{"id":14323,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/","title":{"rendered":"11\/1198: En mann ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved ansettelse til stilling"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/1198: En mann ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved ansettelse til stilling
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En mann klagde arbeidsgiver B inn for likestillings- og diskrimineringsombudet. Han mente at han var blitt forbig\u00e5tt ved ansettelse til stilling. Han mener at hans nedsatte funksjonsevne ble vurdert negativt i forbindelse med ansettelsen. Videre hevdet han at arbeidsgiver ikke har kontaktet de referansene han hadde oppgitt, og at arbeidsgiveren derfor ikke hadde godt nok grunnlag til \u00e5 vurdere ham. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Stillinger i staten skal besettes etter det s\u00e5kalte ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Kvalifikasjonsprinsippet inneb\u00e6rer en helhetsvurdering av hvem som m\u00e5 anses som best kvalifisert for stillingen. Sentrale momenter vil v\u00e6re utdanning, praksis og personlig skikkethet. Ombudets vurdering var at arbeidsgiveren i dette tilfellet ikke hadde fulgt kvalifikasjonsprinsippet. Arbeidsgiver innstilte s\u00f8kere som var mindre formelt kvalifisert enn klageren. <\/p>\n

Arbeidsgiver og mannen opplyser begge at hans nedsatte funksjonsevne ble et tema under intervjuet. Arbeidsgiver fastholder at \u00e5rsaken var at de \u00f8nsket \u00e5 utdype mulighetene for tilrettelegging dersom ansettelse skulle bli aktuelt. Vurderingen av de formelle kvalifikasjonene til klager og den som ble tilbudt stillingen, sammenholdt med den skriftlige dokumentasjonen i saken mente ombudet det var grunn til \u00e5 tro at klagerens nedsatte funksjonsevne var blitt tillagt negativ vekt i ansettelsesprosessen.<\/p>\n

Ombudet konkluderte derfor med at mannen var blitt diskriminert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne. Arbeidsgiveren handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

Nemnda opprettholdt ombudets uttalelse i sak 11\/1198 i sitt vedtak av 25. oktober 2012. Nemndas saksnummer er 8\/2012.<\/p>\n

Saksnummer: 11\/1198
Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.
Dato for uttalelse:07\/11\/2011<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i PDF-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A klagde juni 2011 B inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Bakgrunnen for klagen var at han opplevde seg forbig\u00e5tt ved ansettelse til stilling som saksbehandler ved B. Han ble innkalt til intervju, men ble ikke innstilt til stillingene. Det var 88 s\u00f8kere til stillingene, og 35 kandidater ble innkalt til intervju. Av disse aksepterte 12 personer tilbud om stilling, enten i form av fast stilling eller vikariat.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken
    \n<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder at han har v\u00e6rt 100 % uf\u00f8r etter en trafikkulykke, men at han n\u00e5 mener at han kan fungere i en 100 % stilling. Han mener at han er best kvalifisert til stillingen. Han opplevde at intervjuet ved B i stor grad ble brukt til \u00e5 diskutere nedsatt funksjonsevne, og at hans nakkeskade ble vurdert opp mot ansatte i \u201dsystemet\u201d som ikke hadde taklet statisk arbeid. Han mener at det ikke er noen grunn til \u00e5 diskutere tilrettelegging f\u00f8r etter at han har f\u00e5tt tilbud om stilling, jf. arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 9-3. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder hans referanser, opplyser han at B ikke har kontaktet de oppgitte referansene. Han har arbeidet i industrien helt frem til 2004, ikke til 2000 som B hevdet. Dette gjorde han B kjent med under intervjuet. Han har i perioden fra 2000 til 2004 hatt studiepermisjon, men han har arbeidet som tilkallingshjelp. Dette arbeidet var relevant i forhold til arbeidet hos B. Han var den \u00f8verste leder hos C (desember 2003 \u2013 oktober 2005), og hadde dermed ingen overordnet. Den referansen han oppgav var derfor en av hans underordnete, og han har gitt B god tilbakemelding. Han var kun banksjef i D bank i kort tid (oktober 2005 \u2013 mars 2006), og den personen som var hans overordnede har n\u00e5 blitt skiftet ut etter fastsatte regler. Da han ble uf\u00f8r etter trafikkulykke i desember 2005, kan han ikke skaffe nyere referanser. Han mener videre at B sine anf\u00f8rsler om manglende referanser kun er et skalkeskjul som de har opprettet i ettertid av ansettelsesprosessen. <\/p>\n

    B:<\/h3>\n

    B viser i sin redegj\u00f8relse til at de ikke la vekt p\u00e5 A sin nedsatte funksjonsevne da han ikke ble innstilt til stilling som saksbehandler. Den tilretteleggingen han hadde behov for, var \u00e5 anse som standardutstyr ved B. Ved alle intervjuene ble samme intervju mal brukt. Bakgrunnen for at han ble spurt om tilretteleggingsbehov under intervjuet, var et \u00f8nske om \u00e5 eventuelt foreta n\u00f8dvendig individuell tilrettelegging av arbeidsplassen, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12, samt sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidstakeren lider av en sykdom som er uforenlig med den aktuelle stillingen. Til det siste viser B til \u201dforskrift til arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 9-3\u201d.<\/p>\n

    Ved rangering av s\u00f8kerne har B vektlagt f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt avdelingene ressurser med h\u00f8yere utdanning \u00e5 f\u00e5 tilsatt personer med ekstern arbeidserfaring som er relevant for B at s\u00f8kerne har de personlige egenskapene som er etterlyst i utlysningsteksten kombinasjonen av utdanning, arbeidserfaring, gode referanser og et godt intervju kan v\u00e6re \u00e5 foretrekke foran utdanning alene.<\/p>\n

    A har ingen relevant arbeidserfaring, og han har ikke \u00f8nsket at B tok kontakt med hans n\u00e6rmeste overordnede fra hans to siste arbeidsforhold. Han \u00f8nsket at de skulle ta kontakt med referanser fra tiden som produksjonsmedarbeider, et forhold som ble avsluttet for 11 \u00e5r siden. Disse ble derfor ansett for \u00e5 v\u00e6re for gamle. Den personen som B tok kontakt med var derfor en av hans underordnete i C. Denne personen gav gode tilbakemeldinger, men kunne, som A sin underordnede, ikke besvare alle sp\u00f8rsm\u00e5lene. De opplysningene som A har gitt om sine referanser, samsvarer ikke med de opplysningene han gav i intervjuet. Han opplyste i intervjuet at han hadde en overordnet i C, og den personen som skrev hans attest st\u00e5r i Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene fortsatt oppf\u00f8rt som styreleder i D bank. Det f\u00f8lger videre av hans CV at han arbeidet i industrien frem til \u00e5r 2000, og hadde studiepermisjon i perioden fra 2000 \u2013 2003, og det var dette de forholdt seg til i vurderingen av at disse referansene ble ansett for \u00e5 v\u00e6re for gamle.<\/p>\n

    B har i ansettelsesprosessen ogs\u00e5 tilsatt to andre kandidater som har v\u00e6rt sykemeldt i lengre tid, noe som viser at de tilsatte de personene som var best kvalifisert til stillingene.<\/p>\n

    Ombudet siterer ellers f\u00f8lgende fra B sin vurdering av A:<\/p>\n

    \u201dS\u00f8ker gjorde et greit intervju. Han \u00f8nsker ikke at vi skal ta kontakt med hans n\u00e6rmeste overordnede i hans to siste arbeidsforhold. S\u00f8ker \u00f8nsker heller \u00e5 benytte en av sine underordnede ved C som referanse. De andre referansene s\u00f8ker har oppgitt er fra tiden som produksjonsmedarbeider. Disse ser vi p\u00e5 som for gamle og urelevante i forhold til denne stillingen. S\u00f8ker oppgir under intervjuet \u00e5 v\u00e6re helt frisk, men p\u00e5 tross av det er han erkl\u00e6rt 100 % uf\u00f8r. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til hans arbeidsevne, uten at dette har v\u00e6rt avgj\u00f8rende. P\u00e5 bakgrunn av mangel p\u00e5 relevante referanser, til tross for gjentatt oppfordring, mener vi at vi ikke har godt nok grunnlag for \u00e5 kunne vurdere s\u00f8kers personlige egenskaper p\u00e5 samme m\u00e5te som de andre s\u00f8kerne. S\u00f8ker innstilles ikke.\u201d<\/p>\n

    Rettslig grunnlag
    \n<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13. <\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om B ulovlig har lagt vekt p\u00e5 A sin nedsatte funksjonsevne da de ikke innstilte ham til saksbehandlerstilling 2011\/16.<\/p>\n

    Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at nedsatt funksjonsevne har hatt betydning for at A ikke ble innstilt, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 B, som da m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har skjedd.<\/p>\n

    Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er om A er blitt behandlet d\u00e5rligere enn andre s\u00f8kere ville ha blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, og om forskjellsbehandlingen i s\u00e5 fall hadde sammenheng med hans nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

    Ombudet p\u00e5peker innledningsvis at whiplash og ettervirkninger av dette er \u00e5 karakterisere som nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand, og at det \u00e5 ikke f\u00e5 en stilling er egnet til \u00e5 stille en d\u00e5rligere etter loven. <\/p>\n

    B og A opplyser begge at hans nedsatte funksjonsevne ble et tema under intervjuet. B opplyser at bakgrunnen for dette var at de \u00f8nsket \u00e5 h\u00f8re om A hadde behov for tilrettelegging etter dtl \u00a7 12. Tilrettelegging gjelder etter dtl \u00a7 12 ogs\u00e5 \u201darbeidss\u00f8ker\u201d. Som hovedregel b\u00f8r dette avklares etter at arbeidsgiver har besluttet hvem de skal innstille. Det vises til arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 9-3, som forbyr arbeidsgiver \u00e5 innhente andre helseopplysninger enn \u201dde som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen\u201d. Av Henning Jakhelln og Helga Aunes kommentarutgave til arbeidsmilj\u00f8loven, arbeidsrett.no, s. 366 fremg\u00e5r det at det med dette menes at arbeidsgiver ikke kan stille \u201dgenerelle sp\u00f8rsm\u00e5l om risiko for fremtidige sykdommer eller helseproblemer\u201d, men at de kan sp\u00f8rre om arbeidss\u00f8keren \u201der i stand til \u00e5 greie fysiske oppgaver som stillingen inneb\u00e6rer\u201d. <\/p>\n

    I denne saken har A opplyst i s\u00f8knaden til B at han har st\u00e5tt helt utenfor arbeidslivet siden 2006, og at han vil trenge sm\u00e5 justeringer og tilrettelegging for \u00e5 kunne fungere i arbeidslivet i en 100 % stilling. Ut fra det A har opplyst, vil det etter ombudets mening v\u00e6re adgang for B til \u00e5, i intervjuet, gi ham mulighet til \u00e5 utdype dette noe. Det vil dog v\u00e6re i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00e5 legge negativ vekt p\u00e5 tilretteleggingsbehov i ansettelsesprosessen.<\/p>\n

    Stillinger i staten skal besettes etter det s\u00e5kalte ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Av ot.prp. nr. 67 (2004-2005), Om lov om statens embets- og tjenestemenn, pkt. 7.3. fremg\u00e5r det at dette er et \u201dulovfestet, sedvanerettslig prinsipp med formell lovs rang\u201d. Fra samme forarbeider, punkt 7.1., fremg\u00e5r det at Sivilombudsmannen i flere uttalelser har uttrykt kvalifikasjonsprinsippet slik: <\/p>\n

    \u201dSiktem\u00e5let i en tilsettingssak er i alminnelighet \u00e5 finne frem til den s\u00f8keren som etter en helhetsvurdering m\u00e5 anses som best kvalifisert for stillingen. Ved kvalifikasjonsvurderingen m\u00e5 det tas utgangspunkt i de kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningsteksten. For \u00f8vrig vil sentrale momenter v\u00e6re utdanning, praksis og personlig skikkethet.\u201d<\/p>\n

    Ombudet har derfor sammenlignet A sine formelle kvalifikasjoner med kvalifikasjonene til de personene som ble innstilt. Det fremgikk av stillingsutlysningen at de \u00f8nsket personer som har relevant utdanning av minst ett \u00e5rs varighet, juridisk, administrativt eller it-faglig, og at relevant saksbehandlererfaring kunne kompensere for manglende utdanning. I tillegg \u00f8nsket B at de som ble tilsatt hadde erfaring fra saksbehandling, bruk av IKT-basert saksbehandlerverkt\u00f8y, kundeservice og bruk av telefon mot kunde\/i saksbehandling. A har mastergrad i management og arbeidserfaring som administrativ leder og i industrien. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt banksjef i noen m\u00e5neder. <\/p>\n

    To av personene som ble innstilt til stillingene, var p\u00e5 ansettelsestidspunktet fortsatt under utdannelse. Andre har utdannelse og arbeidserfaring som sosionom, l\u00e6rer og i sosialpedagogikk. Ut fra dette mener ombudet at A fremst\u00e5r som bedre formelt kvalifisert enn personer som ble innstilt til stillingene. <\/p>\n

    Etter LDOs og Likestillings- og diskrimeringsnemndas praksis er det ikke tilstrekkelig for at bevisbyrden har g\u00e5tt over at klageren er bedre formelt kvalifisert enn de som ble innstilt. Det kreves i tillegg holdepunkter for at det er en \u00e5rsakssammenheng mellom diskrimineringsgrunnlaget og rangeringen, se eksempelvis diskrimineringsnemndas sak 29\/2009 (kj\u00f8nn). Et slikt holdepunkt for at nedsatt funksjonsevne spilte en rolle i vurderingen av ham som s\u00f8ker eksisterer etter ombudets mening i dette saken, ved at arbeidsgiver i sin skriftlige vurdering etter intervjuet skriver at A \u201doppgir under intervjuet \u00e5 v\u00e6re helt frisk, men p\u00e5 tross av det er han erkl\u00e6rt 100 % uf\u00f8r. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til hans arbeidsevne, uten at dette har v\u00e6rt avgj\u00f8rende.\u201d Ombudet mener derfor at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at A sin nedsatte funksjonsevne har blitt tillagt vekt i ansettelsesprosessen. Bevisbyrden g\u00e5r derfor over p\u00e5 B, som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det er andre grunner enn A sin nedsatte funksjonsevne til at han ikke ble innstilt til stillingen.<\/p>\n

    B opplyser at bakgrunnen for at A ikke ble innstilt, var at de ikke har kunne innhente relevante referanser for ham og at han derfor ikke er personlig egnet til stillingen. Det har v\u00e6rt uenighet om hvilke referanser som burde og kunne kontaktes. I utgangspunktet vil sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke referanser arbeidsgiver \u00f8nsker \u00e5 kontakte v\u00e6re innenfor arbeidsgivers styringsrett. P\u00e5 den andre siden m\u00e5 ikke dette tolkes p\u00e5 en slik m\u00e5te at personer som har v\u00e6rt utenfor arbeidslivet en stund grunnet uf\u00f8repensjon eller lignende ikke har noen mulighet til \u00e5 bli tilsatt. Ombudet finner det i denne saken ikke n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 inn i en vurdering av dette temaet, da det ikke vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for ombudets konklusjon. <\/p>\n

    Ut fra formuleringen i B sin vurdering av A, som gjengitt over, om at usikkerheten om hans arbeidsevne ikke har v\u00e6rt \u201davgj\u00f8rende\u201d, legger ombudet til grunn at dette er tillagt noe vekt. Ombudet viser til at det etter ombudets og nemndas praksis ikke er et vilk\u00e5r at den nedsatte funksjonsevnen skal v\u00e6re tillagt avgj\u00f8rende vekt for at diskriminering kan sies \u00e5 foreligge. Det er tilstrekkelig at dette er vektlagt p\u00e5 en m\u00e5te som er egnet til \u00e5 stille A d\u00e5rligere enn enhver annen arbeidss\u00f8ker. <\/p>\n

    Om dette er det sagt f\u00f8lgende i ot. prp. nr. 77 (2000-2001) s. 27:<\/p>\n

    \u201dHvorvidt det foreligger forskjellsbehandling etter gjeldende rett avhenger av om det foreligger en handling i lovens forstand, jf pkt. 6.1.2 nedenfor. Videre vil det v\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l om handlingen faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet. Med stilling menes rettsstilling i vid forstand. Gjennom praksis er det fastsl\u00e5tt at ikke bare de handlinger som har medf\u00f8rt at noen har kommet i en d\u00e5rligere stilling, men ogs\u00e5 de som er egnet til \u00e5 medf\u00f8re at noen kommer i en d\u00e5rligere stilling, kan rammes av loven. I sak nr. 10\/92 uttalte Klagenemnda for likestilling at en handling kunne v\u00e6re i strid med loven dersom den var egnet til \u00e5 ramme det ene kj\u00f8nn p\u00e5 en urimelig m\u00e5te, uansett om det er mulig \u00e5 p\u00e5vise direkte skadevirkninger i det konkrete tilfellet.\u201d<\/p>\n

    Selv om ovennevnte sitat gjelder likestillingsloven, er denne forst\u00e5elsen av diskrimineringsforbudet etter ombudets og nemndas praksis ansett \u00e5 gjelde ogs\u00e5 for den \u00f8vrige diskrimineringslovgivningen ombudet h\u00e5ndhever.<\/p>\n

    En vektlegging av et av diskrimineringsgrunnlagene i de lovene ombudet er satt til \u00e5 forvalte, er etter praksis alts\u00e5 ansett egnet til \u00e5 stille en person d\u00e5rligere til tross for at han eller hun eventuelt ikke ville f\u00e5tt stillingen av andre \u00e5rsaker. Dette fremg\u00e5r p\u00e5 likestillingslovens omr\u00e5de i diskrimineringsnemndas sak 19\/2006 og ombudets sak 10\/539. Ombudet har i sak 10\/710 ogs\u00e5 lagt dette til grunn p\u00e5 diskriminerings- og tilgjengelighetslovens omr\u00e5de. Ombudet p\u00e5peker at det ikke er noe vilk\u00e5r at motivet eller \u00f8nsket har v\u00e6rt \u00e5 diskriminere, jf. ot.prp. nr. 44 for 2007-2008 s. 98. Ombudet bemerker for ordens skyld at det at B eventuelt har innstilt andre personer med nedsatt funksjonsevne til denne stillingen ikke i seg selv er nok til \u00e5 utelukke at A kan ha blitt forskjellsbehandlet. <\/p>\n

    Ut fra dette finner ombudet at A har blitt forskjellsbehandlet i strid med lovens \u00a7 4. Det er ikke holdepunkter eller opplysninger i saken for \u00f8vrig som tilsier at unntaksbestemmelsen i \u00a7 4 fjerde ledd kan komme til anvendelse, slik saken fremst\u00e5r for ombudet.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    B handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 da A sin nedsatte funksjonsevne ble vektlagt i ansettelsesprosessen vedr\u00f8rende \u201dstilling 2011\/16\u201d. <\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

    Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 7. desember om hvordan B foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom B ikke velger \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n

    Nemnda opprettholdt ombudets uttalelse i sak 11\/1198 i sitt vedtak av 25. oktober 2012. Nemndas saksnummer er 8\/2012.<\/p>\n

    Oslo, 07.11.2011<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik
    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    En mann klagde arbeidsgiver B inn for likestillings- og diskrimineringsombudet. Han mente at han var blitt forbig\u00e5tt ved ansettelse til stilling. Han mener at hans nedsatte funksjonsevne ble vurdert negativt i forbindelse med ansettelsen. Videre hevdet han at arbeidsgiver ikke har kontaktet de referansene han hadde oppgitt, og at arbeidsgiveren derfor ikke hadde godt nok grunnlag til \u00e5 vurdere ham.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14323","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n11\/1198: En mann ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved ansettelse til stilling - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/1198: En mann ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved ansettelse til stilling - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En mann klagde arbeidsgiver B inn for likestillings- og diskrimineringsombudet. Han mente at han var blitt forbig\u00e5tt ved ansettelse til stilling. Han mener at hans nedsatte funksjonsevne ble vurdert negativt i forbindelse med ansettelsen. Videre hevdet han at arbeidsgiver ikke har kontaktet de referansene han hadde oppgitt, og at arbeidsgiveren derfor ikke hadde godt nok grunnlag til \u00e5 vurdere ham.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/\",\"name\":\"11\/1198: En mann ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved ansettelse til stilling - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/1198: En mann ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved ansettelse til stilling\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/1198: En mann ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved ansettelse til stilling - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/1198: En mann ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved ansettelse til stilling - Arkiv","og_description":"En mann klagde arbeidsgiver B inn for likestillings- og diskrimineringsombudet. Han mente at han var blitt forbig\u00e5tt ved ansettelse til stilling. Han mener at hans nedsatte funksjonsevne ble vurdert negativt i forbindelse med ansettelsen. Videre hevdet han at arbeidsgiver ikke har kontaktet de referansene han hadde oppgitt, og at arbeidsgiveren derfor ikke hadde godt nok grunnlag til \u00e5 vurdere ham.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/","name":"11\/1198: En mann ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved ansettelse til stilling - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-111198-en-mann-ble-diskriminert-pa-grunn-av-sin-nedsatte-funksjonsevne-ved-ansettelse-til-stilling\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/1198: En mann ble diskriminert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved ansettelse til stilling"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14323"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14323\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14323"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14323"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}