{"id":14327,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-11837","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/","title":{"rendered":"11\/837 – ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

11\/837 – ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn<\/h2>\n

Ombudet viser i sin uttalelse til at arbeidsgiver har dokumentert at partene over tid har dr\u00f8ftet tilretteleggingsmuligheter, ogs\u00e5 med eksterne akt\u00f8rer. Det har blitt iverksatt ulike tiltak. Ombudet mener prosessen fremst\u00e5r som grundig, og noterer seg at NAV uttaler at helsesituasjonen kan
medf\u00f8re at det ikke er realistisk \u00e5 ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Ombudet mener arbeidsgiver har oppfylt sin tilretteleggingsplikt.<\/p>\n

Ombudet konstaterer at en slik l\u00f8nnsforskyvning medf\u00f8rer at man stilles d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, og sp\u00f8rsm\u00e5let er om unntaksvilk\u00e5rene er oppfylt. Ombudet mener det er et saklig form\u00e5l om at l\u00f8nnen skal gjenspeile verdiskapningen i arbeidet. Ombudet peker p\u00e5 at det er konkludert med at det ikke var mulig \u00e5 tilrettelegge slik at klageren kunne gjennomf\u00f8rt l\u00e6retiden etter ordin\u00e6rt l\u00f8p. Videre mener ombudet at det er naturlig at l\u00f8nnen f\u00f8lger verdiskapningen; i motsatt fall ville l\u00e6rlingen f\u00e5tt l\u00f8nn som ikke tilsvarte det hun faktisk utf\u00f8rte av verdiskapning. Ombudet konkluderer med at l\u00f8nnsforskyvningen ikke var uforholdsmessig overfor klager.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Sakens bakgrunn<\/h3>\n

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes redegj\u00f8relser til ombudet.<\/p>\n

A inngikk 7. april 2009 en to-\u00e5rig arbeidsavtale som l\u00e6rling i barne- og ungdomsarbeiderfaget i B. En l\u00e6rebedrift i dette faget skal tilrettelegge slik at l\u00e6rlingen f\u00e5r praksis i arbeidet med barn i alderen 0-18 \u00e5r. En vanlig modell er ett \u00e5r i barnehage, deretter aktivitetsskole kombinert med timer i klassene p\u00e5 samme skole, samt en kort tid p\u00e5 et av ens ungdomstiltak. A skulle det f\u00f8rste \u00e5ret v\u00e6re l\u00e6rling i C barnehage med oppstart i august 2009.<\/p>\n

Oppl\u00e6ringen av l\u00e6rlinger i B er hjemlet i lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringa (Oppl\u00e6ringslova). Det regelverk som videre gjelder mellom l\u00e6rling og l\u00e6revirksomhet er hjemlet i Bs overenskomster med arbeidstakerorganisasjonene vedr\u00f8rende l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i B, dokument 25. Dokumentets generelle bestemmelser, del B, kapittel 6 omhandler l\u00e6rlinger.<\/p>\n

Punkt 6.2 sier f\u00f8lgende om l\u00f8nn:<\/p>\n

\u00abL\u00e6retiden best\u00e5r av oppl\u00e6ringstid og verdiskapingstid. L\u00f8nn utbetales bare for verdiskapingstiden. L\u00f8nnen fastsettes som en prosentvis andel av begynnerl\u00f8nnen for h\u00e5ndverker\/fagarbeider (p.t. stillingskode 0067) eksklusiv tillegg. Dersom partene lokalt er enige, kan en annen prosentvis fordeling av l\u00f8nn avtales innenfor den gitte ramme som er beskrevet nedenfor\u00bb <\/p>\n

\u00abFag som f\u00f8lger hovedmodellen har 2 \u00e5r oppl\u00e6ring i skole og 2 \u00e5r i bedrift\/virksomhet. L\u00e6retiden i bedrift\/virksomhet best\u00e5r av 50 prosent oppl\u00e6ring og 50 prosent verdiskapning. I denne tiden l\u00f8nnes l\u00e6rlingen slik:<\/p>\n

    \n
  1. halv\u00e5r halv\u00e5r 3. halv\u00e5r 4. halv\u00e5r<\/li>\n<\/ol>\n

    30 prosent 40 prosent 50 prosent 80 prosent<\/p>\n

    Dokumentets punkt 6.5 gjelder l\u00e6rlinger med behov for s\u00e6rskilt tilrettelagt oppl\u00e6ring. Det kan i slike tilfeller fastsettes avvikende oppl\u00e6ringskontrakt der l\u00f8nnen avtales spesielt for hvert enkelt tilfelle.<\/p>\n

    Dokumentets punkt 6.8 sier f\u00f8lgende om frav\u00e6r:<\/p>\n

    \u00abL\u00e6rlingen gis rett til sykel\u00f8nn og f\u00f8dsels-\/adopsjonspenger etter fellesbestemmelsene kap. 4 med beregningsgrunnlag i aktuell l\u00f8nnsprosent n\u00e5r tilfellet oppst\u00e5r. Slike frav\u00e6r kan medf\u00f8re at l\u00e6retiden forskyves\u00bb<\/p>\n

    As l\u00f8nnsbetingelser ble avtalt i tr\u00e5d med punkt 6.2. If\u00f8lge kontrakten skulle A f\u00e5tt opprykk til 80 prosent l\u00f8nn 1. januar 2011. A har hatt flere kortere sykefrav\u00e6r og sykemeldinger i sin l\u00e6retid.<\/p>\n

    H\u00f8sten 2010 ble det avholdt flere m\u00f8ter mellom en og A med tema sykefrav\u00e6r og forlengelse av l\u00e6retiden. A aksepterte forlengelse av l\u00e6retiden, men aksepterte ikke at dette skulle f\u00e5 f\u00f8lge for l\u00f8nnsbetingelsene.<\/p>\n

    Det ble holdt m\u00f8te om As frav\u00e6r 24. september 2009 og 26. januar 2010. 1. februar 2010 ble det avholdt halv\u00e5rlig evalueringsm\u00f8te. Neste halv\u00e5rlige evalueringsm\u00f8te ble holdt 11. juni 2010. Det ble holdt nytt m\u00f8te om frav\u00e6r 30. august 2010 hvor A ble varslet om at hun hadde n\u00e5dd grensen for \u00e5 levere egenmeldinger. Det ble holdt nytt m\u00f8te 29. september 2010. A var 100 prosent sykemeldt fra 15. oktober 2010 til 16. mars 2011 med unntak av noen dager i slutten av november og i starten av desember. Det ble videre holdt m\u00f8te 1. november 2010, oppf\u00f8lgingsm\u00f8te 18. januar 2011, nytt m\u00f8te 8. mars 2011 og halv\u00e5rssamtale 27. april 2011. Det blir holdt dialogm\u00f8te med NAV 27. mai 2011.<\/p>\n

    A fikk 3. oktober 2011 brev om at arbeidsgiveren manglet dokumentasjon p\u00e5 frav\u00e6r i august og september. 25. oktober fikk A varsel om oppsigelse. Det ble avtalt dr\u00f8ftingsm\u00f8te 8. november 2011. A sendte 4. november 2011 en e-post til en med informasjon om at hun har f\u00e5tt ny l\u00e6replass og at hun \u00f8nsket \u00e5 si opp sin stilling i en. A bekreftet da at hun ikke \u00f8nsket dr\u00f8ftingsm\u00f8te.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

    A (A):<\/p>\n

    A hevder B har forskjellsbehandlet henne p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne under hennes l\u00e6rlingetid i kommunen.<\/p>\n

    Til st\u00f8tte for dette viser A til sin arbeidskontrakt som gir henne rett til 80 prosent l\u00f8nn fra 1. januar 2011. Hun viser til at arbeidsgiver har forskj\u00f8vet dette kontraktsfestede l\u00f8nnsopprykket p\u00e5 grunn av hennes sykefrav\u00e6r knyttet til nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    A viser til at l\u00f8nnsforskyvningen stiller henne d\u00e5rligere \u00f8konomisk enn om hun ikke hadde hatt nedsatt funksjonsevne. Det er en markert forskjell p\u00e5 50 prosent og 80 prosent l\u00f8nn, og det er ingen forutberegnelighet om n\u00e5r dette opprykket kan oppn\u00e5s ettersom l\u00f8nnsopprykket er forskj\u00f8vet i det uvisse og er avhengig av hvordan helsetilstanden utvikler seg. Denne manglende forutberegneligheten blir en tilleggsbelastning.<\/p>\n

    A viser til at hun ikke hadde nedsatt funksjonsevne ved ansettelsen, men har f\u00e5tt det i l\u00f8pet av l\u00e6rlingetiden. Den nedsatte funksjonsevnen er knyttet til sterk allergi, som fra vinteren 2009\/2010 har gitt kronisk luftveisinfeksjon, permanent hull i trommehinnen og hyppige migreneanfall. A har gjennomg\u00e5tt operasjon og er under spesialistbehandling.<\/p>\n

    A viser til at hun etter det opprinnelige l\u00e6rlingel\u00f8pet ville avlagt fagpr\u00f8ve i mai 2011 og fullf\u00f8rt l\u00e6retiden 31. juli 2011. A viser til at saksbehandlingen rundt sp\u00f8rsm\u00e5l om forlengelse av l\u00e6retid og utsettelse av fagpr\u00f8ven var sterkt kritikkverdig. Det var en krenkende prosess, men A har akseptert at l\u00e6retiden forlenges slik at hun f\u00e5r en reell l\u00e6retid p\u00e5 to \u00e5r.<\/p>\n

    A viser videre til at hun \u00f8nsket \u00e5 beholde best mulig progresjon i l\u00e6rlingel\u00f8pet. Hun hadde tro p\u00e5 vesentlig bedring etter operasjoner og vaksinasjonsopplegg, og at hun s\u00e5 muligheter for tilrettelegging med mindre smitteeksponering.<\/p>\n

    A viser ogs\u00e5 til at det er en sentral politisk m\u00e5lsetting \u00e5 bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta i arbeidslivet.<\/p>\n

    A mener holdningen fra en tvang henne til \u00e5 si opp sin stilling. Hun mener en ga en skinnbegrunnelse for \u00e5 avslutte l\u00e6reforholdet, og at den reelle begrunnelsen er hennes nedsatte funksjonsevne og de tilretteleggingspliktene det medf\u00f8rer for arbeidsgiver. <\/p>\n

    B:<\/p>\n

    B avviser at de har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved gjennomf\u00f8ringen av As l\u00e6retid.<\/p>\n

    B viser til at de p\u00e5 ansettelsestidspunktet ikke ble informert om at A hadde en nedsatt funksjonsevne, og hun ble ansatt som l\u00e6rling p\u00e5 helt ordin\u00e6re vilk\u00e5r. En l\u00e6rling skal ha ett \u00e5rs l\u00f8nn fordelt p\u00e5 de \u00e5rene hun er l\u00e6rling.<\/p>\n

    P\u00e5 grunn av As h\u00f8ye sykefrav\u00e6r foreslo en i 2009 l\u00e6retid p\u00e5 deltid og tilpasset oppl\u00e6ringsplan. Muligheten for \u00e5 ta l\u00e6retiden p\u00e5 deltid er tatt opp med A flere ganger.<\/p>\n

    N\u00e5r en l\u00e6rling f\u00e5r stort frav\u00e6r f\u00f8rer det til at det blir avbrudd i l\u00e6retiden. Avbruddstiden blir lagt til opprinnelig l\u00e6retid. N\u00e5r l\u00e6retiden forlenges vil ogs\u00e5 l\u00f8nnsopprykkene forskyves. I As tilfelle ble l\u00f8nnen \u00abfrosset\u00bb p\u00e5 50 prosent og hun vil v\u00e6re i den l\u00f8nnsplasseringen til hun har kommet til sitt reelle siste halve \u00e5r av l\u00e6retiden. Dette er regler som gjelder for alle l\u00e6rlinger. Dersom A hadde f\u00e5tt l\u00f8nnsheving 1. januar 2011 hadde hun f\u00e5tt 80 prosent l\u00f8nn i minimum ett og et halvt \u00e5r, dette hadde gitt henne en fordel sammenlignet med andre som f\u00e5r avbrudd i sin l\u00e6retid.<\/p>\n

    B viser til at de har strukket seg langt for \u00e5 tilrettelegge for A, men at hun ikke har \u00f8nsket \u00e5 akseptere dette.<\/p>\n

    A fikk varsel om oppsigelse 25. oktober 2011. Begrunnelsen for varselet var manglende dokumentasjon av frav\u00e6r. I varselet var det avtalt et dr\u00f8ftingsm\u00f8te. Dr\u00f8ftingsm\u00f8tet ble ikke holdt fordi A ga beskjed om at hun sa opp sin stilling i B.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder beregning av gjenst\u00e5ende l\u00e6retid viser B til at dette var et sv\u00e6rt tidkrevende arbeid ettersom A har hatt stort frav\u00e6r, og sv\u00e6rt uregelmessig oppm\u00f8te i de periodene hun har v\u00e6rt tilstede i jobb. Utregningen ble derfor komplisert, og en ville kvalitetssikre dette arbeidet slik at A skulle f\u00e5 et mest mulig riktig svar<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h1>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Plikten til individuell tilrettelegging reguleres av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12. Arbeidsgiver er p\u00e5lagt \u00e5 foreta rimelig individuell<\/p>\n

    tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at en arbeidstaker eller arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Plikten til individuell tilrettelegging omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmede barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 12 femte ledd.<\/p>\n

    Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 sjette ledd.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h3>\n

    Ombudet skal ta stilling til om A ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i sitt l\u00e6rlingeforhold i B.<\/p>\n

    Kontraktsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5l faller utenfor ombudets mandat. Ombudet g\u00e5r derfor ikke inn p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om kontraktsrettslige forpliktelser. Ombudet har heller ikke forutsetninger for \u00e5 vurdere i hvilken grad deler av As frav\u00e6r var ulegitimert, og hvorvidt dette kunne gi adgang for varsel om oppsigelse av l\u00e6rekontrakten.<\/p>\n

    Innledningsvis konstaterer ombudet at det ikke er omtvistet at A har nedsatt funksjonsevne i lovens forstand gjennom sine allergier, kroniske luftveisplager og migrene. Det er videre ikke bestridt at det er As nedsatte funksjonsevne som er \u00e5rsaken til frav\u00e6ret fra jobb. Det er heller ikke bestridt at frav\u00e6ret er \u00e5rsaken til forlengelse av l\u00e6retid og forskyvning av l\u00f8nn.<\/p>\n

    Ombudet mener at A \u00abstilles d\u00e5rligere\u00bb enn andre ved at l\u00f8nnen hennes ble forskj\u00f8vet. Ombudet mener det er en relativt stor forskjell p\u00e5 50 prosent og 80 prosent l\u00f8nn, samt at det i hennes tilfelle er usikkert n\u00e5r hun vil kunne g\u00e5 opp til 80 prosent l\u00f8nn p\u00e5 grunn av sin funksjonsevne. B har vist til at praksis med forlengelse av l\u00e6retid med forskyvning av l\u00f8nn som konsekvens gjelder for alle l\u00e6rlinger, uansett frav\u00e6rsgrunn. Dette er dermed i utgangspunktet en n\u00f8ytral praksis. Ombudet mener l\u00e6rlinger med nedsatt funksjonsevne med utslag i mye frav\u00e6r er en gruppe som stilles d\u00e5rligere av bestemmelsen, slik at dette blir et sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n

    Ombudet g\u00e5r da over til \u00e5 vurdere de forhold A har pekt p\u00e5 i sin klage. Ombudet vil f\u00f8rst vurdere om en har brutt tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12. Ombudet vil deretter vurdere om forlengelsen av l\u00e6retiden med den konsekvens at l\u00f8nnen ble forskj\u00f8vet utgj\u00f8r indirekte forskjellsbehandling i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende individuell tilrettelegging<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir om B som arbeidsgiver har overholdt sin plikt til \u00e5 tilrettelegge arbeidet for A etter at arbeidsgiver fikk kjennskap til hennes helseplager.<\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at hjemmelen for vurderingen av plikten til \u00e5 tilrettelegge for l\u00e6rlinger er \u00a7 12 f\u00f8rste ledd, som p\u00e5legger arbeidsgivere en tilretteleggingsplikt. L\u00e6rlingers rettsstilling er s\u00e6rskilt definert i oppl\u00e6ringslova kapittel 4. I lovens \u00a7 4-2 annet ledd er det presisert at l\u00e6rlinger er arbeidstakere i den bedriften de har tegnet arbeidsavtale med og er plasserte i, med de retter og plikter som f\u00f8lger av lov og tariffavtaler. Dette tilsier at l\u00e6rlinger omfattes av \u00a7 12 f\u00f8rste ledd om arbeidstakere, og ikke annet ledd som gjelder plikt til tilrettelegging for skole- og utdanningsinstitusjon.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, har Likestillings- og diskrimineringsnemnda uttalt seg om innholdet i plikten i sak 21\/2007. Nemnda uttalte blant annet:<\/p>\n

    \u00abTilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer at en arbeidsgiver, n\u00e5r de blir informert om at en arbeidstaker har f\u00e5tt stilt en diagnose som kan influere p\u00e5 utf\u00f8relsen av arbeidet, setter seg inn i hva denne diagnosen inneb\u00e6rer. Arbeidsgiver m\u00e5 da, i samr\u00e5d med arbeidstakeren, vurdere hva som kan gj\u00f8res for konkret \u00e5 tilrettelegge for vedkommende arbeidstaker. Dette gjelder b\u00e5de arbeidstakere med stort frav\u00e6r, og ansatte som er tilstede p\u00e5 arbeidsplassen, men hvor funksjonsnedsettelsen gir andre utslag enn sykefrav\u00e6r\u00bb<\/p>\n

    Forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 181, presiserer at et samarbeid mellom arbeidsgiver og den arbeidstakeren det skal tilrettelegges for er en forutsetning for hensiktsmessig tilrettelegging. Det er den som har behov for tilrettelegging som har kjennskap til og kunnskap om hva som vil tilfredsstille behovet for individuell tilrettelegging. Den som har behov for tilrettelegging har dermed et medansvar for \u00e5 foresl\u00e5 hensiktsmessige l\u00f8sninger. Dersom den enkelte ikke bidrar til \u00e5 avklare behov og heller ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i dialog om egnede l\u00f8sninger, er det den enkelte som m\u00e5 b\u00e6re konsekvensene av manglende tilrettelegging. Dette understrekes ogs\u00e5 av Likestillings- og diskrimineringsnemnda i sak 3\/2012.<\/p>\n

    Ut fra partenes redegj\u00f8relser og m\u00f8tereferater fremg\u00e5r det at det s\u00e6rlig var As sterke allergi som gjorde henne s\u00e6rlig utsatt for luftveisinfeksjoner og som medf\u00f8rte at hun fikk en del frav\u00e6r da hun begynte l\u00e6retiden i barnehagen.<\/p>\n

    Arbeidsgiver viser til at de har strukket seg langt for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 tilrettelegge for A. Ombudet ser av innsendte m\u00f8tereferater at det er dokumentert flere m\u00f8ter om tilrettelegging i forbindelse med As sykefrav\u00e6r. P\u00e5 m\u00f8tene har det ogs\u00e5 v\u00e6rt tilstede representant fra NAV, Utdanningsetaten, en, de aktuelle l\u00e6restedene og As fastlege.<\/p>\n

    M\u00f8tereferatene viser at flere tilretteleggingsmuligheter har v\u00e6rt diskutert. Arbeidsgiver har blant annet unders\u00f8kt og gitt A informasjon om muligheten for \u00e5 ta deler av l\u00e6retiden i utlandet for \u00e5 unng\u00e5 pollensesongen, og A har byttet avdelinger\/grupper i barnehagen og p\u00e5 AKS til avdelinger\/grupper med mindre smittefare. I m\u00f8tereferatene vises det til at A ikke kan fullf\u00f8re l\u00e6retiden i barnehage p\u00e5 grunn av smittefare, og at l\u00e6rlingeplass i en barnebolig med et strengt hygiene- og smittevernsregime ikke vil v\u00e6re tilfredsstillende. Det unders\u00f8kes derfor om muligheter for arbeid p\u00e5 ungdomstiltak. Ettersom en s\u00e5 at gjennomf\u00f8ringen av l\u00e6retiden i ordin\u00e6rt l\u00f8p ble vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re, ble det flere ganger foresl\u00e5tt at A kunne ta l\u00e6retiden p\u00e5 deltid med tilpasset oppl\u00e6ringsplan. A har ikke \u00f8nsket l\u00e6retid p\u00e5 deltid.<\/p>\n

    P\u00e5 et m\u00f8te ble sp\u00f8rsm\u00e5let om skjermet praksis med hjemmeoppgaver tatt opp. B har vist til at barne- og ungdomsarbeiderfaget er en praktisk utdanning som krever at l\u00e6rlingen er tilstede i bedriften og deltar i praktisk arbeid med barn og unge f\u00f8r l\u00e6rlingen g\u00e5r opp til fagpr\u00f8ven.<\/p>\n

    B viser til at de som l\u00e6rebedrift har en plikt til \u00e5 p\u00e5se at A f\u00e5r oppl\u00e6ring og kompetanse i de m\u00e5lene l\u00e6replanen setter. For \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene m\u00e5 en l\u00e6rling i en viss grad arbeide i ulike virksomheter. B viser til at de har et variert tjenestetilbud innenfor den type virksomheter der barne- og ungdomsarbeiderfaget er aktuelt, og de har fors\u00f8kt \u00e5 tilrettelegge innenfor dette tilbudet. As sykdomsbilde har imidlertid medf\u00f8rt at en ikke kan tilby l\u00e6replasser som er tilfredsstillende tilrettelegging og som samtidig sikrer at hun f\u00e5r m\u00e5loppn\u00e5else i kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanen. Ombudet registrerer ogs\u00e5 at NAV i et m\u00f8tereferat skriver at l\u00e6rlingen m\u00e5 vurdere hvor realistisk det er \u00e5 ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget med n\u00e5v\u00e6rende helsetilstand.<\/p>\n

    Ombudet finner det dokumentert at arbeidsgiver flere ganger har dr\u00f8ftet sp\u00f8rsm\u00e5l om tilrettelegging med A, og at det er iverksatt ulike tiltak for henne. Det har v\u00e6rt holdt oppf\u00f8lgingsm\u00f8ter ogs\u00e5 med eksterne akt\u00f8rer. Ombudet tar ikke stilling til As kritikk av arbeidsgivers fremgangsm\u00e5te, men ombudet mener redegj\u00f8relsen fra arbeidsgiver viser at prosessen med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne egnete tilretteleggestiltak har v\u00e6rt grundig.<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at en ikke har brutt sin tilretteleggingsplikt overfor A.<\/p>\n

    Forlenget l\u00e6reperiode med forskyvning av l\u00f8nn som konsekvens<\/p>\n

    A skriver at hun har akseptert at l\u00e6retiden hennes forlenges slik at hun f\u00e5r en reell l\u00e6retid p\u00e5 to \u00e5r, men hun aksepterer ikke at dette medf\u00f8rer forskyvning i den kontraktsfestede l\u00f8nnen. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir om det er forskjellsbehandling i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 at As l\u00f8nn ble forskj\u00f8vet.<\/p>\n

    I dokument 25 punkt 6.8, som referert til tidligere, fremg\u00e5r det at frav\u00e6r kan medf\u00f8re at l\u00e6retiden forskyves, og kommunens praksis er da at l\u00f8nnen forskyves i takt med l\u00e6retiden. Dette gjelder alle l\u00e6rlinger og er i utgangspunktet en n\u00f8ytral bestemmelse.<\/p>\n

    Som det fremg\u00e5r i uttalelsen finner ombudet at A ble d\u00e5rligere stilt p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ved at bestemmelsen er egnet til \u00e5 stille personer med nedsatt funksjonsevne med utslag i sykefrav\u00e6r d\u00e5rligere. Forskyvningen av l\u00f8nnsopprykket rammes derfor i utgangspunktet av forbudet mot indirekte forskjellsbehandling i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Unntaksadgangen<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da om praksisen med \u00e5 forskyve l\u00f8nnen i takt med forlengelse av l\u00e6retid kan anses for \u00e5 ha et saklig form\u00e5l, er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeidet eller yrket, og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor A.<\/p>\n

    Ombudet vil f\u00f8rst vurdere om l\u00f8nnsforskyvningen har et saklig form\u00e5l og er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid. Lovens forarbeider viser p\u00e5 side 107 og 253 til at en rekke form\u00e5l kan tenkes \u00e5 v\u00e6re saklige, og at vurderingen m\u00e5 v\u00e6re om form\u00e5let er knyttet til en beskyttelsesverdig interesse. Form\u00e5let m\u00e5 kunne anses rimelig og legitimt. For at vilk\u00e5ret om n\u00f8dvendighet skal v\u00e6re oppfylt m\u00e5 det ikke finnes andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer som er egnet til \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og som ikke er uforholdsmessig ressurskrevende.<\/p>\n

    B viser til at l\u00e6retiden best\u00e5r av 50 prosent oppl\u00e6ringstid og 50 prosent verdiskapingstid. Det gis bare l\u00f8nn for verdiskapingstiden, og l\u00f8nn for l\u00e6rlinger er derfor fastsatt til en \u00e5rsl\u00f8nn over to \u00e5r. L\u00f8nnen vil hvert halv\u00e5r stige ettersom man beregner at l\u00e6rlingen verdiskaper mer. L\u00f8nnen er da ment \u00e5 gjenspeile s\u00e5 langt l\u00e6rlingen reelt er kommet i det utdanningsl\u00f8pet som er lagt opp. Ombudet kan ikke overpr\u00f8ve hvordan l\u00f8nnsstigen er lagt opp i henhold til beregnet oppl\u00e6ring og verdiskaping. Ombudet mener imidlertid at form\u00e5let om at l\u00f8nnen skal gjenspeile verdiskapningen er saklig.<\/p>\n

    Det er l\u00e6rebedriften sin plikt \u00e5 p\u00e5se at l\u00e6rlingen f\u00e5r oppl\u00e6ring og kompetanse i henhold til l\u00e6replanen. I utdanningsl\u00f8pet for l\u00e6rlinger er det funnet n\u00f8dvendig med en viss oppl\u00e6ringstid som skal gi kunnskap og erfaring f\u00f8r fagpr\u00f8ven. N\u00e5r en l\u00e6rling har tatt fagpr\u00f8ven skal dette tilsi at l\u00e6rlingen har tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 g\u00e5 ut i arbeidslivet i ordin\u00e6rt arbeid.<\/p>\n

    I dette tilfellet hadde A s\u00e5 mye frav\u00e6r at hun ikke oppn\u00e5dde de m\u00e5l som f\u00f8lger av l\u00e6replanen, og l\u00e6retiden ble dermed forlenget slik at l\u00e6reperioden reelt skal utgj\u00f8re to \u00e5r. Ombudet har tidligere vurdert at en har overholdt sin tilretteleggingsplikt, ved at det ikke var mulig \u00e5 tilrettelegge for A slik at hun kunne gjennomf\u00f8re l\u00e6retiden i ordin\u00e6rt l\u00f8p. Da l\u00e6retiden m\u00e5tte forlenges for at A skulle kunne n\u00e5 kompetansem\u00e5lene og f\u00e5 den erfaringen l\u00e6retiden skal gi, mener ombudet at det er naturlig at l\u00f8nnen forskyves i takt med l\u00e6retiden. Ombudet bemerker ogs\u00e5 at en forlengelse av l\u00e6retiden uten \u00e5 samtidig forskyve l\u00f8nnen ville medf\u00f8rt at A fikk en h\u00f8yere l\u00f8nn enn det hennes kunnskap og erfaring i henhold til utdanningsl\u00f8pet tilsa. Det ville ogs\u00e5 medf\u00f8rt at A hadde f\u00e5tt 80 prosent l\u00f8nn over lengre tid av l\u00e6reperioden enn det som er beregnet.<\/p>\n

    Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn det var saklig og n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid at As l\u00f8nn ble forskj\u00f8vet i takt med forlengelse av l\u00e6retiden.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir videre om det var uforholdsmessig inngripende for A at l\u00f8nnen hennes ble forskj\u00f8vet i takt med l\u00e6retiden. Denne vurderingen inneb\u00e6rer \u00e5 se p\u00e5 form\u00e5let som sikres ved forskjellsbehandlingen og den negative virkningen for den som forskjellsbehandles.<\/p>\n

    Ombudet forst\u00e5r at det er en klar ulempe for A at l\u00f8nnen blir forskj\u00f8vet da hun ved starten av l\u00e6reperioden har innrettet seg p\u00e5 l\u00f8nns\u00f8kninger i tr\u00e5d med kontrakten. Ombudet ser at dette s\u00e6rlig blir en ulempe fordi det p\u00e5 grunn av hennes helsetilstand er vanskelig \u00e5 si n\u00e5r hun vil v\u00e6re tilbake i stabilt arbeid og dermed kunne oppn\u00e5 h\u00f8yere l\u00f8nn. Det at arbeidsgiver brukte lang tid p\u00e5 \u00e5 beregne hvor lang gjenst\u00e5ende l\u00e6retid hun hadde gjorde ulempen st\u00f8rre.<\/p>\n

    P\u00e5 den annen side ser ombudet de nevnte hensyn bak l\u00e6rlingeordningen og l\u00e6rebedriftens ansvar for gjennomf\u00f8ringen av l\u00e6retiden. Ombudet finner etter en konkret vurdering at disse hensynene m\u00e5 veie tyngre enn de negative virkningene praksisen med \u00e5 forskyve l\u00f8nnen har hatt for A.<\/p>\n

    Ombudet finner dermed at forskyvningen av As l\u00f8nn i takt med forlengelse av l\u00e6retiden er tillatt etter unntaksadgangen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h3>\n

    B handlet ikke i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12.<\/p>\n

    B handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 ved \u00e5 forskyve As l\u00f8nn i takt med forlengelse av l\u00e6retiden.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    11\/837 – ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn
    \nOmbudet viser i sin uttalelse til at arbeidsgiver har dokumentert at partene over tid har dr\u00f8ftet tilretteleggingsmuligheter, ogs\u00e5 med eksterne akt\u00f8rer. Det har blitt iverksatt ulike tiltak. Ombudet mener prosessen fremst\u00e5r som grundig, og noterer seg at NAV uttaler at helsesituasjonen kanmedf\u00f8re at det ikke er realistisk \u00e5 ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Ombudet mener arbeidsgiver har oppfylt sin tilretteleggingsplikt.
    \nOmbudet konstaterer at en slik l\u00f8nnsforskyvning medf\u00f8rer at man stilles d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, og sp\u00f8rsm\u00e5let er om unntaksvilk\u00e5rene er oppfylt. Ombudet mener det er et saklig form\u00e5l om at l\u00f8nnen skal gjenspeile verdiskapningen i arbeidet. Ombudet peker p\u00e5 at det er konkludert med at det ikke var mulig \u00e5 tilrettelegge slik at klageren kunne gjennomf\u00f8rt l\u00e6retiden etter ordin\u00e6rt l\u00f8p. Videre mener ombudet at det er naturlig at l\u00f8nnen f\u00f8lger verdiskapningen; i motsatt fall ville l\u00e6rlingen f\u00e5tt l\u00f8nn som ikke tilsvarte det hun faktisk utf\u00f8rte av verdiskapning. Ombudet konkluderer med at l\u00f8nnsforskyvningen ikke var uforholdsmessig overfor klager.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14327","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n11\/837 - ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/837 - ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"11\/837 - ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn Ombudet viser i sin uttalelse til at arbeidsgiver har dokumentert at partene over tid har dr\u00f8ftet tilretteleggingsmuligheter, ogs\u00e5 med eksterne akt\u00f8rer. Det har blitt iverksatt ulike tiltak. Ombudet mener prosessen fremst\u00e5r som grundig, og noterer seg at NAV uttaler at helsesituasjonen kanmedf\u00f8re at det ikke er realistisk \u00e5 ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Ombudet mener arbeidsgiver har oppfylt sin tilretteleggingsplikt. Ombudet konstaterer at en slik l\u00f8nnsforskyvning medf\u00f8rer at man stilles d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, og sp\u00f8rsm\u00e5let er om unntaksvilk\u00e5rene er oppfylt. Ombudet mener det er et saklig form\u00e5l om at l\u00f8nnen skal gjenspeile verdiskapningen i arbeidet. Ombudet peker p\u00e5 at det er konkludert med at det ikke var mulig \u00e5 tilrettelegge slik at klageren kunne gjennomf\u00f8rt l\u00e6retiden etter ordin\u00e6rt l\u00f8p. Videre mener ombudet at det er naturlig at l\u00f8nnen f\u00f8lger verdiskapningen; i motsatt fall ville l\u00e6rlingen f\u00e5tt l\u00f8nn som ikke tilsvarte det hun faktisk utf\u00f8rte av verdiskapning. Ombudet konkluderer med at l\u00f8nnsforskyvningen ikke var uforholdsmessig overfor klager.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/\",\"name\":\"11\/837 - ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/837 – ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/837 - ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/837 - ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn - Arkiv","og_description":"11\/837 - ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn Ombudet viser i sin uttalelse til at arbeidsgiver har dokumentert at partene over tid har dr\u00f8ftet tilretteleggingsmuligheter, ogs\u00e5 med eksterne akt\u00f8rer. Det har blitt iverksatt ulike tiltak. Ombudet mener prosessen fremst\u00e5r som grundig, og noterer seg at NAV uttaler at helsesituasjonen kanmedf\u00f8re at det ikke er realistisk \u00e5 ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Ombudet mener arbeidsgiver har oppfylt sin tilretteleggingsplikt. Ombudet konstaterer at en slik l\u00f8nnsforskyvning medf\u00f8rer at man stilles d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, og sp\u00f8rsm\u00e5let er om unntaksvilk\u00e5rene er oppfylt. Ombudet mener det er et saklig form\u00e5l om at l\u00f8nnen skal gjenspeile verdiskapningen i arbeidet. Ombudet peker p\u00e5 at det er konkludert med at det ikke var mulig \u00e5 tilrettelegge slik at klageren kunne gjennomf\u00f8rt l\u00e6retiden etter ordin\u00e6rt l\u00f8p. Videre mener ombudet at det er naturlig at l\u00f8nnen f\u00f8lger verdiskapningen; i motsatt fall ville l\u00e6rlingen f\u00e5tt l\u00f8nn som ikke tilsvarte det hun faktisk utf\u00f8rte av verdiskapning. Ombudet konkluderer med at l\u00f8nnsforskyvningen ikke var uforholdsmessig overfor klager.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/","name":"11\/837 - ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-11837\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/837 – ikke diskriminert pga tilrettelegging og l\u00f8nn"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14327"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14327\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14327"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14327"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}