{"id":14305,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/","title":{"rendered":"09\/1705: Universitetet i Oslo bryter ikke loven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n09\/1705: Universitetet i Oslo bryter ikke loven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Domus Media bygningen ved UIO var klaget inn for ombudet for manglende universell utforming av hovedinngangspartiet. Det var klaget p\u00e5 at UIO hadde laget en ekstra inngang for rullestolbrukere. Ombudet fant at bygningen ikke var universelt utformet. Ombudet fant likevel at UIO ikke br\u00f8t loven. Dette var fordi bygningen er fredet, og en verneverdig bygning. \u00c5 utbedre hovedinngangspartiet ville v\u00e6re et for stort inngrep i fasaden.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Saksnummer: 09\/1705
Dato: 24. mai 2011
Grunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Dokument i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudet uttalelse<\/h1>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage p\u00e5 manglende tilgjengelighet til Domus Media ved Universitetet i Oslo av 17. august 2010. <\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av klagen at Universitetet i Oslo ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 fordi det legges opp til at det skal v\u00e6re en \u201dtoinngangsl\u00f8sning\u201d p\u00e5 Domus Media, hvor rullestolbrukere m\u00e5 benytte en annen inngang enn hovedinngangen for \u00e5 f\u00e5 tilgang til bygget.<\/p>\n

    Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Universitetet i Oslo ikke bryter plikten til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens fysiske milj\u00f8 jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9 tredje ledd. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt partene mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.<\/p>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Universitetsanlegget i Karl Johansgate 47 best\u00e5r av tre store og 2 mindre bygninger. De tre store bygningene er orientert rundt Universitetsplassen, og av disse tre er Domus Media (Midtbygningen) den mest monumentale. Hele anlegget er fredet av Riksantikvaren. Statsbygg har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 rehabilitere Domus Media (midtfl\u00f8y og vestfl\u00f8y). Prosjektet er godkjent av Riksantikvaren. <\/p>\n

    Domus Media best\u00e5r blant annet av vestibyle med en st\u00f8rre trapp p\u00e5 fremsiden av bygget. Dette er hovedadkomsten til selve Aulaen. Dette \u00e5pne rommet benyttes som scene og talerstol ved h\u00f8ytidelige anledninger. Universitetets Aula er mye benyttet av universitetet selv og av eksterne arrang\u00f8rer.<\/p>\n

    Hovedinngangen til Aulaen er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere. Universitetet har istedet etablert en inngang som er tilgjengelig for rullestoler fra terrengplan p\u00e5 nordsiden av Domus Media, via vestibyle til heis opp til Aulaens foajeer. Denne inngangen planlegges oppgradert slik at den blir mer tilgjengelig.<\/p>\n

    I klagen fremg\u00e5r det at det er lagt opp til to innganger til Domus Media. Hovedinngang og en s\u00e6rl\u00f8sning (inngang) for rullestolbrukere. Klager mener dette er i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9. Klager viser ogs\u00e5 til at resepsjonen skal v\u00e6re i f\u00f8rste etasje, og det er mange trapper opp. Ved den inngangen som er tilpasset rullestolbrukere vil en ikke m\u00f8te en betjent person i resepsjonen. <\/p>\n

    Universitetet i Oslo (UIO) har kommet med flere redegj\u00f8relser til ombudet. UIO anf\u00f8rer at det er igangsatt et prosjekt i samarbeid med Statsbygg om restaurering av Domus Media midtfl\u00f8y og vestfl\u00f8y. Dette omfatter restaurering og oppgradering av angjeldende bygningsmasse, og ikke ombygging til endrede funksjoner.<\/p>\n

    UIO viser til at universitetets bygninger p\u00e5 Karl Johan best\u00e5r av 5 bygninger med sine forskjellige innganger. Domus Media alene har 5-6 viktige innganger p\u00e5 terrengniv\u00e5 for studenter, ansatte og bes\u00f8kende i tillegg til inngangsd\u00f8rene fra Aulatrappen. Av disse vil 3-4 innganger v\u00e6re tilpasset rullestolbrukere. <\/p>\n

    UIO erkjenner at vestibylen til Domus Media er hovedatkomsten til selve aulaen, og at denne inngangen ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere. UIO har i samr\u00e5d med Statsbygg vurdert mulighetene for bedret tilgjengelighet for personer med nedsatt bevegelsesevne i dette omr\u00e5det. <\/p>\n

    UIO viser til at det er etablert en inngang med universell utforming p\u00e5 nordsiden av Domus Media via vestibyle. Her er det en eksisterende handikapheis, som til n\u00e5 har v\u00e6rt Aulaens \u201dVIP inngang\u201d, og blitt benyttet av mange gjester. UIO mener en forbedring av tilgjengelighet til Aulaen kan v\u00e6re oppgradering av denne forbindelsen, eller et nytt tiltak annet sted i bygningsmassen. Et nytt tiltak med heis eller rampe vil imidlertid v\u00e6re n\u00e6rmest umulig \u00e5 tilpasse utfra bygningens eksisterende konstruksjon, og hensynet til bevaringsverdi og fredningsvedtak. UIO valgte derfor \u00e5 oppgradere eksisterende l\u00f8sning med inngang fra nordsiden av bygget, fremfor en l\u00f8sning med heis i vestibylen. Husets konstruksjon med trapper i to niv\u00e5 fra gateplanet til Aulaens plan forhindrer denne mulighet.<\/p>\n

    Den tilgjengelige inngangen p\u00e5 nordsiden vil ikke kunne fungere som felles hovedinngang til Aulaen fordi den ikke har noen forbindelse med andre deler av Domus Media verken bygningsteknisk eller organisatorisk. Det er kun Vestibylen som kan v\u00e6re hovedinngang til Domus Media (Midtbygget)
    UIO viser ogs\u00e5 til at UIO ikke har noen resepsjonstjeneste for fakulteter eller institutter. Den eneste formelle resepsjonen for universitetet i sin helhet ligger i Administrasjonsbygningen p\u00e5 Blindern. Den svartjenesten som er planlagt for Det juridiske fakultet, vil fungere som en elektronisk resepsjon Det er lagt opp til at inngangsd\u00f8rene i Domus Media vil kunne fjern\u00e5pnes ved foresp\u00f8rsel (d\u00f8rklokke med toveis kommunikasjon og d\u00f8rkamera). Dette gjelder d\u00f8ren p\u00e5 Aulatrappen, og de inngangene som er tilgjengelig for rullestolbrukere. Plassering av svartjenesten vil ha mindre betydning ettersom den er elektronisk. <\/p>\n

    Ved \u00e5 plassere informasjonss\u00f8yler med toveis kommunikasjonslinje ved foten av Aulatrappen p\u00e5 tilgjengelig niv\u00e5 fra fortausplan, vil en her f\u00e5 direkte veiledning til hensiktsmessig inngang og annen nyttig informasjon. <\/p>\n

    UIO mener den l\u00f8sningen som er utviklet i samarbeid med Statsbygg vil v\u00e6re en sterk forbedring av dagens situasjon og fungere tilfredsstillende for alle brukere av universitetets bygninger i sentrum.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om virksomheters plikt til \u00e5 sikre universell utforming, det vil si generell tilgjengelighet, etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9. Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.<\/p>\n

    Med universell utforming menes utforming av hovedl\u00f8sningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf \u00a7 9 annet ledd. Dette betyr at virksomhetens fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (studenter, bes\u00f8kende, l\u00e6rere, professorer.), skal utformes p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig f\u00e5r tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedl\u00f8sningen som skal v\u00e6re universelt utformet. Det vil derfor v\u00e6re i strid med bestemmelsen at det lages egne l\u00f8sninger for bestemte grupper. Dette gjelder s\u00e6rskilt for l\u00f8sninger som er stigmatiserende eller nedverdigende.<\/p>\n

    Plikten til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak for \u00e5 sikre universell utforming faller bort dersom virksomheten sannsynliggj\u00f8r at det vil inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde, jf \u00a7 9 tredje ledd. I den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen skal imidlertid den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen kan medf\u00f8re. Lovgiver har bestemt at det s\u00e6rlig skal legges vekt p\u00e5:<\/p>\n

      \n
    1. effekten av tilretteleggingen for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer <\/li>\n
    2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art <\/li>\n
    3. n\u00f8dvendige kostnader ved tilretteleggingen<\/li>\n
    4. virksomhetens ressurser<\/li>\n
    5. sikkerhetsmessige hensyn<\/li>\n
    6. vernehensyn<\/li>\n<\/ol>\n

      Dersom ombudet kommer til at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 rette de p\u00e5klagede forholdene i tr\u00e5d med kravene til universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan unnlate \u00e5 gj\u00f8re noe som helst. Virksomheten er uansett forpliktet til \u00e5 jobbe for best mulig tilgjengelighet for flest mulig.<\/p>\n

      Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 13 er det opp til innklagede \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      UIO er en virksomhet som har plikt til \u00e5 sikre at virksomhetens hovedl\u00f8sninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 9. Virksomheten har derfor plikt til \u00e5 tilrettelegge de deler av virksomhetens fysiske milj\u00f8 som benyttes av allmennheten p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, har tilgang til virksomhetens tjenester og service.<\/p>\n

      Er krav til universell utforming oppfylt?<\/h3>\n

      Ombudet tar ikke stilling til om virksomheten som s\u00e5dan er universelt utformet. Det ombudet skal ta stilling til er om de p\u00e5klagede forhold hos UIO tilfredsstiller kravet til universell utforming. Her er det klaget p\u00e5 manglende tilgjengelighet for rullestolbrukere til Vestibylen og Aulaen p\u00e5 Domus Media. Ombudet vil kun vurdere dette forholdet. Ombudet ser at det underveis i saksbehandlingen er kommet kommentarer til en rekke andre forhold ved bygget. Ombudet vil imidlertid i det f\u00f8lgende kun fokusere p\u00e5 det p\u00e5klagede forholdet.<\/p>\n

      Det er helt klart at det er Vestibylen med trappen p\u00e5 Domus Media som er hovedinngangen til bygget. Det er en trapp med flere trinn der. F\u00f8lgelig er dette omr\u00e5det ikke tilgjengelig for rullestolbrukere.<\/p>\n

      UIO anf\u00f8rer at det er etablert en egen tilgjengelig inngang fra terrengplan p\u00e5 nordsiden av Domus Media via vestibyle. Rullestolbrukere kan ta HC-heis opp til Aulaen herfra. Det er ogs\u00e5 tilgjengelig HC-toalett i dette omr\u00e5det. I forbindelse med restaureringen av Domus Media vil UIO oppgradere denne inngangen ytterligere. UIO viser til at Aulaen p\u00e5 den m\u00e5ten ogs\u00e5 er gjort tilgjengelig for rullestolbrukere.<\/p>\n

      Ombudet vil understreke at en s\u00e6rl\u00f8sning hvor det er etablert en egen inngang for rullestolbrukere, fordi disse ikke kan komme inn hovedinngangen ikke er tilstrekkelig inkluderende til \u00e5 oppfylle kravet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9. Ombudet viser til at det f\u00f8lger av lovens forarbeider (Ot.prp.nr.44(2007-2008) punkt 10.2.44 s. 141) at<\/p>\n

      \u201dReglene om universell utforming inneb\u00e6rer noe mer enn tilgjengelighet i seg selv. De skal sikre at hovedl\u00f8sningene er tilgjengelige og at det ikke etableres s\u00e6rl\u00f8sninger som virker segregerende og\/eller stigmatiserende\u201d<\/p>\n

      Rullestolbrukere vil kunne oppleve det som stigmatiserende \u00e5 m\u00e5tte bruke en annen inngang enn hovedinngangen. For at kravet til universell utforming skal v\u00e6re oppfylt m\u00e5 ogs\u00e5 rullestolbrukere kunne ta i bruk byggets hovedinngang. F\u00f8lgelig er l\u00f8sningen med flere innganger til Aulaen i Domus Media i utgangspunktet ikke i tr\u00e5d med kravet til universell utforming.<\/p>\n

      Vil krav om universell utforming v\u00e6re uforholdsmessig?<\/h3>\n

      Ombudet m\u00e5 deretter vurdere om UIO har dokumentert at det foreligger omstendigheter som medf\u00f8rer at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 sikre universell utforming av hovedinngangen til Aulaen til Domus Media. Det er UIO som har bevisbyrden for at det vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde \u00e5 gj\u00f8re hovedinngangen universelt utformet.<\/p>\n

      En rekke momenter vil v\u00e6re relevante ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen. De viktigste av disse er vernehensyn, de n\u00f8dvendige kostnader ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser og tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer.<\/p>\n

      Ombudet mener det i utgangspunktet ikke har avgj\u00f8rende betydning at det finnes alternative innganger ved Domus Media rullestolbrukere kan benytte og f\u00e5 tilgang til Aulaen. Form\u00e5let med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er \u00e5 bidra til nedbyggig av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes, jf lovens \u00a7 1 andre ledd. En effekt av tilrettelegging av byggets hovedinngang vil bli at rullestolbrukere f\u00e5r tilgang til bygget p\u00e5 lik linje med andre, og ikke m\u00e5 bruke alternative innganger som er s\u00e6rl\u00f8sninger.<\/p>\n

      I uforholdsmessighetsvurderingen skal det imidlertid ogs\u00e5 legges vekt p\u00e5 hensynet til vern. UIO har anf\u00f8rt at Domus Media er et verneverdig bygg, og at store inngrep i byggets (hovedinngangen) ikke kan gjennomf\u00f8res av hensyn til dette. <\/p>\n

      Ombudet ser at det i noen tilfeller vil v\u00e6re viktig \u00e5 ivareta estetiske hensyn p\u00e5 eldre bygninger. Hensynet til tilgjengelighet vil kunne komme i strid med hensynet til vern. I noen tilfeller vil tilgjengelighet kreve s\u00e5 inngripende og store utbedringer p\u00e5 et gammelt bygg at det vil forringe byggets verneverdi. <\/p>\n

      UIO har lagt frem et notat fra sivilarkitekt Jens Treider, kulturminner\u00e5dgiver ved Statsbygg om Domus Media verneverdi. Det f\u00f8lger av notatet til Treider at<\/p>\n

      \u201d\u2026 Det m\u00e5 utvises stor omtanke n\u00e5r et gammelt og fredet anlegg skal fors\u00f8kes tilpasses moderne regelverk. Det gjelder i prinsippet alle fag. Krav om universell utforming kan tidvis ikke tilfredsstilles fullt ut uten at det g\u00e5r imot bestemmelser i fredningsvedtak\u2026\u201d<\/p>\n

      \u201dDen store vestibyle med sine s\u00f8yler, det flotte trappearrangement og gangbroen er av de viktigste rom i hele anlegget, p\u00e5 mange m\u00e5ter kanskje det viktigste\u2026 Vestibylen er i dag s\u00e5 godt som uendret fra den var nybygget, og vi vurderer det som meget viktig og ikke foreta inngrep her, som kan gi endret karakter. Henvisning Plan og Bygningsloven \u00a7 31-1\u2026\u201d<\/p>\n

      Det f\u00f8lger ogs\u00e5 av notatet at Statsbygg har unders\u00f8kt muligheten for \u00e5 gj\u00f8re hovedinngangen tilgjengelig ved \u00e5 etablere en handikapheis i Vestibylen enten i direkte forbindelse med hovedinngangen til Aulaen eller i n\u00e6rhet av den. Husets konstruksjon forhindrer denne muligheten. Den eksisterende handikapheis som til n\u00e5 har v\u00e6rt Aulaens VIP inngang vil bli beholdt, og oppgradert. <\/p>\n

      Ombudet ser av notatet fra Statsbygg og av sakspapirene for \u00f8vrig at det m\u00e5 gj\u00f8res vesentlige inngrep i byggets konstruksjon dersom hovedinngangen til Vestibylen skulle bli gjort tilgjengelig enten med heis eller p\u00e5 andre m\u00e5ter. Statsbygg har understreket at dette ville kunne bli \u00f8deleggende for byggets utseende. Av hensyn til byggets verneverdi mener derfor ombudet at en her m\u00e5 godta at UIO vil legge til rette for egen inngang for rullestolbrukere fra nordsiden av det opprinnelige bygg selv om en slik egen inngang i utgangspunktet ikke er i tr\u00e5d med plikten til universell utforming. Dersom denne inngangen oppgraderes slik at rullestolbrukere vil f\u00e5 tilgang til Aulaen mener ombudet at fordi vernehensyn gj\u00f8r seg sterkt gjeldende i denne saken m\u00e5 man godta denne l\u00f8sningen med flere alternative innganger. UIO har ogs\u00e5 redegjort for at det vil bli satt opp orienterende skilt p\u00e5 terreng foran alle trappene opp fra Universitetsplassen med henvisning til HC-inngangen. Det skal ogs\u00e5 etableres porttelefon samme sted slik at en kan f\u00e5 hjelp fra betjening dersom en skulle trenge det. Informasjonss\u00f8yler med toveis kommunikasjonslinje skal plasseres ved Aulatrappen, slik at en kan f\u00e5 veiledning om hvilken inngang man skal benytte. Ombudet legger til grunn at de planlagte tiltakene om oppgradering av HC-inngangen n\u00e5 er gjennomf\u00f8rt, og at rullestolbrukere og andre som bes\u00f8ker Domus Media f\u00e5r god veiledning om hvilken inngang de skal benytte.<\/p>\n

      Klager anf\u00f8rer ogs\u00e5 at rullestolbrukere stilles d\u00e5rligere gjennom egen inngang fordi resepsjonen skal v\u00e6re i f\u00f8rste etasje i forbindelse med hovedinngangen. En vil ikke m\u00f8te en betjent resepsjon i den inngangen som skal benyttes av rullestolbrukere. Til dette har UIO anf\u00f8rt at svartjenesten som er planlagt for det juridiske fakultet er en elektronisk resepsjon, og at plasseringen av svartjenesten er mindre viktig fordi den er elektronisk. Universitetet i Oslo har ingen resepsjonstjeneste for institutter.<\/p>\n

      Det er uklart for ombudet om den elektroniske svartjenesten er kommet i gang, og hvordan den fungerer. Saken har p\u00e5g\u00e5tt siden 2009, men har v\u00e6rt stilt i bero av ombudet frem til n\u00e5. Ombudet mener imidlertid p\u00e5 bakgrunn av det UIO har redegjort for, at ogs\u00e5 de som bruker HC-inngangen vil f\u00e5 veiledning og hjelp via toveis kommunikasjonsforbindelse med svartjenesten. Ombudet legger til grunn at dette tiltaket er gjennomf\u00f8rt, og at det fungerer. Ombudet \u00f8nsker tilbakemelding fra UIO p\u00e5 om dette tiltaket er gjennomf\u00f8rt og hvordan det har fungert.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Ombudet konkluderer med at Universitetet i Oslo ikke bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 9. Fordi det vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt for UIO \u00e5 sikre universell utforming anses ikke det p\u00e5klagede forholdet som diskriminering. Virksomheten er uansett forpliktet til \u00e5 arbeide for best mulig tilgjengelighet til det fysiske milj\u00f8et i hovedl\u00f8sninger rettet mot allmennheten.<\/p>\n

      UIO har tilrettelagt for en egen HC-inngang til Aulaen. Da saken ble klaget inn for ombudet forel\u00e5 det konkrete planer om \u00e5 oppgradere denne l\u00f8sningen, samt \u00e5 etablere en elektronisk svartjeneste som skulle kunne brukes av alle bes\u00f8kende til Universitetet. Ombudet \u00f8nsker tilbakemelding fra Universitetet p\u00e5 om alle planene er gjennomf\u00f8rt, og hvordan den elektroniske svartjenesten har fungert.<\/p>\n

      Vi ber om tilbakemelding innen 16. juni 2011. Ombudet beklager lang saksbehandlingstid i denne saken. Dette skyldes stor saksmengde og at ombudet har hatt flere klagesaker som gjelder forholdet mellom tilgjengelighet og hensynet til vern, blant annet flere klagesaker om virksomheter i Karl Johansgate. Det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig for ombudet \u00e5 f\u00e5 klarlagt dette forholdet f\u00f8r sakene n\u00e5 er ferdigbehandlet. Ombudet har blant annet hatt flere m\u00f8ter med Byantikvaren for \u00e5 f\u00e5 klarhet i dette forholdet. <\/p>\n

      24.05.2011<\/p>\n

      Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Domus Media bygningen ved UIO var klaget inn for ombudet for manglende universell utforming av hovedinngangspartiet. Det var klaget p\u00e5 at UIO hadde laget en ekstra inngang for rullestolbrukere. Ombudet fant at bygningen ikke var universelt utformet. Ombudet fant likevel at UIO ikke br\u00f8t loven. Dette var fordi bygningen er fredet, og en verneverdig bygning. \u00c5 utbedre hovedinngangspartiet ville v\u00e6re et for stort inngrep i fasaden.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14305","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n09\/1705: Universitetet i Oslo bryter ikke loven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"09\/1705: Universitetet i Oslo bryter ikke loven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Domus Media bygningen ved UIO var klaget inn for ombudet for manglende universell utforming av hovedinngangspartiet. Det var klaget p\u00e5 at UIO hadde laget en ekstra inngang for rullestolbrukere. Ombudet fant at bygningen ikke var universelt utformet. Ombudet fant likevel at UIO ikke br\u00f8t loven. Dette var fordi bygningen er fredet, og en verneverdig bygning. \u00c5 utbedre hovedinngangspartiet ville v\u00e6re et for stort inngrep i fasaden.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/\",\"name\":\"09\/1705: Universitetet i Oslo bryter ikke loven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"09\/1705: Universitetet i Oslo bryter ikke loven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"09\/1705: Universitetet i Oslo bryter ikke loven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"09\/1705: Universitetet i Oslo bryter ikke loven - Arkiv","og_description":"Domus Media bygningen ved UIO var klaget inn for ombudet for manglende universell utforming av hovedinngangspartiet. Det var klaget p\u00e5 at UIO hadde laget en ekstra inngang for rullestolbrukere. Ombudet fant at bygningen ikke var universelt utformet. Ombudet fant likevel at UIO ikke br\u00f8t loven. Dette var fordi bygningen er fredet, og en verneverdig bygning. \u00c5 utbedre hovedinngangspartiet ville v\u00e6re et for stort inngrep i fasaden.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/","name":"09\/1705: Universitetet i Oslo bryter ikke loven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-universitetet-i-oslo-bryter-ikke-loven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"09\/1705: Universitetet i Oslo bryter ikke loven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14305"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14305\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14305"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14305"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}