{"id":14333,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/","title":{"rendered":"10\/2082: Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke tilrettela for avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n10\/2082: Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke tilrettela for avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En anmeldelse av seksuelle overgrep ble henlagt uten at forn\u00e6rmede, et barnehagebarn med nedsatt funksjonsevne, hadde f\u00e5tt forklare seg. Ombudet kom til at manglende tilrettelegging for avh\u00f8r var diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Et barn med nedsatt funksjonsevne anmeldte en barnehageansatt for seksuelle overgrep. Saken ble henlagt av politiet etter bevisets stilling. Siktede og flere vitner ble avh\u00f8rt under etterforskningen. Forn\u00e6rmede ble imidlertid ikke avh\u00f8rt, fordi de oppnevnte tolkene trakk seg etter et form\u00f8te f\u00f8r det planlagte dommeravh\u00f8ret av barnet. Bakgrunnen for at tolkene sa fra seg oppdraget var problemer med kommunikasjon med barnet, som kommuniserer ved hjelp av tegnspr\u00e5k og mimikk. Ytterligere fors\u00f8k p\u00e5 avh\u00f8r av barnet ble ikke gjort fordi politiet ikke s\u00e5 det som hensiktsmessig. <\/p>\n

Ombudet la til grunn at barnet ble stilt d\u00e5rligere enn andre som anmelder alvorlige straffbare forhold ved at barnet ikke fikk forklare seg. Ombudet viste blant annet til FNs kvinnekonvensjon, FNs barnekonvensjon og FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og pekte p\u00e5 at saken gjaldt grunnleggende menneskerettigheter som straffeforf\u00f8lgelse av overgrep og tilgang til rettssystemet, samt likeverd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ombudet mente at politiet ikke hadde underbygget at nye fors\u00f8k p\u00e5 avh\u00f8r av barnet med nye tolker ikke ville f\u00f8rt frem, eller at politiet ikke hadde ressurser til dette.<\/p>\n

Konklusjon: <\/h2>\n

Ombudet kom til at politiet hadde handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.
Saksnummer: 10\/2082<\/strong><\/p>\n

Politiet har bedt ombudet omgj\u00f8re sin uttalelse. Dersom ombudet velger ikke \u00e5 omgj\u00f8re sin uttalelse, vil ombudet vurdere \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n

    \n
  • \nDokument i PDF-format<\/span>.\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse
    \n<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A og B anmeldte deres datters st\u00f8ttepedagog i barnehagen 17. august 2010 for gjentatte seksuelle overgrep mot datteren. C var p\u00e5 dette tidspunktet 5 \u00bd \u00e5r gammel. C har cerebral parese. Hun er h\u00f8rende, men har ikke talespr\u00e5k. C kommuniserer ved hjelp av tegnspr\u00e5k og mimikk. P\u00e5 grunn av noen motoriske utfordringer kan tegnene
    hennes iblant se noe annerledes ut enn normen for tegnspr\u00e5k tilsier.<\/p>\n

    Det ble oppnevnt to d\u00f8vetolker med tanke p\u00e5 dommeravh\u00f8r av C. For at tolkene skulle bli kjent med C ble det avholdt et form\u00f8te p\u00e5 Barnehuset mellom politiet, d\u00f8vetolkene, C og foreldrene. Etter form\u00f8tet uttalte de to d\u00f8vetolkene at kommunikasjon med C var vanskelig. Den ene tolken trakk seg etter form\u00f8tet som f\u00f8lge av dette. Dommeravh\u00f8ret som var berammet ble avlyst etter dette. Saken ble deretter henlagt. Henleggelsen ble p\u00e5klaget og statsadvokaten opprettholdt henleggelsen ved p\u00e5tegning av 1. november 2010.<\/p>\n

    St\u00f8ttepedagogen arbeider n\u00e5 med funksjonshemmede barn i en annen barnehage i bydelen. Foreldrene har klaget ogs\u00e5 p\u00e5 bydelens h\u00e5ndtering av saken, men denne delen av klagen blir behandlet av ombudet i en separat uttalelse.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A og B:<\/h3>\n

    Det ble avholdt et form\u00f8te p\u00e5 Barnehuset mellom politiet, d\u00f8vetolkene, C og foreldrene, slik at tolkene skulle bli kjent med C. Mor fikk ikke opplyse tolkene noe om hvordan man best kunne kommunisere med C, fordi man var redd for at dette kunne p\u00e5virke saken. Dette gjorde at forutsetningene for avh\u00f8r var helt h\u00e5pl\u00f8se. Foreldrene har erfart at de som best kan kommunisere med C, m\u00e5 ha brukt litt tid for \u00e5 bli kjent med henne f\u00f8rst.<\/p>\n

    Foreldrene klaget til politiet p\u00e5 at dommeravh\u00f8ret var avlyst, og ga politiet navn p\u00e5 to tolker som etter foreldrenes mening er de beste barnetolkene i landet. Dette skjedde kun et par dager etter avlysningen. F\u00f8r de fikk svar p\u00e5 sin klage vedr\u00f8rende nytt dommeravh\u00f8r, ble saken henlagt med koden \u201dintet straffbart forhold bevist\u201d. Foreldrene er kritiske til selve henleggelsen, samt til valg av henleggelseskode, i og med at C som forn\u00e6rmet aldri fikk gi sin versjon av saken.<\/p>\n

    Foreldrene p\u00e5klaget politiets henleggelse til statsadvokaten, og ga i den forbindelse nye opplysninger om de seksuelle overgrepene C skal ha blitt utsatt for. De nye opplysningene tilsa at det straffbare forholdet var enda mer alvorlig enn det fremsto ved anmeldelsen.<\/p>\n

    Statsadvokatens sammenligning av Cs nedsatte funksjonsevne med det \u00e5 v\u00e6re d\u00f8d oppleves som sv\u00e6rt st\u00f8tende.<\/p>\n

    Etter foreldrenes syn har politiet gjort en minimal innsats for \u00e5 komme C i m\u00f8te. Dersom politiet hadde tatt i bruk tolker som hadde kompetanse p\u00e5 \u00e5 tolke barn, samt at tolkene hadde f\u00e5tt bruke litt tid p\u00e5 \u00e5 bli kjent med C, s\u00e5 ville denne saken sett ganske annerledes ut. Foreldrenes erfaringer med og tilbakemeldinger p\u00e5 en ukes tegnspr\u00e5kkurs p\u00e5 d\u00f8veskolen i Y viser at C gj\u00f8r seg forst\u00e5tt p\u00e5 tegnspr\u00e5k. Hun var uten foreldrene i kursets barnehage hver dag hele uken uten problemer, og hun kommuniserte mer avansert enn de andre jevngamle barna. Foreldrene stiller seg etter dette sp\u00f8rrende til politiets beskrivelser av Cs \u201dstore\u201d kommunikasjonsutfordringer.<\/p>\n

    Foreldrene skriver videre: V\u00e5r datter har ikke noe rettsvern i Norge i dag. Dette er skremmende og helt uakseptabelt. Dette til tross for at \u201dalle vet\u201d at funksjonshemmede barn er 3 ganger s\u00e5 utsatt for overgrep som barn uten funksjonshemminger.<\/p>\n

    X politidistrikt:<\/h3>\n

    X politidistrikt viser til rapporten som ble utarbeidet etter at det ble gjort fors\u00f8k p\u00e5 bruk av tolk i kommunikasjon med C. Det fremg\u00e5r av rapporten at tolkingen av henne medf\u00f8rte store utfordringer, og basert p\u00e5 dette ble det ikke ansett hensiktsmessig \u00e5 oppnevne nye tolker.<\/p>\n

    X politidistrikt skriver at avh\u00f8r av barn med spesiell behov stiller s\u00e6rlige krav til avh\u00f8ret. Politiet har rutiner som tilsier at man skal s\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 en best mulig dialog med barnet ut i fra barnets alder og vurdert ut fra barnets behov. I den forbindelse er politiet avhengige av innspill fra de personene som kjenner barnet best, som i de fleste tilfellene vil v\u00e6re barnets foreldre, men personell fra barnehage og skole kan ogs\u00e5 gi relevant informasjon. P\u00e5 denne bakgrunn ble forn\u00e6rmedes foreldre kontaktet mht valg av egnede tolker til bruk under avh\u00f8ret.<\/p>\n

    Foreldrenes klage p\u00e5 politiets henleggelse ble ikke tatt til f\u00f8lge av statsadvokaten. I sin p\u00e5tegning av 1. november 2010 skriver han at det at politiet ikke har gjennomf\u00f8rt et dommeravh\u00f8r betyr ikke at forn\u00e6rmede har mindre rettsvern enn andre barn, men det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at forn\u00e6rmedes problemer med kommunikasjon gj\u00f8r bevissituasjonen vanskeligere. Disse vanskene kan ikke medf\u00f8re at det stilles lavere krav til \u00e5 treffe et positivt p\u00e5talevedtak enn ellers i straffesaker.<\/p>\n

    Statsadvokaten kommenterer ovennevnte rapport, og skriver at hva mor oppfatter at datteren formidler er klart og tydelig kommet frem gjennom anmeldelsen. At forn\u00e6rmede ikke kan meddele seg direkte til politiet er ikke noe ukjent fenomen i en etterforskning. Det vil v\u00e6re hovedregelen i alle drapssaker. Det straffbare forhold m\u00e5 da s\u00f8kes bevist p\u00e5 annen m\u00e5te. Ut fra rapporten har ikke statsadvokaten noen innvendinger mot at dommeravh\u00f8ret ble avlyst.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven:<\/h3>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Internasjonale konvensjoner<\/h3>\n

    FNs kvinnekonvensjon er inntatt i menneskerettsloven med forrang fremfor annen norsk lov. Etter denne konvensjonen anses kj\u00f8nnsrelatert vold, herunder seksuell vold, for \u00e5 v\u00e6re diskriminering, jf. General Recommendation No. 19 fra komiteen opprettet i tilknytning til konvensjonen (The Committee on the Elimination of Discrimination Against Women). Konvensjonspartene, herunder Norge, er forpliktet til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 forhindre at overgrep skjer, samt til \u00e5 etterforske og straffeforf\u00f8lge voldshandlinger og yte erstatning. Dette f\u00f8lger ogs\u00e5 av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8, jf. artikkel 1 (plikten til \u00e5 sikre menneskerettighetene), og ble lagt til grunn i Den europeiske menneskerettighetsdomstols avgj\u00f8relse i saken Opuz v. Tyrkia (2009).<\/p>\n

    FNs barnekonvensjon nevner i artikkel 23 barn med nedsatt funksjonsevne spesielt. Konvensjonen er inntatt i menneskerettsloven med forrang fremfor annen norsk lov. Barnets rett til \u00e5 blir h\u00f8rt, jf. artikkel 12, er verdt \u00e5 nevne i denne saken:<\/p>\n

      \n
    1. Partene skal garantere et barn som er i stand til \u00e5 gj\u00f8re danne seg egne synspunkter, retten til fritt \u00e5 gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedr\u00f8rer barnet, og tillegge barnets synspunkter beh\u00f8rig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.<\/li>\n
    2. For dette form\u00e5l skal barnet s\u00e6rlig gis anledning til \u00e5 bli h\u00f8rt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som ang\u00e5r barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, p\u00e5 en m\u00e5te som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.<\/li>\n<\/ol>\n

      FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne fastsl\u00e5r i artikkel 7 at barn med nedsatt funksjonsevne skal nyte godt av de samme menneskerettigheter og fundamentale friheter som andre barn.<\/p>\n

      Konvensjonen er signert av Norge (30. mars 2007), men er enn\u00e5 ikke ratifisert. De forpliktelsene som p\u00e5hviler partene til konvensjonen kan dermed ikke p\u00e5beropes overfor Norge. Ved \u00e5 undertegne konvensjonen har imidlertid Norge som stat forpliktet seg til ikke \u00e5 handle i strid med konvensjonens form\u00e5l, jf. Wienkonvensjonen om traktatretten artikkel 18. <\/p>\n

      Regjeringen har uttrykt at den arbeider med ratifisering av konvensjonen, men det er ikke klart per i dag n\u00e5r dette eksakt vil skje. Selv om konvensjonen ikke er rettslig bindende for Norge, er det naturlig \u00e5 se hen til de prinsippene som er nedfelt i konvensjonen, samt de rettighetene og forpliktelsene som f\u00f8lger av den n\u00e5r norsk lovgivning skal tolkes.<\/p>\n

      Det er uttrykt i artikkel 13 at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha lik tilgang til rettssystemet som andre: \u201dPartene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har effektiv tilgang til rettssystemet p\u00e5 lik linje med andre, blant annet ved tilrettelegging av prosedyrer og tilrettelegging i forhold til alder, slik at de lettere kan fungere effektivt som direkte og indirekte deltakere, herunder som vitner, i alle ledd i saksgangen, ogs\u00e5 under etterforskning og p\u00e5 andre forberedende stadier.\u201d<\/p>\n

      Konvensjonen har i artikkel 16 en egen bestemmelse om frihet fra utnytting, vold og misbruk, og punkt 5 er relevant \u00e5 trekke frem her: \u201dPartene skal vedta effektiv lovgivning og politikk, herunder lovgivning og politikk som fokuserer p\u00e5 kvinner og barn, for \u00e5 sikre at tilfeller av utnytting av og vold og misbruk mot mennesker med nedsatt funksjonsevne oppdages, etterforskes og, n\u00e5r det er hensiktsmessig, straffeforf\u00f8lges.\u201d<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet skal ta stilling til om C er blitt diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ved at det ikke ble gjennomf\u00f8rt dommeravh\u00f8r av henne i forbindelse med en anmeldelse av seksuelle overgrep. Det er ikke omtvistet at C har nedsatt funksjonsevne og at det var hennes nedsatte funksjonsevne som var bakgrunnen for at dommeravh\u00f8ret ble avlyst.<\/p>\n

      Ombudet understreker at ombudet ikke tar stilling til skyldsp\u00f8rsm\u00e5let eller om beslutningen om henleggelse var riktig. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om forn\u00e6rmede i straffesaken ved anmeldelse ble behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon ville ha blitt, ved at hun ikke fikk forklare seg.<\/p>\n

      Ombudet vil innledningsvis peke p\u00e5 at manglende tilrettelegging omfattes av
      diskrimineringsbegrepet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Forbudet mot diskriminering gjelder b\u00e5de handlinger og unnlatelser. Ogs\u00e5 FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne definerer diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne slik at begrepet omfatter alle former for diskriminering, herunder \u00e5 bli nektet en rimelig tilrettelegging, jf. konvensjonen artikkel 2.<\/p>\n

      Det f\u00f8lger videre av konvensjonsteksten at med «rimelig tilrettelegging» menes: \u201dn\u00f8dvendig og hensiktsmessig endring og justering som ikke inneb\u00e6rer en uforholdsmessig eller utilb\u00f8rlig byrde, n\u00e5r det i et bestemt tilfelle er behov for det, for \u00e5 sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nyte eller ut\u00f8ve alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter p\u00e5 lik linje med andre\u201d (artikkel 2).<\/p>\n

      Seksuelle overgrep er alvorlige straffbare forhold. En anmeldelse av seksuelle overgrep m\u00e5 derfor behandles grundig og etterforskes p\u00e5 en betryggende m\u00e5te, b\u00e5de av hensyn til forn\u00e6rmede og den som er anmeldt i saken.<\/p>\n

      Det f\u00f8lger av straffeprosessloven \u00a7 239 at avh\u00f8r av barn under 16 \u00e5r i sedelighetssaker skal skje i dommeravh\u00f8r utenfor rettsm\u00f8te, det vil si som en form for bevisopptak. Der slikt avh\u00f8r er gjennomf\u00f8rt, skal barnet normalt ikke innkalles som vitne under hovedforhandlingen, og opptaket fra dommeravh\u00f8ret avspilles i stedet.<\/p>\n

      \u00c5 ikke f\u00e5 anledning til \u00e5 forklare seg i forbindelse med en anmeldelse av straffbare forhold vil etter ombudets oppfatning v\u00e6re \u00e5 bli stilt d\u00e5rligere enn andre som f\u00e5r slik mulighet, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 andre ledd. Ombudet legger til grunn at forn\u00e6rmede normalt avgir forklaring i forbindelse med anmeldelse av alvorlige straffbare forhold. N\u00e5r avh\u00f8r av forn\u00e6rmede mangler, vil det kunne v\u00e6re vanskeligere \u00e5 f\u00e5 saken opplyst og etterforsket. Det vil dermed ogs\u00e5 kunne bli vanskeligere \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8vd saken for retten. Mulige straffbare forhold vil da ikke bli p\u00e5d\u00f8mt og det vil kunne medf\u00f8re at offerets rettsvern ikke blir ivaretatt.<\/p>\n

      Det faktum at politiets kjenner mors oppfatning av hva som har skjedd basert p\u00e5 hva datteren har fortalt henne, vil ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 kunne si at Cs rettsvern som forn\u00e6rmet er ivaretatt p\u00e5 lik linje med andre barn som anmelder seksuelle overgrep. Gjennom ytterligere sp\u00f8rsm\u00e5l og unders\u00f8kelser vil politiet kunne ha et bedre grunnlag for \u00e5 vurdere ytterligere etterforskningsskritt, samt legge grunnlaget for avh\u00f8r av den som er anmeldt i saken og av eventuelle vitner.<\/p>\n

      I denne sammenheng er det ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne at seniorforsker ved SINTEF Unimed, Marit Hoem Kvam, gjennom sin forskning har vist at barn med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre barn (se blant annet boken \u201dSeksuelle overgrep mot barn\u201d, Universitetsforlaget, 2001).<\/p>\n

      Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at C ble forskjellsbehandlet ved at
      dommeravh\u00f8ret ble avlyst, slik at hun ikke fikk avgi forklaring om de straffbare forholdene foreldrene hadde anmeldt.<\/p>\n

      Sp\u00f8rsm\u00e5let blir s\u00e5 om denne forskjellsbehandlingen likevel kan v\u00e6re lovlig, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd. Vilk\u00e5rene er, som nevnt over, at forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l. Den m\u00e5 dessuten ikke v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles.<\/p>\n

      Politiet la til grunn at ytterligere fors\u00f8k p\u00e5 avh\u00f8r ikke ville v\u00e6re hensiktsmessig, og viser til at de oppnevnte tolkene hadde problemer med \u00e5 kommunisere med C. En effektiv gjennomf\u00f8ring av etterforskningen, samt prioritering ut fra begrensede ressurser vil kunne v\u00e6re saklige form\u00e5l i denne sammenheng. Ombudet kan imidlertid ikke se at politiet har underbygget at ytterligere fors\u00f8k p\u00e5 avh\u00f8r av C med nye tolker ikke ville f\u00f8re frem, eller at man ikke hadde ressurser til dette. Ombudet legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at bistandsadvokaten ga politiet navn p\u00e5 to kvalifiserte barnetolker kun f\u00e5 dager etter at dommeravh\u00f8ret ble avlyst. Bistandsadvokaten opplyste i den forbindelse at den ene tolken hadde samtykket i et eventuelt oppdrag, og at hun ventet p\u00e5 svar fra den andre tolken.<\/p>\n

      Selv om det i noen tilfeller ikke vil v\u00e6re mulig \u00e5 avh\u00f8re forn\u00e6rmede, for eksempel et drapsoffer, slik statsadvokaten skriver i sin p\u00e5tegning om henleggelse, kan dette etter ombudets mening ikke v\u00e6re et argument for ikke \u00e5 tilrettelegge\/ikke gj\u00f8re nye fors\u00f8k p\u00e5 avh\u00f8r av en forn\u00e6rmet med nedsatt funksjonsevne. Denne sammenligningen ble opplevd som st\u00f8tende av familien, og ombudet slutter seg til denne vurderingen.<\/p>\n

      Ombudet ser ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 disse f\u00f8rste vilk\u00e5rene etter unntaksbestemmelsen, siden forskjellsbehandlingen etter ombudets mening uansett m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig. Ombudet legger vekt p\u00e5 at saken dreier seg om anmeldelse av alvorlige straffbare forhold, og at staten er forpliktet gjennom flere internasjonale konvensjoner \u00e5 sikre at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt, jf. det som er nevnt ovenfor under avsnittet om rettslig grunnlag.<\/p>\n

      Ut fra de ovennevnte konvensjonsbestemmelsene kan man lese at rettsvern, prosessuelle rettigheter, vern mot og straffeforf\u00f8lgelse av overgrep er grunnleggende menneskerettigheter som gjelder for alle, i tillegg til at det er viktige aspekter ved forst\u00e5elsen av prinsippet om likeverd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. P\u00e5 denne bakgrunn kan ikke ombudet se at \u00e5 avskj\u00e6re ytterligere fors\u00f8k p\u00e5 avh\u00f8r av C ville v\u00e6re forholdsmessig.<\/p>\n

      Etter en samlet vurdering er ombudet er kommet til at vilk\u00e5rene for \u00e5 tillate forskjellsbehandling i dette tilfellet ikke er oppfylt.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      X politidistrikt handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da ytterligere fors\u00f8k p\u00e5 avh\u00f8r av C ikke ble gjort i forbindelse med anmeldelse av seksuelle overgrep.<\/p>\n

      Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, jf. \u00a7 17. Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 22. desember om hvordan X politidistrikt foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom X politidistrikt velger ikke \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n

      Oslo, 28.11.2011
      Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      En anmeldelse av seksuelle overgrep ble henlagt uten at forn\u00e6rmede, et barnehagebarn med nedsatt funksjonsevne, hadde f\u00e5tt forklare seg. Ombudet kom til at manglende tilrettelegging for avh\u00f8r var diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-14333","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\n10\/2082: Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke tilrettela for avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/2082: Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke tilrettela for avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En anmeldelse av seksuelle overgrep ble henlagt uten at forn\u00e6rmede, et barnehagebarn med nedsatt funksjonsevne, hadde f\u00e5tt forklare seg. Ombudet kom til at manglende tilrettelegging for avh\u00f8r var diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/\",\"name\":\"10\/2082: Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke tilrettela for avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/2082: Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke tilrettela for avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/2082: Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke tilrettela for avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/2082: Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke tilrettela for avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning - Arkiv","og_description":"En anmeldelse av seksuelle overgrep ble henlagt uten at forn\u00e6rmede, et barnehagebarn med nedsatt funksjonsevne, hadde f\u00e5tt forklare seg. Ombudet kom til at manglende tilrettelegging for avh\u00f8r var diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/","name":"10\/2082: Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke tilrettela for avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2011-et-barn-med-nedsatt-funksjonsevne-ble-diskriminert-da-politiet-ikke-tilrettela-for-avhor-i-forbindelse-med-etterforskning\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/2082: Et barn med nedsatt funksjonsevne ble diskriminert da politiet ikke tilrettela for avh\u00f8r i forbindelse med etterforskning"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14333"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/14333\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14333"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=14333"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}