsvaret. Dokumentasjon fra spesialisthelsetjeneste eller oppf\u00f8lgende fastlege b\u00f8r legges til grunn ved helsemessige vurderinger av personer med ADHD, ikke kun diagnose.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14304","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n10\/259: Personer med ADHD og f\u00f8rstegangstjeneste - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/259: Personer med ADHD og f\u00f8rstegangstjeneste - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"ADHD Norge hevder at personer med ADHD diskrimineres ved at Forsvarets sanitet i sin helsevurdering vurderer personer med diagnosen ADHD som ikke tjenestedyktig, og at de ikke f\u00e5r en individuell vurdering av egnethet. ADHD Norge viser til at deres fagr\u00e5d p\u00e5peker at det er store individuelle forskjeller mellom personer med ADHD, og at flere som har denne diagnosen godt kan utf\u00f8re milit\u00e6rtjeneste eller ha arbeid i forsvaret. Dokumentasjon fra spesialisthelsetjeneste eller oppf\u00f8lgende fastlege b\u00f8r legges til grunn ved helsemessige vurderinger av personer med ADHD, ikke kun diagnose.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/\",\"name\":\"10\/259: Personer med ADHD og f\u00f8rstegangstjeneste - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/259: Personer med ADHD og f\u00f8rstegangstjeneste\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/259: Personer med ADHD og f\u00f8rstegangstjeneste - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/259: Personer med ADHD og f\u00f8rstegangstjeneste - Arkiv","og_description":"ADHD Norge hevder at personer med ADHD diskrimineres ved at Forsvarets sanitet i sin helsevurdering vurderer personer med diagnosen ADHD som ikke tjenestedyktig, og at de ikke f\u00e5r en individuell vurdering av egnethet. ADHD Norge viser til at deres fagr\u00e5d p\u00e5peker at det er store individuelle forskjeller mellom personer med ADHD, og at flere som har denne diagnosen godt kan utf\u00f8re milit\u00e6rtjeneste eller ha arbeid i forsvaret. Dokumentasjon fra spesialisthelsetjeneste eller oppf\u00f8lgende fastlege b\u00f8r legges til grunn ved helsemessige vurderinger av personer med ADHD, ikke kun diagnose.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/","name":"10\/259: Personer med ADHD og f\u00f8rstegangstjeneste - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-personer-med-adhd-og-forstegangstjeneste\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/259: Personer med ADHD og f\u00f8rstegangstjeneste"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14304"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14304\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14304"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14304"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}